Dette er de vanligste feilene styremedlemmer gjør, som fører til at de blir anklaget for å ha forsømt sitt styreansvar, og dermed brutt aksjeloven:
• Informerer ikke kredittleverandører og långivere om svak økonomi
• Manglende styring og kontroll av selskapet
• Begjærer oppbud for sent, det vil si drifter selskapet på kreditors regning
• Feilinformasjon til eiere og investorer
Det skriver Branch Manager Eli-Anne Kolberg i den internasjonale forsikringsgiganten AIG i Norge i en e-post til Sysla, via kommunikasjonsavdelingen i selskapet.
Krever 35 millioner av tidligere Bergen Group-topp
Forrige uke skrev Sysla at Ingolf Midttveit i selskapet Maritime Construction Solutions går til søksmål mot tidligere styreleder Asle Solheim i Bergen Group Hanøytangen.
Les også: Saksøker tidligere Bergen Group-topp for inntil 35 millioner kroner
Bergen Group-selskapet gikk konkurs i 2015.
Midttveit, som var underleverandør på prosjektet som førte til konkursen, mener Solheim brøt loven blant annet ved ikke å informere godt nok om selskapets økonomiske situasjon.
Solheim aviser at det foreligger noe grunnlag for å holde ham erstatningsansvarlig.
Den sivile saken starter i Stavanger tingrett i dag, mandag, etter å ha vært utsatt en uke.
Hadde styreansvarsforsikring
Som Sysla har skrevet tidligere har det vært en kraftig økning i antallet såkalte styreansvarssaker, slik som denne, som havner for retten siden årtusenskiftet.
Andelen som blir dømt øker også: De siste tre årene har 32 av 44 saksøkere fått medhold (klikk på lenken under for å lese mer om dette).
Les også: – Sakene som havner i retten, er bare toppen av isfjellet
Samtidig blir det vanligere for styremedlemmer, i alle fall i større selskaper, å tegne såkalt styransvarsforsikring.
Solheim uttalte for eksempel i forbindelse med den kommende sivile saken at han anser dette som en forsikringssak.
Han hadde nemlig styreansvarsforsikring da han satt som styreleder, og dermed er det et forsikringsselskap som i utgangspunktet bærer kostnadene hans i forbindelse med saken.
Finnes ikke oversikt
Hvor vanlig styreansvarsforsikring er i Norge og størrelsen på det norske markedet, er vanskelig å få oversikt over.
Finans Norge, som er hovedorganisasjon for finansnæringen her til lands, samler ikke noen statistikk over styreansvarforsikring.
– Mitt inntrykk er at her er det mange utenlandske tilbydere. Trenden har jo vært at styret får stadig mer ansvar, og at det da også er naturlig å forsikre denne typen ansvar. Men hvem som tilbyr dette, og utviklingen på dette området, det kan jeg dessverre ikke hjelpe med, skriver kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne til Sysla.
Partner Olav Fr. Perland i advokatfirmaet Wiersholm, som behandler mange slike saker, er imidlertid klar på at det blir vanligere å forsikre seg.
– Det kan være en del av trenden, at hyppigere styreansvarssaker gjør det lettere å tegne forsikring, og at flere forsikringer gjør det lettere å gå til sak, sa han forrige uke.
Perland tror imidlertid ikke at forsikrede styremedlemmer tar større risiko enn de som ikke har forsikring.
– Det er ikke min erfaring at styremedlemmer har forsikringsdekningen i bakhodet når de tar beslutninger. Men at det kan ha betydning for at det blir flere søksmål, utelukker jeg ikke, sa han til Sysla (klikk for å lese hele saken).
6000 kunder i Norden
Styrensvarsforsikring har eksistert her til lands i minst 30 år.
Kolberg i AIG, som uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken, skriver at hennes selskap er blant de første som tilbød et slikt produkt på det norske markedet.
– Vi lanserte styreansvarsforsikring her allerede i 1986.
Hun forteller at AIG er markedsledere innen styreansvarsforsikring for multinasjonale bedrifter, samt store og mellomstore nasjonale virksomheter.
– Hvor vanlig er det å ha styreansvarsforsikring?
– Etter vår erfaring har nesten samtlige av børsnoterte selskapene styreansvarsforsikring. For selskaper som ikke er børsnoterte er tallene lavere, noe som nok skyldes at styrene er mindre profesjonelle og mindre bevisst den risiko som er forbundet med å inneha et styreverv. I Norden forsikrer vi i dag rundt 6000 kunder, og målet er fortsatt vekst. Vi ser at behovet øker, også for selskaper i segmentet for små- og mellomstore bedrifter (SMB).
Slik fungerer det
– Er man forsikret på individnivå eller som styre som helhet?
– Vanligvis tegnes styreansvarsforsikringen for å dekke ansvaret til alle styremedlemmene og lederne i selskapet. Forsikringen vil også normalt dekke ansvaret man pådrar seg i eksterne styreverv gitt at man er blitt instruert eller bedt om å sitte der av selskapet.
– Hvem trenger en slik forsikring?
I utgangspunktet har alle aksjeselskaper (AS), borettslag og alle typer selskaper som har et styre behov for styreansvarsforsikring, da man som styremedlem i ethvert selskap og organisasjonsform kan holdes personlig økonomisk ansvarlige for feil man gjør. Et styreansvarkrav er også forbundet med store kostnader også til juridisk bistand.
I Norge var det i 2015 registrert drøyt 260 000 aksjeselskaper, ifølge Store Norske Leksikon.
Økt pågang
– Hvordan utvikler etterspørselen seg i Norge?
– Vi opplever en stabil økning i etterspørselen. Den er fortsatt størst blant de større selskapene, sammenliknet med selskaper i SMB-segmentet.
– Hva skyldes økningen, tror dere?
– Etterspørselen etter styreansvarsforsikring øker i takt med at lovgivningen blir mer kompleks og de juridiske kravene til selskapene øker. Vi ser at bevisstheten har økt blant styremedlemmene, eiere og kundene selv, blant annet som følge av at flere saker er slått opp i media.
Prøver å unngå rettssalene
– Hvor mange benytter seg av forsikringen?
– En del av disse sakene havner i rettssystemet, men ikke veldig mange.
– Når blir dere koblet inn?
