Oljekrisen som begynte i 2014, førte til lavere aktivitet på norsk sokkel. Dermed ble det også redusert behov for transport til installasjonene ute i havet. Helikopterselskapene ble hardt rammet. Sola-selskapet Bristow har hatt røde tall på bunnlinjen fem av de siste seks årene. Bare i 2017 ble det positivt resultat. Det samlede underskuddet har vært på om lag 470 millioner kroner for selskapet, som i dag har om lag 60 prosent av markedet på norsk sokkel. I fjor ble det et underskudd før skatt på 89,6 millioner kroner. Det var en forverring fra minus 48,9 millioner året før, til tross for at omsetningen økte fra 2,1 til 2,26 milliarder kroner. – Vi kjenner fortsatt på etterdønningene av oljeprisfallet for noen år siden, men ser tegn til bedring. Det tar tid å snu utviklingen for selskapet etter tøffe år, skriver Bristow-sjef Heidi W. Heimark i en e-post til Sysla. Fakta Forlenge Lukke Leverer helikoptertjenester på norsk sokkel Etablert i 1993 Het tidligere Norsk Helikopter, men ble kjøpt opp av Bristow i 2009 Hovedkontor på Sola 421 ansatte Morselskapet Bristow Group har hovedkontor i Houston i USA Ingen snarlig bedring Selskapet har såkalt avvikende regnskapsår, og tallene gjelder derfor perioden fra 1. april 2018 til 31. mars 2019. Heimark peker på at de finansielle resultatene fortsatt preges av lavere etterspørsel og overkapasitet, altså at selskapet har flere helikoptre enn det trenger for å dekke etterspørselen. – Misforholdet mellom inntekter og kostnader er en bransjeutfordring. Marginene i industrien har lenge vært små, både i Norge og internasjonalt. Vi har en høy kostnadsbase, og det er noe vi må vurdere opp mot kontrakter som kommer ut på anbud, forklarer hun. Norgessjefen legger ikke skjul på at situasjonen ikke kan forbli slik altfor lenge, men erkjenner at det trolig vil være vanskelig en stund til. – Dagens situasjon er ikke bærekraftig på sikt. Vi har langsiktige kontrakter med reforhandlede rater, så jeg kan ikke love knalltall i 2020 heller. Men etter hvert vil og må vi se resultater av kostnadsreduksjonene, mener Heimark. Konkursbeskyttelse – Har kundene forståelse for at inntjeningen deres må bli bedre? – Det varierer litt, men prispresset er lavere enn for noen år siden. Vi må jobbe sammen for å få nivået opp, men til syvende og sist er jo ansvaret vårt, sier Heimark. Bristow Norway er del av det amerikanske Bristow-konsernet med hovedkontor i Houston. De økonomiske problemene har vært enda større for morselskapet enn her til lands. I mai søkte Bristow Group såkalt konkursbeskyttelse (Chapter 11) i USA. Siden da er det gjennomført en betydelig restrukturering av virksomheten, der gjeld og kostnader er redusert. I tillegg er selskapet tilført 535 millioner dollar, om lag 4,9 milliarder kroner med dagens kurs, i frisk egenkapital. Perioden med konkursbesyttelse ble avsluttet i november. – Det er naturligvis veldig bra at konsernet vi tilhører, er ute av en krevende konkursbeskyttelse, men samtidig har vi i Norge vært skjermet. For vår virksomhet har det vært “business as usual”, forklarer Heimark. Må kutte mer Bristow Group har nylig overført 107 millioner kroner i ny egenkapital til det norske datterselskapet. – Det var nødvendig for å sikre langsiktighet og konkurranseevne. Samtidig er det viktig at kapitaltilførselen ikke blir en sovepute. Vi må forbedre de økonomiske resultatene og sørge for at driften kommer i balanse igjen. Vi er ikke i mål enda, mener Heimark. – Hva gjør dere konkret for å bedre lønnsomheten? – Vi fortsetter å redusere kostnadene knyttet til personell og materiell. Det handler blant annet om leasingavtaler for helikoptre og måtehold i lønnsoppgjør, sier Heimark, som avviser at det blir nedbemanninger. The post Bristow har tapt nesten en halv milliard de siste seks årene appeared first on SYSLA.

