Kategoriarkiv: Barentshavet

Regjeringen vil bygge mest mulig og størst mulig i Barentshavet

Problemene med bygging og oppgradering av Goliat-plattformen har kostet operatøren Eni, nå Vår Energi og partner Equinor nær 20 milliarder kroner mer enn planlagt. Goliat produserer nå olje for 40 millioner kroner hvert eneste døgn. Vår Energi anslår at det totalt er over 200 millioner fat olje på feltet. 64 millioner fat av dette er allerede tatt opp. – Med dagens oljepris vil vi ha tatt ut verdier som overstiger kostnadene om et års tid, sier leder for Vår Energi i Barentshavet, Asbjørn Skoge og fortsetter: – Det var politisk viktig å starte produksjon i Barentshavet. Myndighetene visste at Goliat ikke ville være det mest lønnsomme prosjektet på sokkelen. Vi visste også at platåfasen, når produksjonen er størst, ville være kort. Da produserte vi omtrent 100.000 fat i døgnet. Kurven nedover med raskt synkende produksjon er bratt. Senere vil selskapet ha en relativt lang og flat haleproduksjon, ifølge Skoge. – Oljeprisen i sluttfasen vil være svært avgjørende for oss, men produksjonen og utviklingen av feltet er som forventet. Fraktes til Mongstad Levetiden for feltet nordvest av Hammerfest er estimert til over 15 år, men en mulig utbygging av fase to vil utvide dette med flere år. Dette kan inkludere gassen som kommer fra Alke-feltet like i nærheten. – Gassen som kommer opp fra reservoaret sammen med oljen blir nå injisert ned igjen i reservoiret for trykkstøtte. Vi har enda ikke besluttet hva vi vil gjøre med denne gassen i fremtiden, men vi har begynt å se på dette , sier Vår Energi-sjef Kristin Kragseth. – Goliat produserer 68.000 fat olje i døgnet. Med en lagerkapasitet på 151.000 kubikkmeter fordelt på 30 lagertanker inne i plattformen, trenger vi nå besøk av tankskip omtrent hver 12. dag, sier Asbjørn Skoge. Verdien av en slik tanklast er omtrent 465 mill kroner med dagens dollarkurs. Tankbåtlast nummer 81 ble for en drøy ukes tid siden hentet på feltet av tankskipet Eagle Barents. Nesten halvparten av Goliat-oljen blir fraktet til raffineriet på Mongstad i Hordaland. Resten ender opp på forskjellige raffinerier i Nord-Europa. Goliat er foreløpig eneste plattform i Barentshavet. Foto: Jon Ingemundsen Revisjonsstanser – Vi har gjennomført flere store revisjonsstanser uten alvorlige skader, sier Asbjørn Skoge. Han legger til: En typisk revisjonsstans er på 12-15.000 timer. – Kampanjen vi kjørte i fjor var på 143.000 timer. Året før 110.000 timer Alt er ikke sammenlignbart, men dette er store kampanjer. I en helt annen skala enn det som er vanlig. Hadde Goliat kommet opp helt ferdig ville vi klart oss med 10.000 arbeidstimer. – Normalt planlegger vi revisjonsstans 18 måneder i forveien. Den første ble vi presset i tid og planla på bare 5 måneder. Stansen da var på 25.000 timer. I tillegg gjennomførte vi en annen kampanje på 80.000 arbeidstimer, sier en fornøyd driftsleder. Mer leting Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ser store muligheter i Barentshavet. – Vi gjør mer areal tilgjengelig for leting. I 2018 tildelte vi 14 utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder. Det er det høyeste så langt. Nå har vi startet planleggingen for neste tildeling som kommer i begynnelsen av neste år. Der legger vi ut 90 tilgjengelige blokker. Av disse kan selskapene søke på 48 av dem i Barentshavet. Det er et godt tilgjengelig areal. Målet er at selskapene skal finne det attraktivt å søke, lete og gjøre funn, sier statsråden. Debatten om hvor mye av oljeletingen staten skal betale har rast den siste tiden. Er det på tide å vurdere dette skattesystemet på nytt? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her: Ringvirkninger – Er det for krevende å satse på utvinning så langt nord? – Svaret på det er nei. Vi har 50 års erfaring på norsk sokkel. Utbyggingserfaringene fra Goliat tar vi med oss videre. Det norske systemet mener jeg er bra. Det innebærer at man lærer av det man er god på, og av det man ikke har vært god på. Goliat har sin historie og jeg oppfatter at de er på god vei til å få dette dit det skal være. Statsråden mener at hver utbygging er et eget prosjekt med sine utfordringer og muligheter. – I Norge har vi et godt system med myndighetsgodkjenning ved innlevering av plan for utbygging og drift (pud) som bidrar til å sikre utbyggingene, sier Kjell-Børge Freiberg. Les også: Equinor skal bore omstridt brønn i Barentshavet Når vi snakker om ringvirkninger, har Goliat en viktig historie i nord, mener olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg. – Hammerfest er kroneksempelet på hva petroleumsvirksomheten gjør med et lokalsamfunn. Det betyr så mye mer enn bare aktiviteten i Hammerfest. Jeg bor selv på Hemnes i Vesterålen. Det er nesten verdens minste plass, men er i alle fall verdens vakreste, sier lokalpatrioten. Han fortsetter: – Selv der har vi ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten og Goliat. Flere i bygda jobber offshore i en eller annen form. Det bor kanskje 150 mennesker totalt i bygda. I sentrum er det kun 20-30 mennesker. Det er folk som jobber på Goliat som har hytte på Hemnes, også folk fra andre selskap enn Vår Energi. Hadde det ikke vært for dem som jobber i denne industrien, hadde vi ikke hatt muligheten til å beholde lokalbutikken, mener han. Les nyhetsanalyse: Derfor fortsetter oljeselskapene å lete til tross for skuffelser i nord – Dette er en form for ringvirkninger vi er alt for lite bevisste på å diskutere når vi snakker om ringvirkninger fra petroleumsaktiviteten. Vi snakker her om mye mer enn bare leverandørindustri og oljeselskap. Det jobber mange folk i leverandørindustrien. De bor ikke på en plass, de bor i hele landet, på de mest utrolige plassene, sier Freiberg ivrig. Derfor kan vi si at petroleumsindustrien er en av Norges viktigste distriktsnæringer, ifølge statsråden. – Hadde vi ikke hatt aktiviteten på norsk sokkel, hadde dette landet sett helt annerledes ut bosettingsmessig. Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør episoden av «Det vi lever av» om oljeselskapenes leting helt nord i Norge: 