– Styreansvarsforsikringen trer i kraft så snart de sikrede styremedlemmene mottar et erstatningskrav eller man mottar varsel om at dette kan bli aktuelt.
– Hvor mange av forsikringssakene ender med forlik før de havner i retten?
– Med juridisk rådgivning tidlig i prosessen, kan de fleste tilfellene løses uten at man ender i rettssystemet. Mange krav er ubegrunnede og et tidlig og godt juridisk forsvar kan hindre saken i å utvikle seg.
– Dekker all uaktsomhet – også den grove
– Av de sakene som havner i retten, og hvor en som er forsikret hos dere blir dømt. Hender det at det blir uenighet i ettertid mellom dere og den forsikrede om hvorvidt dere skal dekke de økonomiske kravene i saken?
– Dette skjer veldig sjelden. Hva forsikringen dekker er normalt veldig tydelig. Dette er en dekning med relativt få unntak og den dekker all uaktsomhet, også grov uaktsomhet. Det vil likevel være unntak for erstatningskrav som bygger på forsettlige handlinger.
– Hva kjennetegner de tilfellene hvor et forsikret styremedlem blir dømt, og dere ikke dekker utgiftene?
– Forsikringen trer i kraft når krav meldes og dekker erstatningskravet og løpende saksomkostninger. Dette med mindre domstolen fastslår at det var begått en forsettlig handling.
Prisen kommer an på
– Hvor mye koster en slik forsikring?
– Prissettingen vil avhengig av type selskap, og faktorer som blant annet industri, omsetning, størrelse og bedriftens generelle omdømme.
– Hender det at dere avviser å tegne en slik forsikring?
– Ikke såfremt vi har all nødvendig informasjon om selskapet, at det ikke avdekkes særskilte risikofaktorer og selskapet ellers finansielt fremstår som stabilt.
Tirsdag passerte slepet Risavika utenfor Stavanger, på vei fra Tyrkia til Sogn.
Der skal den utrustes, før den går inn på sambandet Husavik og Sandvikvåg i Hordaland fra sommeren av.
Egentlig skulle fergen ankomme Havyard i slutten av 2017, etter bygging ved Cemre-verftet i Istanbul. Men det satte været en stopper for.
– Den har ligget i Spania en periode og ventet på et værvindu, sier forretningsutvikler Tor Vidar Kittang i Fjord1.
Skal være ferdig i mai
Tirsdag er han på Austevoll sammen med ledelsen i det børsnoterte fergerederiet, hvor Per Sævik er hovedeier.
Fjord1 overtok begge fergekontraktene som knytter øygruppen med over 600 øyer til omverden fra nyttår.
– Nå er vi her for å gjøre oss kjent, sier Kittang.
Les også: I år blir det batteridrift mellom Austevoll og omverden
I midten av mai i år skal den være ferdig, etter den opprinnelige planen, og knytte Austevoll sammen med Fitjar sjøveien.
Tross forsinkelsen er Kittang trygg på at de skal klare det.
Inntil da betjener MF Vågsøy strekningen.
Tre ferger til en halv milliard
Fergen er en av tre som verftet Havyard i Sogn vant kontrakt på å bygge for Fjord1 i mai 2016.
Kontraktsverdien for byggingen var på rett under en halv milliard kroner.
Skrogene bygges i utlandet, før de slepes til Leirvik for utrusting hos Havyard.
To av fergene skal inn på Brekstad-Valset, der Fjord1 tar over som operatør i 2019.
Fergen på bildet er den første av de tre som skal i drift.
Får batteridrift fra Bergen
Les også: Slik vil Havyard bygge supply-skip om til brønnbåter
Foto: Andreas Askildsen
Samtlige har batteridrift, og skal lades ved kai. I tillegg har de diesel-motorer om bord, som kan lade batteriene ved behov.
Det var Norwegian Electric Systems, som Havyard eier halvparten av, som landet kontrakten på å levere fremdriftssystem, styresystemer og tavler til skipene.
Det er første gang Bergens-firmaet leverer et hel-elektrisk fremdriftssystem.
All prosjektering, utvikling og produksjon skjer i Norwegian Electric Systems lokaler i Drotningsvik utenfor Bergen.
Fergene er dimensjonert for å være batteridrevne i minst en tur før de må lade. Skal de inn på verft for vedlikehold eller kjøre lengre strekninger, kan de gå over på dieselmotor, opplyste salgssjef Stein Ruben Larsen i selskapet da det ble kjent at de vant kontrakten.
Designet i Førde
Alle tre fergene i kontrakten er designet av Multi Maritime i Førde, som inntil nylig nærmest hadde monopol på nybygg til norske fergestrekninger.
Såvidt Sysla klarte å finne ut, var det ingen andre designselskaper som vant kontrakter med norske fergerederier mellom høsten 2013 og sommeren 2017.
– Det kan nok komme et lite hvileskjær i januar eller februar, men jeg tror dette er et frempek på at 2018 kommer til å få et annet fortegn enn de siste årene for sektoren, sier analytiker Stig Erik Kyrkjeeide i Kepler Cheuvreux til Sysla.
For første gang siden 2014 fikk vi i september i fjor en økning i etterspørselen etter ankerhåndterings- og supplyskip i Nordsjøen, sammenlignet med samme periode i fjor.
Og trenden har vedvart:
Som det fremgår av figuren over ble oktober, november og desember bedre i 2017 enn i 2016.
– Trenden vil fortsette
Oversikten gjelder både for spot-markedet og kontrakter av lengre varighet, såkalte term-kontrakter.
I desember var økningen sammenlignet med året før på nesten fem prosent.
Så hører det med til historien at desember 2016 ble den verste måneden i spot-markedet på ti år, men Kyrkjeeide mener likevel det er grunn til optimisme.
– Det er allerede økende etterspørsel i de fleste regioner og alle piler peker mot at den trenden vil fortsette gjennom året og inn i neste år, sier han.
Fortsatt stor overkapasitet
Men selv om etterspørselen øker sammenlignet med fjoråret, er det fortsatt et godt stykke å gå før vi kan snakke om noen friskmelding.
En gjennomgang RG Hagland gjorde av utnyttelsen i spotmarkedet i desember, viser at det fortsatt er stor overkapasitet, selv om det bedre enn samme tid i fjor.
