Havvindparken vil få en kapasitet på 1386 MW, som er nok til å gi strøm til over 1,3 millioner hjem i Storbritannia. Det gjør Hornsea Project Two til den største havvindparken i verden, og den blir dermed større enn Hornsea Project One som Dong Energy for tiden har under bygging.
Hornsea Project Two vil bli bygget 89 kilometer fra kysten av Yorkshire og er ventet å være i drift fra 2022.
Prisen budet vant på er 57,50 MWh, som er 50 prosent lavere enn i den tilsvarende runden for to år siden, ifølge en melding fra Dong.
Målet til energiselskapet er å ha en havvindkapasitet på 11-12 GW innen 2025.
– Vi har alltid ment at størrelse er en nøkkeldriver for kostnader. Den ideelle størrelsen på en havvindpark er på mellom 800 og 1500 MW, og det er derfor naturlig at Hornsea Project Two vil levere rekordlave kostnader til samfunnet, sier vindkraftdirektør Samuel Leupold i Dong Energy i meldingen.
Det er første gang en havvindpark integrerer et slikt energilagringssystem for å stabilisere frekvensen på kraftnettet i Storbritannia, heter det i en pressemelding.
Batterilagringssystemet er på 2 megawatt og skal støtte integrasjon og overføring av kraft fra Burbo Bank offshore vindpark nær Liverpool i Storbritannia.
Vindparken på 90 MW har vært i drift siden 2007 og kan forsyne inntil 80 000 britiske boliger med strøm.
ABBs batterilagringsløsning skal bidra til å stabilisere nettfrekvensen og støtte pålitelig kraftforsyning fra vindparken.
– Vi er glade for å implementere denne innovative løsningen som muliggjør integrasjon av ren vindkraft uten å gå på akkord med nettstabilitet og strømkvalitet for utstyret som benytter kraften, sier Giandomenico Rivetti, leder for høyspenningsprodukter i ABBs divisjon Power Grids i meldingen.
– Energilagring spiller en nøkkelrolle i evolusjonen av kraftnettet og er et strategisk fokusområde for ytterligere å styrke vår posisjon som foretrukken partner for sterkere, smartere og grønnere kraftnett, fortsetter han.
Det er første gang en havvindpark integrerer et slikt energilagringssystem for å stabilisere frekvensen på kraftnettet i Storbritannia, heter det i en pressemelding.
Batterilagringssystemet er på 2 megawatt og skal støtte integrasjon og overføring av kraft fra Burbo Bank offshore vindpark nær Liverpool i Storbritannia.
Vindparken på 90 MW har vært i drift siden 2007 og kan forsyne inntil 80 000 britiske boliger med strøm.
ABBs batterilagringsløsning skal bidra til å stabilisere nettfrekvensen og støtte pålitelig kraftforsyning fra vindparken.
– Vi er glade for å implementere denne innovative løsningen som muliggjør integrasjon av ren vindkraft uten å gå på akkord med nettstabilitet og strømkvalitet for utstyret som benytter kraften, sier Giandomenico Rivetti, leder for høyspenningsprodukter i ABBs divisjon Power Grids i meldingen.
– Energilagring spiller en nøkkelrolle i evolusjonen av kraftnettet og er et strategisk fokusområde for ytterligere å styrke vår posisjon som foretrukken partner for sterkere, smartere og grønnere kraftnett, fortsetter han.
Statoil melder at de har inngått en bytteavtale med Innogy og SSE om eierandeler i havvind utviklingsprosjektet Dogger Bank.
Dogger Bank består av fire havvindprosjekter; Creyke Beck A og B, og Teesside A og B. Etter transaksjonen vil Statoil og SSE eie 50 prosent hver i Creyke Beck A og B og Teesside A, mens Innogy vil eie 100 prosent av Teesside B.
Statoil økte sin eierandel i Dogger Bank i fjor.
Dogger Bank er verdens største havvind utviklingsprosjekt, med godkjenning til en total produksjonskapasitet på 4,8 GW, der 1,2 GW er godkjent for hvert av de fire prosjektene.