Ti områder i Barentshavet stenges helt for bunnfiske

Begrensninger i fiske med bruk av redskap som kan komme i kontakt med havbunnen, ble innført i 2011, men har vist seg ikke å være tilfredsstillende. Derfor innfører Nærings- og fiskeridepartementet et nytt regelverk, basert på en grundig gjennomgang av bunnforhold, fiskeriaktivitet og fangst- og forskningsdata. Sammen med næringen – Bløtkoraller, svamp og andre sårbare arter på havbunnen er viktige for livet i havet. Samtidig kan de skades av fiskeriaktivitet. Nå får vi på plass nye regler som skal sørge for bedre beskyttelse av disse artene, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i en pressemelding. Myndighetene har hatt møter med næringen for å få fram mest mulig informasjon, noe fiskeriministeren kaller «avgjørende» for å få på plass et regelverk han hevder ivaretar hensynet til vern og til næringens økonomiske interesser. Nye standarder I tillegg til de ti stengte områdene blir det ny inndeling av områder hvor bunnfiske kan foregå og områder hvor man må ha spesialtillatelse. Det innføres også regler som skal sikre vurdering av hvordan nye redskaper og endret bruk av eksisterende redskaper påvirker havbunnen. Frida Bengtsson, fagansvarlig for hav i Greenpeace Norden, sier til NTB at organisasjonen er utrolig glad for at regelverket endelig er på plass. – Greenpeace har jobbet for dette siden vi lanserte rapporten «This Far, No Further» i 2016, som viste en økning av fiske i sårbare områder omkring Svalbard, sier Bengtsson.

