Statoil har fått varsel fra norske skattemyndigheter om at selskapet kan få en ekstra skatteregning på opp mot 500 millioner dollar.
I en fotnote til Statoils resultat for første kvartal opplyser selskapet at det 28. februar i år mottok en avviksmelding fra norske skattemyndigheter.
Statoil og skattemyndighetene strides om hvor mye av kostnadene til forskning og utvikling som skal regnskapsføres under skattereglene for offshorevirksomheten. Selskapet opplyser at det maksimalt kan dreie seg om 500 millioner dollar, eller snaut 4 milliarder kroner.
Ekstraregningen kommer i tillegg til en annen skattekrangel Statoil har med norske myndigheter, skriver Dagens Næringsliv. Fra før er det kjent at både Statoil og Statkraft har fått varsel fra Skattekontoret for storbedrifter om at de vil bli ilagt en skatteskjerpelse ettersom selskapene i flere år har spart flere milliarder kroner i skatt i Belgia.
Begge selskapene har ifølge avisen betalt lite i skatt av sine overskudd i Belgia, der begge selskapene har opprettet internbanker. Ved hjelp av disse bankene har de to største statskontrollerte energiselskapene flyttet ut store deler av sin egenkapital og dermed kuttet skatteregningen med milliardbeløp, skrev Dagens Næringsliv i mars.
Mens Statkraft har oppgitt i sitt siste resultatregnskap at det foreløpige varselet er på 4 milliarder kroner for årene 2008 til 2014, oppgir ikke Statoil noe beløp i sin omtale av forhåndsvarselet om skattesmell for årene 2012 til 2014.
(©NTB)
Les også:
Statoil har allerede betalt 23,3 milliarder kroner i skatt
Statoil fikk et resultat etter skatt på 1,5 milliarder dollar i første kvartal 2018. Det er en økning fra 1,1 milliarder i samme periode i fjor.
Det justerte driftsresultatet var på 4,4 milliarder dollar, opp fra 3,3 milliarder i første kvartal 2017.
Høyere priser for både olje og gass, sammen med høy produksjon, bidro til økningen. Ifølge Dagens Næringsliv er resultatet det beste siden 2014.
– Sterke resultater fra forbedringsarbeidet har gitt oss en lavere kostnadsbase, og vi leverer høy verdiskapning ved høyere priser og solid inntjening fra alle segmenter. Vi har fortsatt solid drift, og den internasjonale produksjonen var rekordhøy, fastslår konsernsjef Eldar Sætre.
Sterk kontantstrøm
Han betegner kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter som meget sterk på over 7 milliarder dollar i kvartalet. Samtidig er gjeldsgraden redusert fra 29 prosent til 25,1 prosent etter betaling for Martin Linge-feltet som ligger nær grensen til britisk sektor i Nordsjøen.
– I kvartalet har vi vunnet konkurranser om attraktive arealer i Brasil og Mexicogolfen, sikret oss areal for utvikling av fornybarvirksomheten i Polen, og overtatt operatørskapet for Martin Linge, sier Sætre.
Han legger til at verdens største såkalte spar-plattform kom fram til Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet denne uka. Spar-plattformer er flytende plattformer som benyttes på store havdyp.
– I tillegg går arbeidet med Johan Sverdrup og vår øvrige prosjektportefølje i henhold til plan, og vi har levert utbyggingsplanen for Askeladd-prosjektet til godkjenning, sier konsernsjefen.
Underliggende kostnader stabile
Resultatet viser også at utviklingen i valutakursen mellom amerikansk dollar og den norske kronen, samt økte transportkostnader og produksjonsavgifter på grunn av høyere priser bidro til en kostnadsøkning.
Samtidig førte en endring av avskrivningsgrunnlaget for ett av feltene på norsk sokkel til at de justerte avskrivningskostnadene økte med mer enn 100 millioner dollar.
Statoil melder videre at justert for virkningen av nye felt som kom i produksjon, er de underliggende driftskostnadene og administrasjonskostnadene per fat stabile fra samme kvartal i fjor.
Nøkkeltall
Nøkkeltall fra Statoils resultatregnskap for første kvartal 2018. Tall for samme periode i 2017 i parentes.
