Subsea 7 har lagt inn bud på oljeserviceselskapet McDermott. Budet verdsetter aksjene til nær to milliarder dollar, eller rundt 15,6 milliarder kroner.
Selskapet skriver i en børsmelding mandag morgen at det la inn bud på de ordinære aksjene i McDermott tirsdag i forrige uke, melder E24.
Nyhetene førte til at Subsea 7-aksjen i 10-tiden var blant de mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Kursen var opp 0,22 prosent til 115,10 kroner aksjen.
Budet har blitt avslått av styret i det amerikanske selskapet, men Subsea 7 åpner for å komme med et forbedret bud i samarbeid med McDermotts ledelse.
I et brev til McDermotts styre skriver Subsea 7s styreleder Kristian Siem og konsernsjef Jean Cahuzac at selskapet står sterkt i Brasil, Mexicogolfen og Nordsjøen, og derfor passer godt sammen med konkurrenten, som står sterkt i Midtøsten, India og Australia.
McDermott har i utgangspunktet inngått avtale om slå sammen sin virksomhet med Chicago Bridge & Iron.
«Vi mener at vi tilbyr et bedre alternativ til deres foreslåtte kombinasjon med Chicago Bridge & Iron Company, og sluttføring av vårt tilbud er betinget terminering av denne avtalen», skriver Siem og Cahuzac.
(©NTB)
Regjeringens klimamelding er altfor lite offensiv, mener Aps Åsmund Aukrust. Han krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor.
Torsdag avgir energi- og miljøkomiteen sin innstilling til regjeringens hardt kritiserte stortingsmelding om norsk klimapolitikk fram til 2030.
– For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sier en himmelfallen Aukrust til NTB.
Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå. Miljøpartiet De Grønne går lenger og krever minst 60 prosents kutt.
Flere tiltak
Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev han det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Dette må Venstre sørge for å rette opp, sa Elvestuen.
– Nå har han som statsråd mulighet til å rette opp dette. Vi rekker ut hånden og tilbyr drahjelp, sier Aukrust.
Krav om nullutslipp fra cruiseskip, skjerpe klimakravene til offentlige byggeprosjekter, forby gass til oppvarming samt satsing på havvind og anlegg for fullskala karbonfangst og lagring er blant tiltakene Arbeiderpartiet vil skrive inn i meldingen.
For svak
16 organisasjoner gikk sammen om å fremme åtte konkrete krav til skjerping av klimameldingen under komitéhøringen i februar.
– Denne meldingen lener seg i stor grad på muligheten for å oppnå klimamålene ved å kjøpe seg fri gjennom EUs lovverk. På grunn av lite ambisiøse mål i EU, vil oppkjøp av utslippsenheter i andre land i svært liten grad føre til kutt i Europa, sa seniorrådgiver Kristina Fröberg i Forum for utvikling og miljø til NTB i forbindelse med høringen.
De 16 organisasjonene krever at Norge kutter mer enn det EU legger opp til, men Høyres Tina Bru advarte mot dette og viste til at norsk næringsliv er avhengig av et felles rammeverk med EU og like konkurransevilkår.
Den nye klimaplanen gjelder kun for ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem. Den sier dermed ingenting om utslippene fra utvinning av olje og gass, den største utslippskilden i Norge.
Høyere utslipp
I klimameldingen kommer det fram at utslippene i Norge er ventet å bli langt høyere framover enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan. Den slår fast at norske utslipp må kuttes med til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå.
Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen sa i et intervju med NTB før sommeren i fjor at regjeringen legger opp til at to tredeler av disse kuttene skal gjøres på hjemmebane, om lag 20–25 millioner tonn. Men de 16 organisasjonene var under høringen kritiske til at dette ikke er tydelig formulert i klimameldingen.
Flat CO2-avgift er blant tiltakene i meldingen, som også tar til orde for at alle nye personbiler og lette varebiler skal være utslippsfrie fra 2025, at andelen biodrivstoff trappes opp til 20 prosent i 2020 og at persontransporten med bil ikke skal øke i byområder.
Må skjerpes
SVs Lars Haltbrekken mener klimameldingen er blottet for nye tiltak og virkemidler som skal få ned utslippene. Han ber regjeringen se hen til 42 forslag som SV har fremmet.
