Det dreier seg om investeringer på rundt én milliard kroner.
– Det pågår en revolusjon i energisektoren. Få er klar over hvor fort teknologien nå utvikler seg. Vi skal være med på det som skjer, sier Talle til Bergens Tidende.
Klarer ikke holde tritt
Da Hydro for ti år siden reduserte driften og la ned de gamle Søderberg-ovnene, kom solcelleselskapet Norsun til kommunen.
Peder Vindedal kvalitetssjekker produksjonen. Foto: Rune Sævig
Vannkraften ble tatt i bruk til å produsere såkalte monokystallinse silisium-wafere, syltynne silisiumskiver, som er komponenter til solceller.
Etter år med prøving og feiling, usikkerhet og permitteringsrunder, har etterspørselen etter solceller fra Årdal eksplodert.
– I dag kunne vi ha solgt ut fabrikken to ganger. Vi klarer ikke holde tritt med etterspørselen. Alt tyder på at veksten vil fortsette, sier Talle.
Bare grønn energi
Én årsak er at komponentene produseres på grønn energi, og ikke på energi fra kullkraftverk, som i Kina. Det har gitt konkurransefortrinn. Store solcelleprodusenter krever at delene lages av grønn energi.
I tillegg får selskapet tilbakemeldinger om at komponentene gir høy effektivitet for solcellepanelet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norsun
Det er seriegründer Alf Bjørseth som står bak ideen om etableringen av Solar i Årdal. Han står også bak det mer kjente børsnoterte selskapet REC.
Etter mange år med røde tall viste driften ved Solar i Årdal i fjor overskudd på 19,8 millioner kroner.
Norsun er datterselskap av Scatec, som er Alf Bjørseths inkubator og selskap for utvikling av nye selskaper.
På Norsuns kundeliste står nå selskaper som Tesla, LG, Panasonic, Hyundai og Sunpower, der franske Total er eier.
I fjor investerte fabrikken 70 millioner kroner i ny teknologi som gjør svinnet i produksjonen mindre.
De neste årene blir investeringene langt høyere:
Det skal bygges enda en fabrikk på Årdalstangen på 6000 kvadratmeter. Bemanningen skal økes med nær 100 nye personer. Det er snakk om sivilingeniører og operatører som læres opp av fabrikken.
Mange unge interesserte
Allerede neste år blir en ny pilotfabrikk bygget, der ny produksjonsteknologi skal testes ut.
Nils Arild Neshagen håndterer metallstavene som skal sages opp i syltynne blader – wafers. Foto: Rune Sævig
Planen om utvidelse har fått støtte fra ulike offentlige instanser som EUs utviklingsfond og Innovasjon Norge.
Prisene raser nedover
Prisen på solceller har på verdensmarkedet sunket med 90 prosent siden 2007. Talle tror prisen skal ytterligere ned, og at stadig mer effektiv produksjon er nøkkelen for å lykkes.
– Jeg er brennsikker på at markedet for solceller skal vokse. For oss handler det om å fornye og effektivisere teknologien. Vi må lykkes med de teknologiske løsningene, sier Talle.
Les hele artikkelen på bt.no.
– Me har i dag tidleg avslutta konflikten og folk er tilbake som normalt. Dette har vore ei krevjande veke, både for oss og for bedrifta, og me er veldig glad for at aksjonen no er ferdig, seier klubbleiar Amram Hadida til Stord24.
Det er Sunnhordland som først melde at aksjonen var avslutta. Dei skriv at tilbodet som no var lagt fram handla om ei auke på tre kroner per time, i tillegg til ein eingongssum på 13.500 kroner. Hadida stadfestar at tilbodet dei har akseptert inneberer både lønstillegg og ein eingongssum.
– Eg kan stadfeste at det er ein kombinasjon av auka timeløn og satsing på kompetanseheving gjennom ein eingongssum. Me valde å satse på kompetanseheving til dei tilsette med tanke på den framtidige marknaden og digitaliseringa. Me har kome fram til ei semje med bedrifta at kompetanseheving vert prioritert.
Stor oppslutnad
– Har det vore stor oppslutnad om aksjonen?
– Det har vore 110 innsats frå alle medlemmene. Eg er som klubbleiar stolt over samhaldet som har vore.
