Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
USA slapp ut meir CO2
Etter tre år med nedgang gjekk CO2-utsleppa i USA opp med 3,4 prosent i 2018. Det viser førebelse utrekningar gjort av det uavhengige analyseselskapet Rhodium Group. Utsleppa auka i alle sektorar. Hovudforklaringa er den sterke økonomiske veksten og fleire kuldedagar. Dette bidrog mellom anna til kraftig auke i elektrisitetsforbruk generelt og gasskraft spesielt. At kolkraftverk med over 11 GW i samla kapasitet blei stengd ned var ikkje nok til å redusere sektorens CO2-utslepp. (Til og med i California gjekk utsleppa frå kraftproduksjonen opp.) Dei to sektorane med størst utsleppsvekst i 2018 var bygg og industri. Veksten i direkte utslepp frå bruk av olje, diesel og gass i amerikanske bustadar og næringsbygg gjekk opp med heile 10 prosent frå 2017-2018. Utsleppa frå industrien gjekk opp 5,7 prosent. Til New York Times seier ein analytikar i Rhodium Group at det viktigaste ein kan trekke ut av 2018-tala er at USA enno ikkje har klart å kople utsleppsvekst frå økonomisk vekst. Same utsleppsutvikling som den Rhodium Group publiserte denne veka blei varsla før jul av Global Carbon Project (dei anslo vekst på 2,5 prosent). Begge trur at dei amerikanske CO2– utsleppa vil gå ned igjen i 2019.
Nyvald kongressmedlem vil ha energirevolusjon
Eit namn alle som er interessert i amerikansk klima- og energipolitikk må lære seg er Alexandria Ocasio-Cortez. Også kjend som «AOC». 29 år gamal er ho det yngste kongressmedlemmet i USAs historie. Etter knapt ei veke som folkevald har ho alt fått merksemd som ei verdsstjerne. Med tydelege standpunkt har ho blitt latterleggjort av Fox, beundra i Financial Times. Ei av kampsakene hennar er det som går under namnet Green New Deal – ei radikal skjerping av amerikansk klimapolitikk. Det var New York Times-skribent Thomas L. Friedman som introduserte omgrepet i ein kommentar i 2007. Tysdag publiserte han oppfølgaren «The Green New Deal Rises Again» som respons på den rørsla AOC representerer. Han skriv begeistra: «Let a hundred Green New Deal ideas bloom! Let’s see what sticks and what falls by the wayside». Spørsmålet framover blir korleis AOCs utålmodighet på klimafeltet vil påverke det demokratiske partiet. Torsdag signerte hundrevis av miljøorganisasjoner eit ope brev til kongressmedlemmene der dei ber dei støtte Green New Deal-initiativet.
«Ei atombombe-sprenging per sekund»
I ein artikkel publisert denne veka i tidsskriftet PNAS skriv ei Oxford-leia forskingsgruppe om ny kunnskap om hav og klima. Medan historiske temperaturdata ikkje går lenger tilbake enn til 1950-talet, har forskarane klart å rekonstruere globale havtemperaturar heilt tilbake til 1871. Rekonstruksjonen viser at havet i denne perioden har absorbert meir enn 90 prosent av den energien som menneskeskapte klimagassutslepp har tilført atmosfæren, skriv The Guardian. Avisa har rekna ut at energien som er teke opp av havet dei siste 150 åra svarar til ei Hiroshima-bombe per sekund. Oppvarminga av havet har akselerert i takt med klimagassutsleppa.
Interessert i meir aktuell klimaforsking? Sjekk ut oversikta The climate papers most featured in the media in 2018 som vart publisert tysdag av Carbon Brief.
Solrekord i Danmark
Danskane produserte nesten 1 TWh solenergi i 2018. Ifølgje Ingeniøren svarar solkraftproduksjonen til 2,8 prosent av samla elforbruk. Vindkraft er framleis den fornybare storebroren i dansk kraftproduksjon med 13,9 TWH i 2018. Samla stod vind og sol for 42,5 prosent av danskanes straumforbruk. Også Nederland produserer stadig meir solcellestraum – her gjekk produksjonen opp frå 2,2 TWh i 2017 til 3,47 TWh i 2018. Som i Danmark svarar produksjonen til rundt 3 prosent av forbruket. Til samanlikning var Tysklands solstraumsproduksjon på heile 45,75 TWh i 2018 – 8,4 prosent av forbruket. Går det som ein viss svensk møbelgigant ønsker vil tyskarane produsere endå meir solcellestraum framover. Denna veka annonserte IKEAat dei, i partnarskap med britiske Solarcentury, vil selje komplette solcelleanlegg frå alle varehusa i Tyskland.