– Våre tiltak sørger for store utslippskutt i transportsektoren gjennom satsing på elektrifisering av varetransporten, i skipsfarten gjennom krav til nullutslipp fra cruisetrafikken i turistfjordene, i oljeindustrien gjennom stans i tildeling av nye oljefelt og store utslippskutt i eksisterende installasjoner og gjennom kutt i fossil energibruk til oppvarming i industrien, sier han.
Blant forslagene fra MDG er sektorvise klimabudsjett som tallfester hva som skal kuttes hvor, samt at regjeringen setter et mål for redusert kjøttforbruk.
(©NTB)
USAs president Donald Trump kritiserer oljekartellet OPEC for det han mener er kunstig høye oljepriser, og legger til at dette ikke vil bli akseptert.
– Ser ut til at OPEC holder på igjen. Med rekordstore mengder olje overalt, inkludert på de fullastede skipene ute på sjøen, er oljeprisene kunstig veldig høye. Ikke bra, og kommer ikke til å bli akseptert, skriver den amerikanske presidenten på Twitter fredag.
Uttalelsen kommer samtidig som ministre fra noen av verdens største oljeprodusenter samlet seg til et møte mellom OPEC og land som står utenfor oljekartellet i Saudi-Arabia.
OPEC-landene og landene utenfor oljekartellet inngikk i 2016 en avtale om å kutte oljeproduksjonen med 1,8 millioner fat per dag for å redusere overskuddslagrene av olje.
Avtalen, som utløper ved utgangen av året, har ført til at oljeprisen har steget til over 70 dollar fatet fra under 30 dollar fatet tidlig i 2016.
Ifølge E24 falt oljeprisen med 50 cent ned til 73,49 umiddelbart etter Trumps utspill.
(©NTB)
Les også:
Dagens oljepris kan gi Norge en ekstrainntekt på 54,3 milliarder kroner
Oljeprisen passerte 500 kroner fatet
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norske industriledere melder ifølge SSB om uendret produksjon og økt ordretilgang i første kvartal 2018. Flertallet er positive i vurderingen av andre kvartal.
Det viser konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som opplyser at fallet i den samlede industrisysselsettingen – som startet i 2015 – har bremset opp.
– Industrilederne melder om at vedtatte investeringsplaner oppjusteres noe, og sysselsettingen er ventet å øke. Mange industriledere venter at ordretilgangen fra både hjemme- og eksportmarkedet vil øke videre. Det ventes også vekst i den samlede ordrebeholdningen, skriver SSB.
(©NTB)
Yara leverer et resultat for første kvartal i år som er betydelig lavere enn i 2017. Kulde i Europa, svakere dollar og dyr energi får skylden.
Gjødselprodusenten fikk et overskudd før skatt på 147 millioner dollar i første kvartal i år, ned fra 259 millioner dollar i samme periode i fjor. Yara hadde høyere inntekter enn i første kvartal i fjor, 2,9 milliarder dollar mot 2,7 milliarder dollar, men melder om at økte utgifter svekker kvartalstallene.
Sprengkulda i Europa – som fikk kallenavnet russerkulda – i vinter førte til senere oppstart i landbruket og til at prisen på energi steg. Begge faktorene får direkte effekt på Yaras resultater.
– Yara rapporterer lavere resultat, ettersom både volum og energikostnader ble påvirket av det kalde været i Europa, som har forsinket planting og gjødsling, sier konsernsjef Svein Tore Holsether.
Driftsresultat før skatt, avskrivninger og spesielle poster (EBITDA) for første kvartal var 377 millioner dollar, som er 5 prosent svakere sammenlignet med ett år tidligere, fordi høyere energikostnader og en svakere amerikansk dollar mer enn utlignet virkningen av høyere priser.
Krevende forhold for landbruksindustrien også framover vil gjøre situasjonen vanskelig også for Yara, advarer Holsether: – Markedsforholdene i industrien vår er fortsatt krevende, og vi forventer at gjødselmarkedet forblir tilbudsdrevet en stund fremover. Vi fortsetter derfor å fokusere på å forbedre driften vår.
(©NTB)
Arbeidstilsynet avdekket nylig flere alvorlige regelbrudd under en aksjon i industrien. Siden 2000 har 90 ansatte mistet livet på jobb i industrinæringen.
Arbeidstilsynet mener at mange maskiner utgjør en reell ulykkesfare for ansatte i industrien. Under en tilsynsaksjon i løpet av tre uker i februar og mars avdekket Arbeidstilsynet mangelfullt maskinvern mot bevegelige deler i halvparten av tilsynene.