De tre Dogger Bank utviklingsprosjektene som Statoil og SSE eier ligger mellom 125 og 195 km utenfor østkysten av Yorkshire, og har hver en utstrekning på mellom 500 og 600 km2.
– Som operatør for havvindparkene Sheringham Shoal og Dudgeon, som ligger i samme område, kan vi øke effektivitet og konkurransekraft på tvers av prosjektene. Statoil og SSE vil fortsette å modne frem de tre Dogger Bank-prosjektene mot en mulig “Contracts for Difference”-auksjon, sier Irene Rummelhoff, Statoils konserndirektør for Nye energiløsninger i meldingen.
Det er det amerikanske selskapet Deepwater Wind som har lansert planer om å bygge en 144 MW stor vindpark utenfor kysten av Massachusetts, skriver Renewables Now.
Havvindparken skal inkludere en batterilagringsenhet levert av Tesla. Denne skal være på 40 MWh. Hvis prosjektet blir godkjent, kan byggingen starte opp i 2022 og parken stå ferdig i 2023.
Prosjektet er kalt Revolution Wind, og ble lansert som en del av et bud for å forsyne Massachussets med ren energi fra sjøen, skriver Bloomberg.
Kontraktene vil bli tildelt i desember.
Deepwater har også foreslått to andre versjoner av Revolution vindpark med kapasitet på henholdsvis 288 MW og 96 MW.
– Det er et svært marked der ute. Norge må gjøre noe raskt om vi skal ha mulighet til å henge på, sier Øyvind Isachsen i Norwea, som er bransjeforeningen for vind- bølge og tidevannskraft til Aftenposten.
Prisen på havvindkraftverk har falt kraftig de siste årene. Sentrale aktører i bransjen mener strøm fra store havvindparker vil være konkurransedyktig med andre strømkilder i løpet av syv år.
Samtidig er markedet i kraftig vekst. Ifølge en ny rapport fra Norwegian Energy Partners vil Europa bruke rundt 250 milliarder kroner i året på vindkraft de neste 5–10 årene.
Statoil regner med at fornybar – og spesielt havvind – vil utgjøre 15–20 prosent av selskapets totale investeringer i 2030.
– Interessen følger oljeprisen
Men i Norge er det få konkrete utbyggingsplaner, til tross for at vi har blant de beste vindforholdene i Europa.
Og en hel skog av selskaper med spisskompetanse på drift, bygging og vedlikehold av installasjoner langt til havs, som sliter med å fylle ordrebøkene.
– Interessen for vindkraft i Norge følger oljeprisen. Det var mye snakk om havvind da oljeprisen var på bunn, men så snart den smetter opp i 50–60 dollar, klarer vi ikke holde på interessen, sier Isachsen.
Norske bedrifter har tatt under fem prosent av leveransene til det voksende markedet for havvind siden 2010, ifølge rapporten fra Make Consulting.
På den enorme vindparken Dudgeon som Statoil bygger utenfor kysten av Storbritannia, er norske underleverandører nærmest fraværende.
– Det er opp til industrien selv å henge seg på. Danskene var tidlig ute med produksjon av turbiner, og nederlenderne var tidlig ute til å ta grep om fundament-design. Men kapasiteten i bransjen må økes, så det er rom for nye leverandører, sier driftsdirektør for Dudgeon, Rune Rønvik.
Havnebyen Great Yarmouth har fått flere arbeidsplasser etter at vindkraftprodusentene kom til byen. Foto: Signe Dons
Gode på kabler og skip
På noen områder har norske selskaper imidlertid fått en god fot innenfor:
Norske olje- og gass-selskaper fikk 30 prosent av kontraktene på pilotparken Hywind som Statoil skal åpne utenfor kysten av Skottland senere i år.
Norske selskaper har mellom 20 og 30 prosent av markedet for produksjon og legging av undervannskabler, ifølge en fersk rapport fra konsulentselskapet BVG og eksportkreditt.
Rederiet Fred Olsen Wind Carriers har rundt 10 prosent av markedet for installasjonsskip, og har vunnet en større andel av kontraktene fremover.