Driftsinntekter: 19,8 milliarder dollar (17,1 milliarder dollar)
Driftsresultat: 4,4 milliarder dollar (3,3 milliarder dollar)
Resultat før skatt: 4,5 milliarder dollar (5,1 milliarder dollar)
Hele 17.800 ganger måtte fly til avising før avgang fra Oslo Lufthavn denne vinteren. Det er en økning på 42 prosent fra forrige vinter og ny rekord.
Forrige sesong var avisingsenheten i sving 12.500 ganger, mens det denne sesongen var det behov hele 17.800 ganger. Sesongen for avising varer fra oktober til mai.
Ved temperaturer rundt 0 grader er det stort sett bare varmt vann med en temperatur på rundt 80 grader som benyttes. Ved kaldere vær blandes det inn glykol.
Det betyr at det trengs oppvarming av mange titalls millioner liter væske for å sikre at flyene kan komme seg av gårde vinterstid.
Lufthavnen dekker sitt energibehov på 1 gigawattime i vinter fra Statkrafts fjernvarmeanlegg på Gardermoen. Det tilsvarer én million kilowattimer. Fjernvarmeanlegget er basert på lokal skogflis.
(©NTB)
Minst ti mennesker omkom og rundt førti ble skadd da et oljesøl tok fyr nord i Indonesia.
Et oljesøl fra en ulovlig oljebrønn førte til en voldsom brann i et boligområde i den nordlige Aceh-provinsen natt til onsdag.
Minst tre hus tok fyr, og brannen var lenge ute av kontroll.
Ti personer fra landsbyen Pasir Putih er bekreftet omkommet, og det er ventet at dødstallet stiger, ifølge politiet.
Innbyggerne jobbet med å samle inn olje fra brønnens overflate da brannen oppsto.
Det finnes flere små oljevirksomheter i den østlige delen av provinsen, og mange av disse drives ulovlig av lokale innbygger, ifølge nyhetsbyrået AFP.
(©NTB)
Forbrukertilsynet mener oppringingen fra Hafslund Strøm til private forbrukere er ulovlig og har varslet selskapet om forbudsvedtak med tvangsmulkt.
– Hafslund har drevet telefonmarkedsføring til forbrukere som er reservert i Reservasjonsregisteret og har ikke fulgt kravene i angrerettloven. Derfor har vi nå varslet at vi vil fatte forbudsvedtak med tvangsmulkt dersom selskapet ikke endrer praksis, sier Elisabeth Lier Haugseth.
Vedtaket kommer etter klager fra personer som har blitt oppringt av Hafslund selv om de har reservert seg mot telefonsalg.
Hafslund hevder at personene ikke kan regnes som forbrukere fordi de er kontaktpersoner for bedrifter, og derfor ikke er vernet av markedsføringsloven og angrerettloven, skriver Forbrukertilsynet. Dette er Forbrukertilsynet uenig i.
– Alle som kjøper varer og tjenester til privat bruk er forbrukere, og har krav på vern etter markedsføringsloven og angrerettloven, sier Haugseth.
Hafslund Strøm har frist til 2. mai 2018 med å endre praksis. Skjer ikke dette, risikerer de å få en tvangsmulkt på 40.000 kroner per forbruker, opplyser Forbrukertilsynet.
(©NTB)
I 2017 hadde norske skip 125.000 anløp i norske og utenlandske havner. Det er en økning på 17 prosent fra året før og ny rekord siden 2004.
Registreringen av anløpstall begynte ikke før i 2004, så 125.000 anløp er dermed ny rekord, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det er veldig mange år siden Norge var en verdensledende skipsfartsnasjon, i 2017 var vi ikke engang inne på topp-ti-listen, men samme år satte Norge likevel rekord.
I tillegg til 17 prosents økning i antall anløp, økte anløp målt i brutonnasje av norske skip med 27 prosent, til 2,2 milliarder bruttotonn.
Storbritannia topper listen over utenlandske anløp fra norske skip i fjor, med hele 10.302 skip på besøk. På andreplass følger Nederland med 6.139 anløp. Deretter følger USA, Danmark og Tyskland.
Måler man i bruttotonnasje – altså størrelsen på skipene – er det USA som hadde størst volum på anløpene fra norske skip med 172 millioner bruttotonn. Deretter følger Kina med 142 millioner. De neste landene er Singapore, Storbritannia og Brasil.
Antall anløp av norske skip i europeiske havner økte med 23 prosent i fjor med totalt 52.160 anløp. Av disse var 36.300 anløp i norske havner, skriver SSB.