Kamp om å bygge verdas første hydrogenferje
Vi avsluttar med to små saker om hydrogen. Måndag kunne ein lese i The Telegraph at Storbritannia kan få sine første hydrogentog i drift i 2022. Det er den franske togprodusenten Alstom og britiske Eversholt Rail Group som har inngått eit samarbeid om dette. Verdas første hydrogentog blei satt i drift i Tyskland i fjor. Også desse var produsert av Alstom.
Den andre saka er Financial Times sin spesialrapport om Orknøyane som hydrogen-laboratorium. Den skotske øygruppa brukar i dag overskotskraft frå vind og bølgjer til å produsere hydrogen til mange ulike formål. Neste hydrogenprosjekt – som også har fått støtte frå EU – er å bygge ei hydrogenferje som skal kome i drift i 2021. Dei omtalar det som verdas første, men innrømmer i videoreportasjen til Financial Times at det kan bli konkurranse om tittelen. 2021 er også året Norled har mål om å sette si hydrogenferje i drift på Hjelmeland-sambandet i Rogaland.
Søndag meldte Saudi Arabia at landet vil kutte oljeproduksjonen sin med 500 000 millioner fat per dag i desember. Dette i et forsøk på å hindre ytterligere fall i oljeprisen, skriver Reuters.
Siden tidlig oktober har oljeprisen falt med betydelig, etter at den da var oppe i godt over 80 dollar fatet. Noe som var den høyeste prisen siden november 2014.
I 07.00-tiden mandag morgen lå oljeprisen på 71,54 dollar fatet, skriver Stavanger Aftenblad.
Ned siste måned
Tidlig i oktober uttalte analytikere at det ikke var utenkelig at oljeprisen igjen skulle nå 100 dollar fatet.
Store oljeprodusenter som Saudi Arabia, Russland og USA har siden årets oljepristopp i oktober latt olje strømme ut i markedet.
Med Saudi Arabias varslede kutt i desember, vil verdens oljeproduksjon reduseres med 0,5 prosent. Saudi Arabia og de andre store produsentene i Opec, organisasjonen av oljeeksporterende land, har en stund sett med bekymring særlig på USAs økende oljeproduksjon den siste måneden.
Den økende produksjonen, kombinert med lavere etterspørsel har den siste måneden sendt oljeprisen nedover. USAs sanksjoner mot Iran trådte i kraft mandag i forrige uke.
Ga unntak
USAs president Donald Trump ga imidlertid unntak til 8 land; Kina, India, Italia, Hellas, Japan, Sør-Korea, Taiwan og Tyrkia som fortsatt kan handle olje med Iran det neste halve året.
Dermed ble de totale oljeforsyningene høyere enn forventet, og tapet fra Iran på rundt 1 million fat per dag er blitt mer enn kompensert av Opec-landene og andre oljeprodusenter i verden, framfor alt Russland og USA.
USAs president Donald Trump anklager oljekartellet OPEC for å drive opp oljeprisene til et for høyt prisnivå. – Oljeprisene er for høye. OPEC har gjort det igjen. Ikke bra!, skrev presidenten på Twitter onsdag. Oljeprisene nådde en ny topp i slutten av mai med 80 dollar fatet for nordsjøolje og 72,24 dollar fatet for amerikansk lettolje. De 14 medlemslandene i OPEC (Organisasjonen av...
Source
Oljeprisen stiger til det høyeste nivået siden 2014 etter at USAs president Donald Trump trakk landet ut av den internasjonale avtalen om Irans atomprogram. Et fat nordsjøolje stiger på det asiatiske markedet med over 2 prosent til 76,75 dollar. Det er den høyeste prisen siden november 2014, ifølge Reuters. – Kveldens store hendelse var at president Trump trakk USA fra avtalen som ble inngått med...
Source
Prisen på nordsjøolje har steget jevnt og trutt siden starten av 2016 – da den traff bunnen ved rekordlave 29 dollar fatet. I slutten av april i år tangerte den 75 dollar, og mandag var den oppe i 75,85 dollar – det høyeste nivået siden oljekrisen startet.
Det finnes en rekke variabler som styrer retningen på prisen av olje. Under kan du lese om noen av de viktigste driverne akkurat nå. Kort fortalt er det endringer i tilbud og etterspørsel etter råolje som er de grunnleggende årsakene til endringer i prisen, men hva ligger bak og driver disse?
