Bare i finanskriseåret 2009 ble det åpnet flere bedriftskonkurser i første kvartal enn i de tre første månedene i år.
Til sammen ble det åpnet 1.301 konkurser i første kvartal i år. Det var 3,7 prosent flere enn i samme periode i fjor. I absolutte tall var økningen i antall konkurser på 47 i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Tre av fire konkurser – 1.020 konkurser, tilsvarende 78 prosent – ble åpnet i foretak, det høyeste antallet siden 2009, da det ble åpnet konkurs i 1.093 foretak. De resterende 22 prosentene omfatter personlige konkurser, inkludert enkeltpersonforetak.
I fjor sto foretakene for 74 prosent av konkursene.
Akershus var det fylket som hadde størst økning målt i absolutte tall – 38 flere enn ett år tidligere. Oslo hadde flest konkursåpninger (188), etterfulgt av Akershus (170) og Hordaland (156).
(©NTB)
To personer ble kjørt til sykehus med røykskader etter en brann i en leilighet i Oslo onsdag morgen. Politiet tror brannen ble utløst av en elsykkel.
Sykkelen sto til lading inne i leiligheten i Hasleveien. I alt 49 personer ble evakuert som følge av brannen.
I 9-tiden var ikke skadeomfanget kjent for de to som hadde pustet inn røyk. Politiet opplyser at leiligheten er helt utbrent.
Brannen er slukket, men i morgentimene var det fortsatt en del røyk på stedet.
(©NTB)
Etter et par år med laber interesser lar studentene igjen seg lokke av olje- og gassbransjen, viser Karrierebarometeret 2018.
Halvparten av teknologistudentene kan tenke seg å jobbe innen petroleumssektoren, og flere store selskaper rykker oppover på listen over de mest attraktive arbeidsplassene.
Statoil er en god illustrasjon. Etter oljekrisen sank selskapet betydelig på Karrierebarrometeret og lå i fjor på 23. plass. Men i år er Statoil tilbake helt i toppen på økonomistudentenes ønskeliste – og ender på en tredjeplass.
– Det er kanskje litt overraskende, men det kan tyde på at pessimismen ble litt for stor under oljekrisen. Det vi ser nå, kan være en justering, sier rådgiver Arve Kvalsvik i selskapet Evidente, som står bak Karrierebarrometeret.
Ikke bare vurderer flere studenter olje- og gass mer attraktivt enn i fjor. Studentene tror også at petroleumssektoren fortsatt vil være vesentlig for Norge i 2030. På spørsmålet om hvilke bransje som vil være viktigst, kommer olje- og gass på en fjerdeplass og ligger nå like foran fornybar energi og miljøvennlige løsninger. I fjor var det motsatt – da mente studentene at grønne næringer ville bli viktigere enn olje.
IT viktigst framover
IT-bransjen rykker opp til en klar vinner som bransjen studentene tror vil være den aller viktigste for landet i 2030. Det er også kompetanse innen IT som studentene tror vi har størst behov for å bygge framover.
Helse- og omsorg kommer på andreplass. Hver femte student mener dette området blir viktigst for landet. Samfunnsdebatten om en aldrende befolkning og behovet for å styrke helse- og omsorgstjenestene er fanget opp av studentene, mener Kvalsvik.
– Undersøkelsen speiler godt holdningene til ulike bransjer og hva som blir diskutert innen norsk økonomi, sier han.
For første gang fremheves også innovasjon og entreprenørskap når studentene vurderer hva som er fremtidens viktigste kompetanseområder. Begrunnelsene er gjerne at virksomhetene må øke innovasjonstakten for å forbli konkurransedyktige og at landet vil være avhengig av nye vekstnæringer.
– Noen tar til orde for å se på innovasjon og gründervirksomhet som en egen karrierevei, uavhengig av sektor. Her kan vi si konturene av et nytt kompetanseområde, mener Kvalsvik.
Hav og sjømat frister ikke
Mange studenter trekker også fram fiskeri og sjømat som en av landets viktigste satsingsområder framover. Samtidig er det relativt få studenter som selv ser dette som attraktiv bransje å jobbe i.
Bare litt over 30 prosent av økonomi- og teknologistudentene kan tenke seg jobb her. Og bare 3 prosent av de spurte mener fiske og hav er fagkompetanse som er blant områdene Norge vil ha mest bruk for.
