Kategoriarkiv: Konkurs

Kriseramma lakseeksportør må ut med millionbeløp etter tapt søksmål

Det var i 2014 at Global Salmon fekk klager frå japanske importørar om at laksen dei hadde kjøpt hadde kvalitetsmanglar. Det førte til reklamasjon og eit økonomisk tap på 10,9 millionar kroner for selskapet. Fisken var prosessert hos Romsdal Processing, og ifølgje Global Salmon var årsaka for sein innfrysning, då kuldeanlegget ikkje var kopla til då laksen vart frakta frå Midsund til Ålesund før transport til Japan. Retten, derimot, avviser påstandane og meiner hard prosesseringsgrad (etter tilvising frå Global Salmon) og lang lagringstid er meir sannsynlege årsakar til kvalitetsmanglar. – Me er sjølvsagt ikkje einig i retten si vurdering. Me har ikkje teke stilling til om me skal anke saka, seier advokat og styreleiar i selskapet, Jon Ketil Gjørtz, til iLaks. Dyrt for Global Salmon Advokat og styreleiar i Global Samon, Jon Ketil Gjørtz. FOTO: Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz. Å anke saka kan nemleg bety ytterlegare kostnadar for kriseramma Global Salmon, som har store økonomiske utfordringar etter reklamasjonen frå mottakarane Global Salmon Japan Inc (ikkje tilknyt det norske selskapet) og Sakanya Inc. Global Salmon er dømd til å betale 392.884 i produksjonskostnadar til Romsdal Processing, 332.576 kroner i forseinkingsrente i tillegg til 1.946.226 kroner i sakskostnader. Det utgjer totalt 2,67 millionar kroner. Kvalitetsmanglane iLaks har utan hell forsøkt å få kontakt med dagleg leiar i Romsdal Processing, Hugo Vegar Heggdal. «Ifølge de japanske kjøperne mistet laksefiletene ved tining etter kort tid celleveske og olje. I tillegg var filetene pa?ført betydelig spalting/gaping (revner i fiskekjøttet). (…) Dette medførte at de japanske kjøperne holdt tilbake betaling av leveransene, med den følge at Global Salmon stod i fare for a? lide et betydelig økonomisk tap», står det i rettsdokumenta. Les mer: Gjeldsmarerittet fortsetter for Global Salmon «Romsdal Processing hadde en egen kvalitetsmanual, og Global Salmon ma?tte kunne forvente at Romsdal Processing fulgte denne. (…) Innfrysing til – 18 grader skulle ifølge kvalitetsmanualen skje innen 36 timer», heiter det i Global Salmon sitt påstandsgrunnlag. – Fullstendig klar over behandlinga Slik svarar Romsdal Processing i retten: «Global Salmon har ikke klart a? sannsynliggjøre feil eller mangler ved bearbeidingen og innfrysingen av partiene med laks som omhandles i denne saken. Bevisføringen etterlater seg mange «sorte hull». (…) Fryselagringstemperaturen under sjøfrakten til Japan og under lagring i Japan foreligger ikke. Det samme gjelder hvordan fisken ble tinet opp etter den kom til Japan.» «Dag Ryste var til stede under produksjonen, og han var fullstendig klar over at den behandlingen fisken ble utsatt for, kunne medføre kvalitetsmessige problemer», står det vidare. Slik vurderte retten det Det fekk dei medhald i. Når retten avviser Global Salmon sitt hovudkrav, peiker dei på at det ikkje er tilstrekkeleg bevisført at kvalitetsmanglane skuldast feil innfrysing hos Romsdal Processing. «Det er mer sannsynlig at skadene har sammenheng med den relativt harde prosesseringsgraden som fisken, etter anvisning fra Global Salmon, ble utsatt for under produksjonen, samt belastninger som fisken ble utsatt for som følge av opptining og lang lagringstid (17–18 ma?neder)», står det i rettens vurdering. Les mer: Fem år på rad med underskudd, negativ egenkapital og høy gjeld. Romsdal Processing er eigd av Lerøy Aurora, SalMar Nord og Midsund Kommune. Dei to oppdrettselsskapa eig 44,4 prosent kvar, medan Midsund kommune har ein andel på 11,1 prosent. Dagleg leiar Ryste er største askjonær i Global Seafood. Mot konkurs? Advokat Gjørtz fortel om ein svært alvorleg økonomisk situasjon i selskapet. – Selskapet, gjennom heile denne affæra, har tapt eit betydeleg beløp, seier han og peiker på at selskapet oppførte verksemda i 2016. – Er ein konkurs nært føreståande? – Umogleg å seie. Situasjonen er som den er, svarar han. – Kva vil skje vidare no? – Det er ikkje godt å seie. Me får sjå kva me bestemmer oss for. Med dei problema me fekk i Japan og med utfallet rettssaka fekk er det ikkje enkelt.