Les også: – Man kan miste nattesøvnen av disse tallene
Gjennomsnittlig utnyttelsesgrad for ankerhåndteringsskip var bare 49 prosent den siste måneden i 2017, mens 7 av 10 forsyningsskip hadde jobb.
Ratene har vært så lave som henholdsvis 75.000 kroner og 62.000 kroner per dag for de to segmentene i perioden, med noen høydepunkter opp mot henholdsvis 200.000 og 90.000 kroner.
– Vi har vært i en dyp avgrunn
Rederisjefen for Norges desidert største offshore-rederi, Lars Peder Solstad i Solstad Farstad, sa i går at han tror på enda høyere etterspørsel etter disse fartøyene fremover.
Kyrkjeeide minner om at der er utfordringer også fremover.
Sjekk Opplagsregisteret her
– Vi har vært i en dyp avgrunn og dermed er det dessverre ikke helt slutt på de finansielle problemene for mange av selskapene. Fremover vil vi oppleve kombinasjonen av en bedring av fundamentale forhold sammen med enkelte selskaper som fortsatt har vedvarende finansielle problemer, sier han.
Se Kyrkjeeides forklare hvorfor opplagstallene kanskje ikke er så avskrekkende likevel i videoen under. Den er fra Sysla Live: Spillet om offshore-flåten, som vi arrangerte i Ålesund i september. Høydepunktene finner du her.
Norges desidert største offshore-rederi har hanket inn flere nye kontrakter den siste tiden.
Rederisjefen mener å se at aktiviteten i markedet bedrer seg.
– I hvert fall om en ser på kommende sommerhalvår. Noen begynner å tenke at det kanskje er på tide å sikre seg båter, spesielt innen segmentene som er knyttet opp mot rigg, sier Solstad.
Det gjelder primært ankerhåndterings- og forsyningsskip.
Markedet for de store, svindyre subsea-båtene, vil være dårlig en stund til, tror han.
– Jeg tror den virkelig gode utnyttelsesgraden for disse skipene ligger litt frem i tid. Det er en del som skjer innenfor offshore vind, subsea og vedlikehold, men det vil nok ta lengre tid før vi er tilbake til normalen.
– Fordel å være større selskap
Ett av argumentene for å slå sammen fire rederier til storrederiet SolstadFarstad (se mer i fakta), var å spare kostnader.
Fakta
Fusjonen som ble til SolstadFarstad
Det har gått et halvt år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply.
Da papirene ble signer i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje.
I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter.
Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene.
Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet.
Rederiet hadde etter sammenslåingen som ambisjon å utløse inntil 600 millioner kroner i årlige synergier.
Like før jul opplyste de at 400-millionersmerket allerede var nådd.
Samtidig økte rederiledelsen målet til inntil 800 millioner.
– Vi ser veldig positivt på det. Der er en del fordeler med å være et større selskap, som vi ikke ville fått ellers, sier Solstad.
Ferdig med å nedbemanne
– Har dere bevist at sammenslåingen var riktig?
– Vi hadde stor tro på at vi skulle klare det, og det har vi.
Forrige uke ble det kjent at rederiet sier opp inntil 30 sjøfolk. Med det er nedbemanningen i rederiet over, ifølge Solstad.
Dermed må ytterligere innsparinger hentes andre steder fra enn gjennom posten for mannskapsutgifter.
– Vi gjør innsparinger på alt mulig, blant annet innkjøpsavtaler, sier Solstad.
Aksjen raste
Da fusjonen var formelt gjennomfør onsdag 21. juni i fjor, fikk aksjen fikk et lite hopp til 10.95 kroner. Fortsatt var den bare en brøkdel av hva den sto i i toppåret 2014.
Men etter fusjonen var et faktum, raste den på nytt.
Etter bunnoteringen på like under 4 kroner i slutten av november i fjor, ligger kursen nå rundt 6-tallet.
– I den grad dere lykkes gjenspeiles ikke det i aksjekursen?
– Kursen vil jeg ikke kommentere. Det vi kan gjøre er å drive godt, vinne kontrakter og få ned kosten, og vi har stor tro på det vi holder på med selv. Det håper vi vil vise seg i aksjekursen etterhvert også.
Ingen ny restrukturering
Ved siste kvartalsrapportering hadde SolstadFarstad en netto rentebærende gjeld på nærmere 27 milliarder kroner.
Den var da redusert med halvannen milliard siden sammenslåingen.
– Må det skytes inn mer penger i SolstadFarstad?
– Vi har fått til en løsning med våre långivere og aksjonærer som vi mener er solid og som skal ta oss gjennom nedturen. Vi jobber for at det skal vi klare, og det at vi klarer å ta ned kostnadene ytterligere og hente ut mer synergier er voldsomt positivt, sier Solstad.
– Så det er ingen ny restrukturering av gjeld i vente?
– Neinei, dette skal vi få til.
– Kan ikke si eksakt tidspunkt
De fleste rederier har fått pusterom fra bankene frem til cirka 2020, med betalingslettelser og utsatte forfall.
Dersom ikke ratene i markedet hever seg innen den tid, vil mange få problemer.
– Når må oppturen komme for at dere skal klare dere?
– Vi kan ikke si noe eksakt tidspunkt. Men slik ting utvikler seg markedsmessig nå, ser det ikke dårligere ut enn da vi gjorde vår restrukturering. Kanskje tvert imot.
I en fersk markedsrapport går meglerfirmaet RG Hagland gjennom året som har gått, og utsiktene for året.
Kenneth R. Johansen. Foto: Gerhard Flaaten
Sjef for meglerne, Kenneth R. Johansen, begynner med lyspunktene.
– De neste par månedene ser ganske ille ut, men når våren kommer er det flere tegn til at aktiviteten skal ta seg opp, skriver Johansen.
Flere felt blir lønnsomme
Han viser til at det minst vil komme to boreprosjekter i Russland i sommer. Det er flere rørleggingskampanjer i gjære.
Også leteaktiviteten ventes å øke.
– Vi forventer at antallet rigger i Nordsjøen vil gå betraktelig opp i mars og april, skriver Johansen.
Med en oljepris som har stabilisert seg godt over 50-dollarsmerket, blir også flere oljefelt lønnsomme, både nye og gamle.
Fall i subsea-segmentet
Men det er ikke bare lyspunkter.
