Kværner og Allseas har inngått kontrakt for resirkulering av plattformdekket og broen til Valhall QP-plattformen. Allseas skal fjerne installasjonen for operatør Aker BP neste år. Strukturene vil tas fra hverandre i løpet av vinteren 2019 og våren 2020, ifølge en pressemelding.
Les også: Kværner Stord får ny kontrakt med Norske Shell
I tillegg har Kværner signert en kontrakt med Saipem UK for gjenvinning av Varg A-installasjonen. Saipem skal fjerne installasjonen fra feltet på vegne av Repsol. Det var Kværners verft i Verdal som opprinnelig leverte Varg A i 1997.
Delene skal leveres for demontering og gjenvinning til Kværners demoleringsanlegg på Stord i sommer.
– I løpet av det siste året har vi sikret flere kontrakter for gjenvinning av nedstengte olje- og gassanlegg. Med et økende antall offshore-installasjoner som når slutten av produksjonen, er avtalene med Allseas og Saipem for fjerning og gjenvinning strategisk viktige for oss, sier Guro Høyaas Løken, SVP Decommissioning & Marine Operations i Kværner.
Les også: Bergen Group og Scanmet bryter demoleringsforlovelsen
Scana Offshore AS har fått kontrakt på leveranse av offloadingsystemet til produksjonsskipet på Johan Castberg-feltet. I tillegg har selskapet fått en servicekontrakt på offloadingsystemer Scana Offshore tidligere har levert til produksjonsskip på Tupifeltet i Brasil.
Til sammen er kontraktene verdt rundt 40 millioner, ifølge en børsmelding.
Det er Sembcorp Marine i Singapore som har tildelt Castberg-kontrakten. Sembcorp Marine har hovedkontrakten med Statoil for leveransen av skroget og boligkvarteret til produksjonsskipet. Castberg-prosjektet har oppstart umiddelbart og skal leveres i mars neste år.
Servicekontrakten er tildelt av Tupi BV, som er eid av Petrobras, Shell og Petrogal. Den skal gjennomføres i 2018 og 2019.
– Vi er meget fornøyde med at Scana Offshore har fått disse kontraktene. Offloading-kontrakten ble vunnet i hard internasjonal konkurranse, sier administrerende direktør i Incus Investor ASA, Bjørn Torkildsen.
Heis-Tek skal levere en eksplosjonssikker heis til Statoil gjennom Aker Solutions. Kontrakten har en verdi på i underkant 11 millioner norske kroner, ifølge en pressemelding.
Heisen skal operere i et krevende miljø med lave temperaturer om vinteren når den blir plassert på Johan Castberg-feltet i Barensthavet.
Heis-Tek er eid av Alimak Group, som tidligere har arbeidet med Statoil gjennom en rammeavtale for alle heisene på Sverdrup, i tillegg til flere andre større prosjekter.
Oppstart for arbeidet er første kvartal i 2018. Utstyret leveres ett år senere.
I årets første måned ble det eksportert 198.000 tonn sjømat, ifølge Norges sjømatråd. Det er en volumøkning på 23.000 tonn, tilsvarende 13 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
– Verdiveksten som eksportnasjonen Norge opplever i januar, kommer fra hvitfisksiden, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Asbjørn Warvik Rørtveit.
Les også: 47 oppdrettsselskap har kjøpt vekst for 947 millioner
– Det er gledelig å se at EU-markedet har en sterk volumvekst og til en historisk sett høy pris. Spesielt er det oppløftende at Frankrike tar unna økte volumer. Samtidig øker eksporten av laks til Kina fra januar i fjor, legger han til.
Det var en økning i eksporten av ørret, sild, klippfisk, reker og fersk og fryst torsk. Eksporten av laks og saltfisk er stabil, mens den gikk ned for makrell og kongekrabbe.
Les også: Derfor blir ikke laksen «den nye oljen»
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er glad for at den positive utviklingen fortsetter i 2018.