Var farlig nær konurs. Nå har selskapet milliardoverskudd.

Etter flere år med milliardunderskudd kan Havila vise til et svært positivt årsresultat for 2017. Etter skatt satt selskapet igjen med 2,073 milliarder kroner. Det melder selskapet i en pressemelding. Driftsresultatet endte på positive 675 millioner kroner, opp fra Les også: – Vi har vært ute en høstnatt før og er vant til å stå i det Havila startet som et offshore-rederi, men har siden investert i fergedrift, eiendom, seismikk, skipsverft og turisme. – Totalt sett er jeg fornøyd med det vi fikk til i 2017. Deler av konsernet merker fortsatt etterdønningene av oljekrisen. Vi forventer oppgang, men når det skjer er vi usikre på, uttaler hovedeier i selskapet, Per Sævik.  Han forventer bedring for Havyard Group etter flere år med endringer i organisasjonen, og skriver at han forventer at suksessen rundt Fjord1 vil vedvare «en god stund fremover». Les også: Havyard landet storkontrakt med Fjord1 Satser på turisme Havila ble tidligere i år tildelt fire av de elleve kystrute-avgangene som Samferdselsdepartementet la ut på anbud i 2017. Selskapet har fått navnet Havila Kystruten og organisasjonen er i oppbyggingsfasen. Planlagt avgang er satt til 1. januar 2021. Les også: Havila Kystruten droppar norske verft – Vi er i ferd med å få på plass driftsorganisasjonen for Kystruten. Fortsatt er ikke absolutt alle detaljer på plass, men byggekontraktene er ferdigforhandlet med de aktuelle skipsverft. Bare mindre detaljer gjenstår. Vi har stor tro på at dette skal bli en suksess. Våre ivrigste tvilere tror jeg vil bli overrasket, uttaler Sævik.  Turisme er «den nye oljen» Samtidig som de skal trekke norske og internasjonale turister til opplevelser langs norskekysten har de kjøpt to hoteller på Nordvestlandet. I tillegg er selskapet investert i fjordturisme via Fjord1 sitt eierskap i Vision of The Fjords.  – Vi har tro på at reiseliv og at opplevelses-industrien vil vokse og bli «den nye oljen». Derfor satser vi på Kystruten og hoteller med god beliggenhet. Vi forventer at denne satsningen skal gi resultater og ser ikke bort fra at vi kan investere mer i denne sektoren, uttaler Sævik.

Færre konkurser i oljefylket Rogaland, men flere på landsbasis

152 selskaper har gått konkurs i Rogaland i årets fire første måneder, forteller Bisnode i en pressemelding. Det er en nedgang på hele 12,6 prosent fra samme periode i 2017. På landsbasis er økningen på 15,9 prosent. – Fortsetter den utviklingen, vil 2018 fort kunne gi flere konkurser enn under finanskrisen på landsbasis, sier kredittøkonom Per Einar Ruud i Bisnode. I 2017 opplevde Rogaland en... Source

Flest bedriftskonkurser siden finanskrisen i første kvartal i år

Bare i finanskriseåret 2009 ble det åpnet flere bedriftskonkurser i første kvartal enn i de tre første månedene i år. Til sammen ble det åpnet 1.301 konkurser i første kvartal i år. Det var 3,7 prosent flere enn i samme periode i fjor. I absolutte tall var økningen i antall konkurser på 47 i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Tre av fire konkurser – 1.020 konkurser, tilsvarende 78 prosent – ble åpnet i foretak, det høyeste antallet siden 2009, da det ble åpnet konkurs i 1.093 foretak. De resterende 22 prosentene omfatter personlige konkurser, inkludert enkeltpersonforetak. I fjor sto foretakene for 74 prosent av konkursene. Akershus var det fylket som hadde størst økning målt i absolutte tall – 38 flere enn ett år tidligere. Oslo hadde flest konkursåpninger (188), etterfulgt av Akershus (170) og Hordaland (156). (©NTB)