Etterspørselen øker
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Ifølge Financial Times har etterspørselen etter råolje vokst samlet sett fem prosent de siste tre årene. Økt aktivitet i den globale økonomien er en viktig årsak til den økte etterspørselen.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Det Internasjonale Pengefondet har beregnet den globale veksten i brutto nasjonalprodukt til i gjennomsnitt 3,52 prosent siden 2014, og prognosene viser en fortsatt global vekst på mellom 3,9 og 3,7 prosent per år frem til 2023. Vekst og økt økonomisk aktivitet bidrar normalt sett til å øke etterspørselen etter olje.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Etterspørselen etter olje er predikert til å synke i OECD-området over de neste tiårene, men vil øke så mye i utviklingsland at den totale etterspørselen vil gå opp, ifølge tall hentet fra Opec.
Les også: – Det hjelper ikke å åpne nye felt hvis ingen vil kjøpe oljen vår
Selv om etterspørselen etter olje er voksende, er enkelte analytikere bekymret for at man ikke tar på alvor hvordan den raskt den kan snu. Tidligere oljeanalytiker Thina Saltvedt tror etterspørselen etter olje vil nå toppen før 2030, blant annet fordi fornybare kilder som sol og vind blir stadig billigere å produsere.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR Bank og Thina Saltvedt, Seniorrådgiver i avdeling for Sustainable Finance i Nordea. Foto: Sigrid Haaland
– Det snakkes om å åpne nye områder og om hvor mye vi kan klare å produsere. Hvorvidt det vil finnes kjøpere, får mindre oppmerksomhet, sa Saltvedt til Sysla i februar i år.
Tilbudet synker
Ifølge Financial Times har oljelagrene, som fylte seg opp under oljeprisfallet, blitt stadig mindre. Dette minsker det umiddelbare tilbudet, og resulterer følgelig i økt pris – gitt at etterspørselen ikke synker tilsvarende.
Podcast link
Deler av årsaken til tilbudsfallet ligger i produksjonskuttene fra Opec. I seksten måneder har kartellet kuttet i produksjonen med det mål for øye å heve prisene. Selv en oljepris på 70 dollar fatet lot ikke stoppe Saudi Arabia, som nylig uttalte at “oppdraget enda ikke var utført”. Når vil Saudi Arabia være fornøyd?
Ifølge to høytstående bransjekilder Reuters snakket med i midten av april ønsket oljekjempen en oljepris på “… 80 eller til og meg 100 dollar fatet”. Historien har vist oss at Opec er i full stand til å påvirke WTI-prisen på olje hvis den ønsker det.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Også størrelsen på investeringer i fremtidig olje- og gassproduksjon kan bli avgjørende for prisutviklingen. Opec, Det internasjonale energibyrået og store oljeselskap har advart om et tilbudsunderskudd fra 2020 om ikke investeringsnivået tas opp. Konsekvensene kan bli en høyere oljepris.
Podcast link
Les også: Dette har ikke skjedd på 48 år
Et element som har bidratt til å øke tilbudet er amerikansk skiferolje. Etter flere år med nedadgående produksjonstall fra amerikansk oljeproduksjon, viser tallene den siste tiden en kraftig oppgang i produksjon og produktivitet. Ikke siden 1970 har amerikansk oljeproduksjon vært så høy.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Oljeprisanslaget fra det mer ekstreme hjørnet ligger på 300 dollar fatet. Hedgefunddirektør Pierre Andurand twitret i slutten av april at oljeselskapenes tilbakeholdenhet med å investere i ny produksjon kunne føre til en oljepris på 300 dollar fatet innen et par år. Bloomberg fikk ingen kommentar fra selskapet, og twitter-meldingene ble etter kort tid slettet.
Geopolitisk kriser gir usikkerhet
Hva USA har tenkt å gjøre med atomavtalen mellom Iran og det internasjonale samfunnet vil sannsynligvis ha noe å si for oljeprisen. Landet, som er det tredje største i Opec etter Saudi Arabia og Irak, produserer ifølge FRED 2,3 millioner fat per dag til eksport.
President Donald Trump. Foto: AP Photo/Evan Vucci
Lørdag 12. mai går fristen ut for President Donald Trump, som da må bestemme om avtalen skal fortsette som før, eller om det ikke finnes noen avtale. Hvis avtalen ikke gjelder, og USA gjeninnfører sanksjonene, kan det få konsekvenser for oljeproduksjonen i landet, det skriver CNBC.