Subsea-segmentet, de dyreste og største offshore-skipene som koster mest å drifte, har stått for brorparten av inntektene til rederiene som eier slike siden aktiviteten stupte i 2014.
Nå er dette markedet langt fra like lukrativt lenger.
– Det ser stille ut for 2018, men blant annet offshore vind-aktiviteten ser ut til å ta seg opp, skriver Johansen.
– Halve opplagsflåten må klasses
En fjerdedel av den norske offshore-flåten ligger i opplag.
– De fleste nyere og større skipene har arbeid gjennom høysesongen, men der er fortsatt kvalitetsbåter som har vært inaktive i flere år. Skip som har ligget i ro lenge vil bli vanskelige å reaktivere, skriver Johansen.
Ifølge Johansen ligger 90 nordsjøbaserte forsyningsskip i opplagsbøyene (Opplagsregisteret viser 63, men det inkluderer kun norskkontrollerte båter).
Les også: – De aller fleste båtene kommer aldri ut av opplagsbøyen igjen
Halvparten av dem må klasses, en periodisk grundig gjennomgang for å sikre at skipets tilstand er i henhold til kravene, før de kan ut i aktivitet igjen, ifølge Johansen.
Når vi kommer til slutten av 2018 vil andelen som er ute av klasse være 75 prosent, ifølge Johansen.
Alt du vil vite om opplag, og noen ting du kanskje ikke vil vite, finner du her
– Et annet poeng som er verdt å lege merke til, er at 70 prosent av fartøyene har dekksplass på 850 kvadratmeter eller mindre, skriver Johansen.
Ifølge ham er det en klar trend til at mindre og eldre fartøyer i Nordsjøen blir solgt til kjøpere som bruker dem i andre markeder eller andre segmenter.
– Det kommer flere restruktureringer
Det er også slik at flesteparten av langtidskontraktene som faktisk er inngått de siste par årene, er gjort til rater som knapt dekker driftsutgiftene til rederiene. Eierne strever for å overleve, skriver Johansen.
– Gjelden er fortsatt svært høy for de fleste, og skipsverdiene fortsetter å falle.
Det medfører at rederiene lever på bankenes nåde.
– Vi trenger en betydelig økning både i ratenivåer og skipsverdier de kommende årene, for at rederiene skal kunne holde det gående.
Vi har ikke sett de siste restruktureringene, ifølge Johansen.
– Vi har sett massive endringer i markedet allerede, men vi tror det vil komme flere. Eierne må foreta seg noe for å holde hodet over vannet.
Begredelig spot-marked
Spot-markedet er siste stoppested før opplagsbøyen.
Ratene har stort sett vært forferdelige for rederiene i denne delen av markedet, grunnet for stor tilbudsside.
Figur: Hagland
Gjennomsnittlig utnyttelsesgrad for ankerhåndteringsskip var bare 49 prosent i desember, mens 7 av 10 forsyningsskip hadde jobb.
Figur: Hagland
Ratene har vært så lave som henholdsvis 75.000 kroner og 62.000 kroner per dag, med noen høydepunkter opp mot henholdsvis 200.000 og 90.000 kroner for de to segmentene.
– Målet er å skille dem ut i et eget selskap og hente kapital i det selskapet. Så skal vi undersøke muligheten for å få det til, sier administrerende direktør Lars Peder Solstad til Sysla.
I forbindelse med fremleggingen av tallene for tredje kvartal i fjor, ble det klart at Solstad Farstad jobber med å redusere flåten.
Rederiet har definert av mellom 25 og 35 av flåten på 145 skip er utenfor selskapets kjerneområde.
Les også: Solstad Farstad sier opp inntil 30 sjøfolk
Dette er mindre og mellomstore skip, ifølge Solstad.
– Det er en del båter i selskapet som vi ikke definerer som kjerne. Det er ikke de båtene vi skal leve av når markedet kommer tilbake. De er ikke så gamle, men litt små. De båtene vurderer vi å spinne av og løfte ut av SolstadFarstad, sa Solstad til Dagens Næringsliv da kvartalsrapporten ble lagt frem.
Flere kandidater
Et eksempel på et slikt skip kan være det på bildet over, Normand Trym, av design UT 755.
Forsyningsskip er bygget i 2006, er 74 meter langt og har dekksplass på knappe 700 kvadratmeter.
Skipet ligger for tiden i opplag (se oversikt over alle norskkontrollerte offshore-skip i opplag her).
Opplagsregisteret er oppdatert! Vet du noe vi ikke vet? Tips oss her!
Solstad Farstad har 12 skip bare av dette designet, de fleste fra Deep Sea Supply, som ble fusjonert inn i sommer.
– Det er ikke de båtene med mest gjeld, selv om det er en god del knyttet til de også. Men vi er først og fremst opptatt av hvordan selskapet skal se ut når markedet tar seg opp igjen, sa Solstad om hvilke båter de ville skille ut til E24 i november.
– For tidlig å spekulere
Prosessen pågår ennå, men ingen ting er bestemt, sier Solstad nå.
Skipene som er solgt den siste tiden er ikke blant de skipene som planlegges skilt ut, opplyser han, og hovedambisjonen er heller ikke å selge dem.
Mer informasjon kommer ved neste kvartalsrapportering.
– Så vil det vise seg hvor mye vi blir med, om vi blir med, og om vi skal drive dem eller ikke. Det er altfor tidlig å spekulere i det.
I november sa Solstad Farstad-sjef Lars Peder Solstad til E24 at de ville legge åtte båter i opplag gjennom vinteren, med medfølgende permitteringer.
Solstad varslet også oppsigelser.
Nå bekrefter han overfor Sysla at mellom 25 og 30 sjøfolk mister jobben i rederiet.
– Det er en prosess som startet langt tilbake i tid, og som ble landet nå. Hovedsakelig kommer det som følge av at noen båter har endret operasjonsområde, sier Solstad til Sysla.
I tillegg begrunner han oppsigelsene med at storrederiet med nesten 150 skip fått kontrakter i Brasil, hvor det er krav om lokalt mannskap, og noen båter er blitt solgt.
– Glad for at det ikke ble mange flere
Oppsigelsene kommer etter flere runder med de tillitsvalgte i rederiet.