Halvorsen offshore starter opp igjen etter konkurs

20. mars meldte Sandnes Sparebank om oppbud i Halvorsen Group og Halvorsen Offshore i en børsmelding. Banken har lånt penger til selskapet siden 2012, og beskrev låneforholdet som krevende og tapsutsatt. Ifølge DN kan banken tape opptil 90 millioner kroner i år. – Dette er trist. Halvorsen Offshore er et selskap med lang historie og mange ansatte, og det er synd at det ikke var mulig å finne gode løsninger for videre drift, uttalte Trine Stangeland, administrerende direktør i Sandnes Sparebank. To dager senere meldte selskapet at virksomheten i Halvorsen Offshore var satt i gang igjen. 20 personer er ansatt igjen Det nye selskapet heter Tratec Halvorsen AS, og eies av Tratec AS med 80 prosent, og Frode Olsen, tidligere direktør i Halvorsen Offshore, med 20 prosent. Tratec Halvorsen har kjøpt hele boet etter Halvorsen Offshore, inkludert driftsposisjon, varelager, maskiner og lokaler. Tratec er et sørlandsk industrikonsern, med rundt 300 medarbeidere og en samlet omsetning på 500 milliarder, ifølge meldingen. Tratec Halvorsen skriver at driften av det nye selskapet ble startet opp umiddelbart i de samme lokalene på Øye i Kvinesdal. 22. mars er om lag 20 personer er engasjert i det nye selskapet. – I dialog med tidligere kunder Bedriften er i gang med å overta og fullføre flere uferdige kontrakter som lå i konkursboet. – Vi er allerede i dialog med tidligere kunder som ønsker å få driften raskt i gang, sier Frode Olsen, direktør i Tratec Halvorsen. Halvorsen-konsernet har tre datterselskaper utenom Halvorsen Offshore: Halvorsen Tec, Blueday Technology og Halvorsen Motech. Sandnes Sparebank skrev i børsmeldingen at de er i dialog med eierne for å sikre at de tre andre selskapene består. Halvorsen Tec i Oslo har allerede inngått avtale om refinansiering. Blue Water Energy kjøper selskapet, slik at aksjene i Halvorsen Tec etter transaksjonen blir eid av Halvorsen S.a.r.l, toppselskapet i Halvorsen-strukturen og direkte eid av Blue Water Energy.

