Endringene skyldes at store selskaper har solgt seg ned eller ut, mens nye aktører har kommet til. Sent i september ble det kjent at Vår Energi kjøper opp resten av ExxonMobils eiendeler i Norge. Dermed blir Vår dobbelt så stort og den tredje største produsenten på sokkelen. Produksjonstallene er hentet fra Oljedirektoratet (OD) og baserer seg på produksjonen fra januar til juli i år. Verdt å merke seg er at lørdag 5. oktober startet Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen produksjonen. Feltet er så stort at det alene vil gi endringer på denne listen etter hvert. Når topproduksjonen på 660.000 daglige fat nås i 2022, vil for eksempel Lundin ha en produksjon på rundt 130.000 fat fra feltet. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Equinor (operatør), Petoro, Aker BP og Total er feltets øvrige eiere. Siden Sverdrup-oppstarten skjedde for få dager siden, er ikke tallene med i denne oversikten. De største produsentene: 1. Equinor Norges oljegigant er operatør på 42 felt og er det ubestridt største selskapet på norsk sokkel. Ble grunnlagt i 1972, da det norske oljeeventyret var helt i startgropen, som statens eget oljeselskap. Norsk sokkel er fortsatt selskapets grunnmur, men etter hvert har det også fått betydelig aktivitet i utlandet. I dag har Equinor aktivitet i over 30 land, der USA og Brasil er to av de viktigste. Equinor er Nordens største selskap. Snittproduksjon i perioden: 1,25 millioner fat oljeekvivalenter per dag. 2. Petoro Den norske stats oljeselskap, som ble etablert da Statoil ble børsnotert i 2001. Forvalter statens direkte andeler i olje- og gassvirksomheten, som utgjør en tredjedel av Norges olje- og gassreserver. Eierandelene kalles “Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)”. Er partner på 35 felt, men aldri operatør. Overførte 120 milliarder kroner til statskassen i 2018. Produksjon: 1,02 millioner fat. 3. Vår Energi Nylig ble det altså kjent at det ferske oljeselskapet kjøper ExxonMobils andeler på norsk sokkel, for 41 milliarder kroner. Med oppkjøpet dobler selskapet produksjonen og gjør dermed et kraftig byks på listen. Vår Energi ble etablert da Eni Norge og Point Resources fusjonerte i fjor. Selskapet er eid av Eni (69,6 prosent) og Hitecvision. Oppkjøpet av Exxon-andelene må formelt godkjennes av myndighetene før det trer i kraft. Produksjon: 284.000 fat. Toppsjef Kristin F. Kragseth var strålende fornøyd da avtalen om å kjøpe resten av Exxons eiendeler i Norge var klar Foto: Kristian Jacobsen 4. Total Det franske selskapet kjøpte i fjor opp danske Maersk Oil, noe som også ga vekst på norsk sokkel. Samtidig solgte selskapet sine andeler i prosjektene Martin Linge og Garantiana, der det var operatør, til Equinor. Salgene markerer at Total framover satser på å være partner på norsk sokkel, ikke operatør. Total har i dag store eierposter i felt som Ekofisk, Åsgard, Troll, Snøhvit og Oseberg. Produksjon: 189.000 fat. 5. Wintershall Dea Etablert da de tyske konkurrentene Wintershall og Dea slo seg sammen tidligere i år. Er operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon. Også operatør for prosjektene Nova og Dvalin. Eid av kjemigiganten BASF og investeringsfondet Letter One. Norsk sokkel er trukket fram som nest viktigst etter Russland for selskapet, og planen er å vokse videre i Norge i årene framover. Produksjon: 154.000 fat. 6. Aker BP En annen nykomling som har inntatt norsk sokkel de siste årene. Ble etablert da Det norske oljeselskap og BP Norge fusjonerte i 2016. Før den tid hadde Det norske allerede kjøpt opp Marathon Oils norske virksomhet i 2014. Aker BP er operatør på fem felt på