Like etter klokken 18.00 torsdag kveld kom meldingen fra Heimdal-plattformen nord i Nordsjøen om at en gassflaske hadde eksplodert. To personer, en 22 år gammel mann og en 19 år gammel kvinne, ble tatt hånd om av helsepersonell om bord, før de ble flydd til land med Equinors eget redningshelikopter og med helikopter fra Hovedredningssentralen. Mannen ble fraktet til Haukeland Universitetsjukehus med alvorlige, men ikke livstruende skader. Kvinnen ligger på Stavanger Universitetssjukehus og er ikke alvorlig skadet. Equinor har besluttet å stenge ned produksjonen på Heimdal-feltet etter ulykken. – Vi ønsker å følge opp de som jobber på plattformen. De er naturlig nok preget av det som har skjedd, sier pressekontakt Morten Eek til Sysla. – For å ta best mulig vare på dem har vi funnet ut at det er riktig å stenge produksjonen, legger han til. Ifølge Eek er ikke produksjonen på Heimdal-feltet spesielt stor. Gasstransporten som går via feltet påvirkes ikke av nedstengingen. The post Equinor stopper produksjonen på Heimdal etter gassulykke appeared first on SYSLA.

Selskapet, hvor Kyllingstad eier 67 prosent av aksjene, selges til Enhanced Well Technology, hvor Kyllingstad også er eier. Ståle Kyllingstad sier til avisen DN at prisen på IKM Cleandrill målt som selskapsverdi er mellom 300 og 400 millioner kroner. Enhanced Well Technology eies av EV Private Equity sammen med Shell Ventures og Kyllingstads IKM Group. «IKM Cleandrill AS leverer tjenester innen boreveskehåndtering under topphulls boring fra offshore borerigger, boreskip og Jack-Up rigger. Oppkjøpet er en del av en strategisk plan for å utvikle bransjeledende tjenester innen «riserless mud recovery» og «managed Pressure drilling». Enhanced Well Technology kjøpte tidligere i år også Enhanced Drilling AS, og planen er å slå sammen disse to selskapene til en slagkraftig enhet», heter det i pressemeldingen. The post Ståle Kyllingstad selger selskap for 300–400 millioner appeared first on SYSLA.

Riggselskapet Borr Drilling, som ble startet av Tor Olav Trøim i 2016, fikk i årets tredje kvartal et underskudd på 75,4 millioner dollar ,drøyt 690 millioner kroner, før skatt. Ifølge E24 var det flere hundre millioner kroner svakere enn det som var ventet på forhånd. “Resultatet i tredje kvartal var på linje med våre forventninger. Resultatene blir fortsatt påvirket av kostnader knyttet til aktivering av nye rigger,” uttaler styreleder Paal Kibsgaard i en børsmelding. Tidligere i november ble det kjent at Rune Magnus Lundetræ slutter i jobben som finansdirektør i Borr Drilling. Stavanger-mannen har jobbet i selskapet siden det ble etablert i 2016. The post Nesten 700 millioner i minus for Borr Drilling appeared first on SYSLA.

Året 1969 står skrevet med gullskrift i ConocoPhillips’ historie. Da ble det gjort to gigantiske oljefunn: Ekofisk i Norge og Prudhoe Bay i Alaska i USA. Feltene var så store at de 50 år senere forsatt er dominerende for selskapet. – Det var to utrolige funn. Begge har vært med i 50 år og har flere tiår foran seg. De er fortsatt veldig viktige for oss, sier konsernsjef Ryan Lance (57) til Sysla. Fakta Forlenge Lukke Amerikansk oljeselskap med hovedkontor i Houston. Etablert da Phillips Petroleum og Conoco fusjonerte i 2001. Virksomhet i 17 land. 10.800 ansatte globalt. Norsk hovedkontor i Risavika i Sola kommune. Om lag 1800 ansatte i Norge. Ble første selskap med drift på norsk sokkel da Ekofisk-feltet startet produksjonen i 1971. Produserte 132.000 fat oljeekvivalenter per dag i årets sju første måneder, og er den sjuende største produsenten på norsk