Tallene inkluderer både skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), som til sammen hadde nærmere 64.600 anløp med en samlet anløpt bruttotonnasje på 909 millioner bruttotonn, samt norskkontrollerte skip i utenlandske skipsregistre (60.500 anløp totalt).
(©NTB)
Ny oljevekst, kraftig økt eksport og bra forbruksvekst er bakteppet for Nordea Markets’ optimistiske prognose for norsk økonomi.
I sin prognose som legges fram tirsdag, avblåser storbanken dessuten faren for en boligdrevet nedtur for norsk økonomi, en faktor som har skapt usikkerhet det siste året.
– De siste månedene har vi fått tall som klart peker på at fallet i boligprisene ikke bare på landsbasis, men også i Oslo, er over, skriver Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce i sin analyse.
Han har samtidig ingen tro på noen ny kraftig oppgang i boligmarkedet – det skyldes forventninger om økte boliglånsrenter og mange nye boliger på markedet.
– Likevel, faren for en boligdrevet nedtur er betydelig redusert. Det er liten grunn til å frykte smitteeffekt fra svakere boligmarked på privat forbruk, skriver Bruce.
Svært optimistisk
Nordea Markets tegner et meget positivt bilde av utsiktene for norsk økonomi fremover og ser for seg en vekst i fastlands-BNP på 2,4 prosent både i år og neste år. Følgende hovedforklaringer trekkes fram:
Fornyet vekst i oljeinvesteringene – 8–10 prosent i år.
Sterk vekst i fastlandseksporten.
Bra forbruksvekst grunnet lønnsvekst og fallende ledighet.
Økende investeringer i bedriftene.
Siden økonomien vil vokse sterkt, blir behovet for hjelp og stimulanser fra offentlig sektor også redusert, konkluderer Nordea.
– Vi tror regjeringen følger ambisjonen om nær balanserte budsjetter, skriver Bruce.
Tre renteøkninger
De mange nordmennene som har tatt opp store boliglån, må imidlertid forberede seg på flere rentehevninger fra Norges Bank, ifølge Nordea.
Storbanken ser for seg at det første rentehoppet kommer allerede i september, mens den ser for seg ytterligere to renteøkninger i 2019.
– Veksten i norsk økonomi er nå godt over det Norges Bank regner som potensiell vekst, og vi anslår vekst godt over potensiell også de neste årene, skriver Bruce.
– Arbeidsledigheten vil falle videre, og lønnsveksten vil trekke oppover. Det tilsier utsikter til høyere prisvekst og dermed også høyere renter, konstaterer han.
Styringsrenten ligger i dag på rekordlave 0,5 prosent. Nordea ser for seg en styringsrente på 0,75 prosent innen utgangen av året og 1,25 prosent innen utgangen av 2019.
Fallende ledighet
Nordea antar at arbeidsledigheten kommer til å falle videre fremover og ende på 3,8 prosent i år og 3,5 prosent neste år, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU).
– Med fortsatt god vekst i økonomien, regner vi med at veksten i sysselsettingen blir på mellom 1 og 1,5 prosent i årene som kommer. Så høy blir neppe veksten i tilbudet, og dermed er det duket for ytterligere fall i arbeidsledigheten, skriver Bruce.
For arbeidstakerne er det også grunn til å glede seg over utsikter til bedre lønnsutvikling fremover, om vi skal tro Nordea Markets’ prognose.
– Mens lønnsveksten i år kan ende så vidt under 3 prosent, regner vi med at den neste år er over 3 prosent, skriver Bruce.
(©NTB)
Det hardt kritiserte kabelprosjektet NorthConnect mellom Norge og Skottland vil bli det mest lønnsomme noensinne, ifølge bransjeorganisasjonen Energi Norge.
– NorthConnect er vurdert å ha et samfunnsøkonomisk overskudd på 14 milliarder kroner bare på norsk side. Det er høyere enn det som har ligget til grunn for noen av de tre siste mellomlandskablene som har fått konsesjon, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB.
Han mener regjeringen må si ja til kabelforbindelsen mellom Sima i Hardanger og Peterhead i Skottland, til tross for at LO, Norsk Industri, Norsk Hydro, SV, Sp, Rødt og store deler av Ap vil ha hele prosjektet skrinlagt.
Frykter danskene
Ulseth framholder at Norge ikke er alene om å vurdere kabelprosjekter til Storbritannia.