– Det er et paradoks. Det virker som studentene oppfatter at det ligger større potensial i fremtiden, men de forholder seg lite til det i dag, sier Kvalsvik.
Noe framgang er det likevel. Marine Harvest har kommet seg inn på topp 20-listen, og det er første gang en produsent av sjømat har vært blant de mest attraktive arbeidsgiverne i landet.
Den generelt litt lunkne interessen kan tyde på at studentene ikke helt oppfatter hva slags muligheter bransjen kan by på, tror Kvalsvik.
– Det er mulig at det ikke er så mange selskaper som er aktivt ute hos studentene for å vise seg fram, sier han.
Bank og finans taper terreng
Under oljekrisen ble studentene mer opptatt av entreprenørvirksomhet, infrastruktur, bygg og anlegg, men disse områdene oppfattes nå som noe mindre interessante.
Også bank og finans oppleves som mindre attraktivt og flere store selskaper går tilbake noen plasser på lista.
– Det er ingen store, dramatiske fall. Men det er nok et uttrykk for at studentene ser signaler om en mer digital bransje. Kanskje vektlegges mer IT-kompetanse enn ren økonomibakgrunn, sier Kvalsvik.
Karrierebarrometeret er et samarbeid mellom Evidente og Karrierestart. 4.200 studenter har svart på undersøkelsen.
(©NTB)
Høyres Tina Bru reagerer på at Statoil kun har tre kvinner i en ledelse med elleve personer. Vi er opptatt av å øke kvinneandelen, svarer selskapet.
– Å tilstrebe å få et mangfold i ledelsen for det som er Norges største selskap, og som på mange måter er denne bransjen i Norge, er viktig om man mener alvor med de ordene man alltid kaster rundt seg om at man trenger flere kvinner, flere unge og mangfold og bla bla bla. Da må man vise det i praksis, sier Bru til Dagens Næringsliv.
Hun er andre nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og leder av Høyres kvinneforum.
Pressetalsmann Bård Glad Pedersen i Statoil peker på at selskapet opprettholder andelen kvinner i toppledelsen.
– Det er et mål for oss å øke mangfoldet i selskapet på alle ledernivå. Det gjelder kvinneandel, nasjonalitet og utdannelsesbakgrunn og på andre områder, sier han.
– Vi mener vi har gjort de rette utnevnelsene. Men vi er opptatt av å øke kvinneandelen og mangfoldet, legger han til.
Bru sier hun er blant dem som mener at Stortinget og politikerne ikke skal blande seg inn.
– Dette er et vennligsinnet råd, men jeg reagerer på en manglende evne til å gjøre det de sier de vil og vil være, sier hun.
(©NTB)
Les også:
Kun tre kvinner i Statoils nye konsernledelse
På verdensbasis dør rundt 7 millioner mennesker som følge av dårlig luftkvalitet hvert eneste år, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
I en ny studie organisasjonen har gjennomført kommer det fram at 90 prosent av verdens befolkning puster inn forurenset luft.
– Luftforurensing er en trussel for oss alle, men det er de fattigste og mest marginaliserte som blir rammest hardest, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.
På verdensbasis dør om lag 7 millioner mennesker hvert år etter å ha pustet inn luftpartikler som blant annet kan føre til slag, hjertesykdommer, lungekreft og lungebetennelser.
Luftforurensingen er verst i byer, men ofte verre enn man skulle tro på landsbygda. I tillegg til forurensingen utendørs blir mange mennesker i utviklingsland syke av sot og partikler fra kullfyrt matlaging innendørs.
Ifølge organisasjonen fører denne typen luftforurensing til om lag 3,8 millioner dødsfall årlig.
– Det er uakseptabelt at over 3 milliarder mennesker – for det meste kvinner og barn – fortsatt puster inn dødelig røyk hver eneste dag fra forurensende ovner og brensel, sier Ghebreyesus.
Mer enn 90 prosent av dødsfallene som kobles til luftforurensing finner sted i lav- og mellominntektsland, opplyser organisasjonen.
(©NTB)
Etter elleve dager med slep og en uke med ankring er den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen endelig på plass i et gassfelt 320 kilometer vest for Bodø.
Fem av verdens kraftigste slepebåter har vært med på å dra Aasta Hansteen drøye 500 nautiske mil i det som ifølge Syslaer det mest omfattende slepeoperasjonen som er gjort i Norge siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
23. april, nøyaktig elleve dager etter at slepebåtene dro fra Stord, var plattformen på plass. Fortsatt gjensto imidlertid det omfattende arbeidet med å ankre den opp.