– Vi tror at oljeprisen kan stige over 80 dollar fatet for Brent og 75 dollar fatet for WTI, sa Ehsan Khoman fra den japanske banken MUFG til nyhetskanalen nylig.
Politisk og økonomisk krise i oljelandet Venezuela har også vært med på å heve prisen den siste tiden. Ifølge Nick Butler, energikommentator i Financial Times, er det krisen i Venezuela som har bidratt mest til prisstigningen de siste månedene. Landet produserer normalt rundt 2,2 millioner fat olje hver dag, men produksjonen har falt betydelig de siste månedene og endte på 1,52 millioner fat per dag i april i år, ifølge Reuters.
I 1969 ble kysten ved Santa Barbara sør i California rammet av det som da var den største oljekatastrofen i USAs historie. Siden har både miljøvernene og politikere sørget for å få på plass et omfattende regelverk som gjør det svært vanskelig, hvis ikke umulig, for Trump-administrasjonen å starte den omstridte oljeletingen.
Trump-administrasjonens plan ble lagt fram av innenriksdepartementet torsdag. Den innebærer at store områder i Atlanterhavet, Stillehavet og Arktis åpnes for oljeleting. Men planen har møtt massiv kritikk både blant miljøvernere og politikere.
Guvernør sier nei
Californias guvernør Jerry Brown sier han vil gjøre det som trengs for å hindre at det igjen letes etter olje utenfor vestkysten av USA. Guvernørene i Washington og Oregon, begge delstater langs USAs vestkyst, har kommet med samme beskjed.
Både byråkrater, naturverngrupper og analytikere i oljeindustrien sier at California har et solid regelverk og en rekke juridiske verktøy til å hindre at Trumps oljeeventyr blir en realitet.
En av grunnene er at delstatene kontrollerer farvannet som ligger nærmest kysten, noe som gjøre det umulig for oljeselskapene å bygge oljerørledninger som eventuelt skal knytte plattformene sammen med raffinerier og transportsentre på land, såfremt delstatene ikke sier ja.
– Dyr affære
– Operatører opererer vanligvis ikke utenfor delstater som ikke ønsker produksjon, sier Kevin Book, analytiker ved ClearView Energy Partners i Washington.
Oljeselskapene kan eventuelt omgå problemet ved å bruke skip til å frakte oljen i føderalt farvann i stedet for i farvannene som er under delstatenes kontroll. Men ifølge Book vil oljeutvinningen bli svært dyr som følge av alle problemene selskapene risikerer å støte på.
Men dagens oljepriser går regnestykket ikke opp, framholder analytikeren.
Anders Bjartnes
er ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Frankrikes president Emmanuel Macron samler politiske ledere, næringslivstopper og kjendiser til klimatoppmøte i Paris til uken, men USA skal representeres av en lavt rangert diplomat fra landets ambassade i den franske hovedstaden. Omkring 50 statsledere vil delta, blant andre den britiske statsministeren Theresa May og Spanias Mariano Rajoy.
Fra Norge deltar både statsminister Erna Solberg og klimaminister Vidar Helgesen.
Kinas visestatsminister Ma Kai er blant deltakerne, etter invitasjon fra den franske presidenten, FNs generalsekretær António Guterres og Verdensbankens president Jim Yong Kim.
Blant næringslivstoppene og kjendisene som har varslet sin ankomst er skuespilleren Leonardo DiCaprio, Bill Gates, Arnold Schwarzenegger og Michael Bloomberg.
Det er for å holde trøkk i klimastrevet til tross for amerikanernes utgang av Paris-avtalen at Macron kaller sammen til møtet. Euractiv skriver fra Paris at møtet representerer en dreining i det globale klimaarbeidet. Det er ved å mobilisere alle «stakeholdere», byer, sivilsamfunn, næringsliv, finans, at arbeidet kan drives fremover.
De rike landene har lovet å sikre 100 milliarder euro årlig til finansiering av klimatiltak i fattige land, men er ikke i nærheten av å oppfylle dette løftet. USAs utgang av Paris-avtalen betyr også at det er blitt vanskeligere å reise statlige penger. Paris-møtet har derfor som mål å mobilisere mer privat kapital.
EU-kommisjonen arbeider med et prosjekt som vil tvinge finanssektoren til å rapportere systematisk om klimaeffektene av deres investeringer, og et veikart i denne retningen vil bli lagt frem på Paris-toppmøtet.