– Vi har akkurat lagt bak oss et rekordår. Sjømatnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. Regjeringen har store ambisjoner for denne næringen. Den skal vokse, og den skal skape flere lønnsomme arbeidsplasser, sier statsråden i en pressemelding.
Knut Melvær
Senior interaksjonsdesigner, Netlife Research Bergen, og ph.d-student, UiB
I høst stilte jeg som kursleder for Bergen Offentlige Bibliotek og Kodeklubbens webutvilingskurs for voksne. Den nedre aldersgrensen ble satt til 16 år, og jeg forventet å se mange unge ansikter på kurset. Det er jo kidsa som skal lære koding! Jeg må innrømme at jeg ble overrasket da det raskt fullsatte kurset bestod av rundt 20 mennesker mellom 26 og 86 år, hvor de fleste var blant de godt voksne. En veldig variert gruppe med menn og kvinner med ulike bakgrunner og fordeling av digitale forhåndskunnskaper: Fra de som ikke eide egen datamaskin til de som hadde programmering som en del av jobben. Fellesnevneren var at alle var nysgjerrige på hvordan man egentlig laget nettsider og jobbet med webben.
Det er mye mas om «teknologi, digitalisering og innovasjon» i det offentlige ordskiftet. Hver dag leser vi om noen som hevder de skal løse problemene våre med enten blokkkjeder, kunstig intelligens, chatbots eller nye måter å vise reklame til nøysomt utvalgte grupper på. Det var derfor nærmest terapautisk for en teknologi-konsulent å ta et skritt tilbake og introdusere gruppa til webutvikling gjennom å vise dem kildekoden til verdens første nettside: The World Web Project som Tim Berners-Lee publiserte på en av datamaskinene på CERN i 1992.
Sammen ble vi bedre kjent med det som gjør verdensveven til en av verdenshistoriens beste oppfinnelser: Med et lite høyreklikk kan du se under panseret til hvilken som helst nettside og grave i koden som kjøres i nettleseren din. Det frie, åpne og demokratiske nettet lar deg lenke til hvilken som helst annen nettside uten å måtte spørre om lov først. Dette tar vi for gitt, men det hadde ikke trengt å være sånn. Prøv for eksempel å gjøre det samme med Facebook-appen på telefonen din.
Mine fordommer ble raskt gjort til skamme: det var ikke spesielt vanskelig å lære teknologi til pensjonister, selv om de ikke er vokst opp med hverken datamaskin eller internett. Med en dose nysgjerrighet og pågangsmot kommer man langt: Etter fem kvelder mestret gruppa det grunnleggende som gjør at man kan lage nettsider. Både den semantiske oppmerkingen av innholdet, og koden som gjør det mulig å formatere tekst og bilder, og lage sidemaler.
Men hvor kom fordommene mine i fra i utgangspunktet? Som en av kidsa som lærte seg koding, så har jeg gjennom hele oppveksten hørt voksne mennesker si at «de ikke forstår seg på data». Til og med på universitetet, hvor informasjonsteknologien har vært helt avgjørende, og hvor man skulle tro at man hadde alle forutsetninger til å lære seg hvordan noe fungerer, var det mange voksne mennesker som nesten med stolthet proklamerte sin uduglighet når det kom til datamaskinen. Jeg, med min priviligerte tekniske innsikt sleit med å forstå dette, så de ikke hvilke fantastiske muligheter som lå rett foran dem, bak noen tastetrykk?
Etter to år i Netlife har jeg sett nok brukertester av digitale løsninger til å ha en viss empati med hvorfor noen resignerer til maktløshet i møtet med informasjonsteknologien. Det finnes mange løsninger som enten er unødvendig vanskelige eller som rett og slett ikke fungerer. Men da er det dumt at voksne mennesker går rett i resignasjon og tvil om egne evner, i stedet for å stille høyere krav til hvordan slike tjenester er designet. Det er problematisk at vi som et felleskap tydeligvis synes det er helt ok å uttalt «ikke ha peiling på data».