– Det er trist at inntil 30 av våre kollegaer nå mister jobben, sier Andreas Bakken, hovedtillitsvalgt for Maskinistforbundet i Solstad Farstad.
– Når det er sagt, er vi glade for at det ikke ble mange flere.
Før jul fryktet de tillitsvalgte i rederiet at omfanget ville bli vesentlig større.
– Det kom signaler fra ledelsen som ga oss grunn til å frykte det. Vi er veldig glade for at det ikke skjedde, sier Bakken.
Rederisjef Lars Peder Solstad forklarer snuoperasjonen slik:
– Alt er avhengig av aktivitet. At det nå blir et mye lavere antall oppsigelser enn det lå an til for en tid tilbake, skyldes utelukkende at vi har vunnet flere kontrakter, sier han.
Permitteringer gjennom vinteren
Totalt mistet om lag 90 jobben i landorganisasjonene i forbindelse med sammenslåing av funksjoner tidligere i år.
Spesielt Ålesund-kontoret ble hardt rammet i organisasjonen som nå har om lag 3000 ansatte, cirka halvparten av dem norske.
Solstad har ikke full oversikt over hvor mange som er sagt opp siden fusjonen.
– Men det er ikke mange, sier han.
I forbindelse med vinteropplaget på åtte av båtene er noen også permittert i rederiet, men ifølge Solstad skal det bli kortvarig.
– Det er gjort en del kontrakter og det er en del som tilsier at båter skal ut og jobbe igjen, sier Solstad.
Skal ikke kutte mer på mannskap
Rederiet hadde etter sammenslåingen som ambisjon å utløse inntil 600 millioner kroner i årlige synergier.
Lars Peder Solstad. Foto: Selskapets hjemmeside
Like før jul – et halvt år etter fusjonen – opplyste de at 400-millionersmerket allerede var nådd.
Fakta
Disse grepene er gjort med landorganisasjonen
I august i fjor varslet Solstad Farstad at mange på kontorene ville miste jobben.
37 stillinger skulle bort i Ålesund, mens REM sitt kontor i Fosnavåg, som hadde 28 ansatte for et drøyt år siden skulle reduseres til rundt 15.
I tillegg reduserer rederiet staben ved hovedkontoret i Skudeneshavn med 6-7 stillinger.
Regnskapsfunksjonen er flyttet til Kypros, hvor Deep Sea Supply allerede er etablert.
Det totale antallet oppsigelser på land var varslet å ende mellom 80 og 90, i tråd med det som ble annonsert i juni i år, da fusjonen var et faktum.
Grimstad-kontoret til Deep Sea Supply, med cirka ti ansatte, består.
Dermed er det mellom 30 og 40 stillinger som forsvinner ved utenlandskontorene.
– Vi har gjort mye på kostnadssiden generelt, inkludert på mannskapssiden, men de grepene er nå tatt. Og det er båter som har en annen mannskapssammensetning nå enn tidligere, men det går ikke ut over de norske sjøfolkene på de båtene.
Samtidig som milepælen var nådd økte rederiledelsen målet til inntil 800 millioner.
– Grunnen til at vi øker målet er at vi ser at det er mer potensial i de initiativene som allerede er satt i gang.
Fryktet masseoppsigelser
Selv om mannskapsutgifter er den største kostnaden rederiet har, skal ikke videre besparelse komme derfra, sier Solstad.
– Det pågår ingen prosesser med nedbemanning nå, verken blant sjøfolk eler i landorganisasjonene, sier Solstad.
Nestleder Kim Lekva Velve hos norsk sjømannsforbund i Solstad Farstad sier ingen av hans medlemmer blir berørt av nedbemanningen.
Velve sier han ser mye lysere på fremtiden nå enn han gjorde for kort tid siden.
– For tre uker siden satt vi og snakket om masseoppsigelser og permitteringer. At vi nå kan lande på mellom 25 og 30 oppsigelser ser jeg veldig positivt på, selv om det er trist for dem det gjelder.
Det viser en oversikt partner Olav Fr. Perland i advokatfirmaet Wiersholm har utarbeidet.
I går skrev Sysla at en tidligere underleverandør av Bergen Group Hanøytangen saksøker tidligere styreleder Asle Solheim for inntil 35 millioner kroner pluss renter.
Maritime Construction Solutions-sjef Ingolf Midttveit mener Solheim har handlet i strid med en rekke regler han som daglig leder og styreleder i Bergen Group Hanøytangen var forpliktet til å følge, og dermed har brutt aksjelovens bestemmelse om styreansvar.
Solheim aviser at det foreligger noe grunnlag for å holde ham erstatningsansvarlig, og saken skal for Stavanger tingrett 15. januar (les saken her).
– Betydelig vekst
Denne typen saker har det blitt flere av de siste årene.
Som Sysla skrev i går, har advokatfirmaet Schjødt sett på sakene fra årtusenskiftet til og med 2014.
De fant at det er avsagt endelig dom i minst 150 rettssaker hvor styreansvar er påberopt i perioden, og at omtrent halvparten av disse endte med at styremedlemmer ble dømt som ansvarlige.
Antallet slike rettssaker økte mot slutten av perioden, fra cirka én sak i året i gjennomsnitt rundt årstusenskiftet, til cirka 20 saker i året mot slutten av perioden.
– Veksten har med andre ord vært betydelig, konkluderer advokatfirmaet Schjødt.
Mer operative styrer
De har ikke gjort noen systematisk gjennomgang etter 2014, men det har Perland i Wiersholm.
Han har ført oversikt over dommene til og med september i fjor.
I 2015 ble det ifølge Perland ført 16 slike saker for retten. Tallet var 17 for 2016, mens det de 9 første månedene i fjor var 11 styreansvarssaker som gikk for domstolene.
– Det er vanskelig å si hva det skyldes, men oppsvingen fra årtusenskiftet kan skyldes at lovgivningen klarere definerer styrets plikter, sier Perland.
Oppmerksomheten rundt styrearbeid er også tiltakende, og Perland mener det kan være mer nærliggende å saksøke styremedlemmer nå enn det var tidligere.
73 prosent dømt
– Generelt forventes det mer av et styre i dag enn det gjord for noen år tilbake. Styrevervene har blitt mye mer operative, med flere tilhørende plikter.