En rekke initiativ er ventet lansert, blant annet er The International Solar Alliance nå formelt etablert som en internasjonal organisasjon. Dette er et fransk-indisk initiativ og samler nå 121 land som er rike på solressurser. Målet er å få bygget ut 1000 GW solenergi innen 2030 og mer enn 1000 milliarder dollar i finansiering av solprosjekter i utviklingsland.
Det franske utenriksdepartementet har sendt ut en liste med saker som skal løftes frem i paneler under toppmøtet. Spørsmål knyttet til finansiering står på dagsorden i to av panelene, mens mobilisering av lokal og regional klimahandling er et annet tema som skal drøftes.
Offshore vind:
Det har i mange år vært snakk om å få til et offshore vind-prosjekt ved Cape Cod i Massachusetts. Men nå er planene skrinlagt for godt. Vindmøllene var planlagt plassert innen synsvidde fra feriehusene til noen av USAs mektigste og rikeste familier, og det ble for meget blant annet for Kennedy-klanen og fossilindustri-milliardæren Bill Koch. Men om dette prosjektet legges vekk, er det mange historier i nyhetene om nye offshore vind-prosjekter rundt i verden. Danske Ørsted (tidligere Dong Energy) er kommet et steg videre med et stort 2 GW-prosjekt i Taiwan. Også Australia kan få sitt første offshore vindanlegg. Dansker er med også her. Fondet Copenhagen Infrastructure Partnership er med på å sy sammen finansieringspakken som er nødvendig for å bygge anlegget.
Fossilforbud:
En god del land har etter hvert fattet vedtak om at diesel- og bensinbiler skal forbys fra en viss dato et stykke inn i fremtiden. Nå kan California få et slikt vedtak – riktignok så langt frem som 2040. Billigere batterier fremmer utviklingen i retning elbilens overtak. Nå har Bloomberg New Energy Finance lagt frem en ny rapport som viser at prisfallet på batterier har vært svært kraftig det siste året. Kostnadene har falt 24 prosent og er nå på $209/kWh. I 2010 var tilsvarende pris $1000/kWh. Ytterligere prisfall er ventet og ifølge Bloomberg New Energy Finance er $100 et slags «tipping point» der elbilen blir billigere enn fossile alternativer. Dette er ventet i 2025. Kanskje en fossilbil-sluttdato i 2040 om noen år vil fremstå som svært konservativt? Californias guvernør Jerry Brown er en sterk talsmann for kraftfull klimapolitikk. De som ikke fikk med seg intervjuet han ga med Ole Torp nylig, bør ta seg tid til å se.
Avkarbonisering:
Eurelectric, som er den europeiske sammenslutningen av selskaper i kraftsektoren, erklærer nå at sektoren vil gjøre hva den kan for å oppnå en karbonnøytral elektrisitetsproduksjon i Europa «well before» 2050. Den langsiktige visjonen innebærer satsing på investeringer i både nett og produksjon. Målet er at elektrisitet skal overta for fossilenergi både i transport, oppvarming og industri. Europa har et langt stykke å gå – det er mye kull og gass som må ut av drift for å realisere en utslippsfri kraftsektor. Den britiske tenketanken Sandbag presenterte denne uken sin rapport om ETS (det europeiske kvotemarkedet) i 2017, og de som vil studere utviklingen i Europas kvoteregulerte klimautslipp kan finstudere den. Det mest iøynefallende et kort blikk viser, er at tyske brunkulldrevne kraftverk fyller mange av plassene på topp-ti listen over verstingene.
Gassens rolle i UK:
Storbritannia er en viktig importør av norsk gass og fortellingen om den norske gassens betydning for britenes reduserte klimautslipp gjentas jevnt og trutt. Det er ingen tvil om at britenes karbonprisgulv har fremmet gassens rolle på bekostning av kullet, men hva er bildet på lengre sikt? I en ny rapport viser UK Energy Research Centre at gass må spille en ganske begrenset rolle i Storbritannia på lengre sikt – dersom klimamålene skal kunne nås. Særlig hvis det ikke blir noe fart i utviklingen av karbonfangst – og lagring, vil gassbehovet falle dramatisk frem mot midten av århundret. Hos Carbon Brief skriver en av forskerne bak rapporten, Steve Pye, om gassens begrensede rolle som «bro» mot lavutslippssamfunnet.