norsk sokkel, blant andre Ivar Aasen. Selskapet er børsnotert med Kjell Inge Røkke (40 prosent) og BP (30 prosent) som de største eierne. Produksjon: 142.000 fat. Aker BP er operatør på Ivar Aasen-feltet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix 7. ConocoPhillips Blant de virkelige pionerene på norsk sokkel. Fant Ekofisk-feltet for 50 år siden, noe som markerer den kommersielle begynnelsen for det norske oljeeventyret. Gigantfeltet, som startet produksjonen i 1971, er fortsatt selskapets klart viktigste eiendel i Norge. Feltet skal etter planen opprettholde produksjonen i minst 35 år til. Produksjon: 132.000 fat. 8. Shell Et annet av selskapene som har vært lengst til stede i Norge. Solgte i fjor sommer sine andeler i feltene Draugen og Gjøa til oljemyggen Okea, men har benektet at det betyr at selskapet er på vei bort fra norsk sokkel. Shell er fortsatt operatør for Ormen Lange i Norskehavet, som er det nest største gassfeltet på norsk sokkel. Produksjon: 119.000 fat. 9. OMV Det østerrikske selskapet etablerte seg i Norge i 2006 og har etablert seg som et av de mellomstore selskapene her. Har i dag produksjon på feltene Aasta Hansteen, Gullfaks, Gudrun og Edvard Grieg på norsk sokkel. Har også markert seg som et av selskapene som satser mest i Barentshavet. Der gjorde selskapet i 2013 Wisting-funnet. Feltet skal nå bygges ut av Equinor, før OMV igjen overtar når produksjonen starter. Produksjon: 88.000 fat. 10. Lundin Gjorde i 2010 første del av kjempefunnet som senere fikk navnet Johan Sverdrup, og skrev seg med det inn i norsk oljehistorie. Johan Sverdrup startet produksjonen 5. oktober, noe som naturligvis er en stor milepæl for Lundin og de andre eierne. Lundin er også selskapet som har satset mest i Barentshavet de siste årene, med letebrønner hvert år siden 2011. Er operatør på Edvard Grieg-feltet, som startet produksjonen i 2015. Produksjon: 79.000 fat. Lundin-sjef Kristin Færøvik foran Edvard Grieg-plattformen mens den fortsatt lå ved Stord. Foto: Fredrik Refvem. 11. Neptune Energy Etablerte seg på norsk sokkel i 2018, da det kjøpte oljevirksomheten til franske Engie, tidligere GDF Suez. Er operatør for det produserende Gjøa-feltet og prosjektene Duva og Fenja. Drøyt 40 prosent av selskapets samlede produksjon skjer i dag på norsk sokkel, en andel som i alle fall ikke skal synke i årene framover. Produksjon: 75.000 fat. 12. Spirit Energy Ble etablert i desember 2017, da britiske Centricas olje- og gassavdeling ble slått sammen med Bayerngas Norge. Centrica hadde da vært til stede på norsk sokkel siden 2006. Eid av Centrica (69 prosent) og Stadtwerke München, men eierne har varslet at Spirit er til salgs. Har eierandeler i 14 produserende felt på norsk sokkel, og er operatør for Vale og Oda. Produksjon: 58.000 fat. Hør podkast om nye aktører på norsk sokkel:

Da statsbudsjettet for neste år ble lagt fram mandag, ble det kjent at Equinors Martin Linge-prosjekt sprekker med ytterligere 7,9 milliarder kroner. Totalt er overskridelsen nå på 25,7 milliarder. Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for Safe i Equinor, ble overrasket da han fikk høre tallene mandag formiddag. – Dette var litt voldsomt. Det begynner vel å nærme seg at vi kan bruke ordet skandale her, sier Teige. – Spørsmålet nå er jo om dette prosjektet noen gang blir lønnsomt, legger han til. Overtar som operatør og eier for Martin Linge Tidligere har analysebyrået Rystad Energy anslått at prosjektet er avhengig av en oljepris på rundt 69 dollar fatet for å gå i pluss. Den siste tiden har prisen for et fat nordsjøolje ligget rundt 60 dollar. Basert på et oppdatert ressursanslag på 370 millioner fat oljeekvivalenter justerte Rystad senere balanseprisen for Martin Linge til 56 dollar fatet. Anslaget innebærer imidlertid produserte volumer i 2020 på om lag 20 prosent av normalproduksjon i 2021-2022.  