Equinor-søknad om å bore i Barentshavet må ut på ny høring

Korpfjell Deep ligger sørøst i Barentshavet, omtrent 36 kilometer fra grensen til Russland og 410 kilometer fra Finnmarkskysten. Brønnen er en av fem letebrønner Equinor planla å bore allerede i 2017. De andre brønnene er Intepid Eagle, Schenzou, Skruis, Korpfjell Deep og Gjøkåsen. Selskapet søkte opprinnelig om å få bore brønnen i første del av 2018, men nå må søknaden ut på ny høring etter mindre endringer fra oljeselskapet. Planlagt tidligste oppstart er nå 1. mai i år. Reduserer forbruk av kjemikalier Endringene i den nye søknaden består blant annet i størrelsen på pilothullet, i tillegg til noen endringer i forbruk og utslipp av kjemikalier. «Forbruk av rødt stoff i oljebasert borevæske er redusert fra ca. 21 til 12 tonn, og utslipp av vannbasert borevæske med innhold av stoff i gul underkategori 1 er redusert fra 32 tonn til ca. 12 tonn», står det i meldingen. Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør episoden av «Det vi lever av» om oljeselskapenes leting helt nord i Norge:  Foreberedt på oljeutslipp Boringen skal skje med boreriggen West Hercules, i tillegg planlegger Equinor å ha et beredskapsfartøy på feltet. Dette skal kunne bekjempe akutte oljeutslipp innen fem timer. – Beredskapen er planlagt ut fra at det er forventet å finne gass i Korpfjell Deep-prospektet, skriver direktoratet. Hvis funnet er olje vil potensielle utslipp være små. Miljøorganisasjonene Bellona og Greenpeace er kritiske i sine opprinnelige høringssvar til boringen, og viser til at det kommer i konflikt med blant annet naturmangfoldet i området. Helt i sør avsluttes Bjørnøya med en ca. 400 meter loddrett fjellskrent. Her hekker flere hundre tusen lomvi og andre polare fugler. Foto: Ole Magnus Rapp Sysselmannen på Svalbard skriver i sitt høringssvar at et eventuelt oljeutslipp kan få katastrofale konsekvenser for fuglelivet på Bjørnøya. – Dersom et utslipp blir transportert med vannstrømmer til Bjørnøya og Svalbard, og det er olje på havet ved Bjørnøya i hekkesesongen, vil det få store konsekvenser for fuglelivet. Det er viktig at dette vektlegges i de vurderinger som gjøres, skriver Sysselmannen.  

Gransker utilsiktet hendelse på rigg i Barentshavet

Ptil har besluttet å iverksette gransking, og har informert politiet, skriver Aftenbladet. Det er ikke rapportert om personskader eller miljøutslipp som følge av hendelsen. Petroleumstilsynet (Ptil), som er det statlige tilsynsorganet for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø innenfor oljevirksomheten, melder dette på sine nettsider. Equinor er operatør – Vi har besluttet å granske en brønnkontrollhendelse på den flyttbare boreinnretningen West Hercules 16. januar 2019 i Barentshavet, skriver Ptil. Hendelsen inntraff i forbindelse med leteboring av brønn 7132/2-1 i Barentshavet. Equinor er operatør for leteboringen og Seadrill eier og driver West Hercules. Under boreoperasjonen ble øvre del av utblåsningsventil utilsiktet frakoblet, slik at operasjonen måtte avbrytes. Årsaken til hendelsen er så langt ikke kjent, skiver tilsynsorganet. Klarlegge ansvarforhold I forbindelse med granskingen vil Petil blant annet klarlegge hendelsesforløpet, avdekke og beskrive konsekvens av hendelsen, se på de bakenforliggende årsaker, få klarhet i ansvarsforholdene og se om det foreligger regelbrudd. Granskingen vil bli offentliggjort i en rapport nårf granskingen er avsluttet. Petil iverksetter vanligvis gransking i disse tilfellene: storulykke og tilløp til storulykke dødsfall i forbindelse med arbeidsulykke alvorlig personskade med potensial for dødsfall alvorlig svekking eller bortfall av sikkerheitsfunksjoner og barrierer som setter innretningen sin integritet i fare.