Nytt av de tre siste årene, som Perland har oversikt over, er at flere rettssaker ender med domfellelse.
Av de 44 sakene siden januar 2015, endte 32 med at styremedlemmer ble dømt som ansvarlige.
Det er 73 prosent, mot 50 prosent tidligere.
– Det er vanskelig å vurdere hva som er grunnen til det, uten å gå inn i de enkelte sakene, sier Perland.
Tidligere kulturminister blant navnene
En av de ferskere og mest profilerte sakene, er søksmålet mot tidligere kulturminister Thorhild Widvey og fire andre som satt i ledelse og styre i seismikkselskapet Reservoir Exploration Technology ASA (RXT).
Norfield Shipping AS saksøkte fire tidligere styremedlemmer og daglig leder i det børsnoterte selskapet, som gikk konkurs sommeren 2013.
Norfield tapte store penger på konkursen, og mente de tidligere styremedlemene og daglig leder i RXT forsømte ansvaret sitt.
De fikk medhold av Bergen tingrett, og de fem ble dømt til å betale over 25 millioner kroner i erstatning.
– Ga ikke fullstendig informasjon
Et sentralt punkt i dommen, ifølge DN, var at styre og ledelse i RXT ikke sørget for at det var en forsvarlig egenkapital og likviditet i RXT «ut fra risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet fra fjerde kvartal 2011 og senere».
Videre het det blant annet om de saksøkte at de «unnlot å foreslå selskapet oppløst» (…) «Når virksomheten likevel fortsatte, sørget de ikke for å gi fullstendig og korrekt informasjon til Norfield verken ved inngåelsen av certepartiene eller mens certepartiene forløp».
Widvey sa etter dommen falt for ett år siden at hun ville anke saken til lagmannsretten.
Bergensreder vant
Et tilfelle hvor saksøkerne ikke fikk medhold, er fra 2012.
Danske Bank og to andre selskaper saksøkte i 2012 bergensreder og milliardær Hans Peter Westfal-Larsen, etter konkursen i reiseselskapet World Travellers.
Banken mente Westfal-Larsen og et annet styremedlem burde ha forhindret to låneopptak fra november 2006 og 2007, og krevde erstatning på 11,2 millioner kroner – pluss renter og saksomkostninger, skrev Bergens Tidende.
Selv forklarte Westfal-Larsen at han ikke kjente til lånene, og to rettsinstanser trodde ham på det.
Bergensrederen ble endelig frikjent i 2014.
– Toppen av isfjellet
De fleste sakene som har gått for retten, er langt mindre profilerte enn disse eksemplene.
Det er hovedsakelig styremedlemmer i små aksjeselskaper, hvor eneaksjonær, styreleder og daglig leder er samme person, det går galt, ifølge Perland.
Og mange av sakene kommer aldri til rettssystemet.
– Sakene som ender i retten er bare toppen av isfjellet, sier han.
Mange saker avsluttes med forlik før de når rettsapparatet, eller før dom faller.
Perland vil ikke anslå hvor stor andel som ender med forlik.
– Men jeg jobber mye opp mot forsikringsselskapene, og ser at det er flere saker som aldri havner i retten.
– Flere forsikrer seg mot styreansvar
I saken mot Asle Solheim, som skal opp i Stavanger tingrett, sier Solheim at han anser dette som en forsikringssak.
Han hadde nemlig styreansvarsforsikring da han satt som styreleder i Bergen Group Hanøytangen.
Perland sier på generelt grunnlag at det er blitt betydelig vanligere å ha slik forsikring for styremedlemmer, og at de største tilbyderne er den amerikanske forsikringsgiganten AIG og Zurich Insurance, mens noen forsikringsmeglere også finner pakker fra Lloyd.
– Kan slike forsikringer føre til at styremedlemmer blir mer risikovillige, eller at terskelen for å saksøke noen for styreansvar blir lavere?
– Det er ikke min erfaring at styremedlemmer har forsikringsdekningen i bakhodet når de tar beslutninger. Men at det kan ha betydning for at det blir flere søksmål, utelukker jeg ikke.
– Det kan være en del av trenden, at hyppigere styreansvarssaker gjør det lettere å tegne forsikring, og at flere forsikringer gjør det lettere å gå til sak.
Rogaland-firmaet Maritime Construction Solutions (MCS) mener å ha tapt cirka 50 millioner kroner på arbeidet de gjorde på riggen Borgland Dolphin for Bergen Group Hanøytangen (BGHT) i slutten av 2014.
Noe av pengene har MCS fått igjen fra konkursboet, etter at Bergen Group-selskapet slo seg konkurs i 2015.
Resten, 35 millioner pluss renter, vil styreleder Ingolf Midttveit ha av den tidligere styrelederen og daglige lederen i Bergen Group Hanøytangen, Asle Solheim.
Det er reglene i aksjeloven som åpner for at styremedlemmer i selskap kan bli holdt økonomisk ansvarlig (se fakta). Solheim aviser at det foreligger noe grunnlag for å holde ham erstatningsansvarlig.
Den sivile rettssaken starter i Stavanger tingrett 15.januar.
– Skyldes uaktsomhet fra MCS sin side
Fakta
Styreansvar
Erstatningsansvaret fremgår av aksjelovens kapittel 17.
Alle medlemmer av et selskaps styre eller bedriftsforsamling, også ansatte representantene, kan bli erstatningsansvarlige for sine handlinger eller unn latelser som tillitsvalgte.
Erstatningsansvar kan oppstå for tap påført selskapet, selskapets aksjonærer og utenforstående. For å bli ansvarlig må man ha utvist forsett («med vitende og vilje») eller uaktsomhet («burde ha skjønt»).
Kilde: www.jusstorget.no
Lovdata
– Asle Solheim har handlet i strid med en rekke regler han som daglig leder og styreleder i Bergen Group Hanøytangen var forpliktet til å følge.
Det skriver saksøkers advokat Ellen Cecilie Mostad i advokatfirmaet Haver i sluttinnlegget som er sendt til Stavanger tingrett.
Solheims advokat Reidar Smedsvig i Arntzen de Besche krever i sitt sluttinnlegg at Solheim frifinnes, og at MCS erstatter saksomkostningene.