– Var det stor semje blant dei streikande i å avslutte aksjonen no?
– Det eg kan seie er at me har hatt eit medlemsmøte der resultatet er å akseptere forslaget.
– Det var ikkje det eg spurte om?
– Det eg seier er at resultatet av medlemsmøtet er å akseptere forslaget. Du får lese gjennom linjene, seier Hadida.
Ingen generell lønsauke
Kommunikasjonssjef Odd Naustdal presiserer at det ikkje er snakk om noko generell lønsauke i tilbodet deira, men eit kompetansetillegg.
– Det blir ikkje gitt noko generell lønsauke i dette oppgjeret, men me er samde med Fellesforbundet sine medlemmer om eit kompetansetilelgg for å understøtte kompteanseheving, digitalisering og andre tiltak for å styrke Kværner si konkurransekraft. I tillegg til dette får dei eit eingongsbeløp.
Naustdal er glad for at dei endeleg er kome fram til ei semje, og understreker at satsing på kompetanse er bra både for dei tilsette og bedrifta.
– Me har dei siste åra gjort eit kjempeløft i å utvikle kompetansen til dei tilsette, som kan bidra til å skape meir fleksibilitet. Dette arbeidet blir veldig viktig framover og vil bidra til å redusere omfanget av permitteringar i rolege periodar. Dette er bakgrunnen for at me no har blitt einige om eit kompetansetillegg
– Korleis har denne aksjonen påverka framdrifta på verftet?
– Me har sjølvsagt merka at det har vore ein aksjon. Men dette vil ikkje ha noko konsekvens for leveransen av prosjekta. Me kjem til å levere prosjekta våre slik me har lovd kundane våre, seier Naustdal.
Aksepterte ikkje eingongssum
Bakgrunnen for den vekeslange gå-sakte-aksjonen er at Fellesforbundet ikkje ville akseptere ein eingongssum frå Kværner, som meinte eit nulloppgjer var viktig grunna det sterke fokuset på å halde kostnadane nede i bransjen.
Forhandlingane mellom Fellesforbundet og leiinga i Kværner starta 1. september i haust med eit mål om å bli ferdig 1. oktober.
Etter reglane har ein då éin månad på seg til å kome fram til ei løysing før ein gå-sakte-aksjon, eller «dagsing», blir eit lovleg verkemiddel.
Dagens nyhetsbrev
I dag varslet Statoil at de har inngått en intensjonsavtale med Sembcorp Marine Rigs & Floaters i Singapore for byggingen av skrog med integrert boligkvarter til produksjonsskipet.
Tidligere i høst gikk fagforeningen Safe ut og krevde at Johan Castberg blir norsk.
Pressetalsmann Morten Eek i Statoil sa da at deres kartlegging viser tydelig at med det konseptet som er valgt, finnes det ikke verft i Norge som kan bygge et produksjonsskip på denne størrelsen.
– Hadde det vært norske tilbydere i posisjon, er det klart at vi ville gi mulighet til å by på denne jobben, sa han til Aftenbladet.
Statoil går i høst ut med flere intensjonsavtaler knyttet til Johan Castberg-feltet. Ap har reagert på at oljeselskapet inngår kontrakter før Stortinget har godkjent plan for utbygging.
Blant annet har FPE Sontum sikret seg en kontrakt verdt 100 millioner. Det er tidligere beregnet at det vil være norske leveranser for 29 milliarder knyttet til utbyggingen av feltet.
Få også med deg
I siste time inngikk Tom Hestnes en avtale med selskapene til Kjell Inge Røkke og John Fredriksen. Det ble for alvor spikeren i kisten for en løsning som skulle beholde hovedkontoret til Farstad i Ålesund.
Statoil har fått oppdraget med å undersøke hvor man kan etablere mottaksanlegg for CO2 i Norge. Torsdag ble det klart at valget falt på CCB på Kollsnes.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) vil stanse utslipp av kloakk fra skip innenfor 12 nautiske mil langs norskekysten og rundt Svalbard.
Vard hadde stor økning i driftsinntektene i tredje kvartal, men ledig kapasitet på de norske verftene. Vards verft i Romania og Vietnam har fullt opp å gjøre, mens det skal nedbemannes på verftet i Brasil, skriver Nett.no.