Et halvt år siden Reinertsen-kjøpet: Slik har det gått med de ansatte

Kalenderen viser februar 2017, og det er en urolig stemning blant de ansatte ved Reinertsens hovedkontor i Trondheim. Økonomien henger som en mørk sky over det 70 år gamle oljeserviceselskapet. Årsresultatet fra 2015 viste minus en halv milliard kroner, og er nylig etterfulgt av et 2016 med nærmest et vakuum i norsk oljebransje. Lyspunktet for familiebedriften kom på tampen av fjoråret, i form av en rammekontrakt for subseatjenester hos Statoil. Det forhindret likevel ikke selskapet fra å levere inn begjæring og be om offentlige gjeldsforhandlinger bare fem dager før julaften. Situasjonen er nå i ferd med å få enda større konsekvenser enn de siste års lønnskutt og hundrevis av oppsigelser. Flere mulige løsninger legges frem i løpet av årets første måneder. Ikke alle er like positive for de nær 700 ansatte. 30. mars: Siste rest av vinterens kuldegrader er i ferd med å slippe taket i Trondheim, da 212,5 millioner kroner legges på bordet. En livbøye er kastet ut. Landets økonomiredaksjoner slår umiddelbart opp nyheten: Aker Solutions kjøper Reinertsen etter at totalt 48 investorer hadde meldt sin interesse. Drøye to måneder senere tar mer enn 150 ansatte den drøyt fire kilometer lange turen opp fra kontorlokalene i sjøkanten til Ranheim. Aldri før har så mange nyansatte kommet inn dørene hos Aker Solutions på en gang. Når brikkene faller på plass Nå har det har gått et halvt år siden antallet medarbeidere ved Aker Solutions’ kontorer i Ranheimsvegen ble doblet over natten. Lokasjonsleder for Midt-Norge, Eivind Rogstad, tar plass ved bordet på et av selskapets mange møterom. Med utsikten over Trondheimsfjorden som bakgrunn får han spørsmålet om hvor lang tid oljeserviceselskapet egentlig brukte på å bestemme seg for oppkjøpet. Det blir stille noen sekunder før svaret kommer. – Da det nærmet seg jul i fjor, ble man klar over at Reinertsen hadde utfordringer og var i en vanskelig situasjon. Det har vært mye konsolidering i bransjen de siste årene, og det var av flere årsaker naturlig for oss å vurdere å overta virksomheten. Vi kjøpte oljeservicevirksomheten til Reinertsen for å styrke vår posisjon i det norske offshore-markedet, forteller Rogstad. Les også: – Kjøpet posisjonerer oss for en markedsoppgang Oppkjøpet skulle blant annet bidra til å sikre kjernekompetanse på nøkkellokasjonene Trondheim og Bergen, og posisjonere Aker Solutions for en markedsoppgang. Rammeavtalen Reinertsen hadde med Statoil ble sett på som en stor fordel. I tillegg hadde selskapet undervannssegmentet som Reinertsen representerte, og som kunne komplimentere tilbudet Aker Solutions hadde på det området fra før. – Da markedet i tillegg viste tegn til bedring, var det mange brikker som falt på plass. Vi har jobbet i samme marked, har mange av de samme kundene, og har jobbet sammen tidligere. Mange av folkene kjente hverandre fra før. Sånn sett kunne man nesten ikke hatt et bedre utgangspunkt når man skulle gjennomføre en slik prosess. Den ble gjort grundig, men svært raskt. Da vi formelt tok over i mai, gikk det ikke mer enn en måned til de ansatte var på plass, husker lokasjonslederen. Opptur eller nedskjæringer? For de ansatte i Reinertsen var starten på året preget av stor usikkerhet både for selskapets og egen del. Med Aker Solutions som en av sine nærmeste konkurrenter i Trondheim, ble det derfor reagert med blandede følelser da oppkjøpet først ble presentert. Til syvende og sist var det likevel en lettelse, ifølge to av de ansatte. – Det var en gladfølelse da vi fikk høre om oppkjøpet og at både folk og kontrakter skulle få være med over. Selv om det selvsagt var dumt det som skjedde med Reinertsen og det lenge lå i bakhodet om dette ville medføre nedskjæringer, så var vi veldig glade for løsningen, forteller kvalitetsleder Sigrun Lande Sørensen. Sammen med senioringeniør Håvar Hanssen tok hun veien opp til konkurrenten som i dag er deres arbeidsgiver. Og selv om Hanssen innrømmer at det blant kollegene i starten var et preg av at mange spørsmål og få svar på hva de kunne forvente av oppkjøpet, så kunne situasjonen blitt en helt annen enn det de har i dag. – Det har vært en overgang fra en familieeid bedrift som Reinertsen og til et stort internasjonalt selskap som Aker Solutions, sier Sigrun Lande Sørensen. Foto: Audun Hageskal – Vi var spente på hva Aker Solutions egentlig tenkte da vi fikk høre om oppkjøpet. Fra desember og frem til mars var det mye usikkerhet rundt hvordan gjeldsforhandlingene i Reinertsen ville gå. På en måte var det derfor en lettelse da det kom en avklaring. Alternativet for de ansatte kunne blitt mye dårligere, sier Hanssen. Var nede på kritisk masse Det var imidlertid ikke bare Reinertsen som hadde hatt tøffe år bak seg i trønderhovedstaden. Etter å på det meste ha sysselsatt over 500 i toppårene frem til 2013, hadde Aker Solutions redusert bemanningen til omkring 150 i nedgangsårene. I juni var antallet igjen plutselig over 300 – over halvparten av dem rekruttert i år. Og ansatte har selskapet fått behov for. For nå har markedet snudd. Vedlikeholdskontrakt med Shell og flere store kontrakter for styrekabler, deriblant en til 1,6 milliarder kroner, er bare noe av det selskapet har sikret seg på landsbasis i høst. Ifølge Rogstad ser det ut til at de dårlige tidene er over for denne gang. – Fra 2013 og frem til i år, har vi hatt for lite jobb til egen stab. Oppkjøpet gjør at vi har kapasitet til å ta på oss det arbeidet som måtte være i vårt marked. Slik Aker Solutions var i Trondheim før oppkjøpet, så var vi nede på det vi vurderte som en litt kritisk masse, sier lokasjonslederen og fortsetter: – Vi har samtidig fordelene med å være del av et stort konsern, og på den måten kan mange ansatte jobbe på tvers av lokasjonene til Aker Solutions. Nå er vi i praksis over den perioden hvor vi har for lite jobb til de ansatte, og viser markedet at vi har kapasitet, sier lokasjonslederen. Fra storfamilie til internasjonalt konsern Nok arbeid til tross, rent praktisk har det likevel vært noen utfordringer etter at de ansatte kom inn. For selv om selskapene var konkurrenter som kjempet om både kunder og marked, er det store forskjeller på et familieselskap og internasjonale konsern når det kommer til drift. Det fikk også de tidligere Reinertsen-ansatte merke, selv om Aker Solutions har lagt til rette for å gjøre overgangen så liten som mulig. – Det er selvsagt forskjeller på hvordan Aker Solutions og Reinertsen styrte prosjektene sine. Det har vi tatt med oss videre. Enkelte prosjekter som allerede var startet, blir fullført etter Reinertsen modellen, mens nye prosjekter som startes opp, gjennomføres etter Aker Solutions sin modell. Måten verktøykassen er satt sammen på, og måten man styrer prosjekter på er litt ulik, forklarer Rogstad. De viktigste oppkjøpene på norsk sokkel i år Med unntak av en del hovedkontorfunksjoner, har Aker Solutions i stor grad klart å gi de tidligere Reinertsen-ansatte mange av de tilsvarende oppgavene som de hadde tidligere. Hele ingeniørstaben er beholdt. Operatørstaben, som var planlagt å ta ned kraftig i Reinertsen, har også blitt bevart og er tatt med over. For senioringeniør Hanssens del betydde det at han fikk en minimal endring i arbeidshverdagen fra Reinertsen-tiden. – Jeg var en av dem som tok med meg et prosjekt og kom inn her, og har fortsatt å jobbe med det etter Reinertsen-modellen. Sånn sett gjør jeg akkurat det jeg gjorde tidligere på daglig basis, sier han. Sørensen merker på sin side litt mer til overgangen i jobbhverdagen. Og særlig en ting har de begge fått se at har forandret seg siden tiden litt lenger vest i byen. – Det har vært en overgang fra en familieeid bedrift som Reinertsen og til et stort internasjonalt selskap som Aker Solutions. Tidligere var det kort vei til beslutningstakerne, og vi kunne lett gå direkte til dem med våre innspill og ideer. Det var spennende og interessant å føle at man kunne påvirke utviklingen så direkte, og man fikk nærmest en følelse av en storfamilie. Nå har vi mange flere ledd over oss, flere land involvert og mange fagfelt og personer som skal koordinere beslutninger. Men vi ser også fordeler med at det ikke nødvendigvis er så lett å få gjennomslag for alt raskt. Vi må være litt mer tålmodige, sier hun.