Det er antagelivis ikke sånn at de som deltok på dette kurset hadde store planer om å endre karrieresti eller fylle pensjonisttilværelsen med webutvikling. Det var selvfølgelig en del mysing mot skjermen min, greier som folk ikke helt forstod, og ting som ikke fungerte. Men det viktigste jeg prøvde å lære gjengen var ikke om HTML-tags eller CSS-attributter. Det var at det å bygge digital teknologi handlet om å prøve og feile, om å søke etter løsninger, og ikke minst, prøve å hjelpe hverandre. Det er lett å glemme at det å utvikle teknologi handler mer om å dra lasset sammen og dele i hverandres mestring, enn ensomme enhjørninger som knoter alene på tastaturet. Enhver teknologi-startup står på veldig mange skuldre som tilhører hardtarbeidende akademikere, utviklere i store selskaper, frivillige entusiaster og gamle luringer.
Inntrykket mitt etter å ha holdt kodekurs og forklart digital teknologi for etterhver veldig mange, er at frykten for at teknologi er vanskelig er et større hinder enn hva det innebærer å lære seg noe om den. Vi håper i dag på at oppkommende generasjoner skal teknologisere oss ut av krisene, og mange jobber for å heve nivået i skolen. Det er veldig bra, men det frikjøper ikke oss voksne fra ansvaret vi har i å forstå den digitale infrastrukturen som har viklet seg så dypt inn i livene våre. Send gjerne kidsa på kodekurs, men still også for eksempel som frivillig i kodeklubben. Spør arbeidsgiveren din etter tid eller midler til å bli bedre med digitale verktøy. Om sjefen følger med på noe som helst av det som det skrives om næringslivet, vil spørsmålet antagelivis følges av et letteselssukk (om ikke, har du kanskje feil sjef). Og aldri før har det vært enklere å komme i gang med programmering, det finnes tonnevis av videoer, læringsplattformer og folk på nettet som svarer på spørsmål og hjelper deg i gang.
For vi voksne skal være voksne en god stund til, og om vi ikke skal komme i veien for kidsa, må vi skjønne hva de driver med.
Rundt 130 offshorefartøyer ligger i opplag i Norge. Arbeiderpartiet vil be regjeringen vurdere om denne ledige flåten kan tas i bruk, skriver Dagens Næringsliv. Ifølge avisen er både Venstre, KrF, SV og Sp positive til forslaget og vil etter alt å dømme sikre flertall for dette.
– Det anslås at det havner åtte-ni tonn nytt plastavfall i sjøen hver eneste dag. Vi må rense opp, men også bremse bruk og forsøpling på land før plasten havner i havet, sier SVs Lars Haltbrekken.
Les også: Det du trenger å vite om opplag
Toppsjef Njål Sævik i Havila Shipping er også positiv til forslaget, så lenge finansiering er på plass.
– Med en dagrate på 100.000 kroner er dette av interesse dersom andre bekoster den ekstra utrustningen, sier han. Rederiforbundets direktør Harald Solberg mener maritim næring kan bidra på flere måter, men også han peker på behovet for et marked som kan betale.
Ap vil finne ut om fartøyene kan ombygges til et slikt prosjekt, samtidig se på muligheten for håndtering av plast om bord fartøyene eller tilgang til landanlegg. Partiet er mindre konkret om prisen på utvidet plastoppsamling – og om hvem som skal betale.
Les også: – Kan være slutten for mange av riggene som ligger i kaldt opplag
Siden forsyningsbasen på Mongstad ble etablert i 1984 har den blitt utbygget og oppgradert betydelig. I dag forsyner den over 20 installasjoner, og havnen opererer over 3000 årlige anløp.
Mandag var olje- og energiminister Terje Søviknes på plass på Norges største forsyningsbase for å gjennomføre den offisielle åpningen på vegne av Statoil.
Før hadde Statoil to forsyningsbaser for feltene i vest. Men skipene seilte på kryss og tvers og overlappet hverandre, og i 2013 ble det bestemt at et nytt seilingsmønster skulle på plass, i tillegg til at basene skulle spesialisere seg.