Seabird Exploration får lavere inntekter og resultater i tredje kvartal. Inntektene endte på 2,65 millioner dollar, en nedgang fra 20,44 millioner dollar i samme periode i fjor, skriver E24.
Tross rekordoverskudd har verdien av de børsnoterte oppdrettsselskapene rast med nesten 20 milliarder kroner den siste måneden, skriver DN.
Med 180 ladestasjoner fra Norge til Italia bygger E.ON og Clever et nytt ultraladenettverk. YX blir deres norske partner, skriver Finansavisen.
Solstad Farstad fikk et driftsresultat på minus 130 millioner kroner i sitt første kvartal som et sammenslått rederi, melder E24.
Ikke alt blir ubemannet
I går åpnet kontrollrommet til den første ubemannede plattformen som skal styres fra land, Valemon. Dette betyr ikke at det er slutt på offshore-jobber, understreker Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon i Norge.
– Mange frykter at dette betyr tapte arbeidsplasser, men jeg tror ikke det. Det åpner heller for spennende muligheter i fremtiden, sier han.
Han understreker at ikke alt skal fjernstyres, og viser blant annet til Gina Krog, som nylig åpnet og Johan Sverdrup, som er under bygging.
På Johan Sverdrup vil det være tre skift som trolig vil få rundt 200 personer per skift.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Lars Henrik Paarup-Michelsen
Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Spalten heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her.
Klimarettssaka mot den norske stat som startar i Oslo ringrett neste tysdag har allereie fått stor internasjonal merksemd. Financial Times sin Norden-korrespondent Richard Milne skriv i ein kommentar (abo) at sjølv om det er stor usikkerheit om sjølve utfallet, er søksmålet symbolsk viktig og eit varsko mot oljeindustrien:
«It is a warning to oil companies that drilling in environmentally sensitive areas such as the Arctic is likely to become more and more controversial. That in turn may intensify questions about the desirability and profitability of drilling in the far north.»
Milne minner også leserane om at Noreg ikkje er kven som helst – men ein fossil stormakt i europeisk målestokk:
«What is more, no country — aside from perhaps Russia — has been so aggressive in opening up the Arctic to oil exploration.»
Ein av grunnane til at klimasøksmålet i Oslo vekker minst like store interesse utanfor landets grenser som innafor, er at liknande prosessar er på trappene fleire i andre land. Reuters har meir dette. Nokon av dei som kjem til å følgje ekstra godt med på det som skjer i Oslo neste veke er partane i Juliana v. U.S. – ein rettssak som startar i Oregon tingrett i februar neste år.
Bak søksmålet står 21 barn – deriblant barnebarnet til den kjende klimaforskaren James Hansen. Barna meiner myndigheitenes manglande handtering av klimaproblemet krenkjer deira medfødde fridomar og grunnleggande rettar. National Geographic har i samband med COP23 i Bonn intervjua Hansen om kvifor han meiner klimaklimasøksmål er heil nødvendig.
EU-semje om å stramme til kvotemarknaden
Etter år med kniving blei EU-institusjonane torsdag morgon einige om korleis EUs kvotesystem (EU ETS) skal sjå ut etter 2020. Kvotesystemet er hovudverktøyet i det europeiske klimaarbeidet – men til no eit lite effektivt verktøy på grunn for låge CO2-prisar som følge av stort overskot av kvoter.
I det nye regimet vil ein mellom anna doble talet på kvoter som frå 2019 skal takast ut av marknaden og plasserast i kvotereserven – Market Stability Reserve – som EU-landa bestemte seg for å etablere for nokre år sidan. Frå og med 2023 vil ein byrje å slette kvoter permanent frå reserven.
Utover dette kan medlemsland på eige initiativ slette kvotar frå marknaden i samband med nedlegging av fossile kraftverk. Sjølv om ein også fram mot 2030 vil dele ut gratis utsleppskvoter, og reforma er polstra med solide støtteordningar for industrien, blei partane einige om at fossile energiselskap som hovudregel ikkje skal ha tilgang til omstillingsmidlar frå det såkalla moderniseringsfondet (dette fondet får pengar frå kvote-auksjonar). Unnataka gjeld for dei to fattigaste landa i unionen, Bulgaria og Romania. For meir om innhaldet i kvotemarkandsreforma, sjekk til dømes Bloomberg og Platts.