sokkel. Flere tiår igjen For to uker siden besøkte han Ekofisk-feltet for å markere jubileet. Funnet utviklet seg gjennom hele høsten 1969, men den offisielle datoen er satt til 25. oktober. I 1971 startet produksjonen på feltet, som siden da har skapt verdier for 2500 milliarder kroner. Ifølge Lance var det funnet av Ekofisk som transformerte daværende Phillips Petroleum fra en liten aktør fra Oklahoma til et stort selskap. – Blir ConocoPhillips også selskapet som én dag stenger ned feltet? – Det er langt fram i tid, men vil ikke være meg imot, sier Lance. Toppsjefen peker på at selskapet allerede har tatt bort mange installasjoner på feltet og satt nye i drift. Det mener han beviser Ekofisks standhaftighet etter hvert som teknologien blir bedre. – Vi blir bedre og smartere i utviklingen av feltet. Derfor fortsetter det bare å gi oss muligheter, sier Lance, som har vært toppsjef siden 2012. Den uttalte ambisjonen er å produsere på Ekofisk fram mot 2050, men internt i ConocoPhillips snakkes det om en enda lengre horisont – kanskje 50 år til. Ryan Lance besøkte Ekofisk-feltet for å markere at det er 50 år siden funnet. Foto: Jon Ingemundsen Blir i Norge De siste årene har flere internasjonale giganter vist dalende interesse for norsk sokkel. ExxonMobil er i ferd med å selge seg helt ut, mens Shell har kvittet seg med noen av sine viktigste eiendeler. Britiske BP har ikke lenger egen virksomhet, men er her som medeier i Aker BP. Med langt perspektiv for Ekofisk-feltet har ConocoPhillips ingen slike planer, selv om selskapet tidligere i år solgte alle sine eiendeler på britisk side av Nordsjøen til Chrysaor. – Nei, vi har ingen planer om å forlate norsk sokkel, sier Lance. – Det er gjort mye for å redusere kostnader og forbedre effektiviteten her, slik at vi er bedre rustet til å håndtere ustabile oljepriser. Norge er i dag like konkurransedyktig som noe annet sted i verden, legger han til. Hør podkast om oljegiganter som forlater Norge: – Lys framtid her Konsernsjefen peker også på at selskapet satser mer på leting på norsk sokkel enn på lenge. De neste to årene skal det bores seks letebrønner. – Vi har ventet på å komme tilbake i den delen av virksomheten her på norsk sokkel, sier Lance. – Selskapet har en lys framtid på norsk sokkel. Vi tenker ikke som mange av våre konkurrenter når det gjelder dette spørsmålet. Bruker 6 milliarder på å gjenopplive Tor-feltet ConocoPhillips omsatte for 24,9 milliarder kroner i Norge i fjor. På to år økte dermed inntektene med 10 milliarder kroner. Den viktigste årsaken var høyere oljepris. De to foregående årene, i 2015 og 2016, hadde inntektene falt med samme sum da oljeprisen raste under krisen som rammet næringen. Virksomheten i Norge står i dag for 12–14 prosent av totalen i ConocoPhillips. USA er størst med 30 prosent. Selskapet har aktivitet i 17 land over hele verden. – Vi er fortsatt et veldig globalt selskap. Norge er blant våre største land. Midtøsten og Øst-Asia er andre viktige regioner. Vi tror på en internasjonal strategi også framover, sier Lance, som selv har flere hundre reisedøgn i året for å følge opp virksomheten over hele verden. Ekofisk-feltet. Foto: Fredrik Refvem Ingen grønne planer ConocoPhillips har altså ikke tenkt å rømme norsk sokkel. Selskapet har heller ingen planer om å investere i grønn energi nå. Flere oljeselskaper har de siste årene begynt å satse fornybart – på energikilder som havvind og solkraft. Den norske oljegiganten Statoil skiftet i fjor navn til Equinor for å markere endringen. – Vi skal fortsette med det vi kan, og det er leting og produksjon av olje og