– Dette er alvorlige funn. Verneinnretningene skal være på plass nettopp for å hindre at ulykker med maskiner skjer. Uten vern er det lett å få fingre og kroppsdeler inn i maskinen. Dette er dessverre et vanlig ulykkesscenario, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, i en pressemelding.
Totalt ble det gjennomført 219 tilsyn under aksjonen, og flest tilsyn ble det gjort i metallvareindustrien og trevareindustrien. Det ble gitt reaksjoner på regelverksbrudd i omtrent tre av fire tilsyn, og Arbeidstilsynet stanset bruken av en eller flere maskiner i 29 virksomheter.
– Det er alltid arbeidsgivers ansvar å sørge for at maskinene er sikre i bruk. Og kravet til sikkerhet gjelder om maskinen er helt ny eller over hundre år. Eldre maskiner skal gjøres sikre ved å ettermontere verneinnretninger, sier Vollheim.
Siden 2000 har 90 ansatte mistet livet på jobb i industrinæringen.
(©NTB)
Norge er flinkest i EØS-klassen på å innføre EU-regler, kun fire direktiver gjenstår, viser en undersøkelse tilsynet ESA har gjennomført.
– Dette er en kåring vi ikke vil vinne, sier leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum til Klassekampen. Han mener rask implementering av EU-regler er et tegn på at Norge har en for lite kritisk behandling av EU-saker.
I Norge gjenstår bare fire direktiver, tilsvarende 0,5 prosent av de relevante EU-direktivene, å bli innført i norsk lov. For seks måneder siden dreide det seg om 0,2 prosent, ifølge avisen.
Til sammenligning har Island 15 direktiver, tilsvarende 1,8 prosent, som fortsatt må innføres. Tidligere var målet at landene maksimalt skulle være bakpå når det gjelder 1 prosent av direktivene, men EU har foreslått å stramme inn til 0,5 prosent.
Vedum sier til avisen at han mener Island har en mye mer kritisk holdning til EU enn det Norge har.
Dersom Norge hadde vært EU-medlem ville vi ifølge Klassekampen være helt i toppen når det kommer til å innføre EU-direktiver, kun slått av Malta. Men sammenligningen er imidlertid ikke helt presis med tanke på at sektorer som landbruk og fiskeri ikke er en del av EØS-avtalen.
(©NTB)
Kommer det en varm sommer etter årets rekordvarme vinter i Arktis, kan issmeltingen slå alle tidligere rekorder.
Mens vinteren i Sør-Norge var lang og kald, var situasjonen stikk motsatt på toppen av kloden.
Vinteren i Arktis var den varmeste som noen gang er målt. På nordspissen av Grønland var det i februar flere dager med varmegrader.
På samme tid var utbredelsen av sjøisen den minste som noen gang er registrert en februarmåned.
Får vi en sommer med ugunstige vinder og varm sjø, ligger det an til nye rekorder utover året.
– Isen er trolig tynnere og mer sårbar i begynnelsen av smeltesesongen, sier professor Tore Furevik, som leder Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.
Tydelig trend
Sjøisen krymper normalt hvert år fram til slutten av sommeren, og den har minst utbredelse i september.
Furevik mener vi kan få en ny minimumsrekord i år hvis de neste månedene blir varme. Forrige rekord ble satt i 2012, da høye temperaturer og spesielle vindforhold bidro til smeltingen.
Skiftende vær, varierende havstrømmer og andre naturlige svingninger påvirker situasjonen fra år til år. Men den langsiktige trenden er tydelig – temperaturen går opp, og isen krymper.
– Hovedårsaken er menneskeskapt global oppvarming, sier Furevik til NTB.
Store snøfall
I Sør-Norge ble kulderekorder slått i slutten av mars og begynnelsen av april. Fortsatt ligger det snø mange steder.
I løpet av vinteren, og særlig i februar, kom det unormalt mye snø både i Norge og mange andre steder på den nordlige halvkule.
Samtidig har det varme været fortsatt i Arktis, og mengden sjøis ligger nær minimumsrekorden for årstiden.
– Vi ligger på eller veldig nær det laveste nivået som er målt, sier Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt til NTB.
Den minkende isen inngår i en ond sirkel som bidrar til å løfte temperaturen i Arktis ytterligere. Årsaken er at åpent hav reflekterer mindre sollys enn hvit snø og is.
Når isen krymper, varmes havet raskere opp av sola.