Solheim og advokaten mener MCS kan takke seg selv for situasjonen de havnet i:
“(…) det eventuelle tapet MCS er påført, og med stor sannsynlighet også den etterfølgende konkursen i BGHT og det tapet øvrige kreditorer dermed et påført, i stor grad skyldes uaktsomhet og vesentlig mislighold fra MCS sin side under inngåelsen og den delvise gjennomføringen av kontrakten med BGHT.”
– Ser frem til å få saken belyst
Verken Midttveit i MCS eller Solheim, som gikk av som styreleder i BGHT høsten 2015, ønsker å kommentere saken.
MCS’ advokat Ellen Cecilie Mostad er også ordknapp, men forklarer hvorfor de saksøker Solheim personlig.
– Et styremedlem i et aksjeselskap er personlig ansvarlig for å utføre styrevervet på en aktsom måte, både overfor selskapets aksjonærer og overfor selskapets leverandører og kreditorer. Vår klient er påført et betydelig tap i forbindelse med en kontrakt de inngikk med Bergen Group Hanøytangen AS på et tidspunkt da Asle Solheim var styreleder og daglig leder i Hanøytangen og konsernsjef i Bergen Group-konsernet, sier Mostad til Sysla.
– Utover det ønsker jeg ikke å forhåndsprosedere saken i media, men vår klient ser frem til å få saken belyst i sin fulle bredde i retten, sier hun.
– Brukte selskapet for å redde Bergen Group
Av sluttinnlegget går det frem at MCS hevder BGHT hadde betydelig negativ egenkapital da de inngikk kontrakten med MCS, og at “selskapet var uten relevant støtte fra Bergen Group-konsernet, som selv var i økonomisk krise”.
Videre hevder saksøkeren at Solheim som styreleder i selskapet egentlig overlot arbeidsoppgavene rollen medfører til konsernstyret i morselskapet, Bergen Group ASA, og at de igjen brukte det heleide datterselskapet i “et forsøk på å løse konsernets likviditetsutfordringer”.
De øvrige punktene Solheim saksøkes for er brudd på informasjonsregelen i regnskapsloven, manglende etablering av “lukket betalingssystem” og brudd på opplysnings- og lojalitetsplikten ved kontraktsinngåelse, i tillegg til flere punkter som gjelder urettmessig heving av kontrakt.
– MCS selv skyld i problemene
Asle Solheim opplyser til Sysla at dette for hans del dreier seg om en forsikringssak.
Hans advokat Reidar Smedsvig forklarer at dette har bakgrunn i at hans klient hadde en styreansvarsforsikring da han satt som styreleder i Bergen Group Hanøytangen.
– Vil det si at Solheim ikke må betale noe dersom saksøker får medhold?
– Vi legger til grunn at han skal frifinnes. Utover det legger vi til grunn at det er forsikringsselskapet som skal betale dersom vi ikke skulle få medhold. Forsikringsselskapet er ikke part i retten, men kostnadene dekkes av dem, sier Smedsvig, som ikke ønsker å kommentere saken utover det.
– Vår posisjon er at dette er en sak vi fører i retten, og ikke i media.
– Prøvde å løse situasjonen
Av sluttinnlegget til Smedsvig går det frem at de hevder beslutningen om å heve kontrakten med MCS skjedde etter omfattende og langvarige problemer med manglende kapasitet og kvalitet på MCS sin utførelse av arbeidet.
De hevder også at BGHT forgjeves hadde iverksatt betydelige tiltak for å avhjelpe situasjonen, og skriver at den endelige beslutningen om heving skjedde etter sterkt påtrykk fra oppdragsgiveren og i samsvar med et klart råd fra prosjektorganiasjonen.
Risikoen i prosjektet burde heller ikke komme som noen overraskelse, mener Solheims advokat.
“I dette tilfellet var det klare forhold knyttet til tidligere kontraktsarbeid MCS hadde utført for BGHT, offentlig tilgiengelig informasjon om BGHT og konsernet, samt vilkårene i kontrakten mellom BGHT og MCS som klart tilsa at risikoen for MCS ikke var ubetydelig”, skriver Smedvig i sluttinnlegget, og fortsetter:
“MCS kan ikke i ettertid holde Solheim ansvarlig for at den risikoen som MCS derved aksepterte faktisk ble realisert.”
Riggjobb gikk skeis
Bakteppet i denne saken er at den børsnoterte verftsgruppen Bergen Group i 2013 bestemte seg for å satse på offshore-markedet, etter å ha lidd store tap.
Det heleide datterselskapet Bergen Group Hanøytangen, bygget rundt en enorm tørrdokk på Hanøytangen utenfor Bergen, skulle være spydspissen i satsingen, som Atle Solheim ble hyret inn for å lede.
Borgland Dolphin i tørrdokken på Hanøytangen.
De nye planene ble aldri den suksessen Bergen Group hadde håpet. Offshore-markedet stupte som en følge av fall i oljeprisen høsten 2014.
Omtrent samtidig landet BGHT sin første store kontrakt: femårsklassingen av Fred. Olsen Energy sin nesten 40 år gamle leterigg Borgland Dolphin.
Prosjektet skulle ta 90 dager, men var ikke ferdig før det var gått drøye fem måneder – i februar 2015.
Jobben medførte betydelige tap for BGHT og underleverandørene.
I september samme erklærte styret i BGHT selskapet konkurs.
Noen måneder tidligere hadde Asle Solheim varslet at han ville gå av som styreleder og daglig leder i Bergen Group Hanøytangen, etter drøye to år ved roret.
95 millioner i uavklarte krav
Oppryddingsarbeidet etter konkursen er fortsatt ikke ferdig.
Bostyrer i konkursboet, advokat Gunnar Haahjem, sier de i dag er ferdig med cirka 75 prosent av bobehandlingen.
– Det som gjenstår er en del krav som er bestridt av boet, hvor vi ikke har fått god nok dokumentasjon enda. Det er en håndfull krav, og en del av disse vil nok gå via rettsapparatet før vi får en endelig avklaring, sier han.
De bestridte kravene beløper seg til over 95 millioner kroner.
Haahjem beskriver bobehandlingen som svært kompleks.
– Det er også store beløper det er snakk om, siden prosessen med å klasse Borgland Dolphin tok lenger tid enn planlagt, sier advokaten, som blir kalt inn som vitne i rettssaken mot Asle Solheim.