Som følge av det endrede seilingsmønsteret, ble basen på Ågotnes, som tidligere var hovedforsyningsbasen, valgt bort til fordel for Mongstad. I tillegg kom oljenedturen – noe som samlet gjorde at CCB på Ågotnes måtte kutte kraftig i bemanningen.
Mongstadbase AS ble kjøpt av CCB i 2015, og endret navn til CCB Mongstad. På forsyningsbasen har infrastrukturen nå blitt bygget ut for å kunne håndtere en dobling i forsyningsvolum.
På basen har det blitt bygget et nytt bulkanlegg, en ro-ro-kai, en LNG-terminal og et nytt varehus på 6000 kvadratmeter. I tillegg har det blitt bygget en ny forsyningskai og et kontrollert område for sikker logistikkflyt for Statoil.
Gevinstene som trekkes fram som følge av denne omleggingen er bedre utnyttelse av forsyningsfartøy, lavere CO2-utslipp, effektive baseløsninger, stordrift av anlegg og infrastruktur og samordning av transport.
Få også med deg:
– Hvis det ikke går bedre i år, får far komme tilbake og ta over igjen, sier Boye Christiansen. Han har hatt sitt første hele år som sjef for familiebedriften SFF.
20 år på Ekofisk-feltet gjorde ham syk, mener den tidligere kranmekanikeren. Men tingretten er ikke enig.
Aker BP har gitt PXO kontrakt for oppgradering av prosessimulatorer på Alvheim, Skarv, Ula og Vallhall.
Advantec lander sine største kontrakter noensinne. Den globale Stord-virksomheten på Eldøyane har skaffet seg arbeid i Afrika til verdier på et tresifret millionbeløp.
Sjansen for krisegrep i Petroleum Geo-Services er betydelig redusert, mener ABG Sundal Collier. De jekker nå sitt kursmål på aksjen kraftig opp, fra én til 25 kroner. (E24)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.
Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Her er mine utvalde:
Tyskland bommar på klimamål: Det tyske miljødirektoratet Umweltbundesamt (UBA)offentleggjorde tysdag utrekningar som viser at Tysklands klimagassutslepp i 2016 gjekk opp for andre året på rad. Samla har landet redusert utsleppa med 27,3 prosent sidan 1990. Det nasjonale målet om 40 prosent reduksjon innan 2020 blir ikkje nådd. Tyskland er heller ikkje i rute til å nå målet om å kutte 14 prosent av 2005-nivået innan 2020. Dermed må Merkel i dei neste åra belage seg på å kjøpe utsleppskvotar frå EU-land som ikkje har brukt opp sine CO2-budsjett, skriv Wall Street Journal.
Vegtransporten har eit særleg ansvar for utsleppsauka dei siste åra. Hovudproblemet er at meir og meir gods vert frakta langs vegen, og at tyskarane vel stadig tyngre og større bilar. UBA etterlyser ein heilt ny transportpolitikk i Tyskland – med strengare utsleppskrav til alle køyretøy og elbil-kvotar. Dei er også ærlege på at Tyskland må stenge ned kullkraftverk om ein skal oppnå raske og store nok utsleppsreduksjonar. Gjer dei ikkje det, kan også 2030-målet ryke.
Fransk klimasjarm i Davos: Vi går vidare til Davos og toppmøtet i World Economic Forum (WEF). Onsdag viste president Emmanuel Macron seg igjen som storpolitikkens største klimastjerne. Han ironiserte over Trumps klimaskepsis, lova at Frankrike skal vere ein global rollemodell i kampen mot klimaendringane og gjentok løftet om å fase ut all fransk kullkraft innan 2021. Kull står for to prosent av Frankrikes elektrisitetsproduksjon (IEA), så noko stort «offer» er ikkje dette. Men inntrykket Macron etterlet seg også denne gongen er at Frankrike har ein regjeringssjef med vilje og initiativ i klimapolitikken – for augeblikket i sterk kontrast til Tyskland (Angela Merkel nemnte knapt klima i sin tale til WEF). Tida vil vise om Macron er i stand til å levere like offensivt som han kommuniserer.