Mandag, nøyaktig en uke senere, er plattformen festet med 17 anker og over 40.000 meter med ankerliner på 1.300 meters dyp. Med det er den godt nok forankret til å stå imot en hundreårsstorm.
Helge Hagen, prosjektleder for marine og subsea i Statoil, er overrasket over hvor effektivt de drøyt 250 ansatte som har vært involvert i prosessen har jobbet så langt.
– Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra. Det er en fremragende innsats som er gjort både av vårt team, Subsea 7 som har koordinert operasjonen og leverandørene. Det er fint å se at forberedelsene vi har gjort har vært riktige, sier Hagen.
Operasjonen er imidlertid ikke helt ferdig, og Hagen vil ikke feire på forhånd.
– Jeg er hele tiden opptatt av å si at operasjonen er veldig vellykket så langt. Alt kan snu seg i løpet av en brøkdel av et sekund. Gjør vi en feil og en person blir skadd, faller alt i grus, sier han.
(©NTB)
Det viser tall fra årsrapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), ifølge Ptils nettsider.
– RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.
Innen Petroleumstilsynets myndighetsområde var det én dødsulykke i fjor. Den skjedde den 7. desember på boreriggen Maersk Interceptor. Både de involverte selskapene og Ptil har gransket hendelsen i ettertid.
– Dette var en tragisk ulykke, og det er viktig å komme til bunns i årsakene og lære av det som hendte, sier Myhrvold.
En spørreundersøkelse blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene viser også en negativ utvikling. Vurderingen av arbeidsmiljø viste signifikant nedgang både når det gjaldt fysisk, kjemisk, ergonomisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.
De ansatte på norsk sokkel rapporterte også om mer følelse av fare i 2017 enn ved forrige måling i 2015.
På den annen side viser RNNP-tallene redusert potensial for såkalte storulykker.
– Næringen må sørge før at den gode utviklingen fortsetter med hensyn til reduksjon av storulykkesrisiko. Samtidig er det viktig å ta tak i de utviklingstrekkene som nå peker i negativ retning, sier Myhrvold.
(©NTB)
Klimaforhandlere begynte mandag et viktig møte i Tyskland om reglene for gjennomføringen av Parisavtalen. Reglene skal være på plass i løpet av året.
Møtet holdes i den tidligere vesttyske hovedstaden Bonn. Her skal grunnlaget legges for årets store klimamøte i Polen i desember.
I Polen skal den såkalte regelboken for Parisavtalen vedtas. Klimaavtalen inneholder en rekke målsettinger for kampen mot global oppvarming – men den gir ikke konkrete svar på hvordan alle målene skal nås.
Regelboken vil tydeliggjøre hva verdens land har å forholde seg til når avtalen skal gjennomføres.
– Retningslinjene har stor betydning for hvor strengt regimet blir, sier Todd Stern fra tankesmia Brookings Institution til nyhetsbyrået AFP.
Stern var i en årrekke USAs sjefforhandler i klimaforhandlingene, blant annet da Parisavtalen ble vedtatt i 2015.
Anklager hverandre
Så langt har arbeidet med reglene gått langsomt. Diskusjonene har også vekket til live gamle motsetninger mellom rike, vestlige land og raskt voksende utviklingsland.
– Det er ingen hemmelighet at ting så langt ikke har gått strykende, sier Alden Meyer fra organisasjonen Union of Concerned Scientists.
Utviklingslandene anklages for å prøve å lure seg unna strengere regler for måling av hvor store klimautslipp de faktisk har.
Samtidig mistenkes de rike landene for å lure seg unna tidligere løfter om finansiering av klimatiltak i fattige land. De har lovet en sum på til sammen 100 milliarder dollar per år – men når og hvordan pengene vil dukke opp, er fortsatt uklart.
Trump på vei ut
USAs president Donald Trump har ikke bidratt til å bedre stemningen i klimasamtalene. I fjor varslet Trump at han vil trekke USA fra Parisavtalen.
I tillegg har han jobbet målrettet for å fjerne lover og regler som begrenser klimautslipp og forurensing i USA.
Nærmest alle andre stormakter i verden har forsikret at de vil følge Parisavtalen, tross USAs motstand. Likevel er det stor bekymring for at Trumps linje vil gjøre andre land mindre motivert for å gjennomføre og trappe opp sine mål om utslippskutt.