Med stadig stigende kostnader øker usikkerheten om hva prosjektet må ha i balansepris. Mer arbeid Bjørn Asle Teige spør seg nå hvor lurt det var å overta Martin Linge-prosjektet. Equnior la rundt 12 milliarder kroner på bordet da Martin Linge og Garantiana-prosjektet ble kjøpt i fjor. – Man lurer jo på om dette oppkjøpet var nødvendig. Hva vil denne situasjonen føre til? Sier Teige.  Oljegigant kommer til Rosenberg Han peker imidlertid på at det ikke bare er negativt at det blir mye ekstraarbeid. 1100 arbeidere jobber nå med å gjøre plattformen klar ute på feltet. – Det er jo kjekt at det blir mange arbeidsplasser. Men spørsmålet er jo hva det går ut over når det brukes så mye penger på dette, sier Teige. Rolig aksjemarked Jon Masdal er analytiker i DnB Markets og følger Equinor tett.  – Situasjoner som denne er aldri heldige, men jeg er ikke så overrasket over at dette kom nå. Equinor har mye servicearbeid gående på prosjektet, så slike tall har ligget i kortene, sier Masdal. – Aksjemarkedet har ikke reagert i noen retning på det som kom fram i statsbudsjettet. Men så skal det ganske mye til før det blir bevegelse der, sier analytikeren. Krever svar Lars Haltbrekken, som representerer SV på Stortinget, reagerer imidlertid sterkt på tallene som ble kjent mandag. – Martin Linge-utbyggingen har nesten blitt dobbelt så dyr som forutsatt. Det vitner om total mangel på kostnadskontroll og elendig oppfølging fra olje- og energiministeren, skriver Haltbrekken i en e-post. – Vi må nå få avklaring på om dette feltet noen ganger kommer til å bli lønnsomt og hva ministeren har tenkt å gjøre for å få de løpske kostnadene under kontroll, legger han til. Haltbrekken sendte mandag to skriftlige spørsmål til olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp), der han krever svar på hva som har skjedd med Martin Linge. Dette er Haltbrekkens spørsmål: Oljefeltet Martin Linge ligger an til en gigantisk kostnadssprekk for utbyggingen, en sprekk som kan bli større enn sprekken for Goliat-utbyggingen. Hvilke tiltak har ministeren iverksatt for å få kostnadene under kontroll, og hvilken oljepris er nødvendig for at Staten skal sitte igjen med positiv nåverdi (gå i pluss) ved Martin Linge-utbyggingen? Vil statsråden, i lys av den gigantiske kostnadssprekken ved Martin Linge-utbyggingen, ta initiativ til en bredere gjennomgang av lønnsomheten på norsk sokkel i årene framover? En gjennomgang som også tar innover seg det faktum at verdens land skal oppnå klimaavtalen fra Paris og som dermed vil bidra til redusert verdi av den norske olje- og gass formuen. Olje- og energidepartementet ønsket mandag ikke å si noe om Martin Linge, men henviste til operatør Equinor for kommentarer.

Mandag offentliggjorde regjeringen neste års statsbudsjett. I dokumentet kommer det også informasjon om hvordan det går med prosjektene som er under utbygging på norsk sokkel. Oversikten viser at skandalprosjektet Martin Linge sprekker med ytterligere 7,9 milliarder kroner. Totalt er prosjektet 25,7 milliarder kroner dyrere enn estimert i utbyggingsplanen. I en pressemelding kommenterer Equinor den enorme kostnadssprekken. – For Equinor er det aller viktigste at vi starter opp en sikker plattform. Martin Linge er et krevende prosjekt, og arbeidsomfanget har økt, det medfører økte kostnader og at det går noe mer tid før vi kan starte produksjon, sier Opedal. Saken oppdateres.