Trump bygger tollmur mot solenergi: Måndag var det kjent at President Donald Trump innfører 30 prosent toll på importert solcelleteknologi. Tollsatsane skal gradvis reduserast til 15 prosent etter fire år. Les Trump-administrasjonens faktaskriv for bakgrunn og fleire detaljar. Bloomberg omtalar vedtaket som Trumps «biggest blow»mot fornybarindustrien. 80 prosent av solcelleinstallasjonane i USA er avhengig av importerte delar frå utlandet – for det meste Asia. Bransjeforeininga Solar Energy Industries Association skriv i ein pressemelding at tollvedtaket vil fjerne 23000 jobbar på grunn av redusert etterspurnad. GTM Research har rekna seg fram til at Trumps tollmur vil redusere talet på solcelleinstallasjonar med 11 prosent fram mot 2022. Senator John McCain twitra at tollforslaget er «nothing more than a tax on consumers.» Mens Kina – landet som vil bli hardast råka av vedtaket – kallar Trumps stikk for ein overreaksjon, skriv Reuters. Samstundes viser omtalen i The Hill at det også finst amerikanske industriaktørar som støttar Trump. Også Al Gore tok Trump i forsvar då han fekk spørsmål om dette i Davos. Han meiner Trump no har gjort det mange solcelleaktørar i USA har bedt om.
For spesielt interesserte anbefaler eg podcasten The Energy Gang som har via importsaka ein eigen episode. Her svarar det faste panelet på alle tenkelege spørsmål om kva konsekvensar vedtaket vil få. Les også Bloombergs Noah Smiths kommentar «Trump’s Solar Tariff Is Bad, But Not a Huge Deal».
Flaum og orkan kan gi dyrare lån: Sidan 1980 har USA i snitt hatt seks ekstremværhendingar per år som kvar har kosta over ein milliard dollar. I 2017 registrerte The National Oceanic and Atmospheric Administration 16 slike hendingar. Samla forårsaka klima og ekstremvær øydeleggingar for over 300 milliardar dollar i USA i fjor. I ein artikkel i Bloomberg kjem det fram at investorar no pressar på for meir informasjon om klimarisiko. Dette har fått kredittratingbyråa Moody og S&P til å vurdere å bake risiko for orkanar, flaumar og skogbrannar inn i analysane som avgjer kredittrating av land, byar og selskap. Slike analyser kan slå begge vegar, understreker artikkelforfattaren. For dei som er «riktig» posisjonert kan ein klimarisikovurdering faktisk gi høgare kredittrating enn dei har i dag. Men om ein er lokalisert eller opererer i område særleg utsett for ekstremvær kan ein slik analyse føre til det motsette – det vil seie lågare rating og høgare lånekostnadar. Slik klimaet no endrar seg, kan det fort bli veldig dyrt.
Tidsskrift for klimafornektarar: Ei åtvaring til slutt – henta frå The Guardian: Talet på opne «vitskaplege» nettidsskrift har dei siste åra eksplodert. Problemet er at mange av dei ber offisielle namn, men manglar mekanismar for ekstern vurdering av innhaldet (fagfellevurdering, «peer review»). Alle slepp til! Mange nettidsskrift har av den grunn blitt målskive for klimafornektarar som ikkje får publisert andre stadar. The Guardian viser til fleire konkrete saker kor dette har skjedd. For offentlegheita kan dette bli eit stort problem om utviklinga held fram. Korleis skal vi klare å navigere i kunnskapsjungelen om tidsskrift med namn som International Journal of Earth and Environmental Sciences eller International Journal of Environmental Sciences ikkje viser seg å vere vitskaplege?
Denne spalta er først publisert hos Energi og Klima.
Halvannet år har gått siden Fabtech tok over Akers verksted på Ågotnes. Siden den gang har de vokst fra 12 til 26 faste ansatte.