Kraftig hopp for mengden olje på Wisting-feltet i Barentshavet

Wisting-feltet i Barentshavet er blant de viktigste prosjektene for østerrikske OMV. Nå tror selskapet det finnes mer olje der enn tidligere antatt. – Med data fra den siste avgrensningsbrønnen og innsamlet seismisk data, har vi fått en forbedret forståelse av området og ressursene. Vi ser nå et økt potensial i Wisting-funnet, sier administrerende direktør Knut Mauseth i OMV Norge i en melding. I 2017 beregnet selskapet at det fantes 350 millioner fat olje på feltet. Nå er anslaget 440 millioner fat. Det er en økning på 25 prosent. Til sammenligning inneholder Johan Castberg-feltet mellom 400 og 650 millioner fat. Konseptvalg neste år – Jeg er glad for å se at estimatene fra de oppdaterte reservoarmodellene viser en betydelig økning i volumene. Wisting er et stort funn og vi har nå et mer solid grunnlag for å modne prosjektet videre mot en utbygging, sier Mauseth. Ifølge den foreløpige planen skal Wisting bygges ut med en havbunnsinstallasjon med 19 produksjonsbrønner. På overflaten vurderes to FPSO-løsninger – én med skip og en med et sirkulært skrog. Det endelige konseptvalget skal tas i 2020. OMV er Wisting-operatør med 25 prosent eierandel. De andre rettighetshaverne er Equinor (35 %), Petoro (20 %) og Idemitsu Petroleum (20 %).

Equinor mener det vil være ulønnsomt å sende Castberg-oljen via Nordkapp

Oljeselskapene mener det er mer lønnsomt å sende oljen rett fra feltene til internasjonale markeder. Konklusjonen er at samfunnet vil tape over 2 milliarder kroner på oljeomlasting ved en nedskalert terminal ved Nordkapp, skriver Dagens Næringsliv. I en fersk stortingsproposisjon fra Olje- og energidepartementet heter det at ingen av de utredede løsningene framstår som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Tilbakemeldingen til Stortinget er basert på foreløpige vurderinger fra oljeselskapsgruppen Barents Sea Oil Infrastructure, anført av Equinor. Kostnadsanslagene, som også omfatter et alternativ med skip-til-skipsomlasting i fjorden til 1,5 milliarder kroner, er ifølge dokumentet til Stortinget beheftet med en usikkerhet på pluss-minus 40 prosent. Equinor mener det er behov for ytterligere utredninger fram til høsten 2019. Høyres fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Stefan Heggelund, er ikke glad for at beslutningen om terminal ved Nordkapp skyves et år fram i tid når Stortinget ba om et beslutningsgrunnlag allerede i høst. Han viser også til at Equinor tidligere har drevet opp forventningene til lokale ringvirkninger med en terminalløsning. I Equinor presiseres det at usikkerheten fortsatt er stor, og man ønsker ikke å forskuttere utfallet. Det understrekes at en beslutning høsten 2019 er tidsnok til å rekke feltoppstart i 2022. Johan Castberg-feltet er basert på funnene Skrugard, Havis og Drivis i årene 2011 til 2014. Det skal bygges ut med et produksjons- og lagerskip knyttet til undersjøiske satellitter, og har et budsjett på 49 milliarder kroner. Oljereservene er beregnet til 558 millioner fat.