gass. Det er det selskapet vårt har vært gode på lenge, sier Lance. Dette er de 12 største produsentene på norsk sokkel – Vår jobb er å levere bærekraftig energi som folk har råd til over hele verden, legger han til. En ny rapport fra den finansielle tankesmien Carbon Tracker konkluderer med at verdens oljeselskaper må kutte den samlede produksjonen med over en tredjedel innen 2040 dersom FNs klimamål skal nås. Ifølge rapporten er ConocoPhillips selskapet som må kutte mest med 85 prosent. Årsaken er blant annet en liten andel lavkarbonprosjekter i porteføljen. Kutter utslipp Konsernsjefen mener selskapets ansvar ligger i at selve produksjonen skjer med minst mulig utslipp og miljøpåvirkning. – Vi gjennomfører tiltak for å redusere selskapets utslipp, og det er vårt bidrag. Det er det vi bør gjøre for at næringen skal bli mer bærekraftig. Og det gjør vi over hele verden, sier Lance. Han viser til at en rekke tiltak har vært med på å redusere utslippene fra Ekofisk-området. De siste 20 årene er utslippene derfra halvert, men likevel ble det i fjor sluppet ut 900.000 tonn CO2 fra feltene. Det tilsvarer ifølge klimaforskningsinstituttet Cicero de gjennomsnittlige utslippene fra 450.000 fossilbiler i Norge på ett år. Oljefondet på vei ut I vår bestemte regjeringen at det norske Oljefondet skal selge oljeaksjene sine. Beslutningen gjelder såkalte oppstrømsselskaper, som hovedsakelig driver med leting og produksjon av olje og gass. Dermed ligger ConocoPhillips-aksjene an til å bli solgt. Oljefondet eide ved utgangen av 2018 aksjer verdt 6,2 milliarder kroner i selskapet. – Dette er opp til norske politikere. Vår aksje blir handlet i markedet hver dag, og vi har eiere som kommer og går. Det er greit. Jeg er verken enig eller uenig, men respekterer beslutningen som er tatt, sier Lance. Tror det blir flere oppkjøp på norsk sokkel – Noen mener det er hyklersk å tjene masse penger på oljeutvinning, men samtidig selge sine oljeaksjer? – Dette handler vel om å diversifisere porteføljen. Det er opp til Norges befolkning og politikere å bestemme hva fondet skal investere i. Det er opp til dem å avgjøre risikoprofilen og vektingen av ulike bransjer i markedet, mener oljetoppen fra USA. The post ConocoPhillips’ toppsjef: – Vi forlater ikke Norge appeared first on SYSLA.

– Dette er en stor begivenhet for Neptune. Vi samarbeider godt med Odfjell Drilling, som opererer Deepsea Yantai. Dette er starten på flere borekampanjer i Nordsjøen, og vi nå i henhold til plan, sier boredirektør Thor-Andre Løvoll i Neptune Energy i en pressemelding. Neptune leverte byggeplaner for ti milliarder Boringen startet lørdag 2. november. Totalt skal det bores tre produksjonsbrønner på feltet, som skal settes i drift neste år. Boreperioden er ventet å vare i om lag 70 dager. “Deepsea Yantai” ble levert fra verftet i Kina tidligere i år, og dette er de første brønnene riggen borer. 5,5 milliarder Duva-feltet bygges ut med en stålramme på havbunnen og altså tre produksjonsbrønner. Feltet skal kobles til Gjøa-plattformen tolv kilometer unna. Utbyggingen koster 5,5 milliarder kroner, og utbyggingsplanen ble levert tidligere i år. Duvas utvinnbare ressurser er estimert til 88 millioner fat oljeekvivalenter og er forventet å ha en maksimum produksjon på rundt 30.000 fat oljeekvivalenter per dag. Britiske Neptune Energy etablerte seg på norsk sokkel i 2018, da det kjøpte oljevirksomheten til  franske Engie, tidligere GDF Suez. I dag utgjør den norske virksomheten rundt 50 prosent av totalen. The post Neptune Energy startet boringen på Duva-feltet appeared first on SYSLA.