– Dersom NorthConnect stanses eller forsinkes, risikerer vi at det blir danskene som sitter igjen med fortjenesten av å handle med vår kraft, framholder han.
Energi Norge ser også andre positive sider ved kabelforbindelsen, som er planlagt med en overføringskapasitet på 1.400 megawatt.
– Kabelen kan bidra til å avlaste sentralnettet her hjemme, redusere innenlandske nettinvesteringer og bedre forsyningssikkerheten på Vestlandet, hevder Ulseth.
Høringen utsatt
Konsesjonssøknaden til de fire energiselskapene som står bak NorthConnect, er for øyeblikket til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat. I egen høringsuttalelse framholder Energi Norge at den overveiende delen av verdiskapningen i kabelprosjektet vil komme samfunnet til gode.
Høringsfristen var i utgangspunktet satt til 15. april, men Statnett har søkt om og fått godkjent en utvidelse av fristen til 22. juni. NVE vil deretter komme med sitt råd overfor Olje- og energidepartementet.
– Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sa olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB tidligere denne måneden.
Kritiske
Stikk i strid med Energi Norges påstander skriver aluminiumsprodusenten Norsk Hydro i sitt høringssvar at kraftkabelen kan bidra til økt strømpris og svekket forsyningssikkerhet.
– Kabelen har betydelig kapasitet, og det må forventes betydelige endringer i kraftflyt mellom Norge og Storbritannia, noe som påvirker systemdriften i Norge og dermed både priser og tariffer for Hydros verk, skriver Stein Øvstebø, Hydros leder for kraftsystemer, nett og konsesjoner, i en epost til Klassekampen.
Også NHO-organisasjonen Norsk Industri er kritisk til kabelen, i likhet med LO og flere av organisasjonens forbund. For Kværner på Stord er det selve traseen som blir problematisk. Kabelen vil nemlig sveipe innom områder der selskapet tidligere har ankret opp store prosjekter, som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen, ifølge Sysla.no
Omstridt
Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris.
Selv har han gått langt i å antyde at NorthConnect-kabelen aldri vil bli realisert.
– Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.
(©NTB)
Miljøorganisasjonenes søksmål om boring i Barentshavet skal behandles av Borgarting lagmannsrett i november 2019.
Greenpeace og Natur og Ungdom mener tillatelsene til å lete etter olje i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf, men tapte søksmålet mot staten i Oslo tingrett.
Forsøket på å fremme anken direkte til Høyesterett ble avvist. Dermed ble saken anket på normalt vis til Borgarting lagmannsrett, og mandag ble det klart at saken kommer opp til behandling 5. november neste år. Det er satt av sju dager til forhandlingene, opplyser Greenpeace.
Organisasjonene synes det er synd at det tar så lang tid å få behandlet saken.
– Når saken ikke kommer opp før i november 2019, vil det ha gått to sommere med tilhørende oljeleting i Barentshavet. Allerede i sommer planlegger Statoil å bore to oljebrønner som er omfattet av vårt klimasøksmål, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace.
– Det er umoralsk å lete etter ny olje som verdens klima ikke tåler. Klimakrisen venter dessverre ikke på de lange ventetidene ved norske domstoler, sier han.
Grunnlovens miljøparagraf slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas.
Staten mener tildelingene av leteområder i 23. konsesjonsrunde er i tråd med loven. Regjeringsadvokaten argumenterte i Oslo tingrett med at tildelingen er behandlet i Stortinget flere ganger og advarte mot å forrykke maktbalansen mellom Stortinget og rettssystemet.
(©NTB)
Rederiet Havila Shipping har fått forlenget avtale for et av sine forsyningsfartøy med oljeselskapet Mærsk Olie og Gas.
For fire dager siden fikk rederiet kontrakt med Total, som Mærsk Olie og Gas er en del av, på forsyningsskipene Havila Aurora og Havila Borg. Nå er kontrakten forlenget også for et tredje skip, Havila Clipper.
Forlengelsen er på to måneder, og vil holde Havila Clipper i arbeid fram til 1. august. Havila Aurora og Havila Borg fikk kontrakter på tre måneder, med opsjon på ytterligere 30 døgn.
Administrerende direktør Njål Sævik i Havila Shipping er fornøyd med de siste dagenes aktivitet. Han er også fornøyd med at ratene for ankerhåndteringsfartøy har bedret seg den siste tiden.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