– Insolvent våren 2015
Et av spørsmålene han nok vil få, er når Bergen Group Hanøytangen ble insolvent, altså på hvilket tidspunkt de ikke lenger evnet å betale det de skyldte kreditorene sine.
– I den første rapporten fra borevisoren settes insolvenstidspunktet til utpå våren 2015, sier Haahjem.
Det er flere måneder etter at BGHT hadde hevet kontrakten med MCS.
I en voldgiftsak mellom konkursboet i BGHT og Fred. Olsen Energy, som endte med at sistnevnte måtte betale 60 millioner kroner til konkursboet, kom det frem opplysninger som vil kunne tenkes å ha betydning for fastsettelsen av dette tidspunktet.
Hahhjem sier at verken han eller borevisor har gjort noen oppdatert vurdering av insolvenstidspunktet etter dette.
– Det er mulig det vil bli gjort, men foreløpig er det ikke det.
– Halvparten endte med domfellelse
Antall saker der styremedlemmer blir saksøkt, stiger kraftig. I 2015 gikk advokatfirmaet Schjødt gjennom alle rettssaker hvor styreansvar har vært påberopt i perioden 2000 – 2014.
De fant at det var avsagt minst 150 slike dommer i løpet av de 15 årene, og at halvparten ble avsagt i løpet av de siste fire årene i perioden.
Av dommene advokatfirmaet så på, endte cirka halvparten med at styremedlemmer ble dømt som ansvarlige.
Det er satt av nesten tre uker til rettssaken mellom MCS og Asle Solheim, hvor retten skal høre forklaringen til 15 vitner og 2 sakkyndige.
– Olympic Commander og Siem Pilot har betydd mye for Norges forhold til Italia, til Europa, Nord-Afrika og også lenger sør, og for Norges forhold til verdenssamfunnet, sa Norges ambassadør til Italia, Margit F. Tveiten under en avslutningsseremoni i Catania onsdag kveld.
Det skriver pressekontakt i Kripos, Ida Dahl Nilssen, i en e-post til Sysla.
Mannskap fra politiet, Forsvaret og rederiene Siem Offshore, OH Meling og Olympic har siden juni 2015 bidratt med grensekontroll og omfattende redningsaksjoner ved Schengens yttergrense.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2018 ble det besluttet å trekke ut det norske bidraget.
Fakta
Dette er saken
Regjeringen vedtok i april 2015 at Norge skulle sende et skip til Middelhavet for å delta i Operasjon Triton, i første omgang for en periode på seks måneder.
Operasjon Triton ledes av Italia, og er en yttergrenseoperasjon som EU bidrar til via Frontex, EUs organ for kystvakt og ytre grensekontroll.
Det var første gang Norge sendte et fartøy for å delta i en slik operasjon, som var et svar på den økende migrasjonsstrømmen over Middelhavet.
I mai 2015 trakk Stavanger-rederiet OH Meling det lengste strået blant 48 tilbud, og vant kontrakten i Middelhavet.
Kontrakten var ikke veldig lukrativ for rederiet: Med en dagrate på 90.000 kroner for forsyningsskipet Siem Pilot, tapte rederiet om lag 50.000 kroner hver dag, etter at driftsutgifter, renter og avdrag på skipet var betjent.
Alternativet – å legge skipet i opplag – var imidlertid enda verre.
Etter å ha utstyrt båten på Hanøytangen utenfor Bergen satte Siem Pilot kursen mot Middelhavet i slutten av mai 2015.
To år etter hadde det ombygde forsyningsfartøyet plukket opp nesten 35.000 mennesker fra sjøen og skrøpelige farkoster på vei over Middelhavet.
I april i år ble det kjent at Siem Pilot avsluttet kontrakten for å begynne på et annet oppdrag, mens Fosnavåg-rederiet Olympic sitt fartøy Olympic Commander overtok.
Regjeringen foreslo å ikke videreføre finansieringen av det norske skipet, og trekke det tilbake ved utgangen av 2017. Forslaget ble vedtatt i Stortinget.
Flere straffedømt i Italia
Siden oppdraget startet i 2015 har mannskap fra Norge bragt i land 35974 migranter.
4006 har vært barn under 16 år. Det er tatt i land 99 døde, og norsk politi har overlevert informasjon om 212 mistenkte personer og 210 vitner.
Flere personer er i Italia straffedømt etter blant annet informasjon fra norsk politi, opplyser pressekontakt i Kripos Ida Dahl Nilssen.
Sysla har fått innsyn i ukesrapportene fra Kripos for det siste året, hvor de beskriver hva som har skjedd under operasjonene i Middelhavet.
I denne saken kan du lese hva som ligger bak tallene. Du kan også lese om flere oppdrag som tidligere ikke har vært omtalt:
99 døde. 4000 barn reddet. 1 fødsel om bord. Les Kripos’ egne rapporter fra Middelhavet
– Den ultimate forskjellen
– Målet med vårt bidrag har vært å utgjøre en forskjell og den ultimate forskjell er å redde liv. Jeg vil trekke fram dugnadsånden og de erfaringene vi nå har gjort oss med å samarbeide med Forsvaret og rederiene, sa Sjef Kripos Ketil Haukaas, som har hatt det operative ansvaret for Norges innsats i Frontex-operasjonen, under avslutnings-seremonien onsdag.
Oppdragene har siden starten endret karakter, fra å inneholde svært mange redningsoppdrag til mer ren grensekontroll, som sjekk av båter og observasjoner som meldes inn til italienske myndigheter og Frontex.
Hyllet den norske innsatsen
Direktøren for operasjoner i Frontex, Klaus Rösler, ba i høst Norge fortsette bidraget.
Klaus Rösler. Foto: Kripos
Han hyllet i et brev til norske myndigheter i høst innsatsen til de norske styrkene.
– Jeg håper oppriktig at dere finner en måte å videreføre denne innsatsen på, som er av den største betydning i det sentrale Middelhavet, skrev han.
Han trakk under avslutningen i Catania særlig fram at Norge har bidratt med nye rutiner som har gjort grensekontrollen og redningsoppdragene bedre og mer effektive.
– Selv om Norge nå trekker sitt bidrag ut, vil andre land dra nytte av den systematikken og de rutinene som Norge har vært med å utvikle, sa Rösler.