Marknaden reagerte positivt på nyheita om dei nye avtalen (kvotepris +3,4 prosent), mens EU-kommisjonen skriv at endringane er i samsvar med klimaambisjonane satt for 2030. Carbon Market Watch er imidlartid ikkje imponert. I ein pressemelding skriv dei at nasjonale myndigheiter no må ta grep og innføre eigne prismekanismar. Det er særleg tempoet i kvotereforma dei reagerer på.
Endringane må formelt godkjennast av Europaparlamentet og medlemslanda før endringane kan bli ny lov.
Krev meir ambisiøse fornybarmål i EU
Vi held oss til europeisk klimapolitikk. Seks store europeiske kraftselskap har denne veka brukt klimaforhandlinga i Bonn til å snakka opp EUs fornybarmål. Bakteppet er den pågåande debatten i EU om nytt fornybardirektiv (RED II). Målet som i dag ligg på bordet er at minst 27 prosent av EUs totale energikonsum skal kome frå fornybar energi innan 2030. Dette kallar kraftselskapa lite ambisiøst, meldar Reuters. Dei ønsker å heve fornybarmålet til 35 prosent og peikar på meir elektrifisering av transport og oppvarming som opplagte grep for å klare dette.
Fleirtalet i Europaparliamentets «Miljøkomite» røysta nyleg for å heve fornybarmålet til 35 prosent, mens «Industrikomiteen», som er fagkomiteen i dette spørsmålet, skal avgjere sitt syn i slutten av november.
Guide til klimaforhandlingane i Bonn
Denne veka tok klimaforhandlinga i Bonn til – det som på stammespråket går under namnet COP23. Forhandlingane varer frå 6.-17. november, men kva vert det eigentleg forhandla om, og kven er pådrivarar og bremseklossar? Svara på alt du lurar på om agenda og aktørar på COP23 får du i dette ekspertintervjuet med Ciceros forskingsdirektør Steffen Kallbekken.
Det er også interessant å følge med på alt som skjer ved sida av dei formelle forhandlingane, slik som lanseringa torsdag i regi av Deutshe Bank (DB): Saman med det amerikanske selskapet Four Twenty Seven har DB utvikla eit verktøy som rangerer over 1 million industrifasilitetar globalt ut frå kor utsett dei er for klimarelaterte katastrofar. For investorar som er oppteken av klimarisiko kan dette bli eit nyttig verktøy.
NASA oppdaga varmekjelde under isen i Antarktis
Tysdag la NASA ut ein interessant artikkel som har blitt mykje omtalt denne veka: Hot News from the Antarctic Underground. Her kan ein lese at NASA no kan ha funne svar på kvifor det er så mykje vatn som sildrar under isen i Antarktis. Ved hjelp av (det som for meg framstår som svært avansert) modellering, har forskarane klart å dokumentere at det finst ein geotermisk varmekjelde under den delen av Antarktis som heiter Marie Byrd Land (Vest-Antarktis).
Artikkelen understrekar at varmekjelda ikkje er ein ny eller veksande trugsel, men det kan vere forklaring på den ustabiliteten ein ser i dag.
Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.
– Det blir en av de største arbeidsplassene på norsk sokkel når den er i driffsfasen, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til Sysla.
I går åpnet kontrollrommet til den første ubemannede plattformen som skal styres fra land, Valemon. Dette betyr ikke at det er slutt på offshore-jobber, understreker Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon i Norge.
– Mange frykter at dette betyr tapte arbeidsplasser, men jeg tror ikke det. Det åpner heller for spennende muligheter i fremtiden, sa han under åpningen.
Trenger fagarbeidere og ingeniører
Han understreker at ikke alt skal fjernstyres, og viser blant annet til Gina Krog, som nylig åpnet og Johan Sverdrup, som er under bygging.
På Johan Sverdrup vil det være tre skift som trolig vil få rundt 200 personer per skift.
– Vi holder på å se på det nå, og er i gang med å hente inn folk til drift på Johan Sverdrup, både yngre folk og flinke og erfarne fra organisasjonen, sier Nylund til Sysla.
For tiden har Statoil 300 lærlinger på land og ute på sokkelen. I tillegg er oljeselskapet i gang med nyansettelser.