De siste årene har Brasil seilet opp som et av Equinors viktigste land utenfor Norge.  De neste årene skal selskapet investere 125 milliarder kroner i landet. Oljegiganten har allerede vært til stede i Brasil i 18 år og fikk sitt første operatørskap i 2011. Det siste tiåret har imidlertid framfor noe vært preget av en stor korrupsjonsskandale knyttet til det statlige oljeselskapet Petrobras, som Equinor samarbeider tett med. Da saken ble det avdekket at toppledere i Petrobras og andre selskaper og politikere på høyt nivå hadde vært involvert i utbredt korrupsjon. Blant annet hadde leverandører betalt penger under bordet for å få kontrakter. – Skandalen rystet hele industrien, og fremdeles ser du rystelsene. Folk blir fortsatt fengslet, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Brasil, i en fersk episode av podkasten Det vi lever av. Her kan du høre hele episoden om Brasil: Equinor tok grep da skandalen ble kjent. – Vi fikk inn et eksternt selskap som kom inn og gikk gjennom alt hos oss, bare for å sjekke at alt var i orden. De fant aldri noe hos oss. Vi har egne egne folk som jobber med dette hele tiden, sier Øvrum. Petrobras er endret Selv har hun aldri blitt utsatt for forsøk på korrupsjon. Men Brasil-toppen har flere eksempler på at Petrobras har endret sine rutiner etter skandalen. – Nå betaler de alltid middagene sine selv når vi treffes. Og hvis vi har møter, kommer det aldri bare én representant. De er alltid to. Selskapet har vært gjennom veldig mye og lært av det. Det gjør at de kan unngå lignende ting i framtiden. En hard lærdom. Derfor vil Equinor investere 125 milliarder i Brasil – Har saken gjort det vanskelig å samarbeide med Petrobras? – Vi har stilt en del krav og har prosesser for å kontrollere at alt er i orden. Hvis vi skal kjøpe oss inn i noe, skal alt ha vært gjennomført på en skikkelig måte. Det gjør at vi sjekker opp en del mer enn vi normalt ville gjort, sier Øvrum. Fra venstre Hilde Øvrebekk, Ola Myrset og Margareth Øvrum. Foto: Finn Våga

I slutten av august var Petroleumstilsynet på besøk hos Hammerfest LNG, Equinors gassanlegg på Melkøya utenfor Hammerfest, skriver Aftenbladet. På anlegget tas gassen fra Snøhvit-feltet 160 kilometer ute i Barentshavet imot, og blir behandlet: Kondensat, vann og CO? blir skilt fra naturgassen. Mens naturgassen kjøles ned til flytende form, sendes CO? tilbake til havbunnen. Petroleumstilsynet ville sjekke om Equinor har satt av tilstrekkelig kapasitet til å håndtere normale oppgaver innen drift og vedlikehold – og at kapasiteten er god nok når noe uforutsett skjer. Holder ikke egne frister Ett av dem er knyttet til mangler ved styring av vedlikeholdet ved gassanlegget og Snøhvit-feltet. Her viser resultatene at Equinor ikke klarer å holde egne frister for når vedlikehold skal gjennomføres. Etterslepet er på rundt 3000 timer – men i tillegg er det en stor mengde vedlikehold som er kategorisert som uestimert. Tilsynet påpeker at dette gir grunnlag for usikkerhet, fordi man ikke vet omfanget av arbeidet. Videre framgår det av rapporten at omfanget av forebyggende vedlikehold er økende. Da Petroleumstilsynet var på besøk, ble vedlikeholdsstrategien for gassanlegget og Snøhvit-feltet etterlyst. De fikk et dokument fra 2015, med status som kladd («draft»). Her blir en metodikk for styringen av vedlikeholdet skissert – men det var ikke ferdig og da heller ikke