– Det har absolutt gått veien. I sommer og på ettersommeren sto det litt stille, men på slutten av året var det veldig travelt, forteller Strindberg.
Les også: Han trodde han måtte starte uken på Nav. Nå har han jobb.
Etter å ha vært gjennom sitt første hele regnskapsår, går de i minus. Det ser ikke Strindberg på som et problem.
– Vi har tapt noen millioner, men ikke mer enn budsjettert. Vi ser ikke på det som tap når vi har investert i utstyr og folk. Vi tenker heller at vi er klare for det markedet vi forventer, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fabtech
Startet opp i 2016, da de tok over Akers verksted på CCB-basen på Ågotnes
Har i dag 26 faste ansatte
Fabtechs fagområde er innen produksjon av rørsystemer og stålstrukturer.
I tillegg utfører de alle typer testing og mekanisk reparasjon og installasjon.
Strindberg mener overtakelsen av verkstedet skjedde på et gunstig tidspunkt.
– I gode tider hadde man kanskje betalt titalls millioner, men vi fikk en god avtale og slapp en dyr inngangspris, sier han.
Terje Ulstein er HMS-koordinator og operatør i Fabtech. Foto: Sigrid Haaland
Ansatte er eiere
16 av de ansatte er aksjonærer. Blant dem er operatør og HMS-koordinator Terje Ulstein.
– Det handler om å støtte opp om en arbeidsplass. Man står ekstra på, slik at flere kan få arbeid på sikt, forteller han.
Og det er nettopp det som er planen – Strindberg seg for seg flere ansettelser i 2018.
– Jeg er ikke overrasket om vi har ansatt mellom fem og ti nye i løpet av året. I tillegg kommer innleide, vi har mye arbeid fra april til juni.
Les også: Nå er oljebedriftene de mest optimistiske
Han har jobbet i bransjen i 25 år, og bestandig sett at olje- og gassbransjen er syklisk innenfor året.
– Derfor kan jeg ha is i magen og ansette i rolige perioder, slik vi gjorde i høst, forteller han.
Gert Chr. Strindberg jakter sveisere til Fabtech. Her er 25 år gamle Torill Olsen. Foto: Sigrid Haaland
Vanskelig å finne sveisere
Fabtech-sjefen sier det begynner å bli vanskelig å få tak i de beste fagarbeiderne nå.
Torill Olsen er sveiser hos Fabtech. Foto: Sigrid Haaland
– Spesielt er det vanskelig å finne sveisere med rett kompetanse. Vi fikk gode folk fra Aker-verkstedet, men nå er det ikke flere sveisere igjen blant de tidligere ansatte. Vi har hatt folk inne og testet dem, men noen har vi måttet sende hjem igjen. Det er strenge kvalitetskrav og krav til testing og dokumentasjon innen vårt marked og ikke minst innen subsea, sier Strindberg.
Les også: Subsea-leverandør: – Vi har tapt penger så det hyler
25 år gamle Torill Olsen er blant sveiserne som har sluppet gjennom nåløyet. Da hun mistet jobben i Frank Mohn, vurderte hun videreutdanning. Så dukket muligheten hos Fabtech opp. Siden oppstart har hun tatt fire nye sertifikater.
– Jeg synes det er trivelig her. Jeg liker at man kan jobbe selvstendig, forteller hun.
Sparket inn dører
Strindberg forteller at han har stortrivdes som sjef for det nye verkstedet. Utfordringen har vært å komme i posisjon hos nye kunder.
– Aker-verkstedet leverte hovedsakelig internt til Aker, da vi overtok måtte vi finne nye kunder og vise hva vi er gode for. Det å sparke inn dører er utfordrende, men gøy, sier han.
Strindberg forteller at han har stor tro både på markedet og bransjen, og at han bruker millioner av egne penger på Fabtech.
– Vi ser bedring i markedet med tanke på oljepris og kontraktstildelinger, nå er det mer vedlikeholdsarbeid som blir utført og i tillegg kommer mange stanser onshore og offshore i løpet av året. Så vi er optimister, sier han.