Petoro-sjefen innrømmer skuffelse i Barentshavet

Tidligere denne uken ble det kjent at Equinor har funnet olje i brønnen Skruis i Barentshavet. Funnet kan øke ressursene på Johan Castberg-feltet med mellom 12 og 25 millioner fat. Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor – Funnet er viktig. Det bidrar til å avklare ressursgrunnlaget for Johan Castberg-feltet som nå er under utbygging. Leting etter ressurser nær infrastruktur er en sentral del av Equinors ambisjon og strategi for norsk sokkel, uttalte Equinors letedirektør for norsk og britisk sokkel, Nick Ashton, da funnet ble kjent. Innfridde ikke På forhånd var imidlertid Skruis pekt ut som årets mest spennende letebrønn i Barentshavet. Håpet var å finne så mye at det kunne forsvare en selvstendig utbygging. Petoro-sjef Grethe Moen vedgår at funnet derfor var en skuffelse. – Resultatet var på ingen måte det vi hadde håpet på. Det gjør oss imidlertid ikke motløse med tanke på fortsettelsen i Barentshavet, sier Moen. Johan Castberg-utbyggingen vil gi titusener av nye oljejobber Petoro er partner i Skruis-lisensen med en eierandel på 20 prosent. Operatør Equinor eier 50 prosent, mens Eni eier 30 prosent. Petoro har en rekke eierandeler i de nordligste områdene på norsk sokkel. Gir ikke opp – Selv om Skruis var en skuffelse, har vi god tro på et storfunn i Barentshavet. Mange av brønnene som blir boret der, ligger i helt nye og ukjente områder. Det gir håp. Vi trenger å gjøre store funn i nord, og jeg er sikker på at vi kan utvikle og drive slike funn på en god måte, sier Moen. Nytt oljefunn styrker håp om oljeterminal i nord Pressekontakt Morten Eek i Equinor vil ikke bruke ordet skuffelse. – Det er jo ikke et stort funn, men viktig for å styrke økonomien i Johan Castberg-utbyggingen. I dette området er det boret flere brønner, med vekslende resultater. Man håper jo alltid på storfunn, men også mindre forekomster er betydningsfulle, sier Eek. Mer leting Da Petoro la fram årsresultatet for 2017 tidligere i år, var Moen bekymret for letevirksomheten på norsk sokkel. Fra midten av 2020-tallet står ingen nye utbygginger i kø. Derfor må det gjøres nye storfunn hvis produksjonen skal opprettholdes. Derfor er også Barentshavet så viktig. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der. Dette er årets oljefunn Nå ser Moen litt lysere på letingen enn tidligere i år. – Heldigvis er det noe mer leteaktivitet nå. Og framover skal det bores flere spennende brønner, sier Moen. Hun peker også på at det den siste tiden har kommet noen oppløftende nyheter, og trekker spesielt fram at Cape Vulture-funnet i Norskehavet i oktober ble kraftig oppjustert. Dermed doblet operatør Equinor anslaget for de gjenværende ressursene på Norne-feltet. Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå: Les også: Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang Oljeoptimisme i Barentshavet Nytt Castberg-funn i Barentshavet

Derfor har Færøvik stor tro på Barentshavet

Nylig ble det kjent at Lundin Norway øker anslagene etter produksjonstesting i Alta-området i Barentshavet. I den forbindelsen sa sjef for selskapet, Kristin Færøvik, til Dagens Næringsliv at utbygging dermed har blitt mer sannsynlig. Men motstanden mot leteaktiviten i Barentshavet er stor. Om vi skal lykkes med klimamålene, må utslippene ned. Det er stor usikkerhet rundt hvor høy verdi oljen vil ha i fremtiden, og mange mener det er et økonomisk sjansespill å lete etter olje og gass i Barentshavet. – De som sier det, har sin egen agenda, som er forskjellig fra vår. Kanskje ønsker de ikke olje- og gassutvinning i det hele tatt? Der er ikke vi, sier Færøvik til Sysla. Få med deg podkasten Det vi lever av! Denne episoden handler nettopp om den økonomiske risikoen i Barentshavet: – Alta-oljen er meget god Hun mener at det hele begynner med en grunnleggende overbevisning om at verden kommer til å etterspørre olje. – Det er det første du må teste. Og så må du, når du nærmer deg en investeringsbeslutning, ha en formening om hva slags pris du kan forvente å få i dette markedet. Og for å si det sånn – kvaliteten på Alta-oljen er meget god, sier hun. Les også: Trapper opp jakten på et oljeeventyr i Barentshavet I motsetning til andre steder på norsk sokkel, er det lite infrastruktur i Barentshavet. – Det er lenger fra markedet og logistikk blir jo gjerne litt dyrere fordi man er lenger fra de store leverandørene. Når det er sagt – jo flere felt som kommer i drift eller under utbygging, jo bedre blir det, sier hun. Hun peker på Johan Castberg, som er under utbygging. I tillegg er Snøhvit og Goliat i produksjon. – Wisting kommer kanskje, og så har du Alta. Så det begynner å bli kritisk masse. Og det bidrar selvfølgelig til en bedre økonomi i driftsfasen for enkelte tjenester, sier hun. Kan bruke skip Færøvik mener transport av olje kan løses på flere måter. – En måte er med skip til markedet. Transportløsning er noe vi tar høyde for når vi regner på prosjektøkonomien, understreker hun. Manglende infrastruktur for gasseksport er  i dag ikke en veldig relevant problemstilling for Alta, mener hun. – Vi har såpass lite gass at vi vil ikke være avhengig av noen eksportløsning for gass slik vi ser det i dag. Vi kan fort få brukt den selv, sier hun. – Ikke noe mystisk Tøffe værforhold i Barentshavet trekkes også fram som som en risikofaktor. Men Færøvik mener det ikke er så annerledes å lete i dette området. – Det er litt mørkere om vinteren og litt lysere om sommeren, og så er det litt kaldere på enkelte tider av året, men bortsett fra det er det ikke noe annerledes enn å lete i Nordsjøen. Det kan til og med være atskillig bedre værforhold enn i Norskehavet, som kan være mye røffere. Det å lete etter olje og gass i Barentshavet er ikke noe spesielt eller noe mystisk, sier Lundin-sjefen. Hun mener Barentshavet har masse spennende areal igjen å lete på. – At Barentshavet kommer til å fortsette å utvikle seg, har jeg stor tro på. Men det er selvfølgelig avhengig av at selskapene fortsetter å lete. Og det skal Lundin bidra til, sier Færøvik.