Skjebnedager for Seadrill og North Atlantic Drilling

John Fredriksens riggkjempe Seadrill har fått frist til 12. september med å finne en vei ut av gjeldsproblemene. Fredag 15. september forfaller et obligasjonslån på en milliard dollar. Problemene omfatter i høyeste grad også North Atlantic Drilling, som eies 70 prosent av Seadrill. – North Atlantic Drilling er konsolidert inn i, og gjelden er garantert av, Seadrill med unntak av et obligasjonslån, sier Sondre Dale Stormyr, senioranalytiker innen oljeservice i Danske Bank Markets til Aftenbladet. Bedre betingelser Gjelden som North Atlantic Drilling har relatert til sine rigger, inntekter og utgifter, eierandeler og gjelden ligger altså innbakt i Seadrill sine tall. – Restruktureringen betyr at gjelden vil bli endret og få bedre betingelser for begge selskapene. Forfall blir skjøvet ut i tid og nedbetalingstiden blir lengre. Dette innebærer mest sannsynlig også at obligasjonslånene North Atlantic Drilling har i dag vil bli konvertert til egenkapital eller nye lån, sier Dale Stormyr. Seadrill og North Atlantic Drilling vil i den daglige driften være relativt upåvirket av de gjeldsforhandlingene, mener analytikeren. – Drift og operasjoner i selskapene forventer vi ingen påvirkning på. Vi ser også at kundene har fortsatt å inngå kontrakter og kjenner ikke til at noen eksisterende kontrakter som er blitt endret eller terminert som følge av situasjonen, sier Dale Stormyr. Les også: Seadrill er i alvorlig trøbbel Konkursbeskyttelse For ansatte og kunder kan det likevel være mye usikkerhet generelt når selskaper går gjennom situasjoner som dette. – Det blir ikke en norsk versjon av konkurs, slik vi kjenner det. Seadrill blir ikke tvunget til å selge eiendeler, for eksempel. De går inn i en situasjon der de kan benytte seg av Chapter 11, som et verktøy for å reforhandle gjelden på. I praksis vil selskapet ikke kunne være i stand til å overholde sine forpliktelser ut året uten en løsning. De har møtt enn vegg, og det er her Chapter 11 skaper stillstand i utbetalinger til en har funnet en løsning, forklarer analytikeren. Chapter 11 er en del av konkursreglene i Amerika, men poenget er jo ikke konkurs. Ordet konkursbeskyttelse innebærer beskyttelse mot at kreditorene kan slå deg konkurs, har partner Ståle Gjengset i Wiersholm forklart E24. Les hele artikkelen på Aftenbladet.