Utbyggingen av klimavennlige energikilder som vind- og solkraft fortsetter i høyt tempo, ikke minst i Kina og India, hvor til sammen 40 prosent av verdens befolkning bor.
Men økningen skjer fra et lavt nivå, og fornybar energi ligger enn så lenge langt bak klimaskadelig kullkraft. I fjor begynte de globale CO2-utslippene å øke igjen, etter tre år med stabile utslipp.
Hetebølger og koralldød
Samtidig er konsekvensene av stigende global gjennomsnittstemperatur gradvis blitt tydeligere. En rekke hetebølger i ulike deler av verden de siste årene ville vært fullstendig usannsynlige hvis ikke klimaet hadde endret seg.
I Arktis skrumper sjøisen inn, og i tropene har store mengder koraller dødd av varme. En undersjøisk hetebølge i 2016 tok livet av 30 prosent av korallene på Great Barrier Reef utenfor Australia.
En rekke ødeleggende tørkeperioder og orkaner er også blitt knyttet til klimaendringene – men i disse tilfellene er sammenhengen noe mer usikker.
På møtet i Bonn skal klimaforhandlere fra hele verden prøve å ta noen skritt i retning av en løsning på klimaproblemet. Samtalene i den tyske byen varer fram til 10. mai.
(©NTB)
SVs Torgeir Knag Fylkesnes er positiv til å åpne kontrollsak mot olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Ifølge MDG har han feilinformert Stortinget.
– Rapporter har vist en rekke veldokumenterte og store feil i det faktagrunnlaget som ligger bak beslutningen om å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Det er ekstremt alvorlig, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB.
Både NRK og Dagbladet fortalte i forrige uke om brevet som Stoknes og De Grønne har sendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Partiet er selv ikke representert i komiteen, men ber i brevet om at det åpnes sak mot statsråden.
Positiv til å åpne sak
Komitéleder Dag Terje Andersen (Ap) sier til NTB at saken vil bli tatt opp til diskusjon under komiteens møte på torsdag.
SVs Torgeir Knag Fylkesnes sier han i utgangspunktet er positiv til kravet fra MDG om å åpne en kontrollsak mot Søviknes.
– Kjernespørsmålet er om Stortinget har fattet beslutninger på falskt grunnlag. Det er ikke småtterier, heller. Vi snakker om milliardbeslutninger og svært viktige havområder, sier Fylkesnes.
Flere grunner
I brevet til kontrollkomiteen hevder Stoknes at Stortinget har fattet beslutninger på feilaktig og mangelfullt grunnlag. Begrunnelsen som gis, er i fire deler:
Bruk av feilaktige økonomiske anslag i konsekvensutredningen fra 2013.
At statsråden benekter kjennskap til feil og mangler som er offentlig dokumentert.
At beslutninger løpende fattes av OED på mangelfullt grunnlag.
Manglende iverksettelse av korrigerende utredninger og tiltak for å gi Stortinget riktig og fullstendig informasjon.
Med ro
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) uttalte i forrige uke til Dagbladet at han flere ganger har besvart spørsmål fra Stortinget om åpningsbeslutningen for Barentshavet sørøst.
– Når MDG velger å angripe meg for noe som skjedde under de rødgrønne i 2013, så tar jeg det som et tegn på at jeg gjør en god jobb for olje- og gassindustrien, fulgte han opp overforNRK.
Statsråden ble i fjor kraftig kritisert for tallgrunnlaget som han opererte med i tilknytning til Goliat-feltet i Barentshavet.
(©NTB)
Senterpartiets Ola Borten Moe går ut av oljeselskapet Okeas styre, ifølge Sysla.
– Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Borten Moe til Sysla.
Erik Haugane, som i likhet med Borten Moe var med på å stifte Okea, fratrer også sin posisjon. Senterpartipolitikeren Borten Moe kommer til å fortsette som selskapets kommersielle leder.
Den tidligere olje- og energiministeren har fratrådt sin stilling som nestleder i Senterpartiet inntil videre i kjølvannet av den sjikanerende meldingen som ble sendt til partifellen Liv Signe Navarsete på en hyttetur der Borten Moe selv deltok i 2016.
Ola Borten Moe har, i likhet med resten av turfølget, nektet for å ha sendt meldingen. Overfor Sysla avviser han at situasjonen påvirker hans rolle i Okea.
(©NTB)