Chevron første oljekjempe ut av norsk sokkel

I et brev fra Olje- og energidepartementet til Chevron 28. september, står det at Chevron har overført sin andel på 20 prosent i Korpfjell-prosjektet i Barentshavet til DNO, skriver Aftenbladet. «Chevron Norway avslutter sin aktivitet i Norge og forlater norsk sokkel for godt», skriver departementet i brevet som Reuters har fått innsyn i. Korpfjell-operatør Equinor gjorde ikke storfunn på det omstridte feltet i 2017. Det var på forhånd knyttet store forventninger til Korpfjell, og Oljedirektoratet-direktør Bente Nyland omtalte på forhånd den første Korpfjell-brønnen som årets viktigste i 2017. Store internasjonale selskaper som ExxonMobil, BP, Shell og Chevron har alle bygget ned virksomheten sin på norsk sokkel over flere år. Ifølge Reuters forsøker Chevron også å selge seg ut av britisk sokkel for å fokusere på amerikansk landproduksjon og Tengiz-feltet i Kasakhstan. Chevron er én av de tidligere syv store internasjonale oljeselskapene som dominerte verdens oljeproduksjon i 1960-årene. De andre syv selskapene i den eksklusive klubben «De syv søstre» var Shell, Exxon (nå ExxonMobil), Mobil (nå ExxonMobil), BP, Amoco (nå BP) og Texaco (nå Chevron). Chevrons tilstedeværelse på norsk sokkel går helt tilbake til 1960-årene, da de var en av flere utenlandske giganter som lette etter olje på Svalbard. Amerikanske Caltex, et samarbeid mellom Standard Oil of California (senere Chevron) og Texaco, fikk eneretten til oljeleting og produksjon på Svalbard i 1960. Boringen ble avsluttet i 1966 uten hell. Chevron Norge ble stiftet i 1978.

Trapper opp jakten på et oljeeventyr i Barentshavet

– Kunnskap er avgjørende både for god ressursforvaltning og for å ivareta nasjonale økonomiske interesser. Det er derfor viktig å videreføre kartleggingen av petroleumsressursene i Barentshavet generelt, og i områder med mulig grenseoverskridende forekomster spesielt, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) i en pressemelding. I områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet av Stortinget er det kun norske myndigheter som har anledning til å kartlegge petroleumsressurser, skriver Stavanger Aftenblad. Kartleggingen vil bestå av innsamling av seismiske data som vil gi informasjon om geologien i Barentshavet og kunnskap om deler av området nær delelinjen mot Russland der det kan være en grenseoverskridende petroleumsforekomst, ifølge meldingen. «Nyere og bedre data gir myndighetene bedre forståelse av petroleumssystemene i sin helhet. Dette er viktig både for god ressursforvaltning og for å ivareta nasjonale økonomiske interesser ved grenseoverskridende forekomster», mener regjeringen.