– Du ser det er mye tørt her. Petoro-sjef Grethe Moen kikker på oversikten over letebrønnene statens eget oljeselskap deltar på i år. Tallenes tale så langt er glassklar og knusende: I de fleste brønnene som er boret, er det verken funnet olje eller gass. De er tørre, som det heter på oljespråket. Petoro ivaretar statens direkte eierandeler på norsk sokkel. Selskapet er partner på 35 felt og har eierandeler i 200 lisenser på norsk sokkel, men er aldri operatør. Så langt i år har selskapet vært partner på 17 letebrønner – 10 i Nordsjøen, 4 i Barentshavet og 3 i Norskehavet. 11 av brønnene har vært tørre. – Det er skuffende, det er jo det, sier Moen til Sysla. Blant funnene som er gjort, er det heller ikke mye å juble for. – Ingen av dem er særlig store. Noen kan kanskje kobles opp mot andre funn, men ingen er i nærheten av å forsvare en selvstendig utbygging, sier Moen. Stort fall Mangelen på store funn har lenge vært en bekymring hos bransjen og Oljedirektoratet (OD). Gigantfeltet Johan Sverdrup, som startet produksjonen 5. oktober, fører til en markant økning i oljeproduksjonen på norsk sokkel de neste fem årene. Men deretter er det ventet kraftig fall i produksjonen. Ifølge tall fra analysehuset Rystad Energy kan produksjonen halveres på 15 år uten nye storfunn. Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen Også Moen er uroet over at nye funn uteblir. – Det er jo det som skal gi framtidig produksjon, så enkelt er det. Spørsmålet er jo om det er noe stort igjen å finne, sier Moen. – Tror du det? – Det er vanskelig å si, men vi har et omfattende leteprogram de neste årene, sier Petoro-sjefen. Svakt i nord Hvis det skal gjøres store funn, er det størst sannsynlighet for at det skjer i Barentshavet, som er den minst utforskede delen av norsk sokkel. Ifølge OD ligger om lag to tredjedeler av de oppdagede ressursene der. De siste årene har flere selskaper styrket satsingen helt nord, men resultatene har vært nedslående for de som håper på funn av olje og gass. – Det har vært stadig skuffelser der, sier Grethe Moen. Derfor fortsetter oljeselskapene å lete til tross for skuffelser i nord – Hvor lenge opprettholdes tålmodigheten? – Så lenge det kommer opp områder med stort potensial, vil viljen til å lete være der. Men så fort det ikke lenger er tilfelle, vil det bli vanskeligere å få til noe i Barentshavet, sier Moen. Omstridt boring Fortsatt gjenstår fire leteforsøk for Petoro i år – alle i Norskehavet. Blant dem er den omstridte brønnen Toutatis på Trænarevet utenfor Helgelandskysten. Leteboringen har fått mye oppmerksomhet fordi det fra flere hold har kommet kraftige protester. Natur og Ungdom, Bellona og Norges Kystfiskarlag klaget på at operatør Wintershall Dea fikk tillatelse til å bore brønnen, men i forrige uke ga Klima- og miljødepartementet sitt endelige klarsignal. Miljøorganisasjonene har varslet aksjoner for å stoppe boringen. – Vi stoler på myndighetenes vurderinger og operatør Wintershall Dea, som har gjort et skikkelig arbeid for at dette skal skje uten utslipp og annen risiko, sier Moen om den betente saken. Sju milliarder kroner mindre fra Petoro til statskassen så langt i år Samtidig pågår det en større debatt om oljenæringens framtid: Bør vi i det hele tatt lete etter mer olje og gass når klimaet er i krise og fossile brensler er en stor del av problemet? – Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at framtiden er fornybar. Så kan man jo spørre seg om det er slik at forbruket går ned hvis Norge slutter å produsere olje og gass. Moen peker på at det både finnes forskning som svarer ja og nei på det spørsmålet. – Personlig tror jeg ikke forbruket går ned dersom vi stopper. Men jeg er veldig fornøyd med at mange oljeselskaper jobber med energieffektivisering og å finne nye energiformer, sier hun. The post Bom på 11 av 17 letebrønner for Petoro så langt i år appeared first on SYSLA.

Statens oljeselskap Petoro har til nå i år overført 78 milliarder kroner til fellesskapet. Det er sju milliarder mindre enn i samme periode i fjor. Fallet skyldtes først og fremst lavere produksjon og priser. I årets tredje kvartal, juli til september, overførte Petoro 19,2 milliarder kroner. De samlede investeringene så langt i 2019 er på 19 milliarder kroner – to milliarder mer enn i fjor. Det skyldes høy aktivitet og store utbygginger. Gigant i produksjon Den aller største utbyggingen er Johan Sverdrup. Nylig startet gigantfeltet produksjonen i Nordsjøen. Det er en milepæl også for Petoro, som er medeier i feltet. – Utbyggingen har vært en enestående suksesshistorie, som understreker hvilken fantastisk jobb Equinor har gjort som operatør, sammen med resten av partnerskapet, sier administrerende direktør Grethe Moen i en pressemelding. Petoros samledet olje- og gassproduksjon var 939.000 fat oljeekvivalenter per dag i tredje kvartal, noe som var 13 prosent lavere enn samme periode i fjor. Hør podkast om Johan Sverdrup: The post Sju milliarder kroner mindre fra Petoro til statskassen så langt i år appeared first on SYSLA.