godkjent av Equinor. Tilsynet fikk opplyst at et nytt arbeid knyttet til vedlikeholdsstrategi for alle landanleggene til Equinor var på gang, men ikke ferdig. Alarmer fungerer ikke Snøhvit-feltet utvinnes ved et produksjonsanlegg på havbunnen og rørforbindelser til land. Petroleumstilsynet mener å kompleksiteten til anlegget gjør at det er viktig å ha god oversikt over den totale risikoen. Etter tilsynet mener myndighetsorganet at det er svakheter ved Equinors håndtering av informasjonen som gjør at en alltid har oversikt over tilstanden til anlegg og rør i havet. Her vises det blant annet til detektorer for lekkasjer og annet som gir feilalarm eller ikke fungerer, og inspeksjoner som ikke er utført. Vanskelig rekruttering I rapporten kommer tilsynet også inn på bemanning. På anlegget er det utfordringer med å få utført planlagt vedlikehold og driftsoppgaver. Endringer har gjort at det er mindre tilgjengelig ressurser lokalt med relevant kompetanse for oppfølging av for eksempel rør og undervannsanlegg, skriver tilsynet. Dessuten har det vært store utskiftinger av personell, sykefravær og utfordringer med rekruttering. Petroleumstilsynet viser til at Hammerfest LNG er et komplekst anlegg som krever en viss grad av lokal kompetanse og opplæring – noe som også er svært viktig for å kunne gjennomføre jobber. Nå er en i en viss grad styrt av hendelser, noe som kan gå ut over gjennomføringen av det som egentlig var planlagt. Dette gjør så at det blir mindre tid til å vurdere sikkerheten ved anlegget, framgår det av rapporten.

I 2017 fusjonerte oljeserviceselskapet Baker Hughes med General Electrics olje- og gassvirksomhet, GE Oil & Gas. Dermed ble giganten General Electric (GE), et av verdens største selskaper, majoritetseier med 50,4 prosent av aksjene i Baker Hughes. Allerede et år senere kom imidlertid meldingen om at GE ville selge seg ned eller ut av Baker Hughes. I en børsmelding konsernet sendte ut, kom det fram at det ville redusere sin andel i Baker Hughes i løpet av de neste to-tre årene. Fire milliarder i Norge Nå er prosessen i gang. Tidligere i september ble det kjent at GE reduserer sin eierandel fra 50,4 prosent til 38,4 prosent. Ifølge Reuters kan salget gi inntekter på opptil tre milliarder dollar, Endringen innebærer også at Baker Hughes ikke lenger skal profileres som “a GE company”. Baker Hughes har omfattende virksomhet på norsk sokkel og omsatte i fjor for om lag fire milliarder kroner i Norge. Som for mange andre oljeleverandører har imidlertid de siste årene vært tøffe. I 2016 og 2017 ble det et samlet underskudd før skatt på 1,2 milliarder kroner. Men fjoråret ble en opptur, der den negative trenden snudde. I 2018 ble det et overskudd på 85 millioner kroner før skatt Før fusjonen med GE Oil & Gas nedbemannet selskapet kraftig i Norge. Fornøyde ansatte Ifølge Atle Bertelsen, hovedtillitsvalgt for Industri Energi i Baker Hughes, påvirker ikke de pågående endringene de ansattes hverdag i særlig grad. – Dette er noe som har ligget i kortene lenge. Vi merker ikke så mye til det, sier Bertelsen. Han var skeptisk da fusjonen var på trappene og mener med fasit i hånden at resultatet heller ikke ble det store. – Integrasjonen mellom Baker Hughes og GE ble aldri spesielt vellykket. De fleste her er bare glade for å gå tilbake til slik det var før, sier Bertelsen. Hør podkast om oljeleverandører som fortsatt sliter: ?