– I de kommende tre årene vil vi ansette 50-70 fagarbeidere og trolig tilsvarende innen ingeniørkompetanse. Vi blir alle ett år eldre, og vil ha en del avgang på grunn av alder. Da er det viktig med påfyll av kompetanse, sier Nylund.
Under testing
Han understreker at fjernstyring av plattformer vil være ett av flere verktøy i kassen fremover.
– Det gir nye muligheter og fortrinn. Valemon er et godt eksempel på fremtidsreisen vår, og åpner for nye og spennende arbeidsplasser, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
2015 ble Valemon satt i produksjon, 30 år etter at feltet ble funnet i 1985.
Del av Nordsjø-området med plattformene Kvitebjørn, Valemon og Heimdal.
Leverer kondensat (lettolje) i rør til Kvitebjørn-plattformen for prosessering og videre transport til Mongstad.
Gass fra Valemon går til Heimdal-plattformen for prosessering og videre rørtransport til markedet i Europa.
Kilde: Statoil
Også Oseberg Vestflanken, som er under oppføring vil være ubemannet.
– Vi ser på konsepter for fremtidige løsninger slik at når vi får muligheten og ressurser der det passer, kan vi anvende denne teknologien, sier Nylund.
– Når bygger dere neste ubemannede plattform?
– Det er vanskelig å si. Først må vi få erfaringer fra disse prosjektene. Det avhenger også av hvilke funn vi gjør.
Gassen på Valemonfeltet ble oppdaget i 1985. Men på grunn av høyt trykk og høy temperatur, var det et krevende felt å bygge ut. Først for noen år siden var teknologien for å kunne bygge ut slike felt klar.
Til stede var blant annet olje- og energiministeren, bergensordføreren og Øygardens ordfører, i tillegg til en rekke Statoil-topper. Ordet «milepæl» gikk igjen. Valemon-plattformen blir nemlig den aller første helt ubemannede plattformen som styres fra land.
En av de 14 som skal ha kontrollen, er 22 år gamle Joakim Tesdal.
– Det er mye ansvar, men det får deg samtidig til å bli mer skjerpet og konsentrert, sier Tesdal til Sysla. Den siste tiden har han vært offshore på naboplattformen Kvitebjørn, som skal ha beredskapsansvar for Valemon, og på selve Valmonplattformen. I løpet av desember overtas styringen helt fra Bergen.
Joakim Tesdal. Foto: Camilla Aadland
Tett på fagfolkene
Tesdal tror ikke det vil bli en stor overgang å styre plattformen fra land.
– For min del blir det mye det samme. Jobben er jo lik, det blir bare andre omgivelser, sier han.
Valemon-plattformens produksjonsdirektør, Nina Birgitte Koch, mener det kan være fordeler ved å ha kontrollrommet i Bergen.
– Det er en svært god tilgang på kompetanse her på Sandsli, her sitter man tett på fagfolk innen ulike områder, vi kan få en fantastisk samhandling, sier hun.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
I 2015 ble Valemon satt i produksjon, 30 år etter at feltet ble funnet i 1985.
Del av Nordsjø-området med plattformene Kvitebjørn, Valemon og Heimdal.
Leverer kondensat (lettolje) i rør til Kvitebjørn-plattformen for prosessering og videre transport til Mongstad.
Gass fra Valemon går til Heimdal-plattformen for prosessering og videre rørtransport til markedet i Europa.
Kilde: Statoil
160 kamera
Valemonplattformen vil være ubemannet i fire uker av gangen, og så vil et vedlikeholdsteam rotere i to-ukers skift. Men den skal hele tiden styres fra land.
– Det som er nytt er at all inspeksjon vil skje via kamera, og det blir en lengre responstid hvis feltet går ned og det krever inngrep. Bortsett fra det, kan du gjøre alt herfra som du kan ute på plattformen, sier Koch.
Valemons eget kontrollrom og kontrollrommet i Bergen er helt identiske. Frem til nå har plattformen blitt styrt offshore, mens rommet på land har vært testet.
– Dette er en ny og viktig milepæl i utviklingen av norsk sokkel når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og mulighetene det gir oss, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.