Jetstrømmen
Både den kalde vinteren i Skandinavia og den varme vinteren i Arktis ble påvirket av høytrykk i Sibir, ifølge Furevik. Lavtrykk og varm luft ble presset bort fra Europa og inn i Arktis.
Professoren sier det er en mulighet for at den globale oppvarmingen paradoksalt nok fører til enkelte svært kalde vintre i Europa og USA.
Oppvarmingen antas å svekke jetstrømmen, et vindsystem høyt oppe i atomsfæren. Dette kan i sin tur gi unormalt vær mange steder på den nordlige halvkule.
Furevik understreker at denne teorien ikke er endelig bekreftet og at det er delte meninger om den i forskningsmiljøene.
– Ute av likevekt
Hovedtrenden er uansett at temperaturen stiger både i Arktis, Europa og de aller fleste andre steder på kloden. Arktis er et av områdene hvor oppvarmingen går raskest.
– Endringene i Arktis er et signal om at klimaet er ute av likevekt. Men konsekvensene for mennesker blir større andre steder i verden, sier Furevik.
De mest alvorlige konsekvensene utover i dette århundret antas å oppstå i områder som får tørke kombinert med varmere somre.
Tørke og hetebølger kan føre til vannmangel og problemer i jordbruket. Dermed kan det bli vanskeligere å opprettholde matproduksjonen.
– Issmeltingen på Grønland fører til stigende havnivå. Men det er en trussel som ligger litt lenger fram i tid, sier Furevik.
(©NTB)
EUs klimasjef Miguel Arias Cañete har troen på en oppjustering av fornybarmålet. Medlemslandene er på gli, mener han.
EU har i dag et mål om minst 27 prosent fornybar energi innen 2030. Nå er det på tide å jekke målet opp et hakk, mener Arias.
Han viser til at vindmøller og solcellepaneler er blitt dramatisk mye billigere de siste årene. Det gjør at EU kan oppjustere energimålene uten å måtte bruke mer penger på det enn de i utgangspunktet hadde tenkt.
EU er allerede inne i sluttforhandlinger om en revisjon av målene. I disse forhandlingene har EU-parlamentet gått inn for å oppjustere fornybarmålet til 35 prosent. EUs medlemsland har derimot holdt igjen, men nå mener Arias at de er på gli.
Da saken var oppe til diskusjon på EUs uformelle energiministermøte i Sofia torsdag, kom allslags tall på bordet, forteller han.
– Noen medlemsland støtter EU-parlamentets forslag om 35 prosent. Andre ønsker å holde det på 27 prosent. Men det føles som det er bevegelse mot høyere tall enn 27 prosent, sier Arias.
EU har også et eget mål for energisparing som kan ligge an til å bli skjerpet.
Arias understreker likevel at forhandlingene er vanskelige. En avklaring er ventet i løpet av året.
(©NTB)
Statoils navnebytte bør utsettes til Stortinget har drøftet saken, mener Ap og Sp. Men ingen var påmeldt til torsdagens komitéhøring i saken.
Dermed tyder alt på at det blir en kort seanse i energi- og miljøkomiteen senere torsdag. Det er satt av ti minutter til en redegjørelse fra olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp), og 20 minutter til spørsmål fra komiteen.
I midten av mars ble det kjent at Statoil ønsker å bytte navn til Equinor.
Den mildt sagt magre oppslutningen om høringen viser at de fleste er enig i at navnebyttet ikke er en sak for Stortinget, ifølge komiteens andre nestleder Tina Bru (H).
– Man kan mene hva man vil om Statoils nye navn. Men at Stortinget skal bestemme om det er et godt eller dårlig navn, er en ugrei måte å drive statlig eierskap på med et børsnotert selskap, sier hun til NTB.
Senterpartiets Marit Arnstad og Arbeiderpartiets Espen Barth Eide la nylig fram forslaget om at navnebyttet bør utsettes inntil «saken er redegjort for og drøftet i Stortinget».
– Jeg kan minne om at Arbeiderpartiet tidligere har vært opptatt av å beholde Statoil-navnet. Høyre har lenge hatt et ønske om å fjerne «stat» fra Statoil, sa Støre til Dagens Næringsliv i mars.
Bru skulle ønsket seg at Ap var mer opptatt av å skape en mer konkurransedyktig oljenæring.
– Det er det som er viktig, ikke hva selskapet ønsker å hete, og at Ap ikke liker det navnet, sier hun.
(©NTB)