Terje Søviknes. Foto: Camilla Aadland
Marginale felt
Han tror dette øker muligheten for å hente ut ressurser på en lønnsom måte som ellers ville ha blitt liggende.
– Det er veldig viktig i et ressurs-optimaliseringsperspektiv, sier han.
Statsråden understreker at dette ikke betyr at folk ikke skal jobbe offshore lenger.
– Men det gir nye muligheter for marginale felt. Det gir også muligheter når vi kommer lenger nord og lenger fra land til å ta ut ressurser, sier Søviknes.
Dagens nyhetsbrev
I forslaget til statsbudsjett for 2018 er Demo 2000-programmet kuttet med 100 millioner kroner, nå til 70 millioner.
– Regjeringen begrunner dette med at det nå går bedre i Norge. Men situasjonen er at det nå er større behov for akkurat denne støtten enn noensinne. De siste to årene har det kommet en rekke prosjekter med utvikling av ny teknologi som nå nettopp trenger Demo 2000-støtte for å vise at den er klar til å brukes. Men nå blir dette mye vanskeligere, sier daglig leder Reid Skjærpe i Aarbakke Innovation til Aftenbladet.
Da oljekrisen slo innover Vestlandet og oppsigelsene begynte å hope seg opp, var et tiltak fra regjeringen å gi mer penger til teknologiutvikling. Høsten 2015 kom beskjeden om at Demo 2000-programmet økes med 100 millioner kroner i statsbudsjettet for 2016, til 155 millioner.
Etter at daværende olje- og energiminister Tord Lien karakteriserte satsingen på Demo 2000 som svært vellykket, ble den økte støtten videreført i 2017.
Tidligere i år bevilget Demo 2000 85 millioner til i alt 13 prosjekter for demonstrasjon og utprøving av ny teknologi til norsk sokkel. Ett av disse var Robotics Drilling Systems.
Prosjektutvikler Olav Mellemstrand i innovasjonsselskapet Validé mener at Demo 2000 har vært veldig vellykket.
– Ingen andre støtteprogram har kortere vei fra prosjektet er slutt til kommersialisering. Vi har sett at nedgangen i oljebransjen har gjort mange ingeniører arbeidsledige, og noen av dem har hatt en gründerdrøm og endelig fått mulighet til å utvikle ideer de har hatt. Vi ser også at noen bedrifter som istedenfor å si opp ansatte, har investert i teknologiutvikling. Resultatet er at nå er veldig mange gode prosjekt som er klar for demonstrasjonsfasen, sier Mellemstrand.
Han beskriver Demo 2000 som en støtteordning som bidrar til å få teknologiprosjekter over målstreken.
– Tidspunktet for å kutte tiltakspakken kunne ikke vært verre. Da ville det nesten vært bedre om tiltakspakken aldri kom, sier Mellemstrand.
Olje- og energiminister Terje Søviknes sier til Aftenbladet at teknologiprogrammet tvert i mot er styrket.
Les også
Goliat-plattformen får ikke starte opp driften igjen før alle avvikene Petroleumstilsynet har påpekt, er lukket, lover arbeidsminister Anniken Hauglie (H).
Statoil-klubben ville ha en annen. Men Roy Aleksandersen fikk klart flertall for å fortsette som nestleder i Safe.
ExxonMobil har søkt om og fått innvilget endret frist for disponering av Jotun B fra 2019 til 2020, skriver Petro.
For å få maksimalt ut av oljemarkedet vil Statoil bruke et 380 meter langt giganttankskip kalt «TI Europe» med 21 lagertanker for å mellomlagre olje, skriver DN.
Riggselskapet Songa sine nye rigger Equinox og Endurance hadde begrenset oppetid på henholdsvis 67 og 65 prosent i oktober grunnet planlagt vedlikehold, reparasjoner og klassing, skriver E24.
Sug etter plastprodukter i Asia skaper et hett marked for råvarene propan, butan og nafta. Det gir stor uttelling for Statoil, skriver DN.
Ikke redd for Zombie-rigger
Noen av dem er som «levende døde», men Bassoe-analytiker frykter ikke at gamle rigger kommer for å ta markedet tilbake.
– Overkapasiteten i riggmarkedet er slett ikke så ille som det ser ut til, skriver partner i Bassoe Offshore, David Carter Shinn i en ny rigganalyse.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Kontraktene de to ankerhåndteringsfartøyene har fått av Statoil varer i seks måneder.
Begge fartøyene vil seile under brasiliansk flagg i perioden. Oppstart av kontraktene er ventet i fjerde kvartal i år, og Statoil har mulighet for å forlenge dem med opp til ni tremåneders-perioder.
Far Serenade seilte tidligere i år ut av opplag og til 3,5 måneders jobb i Egypt. Far Scotsman sikret seg i fjor jobb for et internasjonalt oljeselskap.
Havvindparken ligger åtte engelske mil utenfor kysten av Nord-Wales i Storbritannia.
Rovco skal utføre undersøkelser under vann blant annet med ROV og sonar for operatørselskapet Innogy.
Havvindparken Gwynt y Môr bestør av 160 turbiner som gir nok energi til å dekke behovet til mer enn 400.000 hjem.
Rovco startet opp i september i fjor, og har i det siste sikret seg flere viktige kontrakter, ifølge en melding.
– Dette er et viktig tillegg til vår voksende ordrebok, sier konsernsjef og gründer Brian Allen i meldingen.
Dagens nyhetsbrev
For Wallenius Wilhelmsen ble resultat før skatt mer enn tredoblet, fra 26 millioner dollar i tredje kvartal i fjor til 83 millioner dollar i år, skriver Hegnar.no.
Tørrlastrederiet Wilson gikk fra minus til pluss, med et resultat før skatt på 2,2 millioner euro i tredje kvartal. I samme periode i fjor var resultatet på minus 2,2 millioner euro.
TTS, som blant annet leverer store kraner og kransystemer til skip og offshore, fikk lavere inntekter i tredje kvartal i år enn i samme periode i fjor. Kostnadskutt har bidratt til at resultat før skatt er omtrent på nivå med i fjor.
Oppdrettsselskapet Grieg Seafood leverer sitt beste tredjekvartal noensinne. Neste uke inviterer konsernsjef Andreas Kvame 550-600 gjester til tidenes jubileumsfest på Suitellet Edvard Grieg utenfor Bergen, skriver DN.
Anledningen er 25-årsdagen til selskapet.
– Det er bedre og bedre drift dag for dag. Det er en veldig positiv stemning i Grieg Seafood, og det er artig, sier Kvame til DN.
Få også med deg
Styret i Bergen Group ASA har ansatt Torgeir Nærø som ny konsernsjef.
Statoil-klubben ville ha en annen. Men Roy Aleksandersen fikk klart flertall for å fortsette som nestleder i Safe.
For å få maksimalt ut av oljemarkedet vil Statoil bruke et 380 meter langt giganttankskip kalt «TI Europe» med 21 lagertanker for å mellomlagre olje, skriver DN.
Riggselskapet Songa sine nye rigger Equinox og Endurance hadde begrenset oppetid på henholdsvis 67 og 65 prosent i oktober grunnet planlagt vedlikehold, reparasjoner og klassing, skriver E24.
Trygve Seglem henter mer penger i USA til sin satsing på bøyelastere. Planen er at KNOT Offshore Partners skal hente nærmere 100 millioner dollar til kjøp av flere skip, tilbakebetaling av gjeld og som arbeidskapital, skriver Finansavisen.
Maskinist Erik Bustgaard reddet seks mennesker opp fra det iskalde vannet da MS «Rocknes» kantret.
Yara Marine Technologies spådde milliardsalg for sin miljøteknologi til rensing av SOx- og NOx-partikler for skipsmotorer. Istedet har salget gått ned, skriver Finansavisen.
Sug etter plastprodukter i Asia skaper et hett marked for råvarene propan, butan og nafta, skriver DN.
Stortingsrepresentant Else May Botten fra Arbeiderpartiet mener departementet bør ta en «time-out» og sette Hurtigrute-anbudet på vent til det er sjekket nærmere om miljøkravene kan settes strengere, skriver TU.
Ikke redd for Zombie-rigger
Noen av dem er som «levende døde», men Bassoe-analytiker frykter ikke at gamle rigger kommer for å ta markedet tilbake.
– Overkapasiteten i riggmarkedet er slett ikke så ille som det ser ut til, skriver partner i Bassoe Offshore, David Carter Shinn i en ny rigganalyse.