Nye muligheter med flytende vindturbiner
Statoil åpner verdens første pilotpark for flytende havvindmøller utenfor kysten av Skottland senere i år.
– For norske bedrifter som kanskje ikke har vært de første til å utforske mulighetene innenfor bunnfast offshore vind, finnes flere muligheter i en tidlig fase for flytende havvind, sier direktør for vind- og solkraft i Norwegian Energy Partners, Jon Dugstad.
Dugstad mener det er viktig for norsk leverandørnæring å få på plass et demonstrasjonsanlegg for havvind i Norge, slik flere partier på Stortinget har etterlyst.
– Da vil de få muligheten til å teste, bruke og vise frem teknologien sin på en måte som gjør det mulig å konkurrere i det tøffere markedet utenfor Norge, sier han.
Fred Olsen Wind Carriers er ett av få norske selskaper som har etablert seg i markedet for havvind. Foto: Signe Dons
Tidligere leverte Automasjon og Data nesten utelukkende til oljebransjen. Men allerede før oljeprisen falt, hadde de begynt å snuse på værdatasystemer til offshore vind.
– Vi hadde gullår i 2014 og 2015, der havvind var oppe i en tredjedel av omsetningen. Det gikk litt ned i fjor, og i år er det litt tidlig å si, men det ser lovende ut. Vi har flere spennende prosjekter på gang, og byr på mange interessante ting, sier styreleder Jon Arne Silgjerd i Automasjon og Data til Sysla.
Monsterbølger
Selskapet har levert værdatasystemer til oljebransjen i over 20 år.
– Mye av teknologien kunne overføres direkte til offshore vind, men vi oppdaget også at de trenger andre ting, sier Silgjerd.
Systemene måler blant annet vind, strøm, bølger, trykk og temperatur, og varsler når det er mulig å jobbe til havs. Nylig fikk Automasjon og Data tre millioner fra Regionalt Forskingsfond Vestlandet til å forske på uforutsigbare bølger.
– Spesielt når de jobber med små passasjertransportbåter er det et stort problem når bølgene blir for høye. De kan jobbe i 2-3 meter signifikant bølgehøyde, og når det kommer store enkeltbølger, kan det skape veldig store problemer. Vi forsøker å utvikle en bølgeradar som kan oppdage monsterbølger, og gi en advarsel en stund på forhånd, sier Silgjerd.
– Unikt produkt
Det siste året har selskapet holdt på med et forprosjekt, støttet av britiske Carbon Trust, som tilsvarer norske Enova. De neste to årene skal selve produktet utvikles.
– Pengene vi fikk nå var helt avgjørende. Vi hadde aldri kommet videre uten det. Det er mye kostnadskrevende utstyr vi må kjøpe inn og mye arbeid som må gjøres, sier Silgjerd.
Planen er å ta i bruk avansert radarteknologi innen et helt nytt område, og gjøre det lettere å unngå farlige situasjoner. Om de kommer i mål med bølgevarslingen, vil det være viktig for bedriften.
– Det kommer til å bety veldig mye. Hvis vi får det til, har vi et helt unikt produkt som ingen andre i verden har.
Så vidt i pluss
Mandag denne uken var han på kontoret igjen etter to uker på messe. Først på Nor Shipping og så på en av verdens største offshore vind-messer i London. Silgjerd merker at de nå begynner å bli et kjent navn i havvind-bransjen.
– Denne gangen kom det folk og oppsøkte oss fra de store utbyggerselskapene, i stedet for at vi måtte ut og mase på dem. Vi begynner endelig å se resultatet av arbeidet vi har lagt ned i mange år, sier Silgjerd.
Fremdeles er Automasjon og Data oljeavhengig, noe de har merket på resultatene de siste årene. I fjor endte resultat før skatt med 85.000 kroner.
– Fjoråret var tungt, det var så vidt vi klare å holde oss i pluss. Men i vår bransje er det andre som sliter med svære minustall, så vi skal være fornøyde så lenge vi er på pluss-siden, sier styrelederen.
Nye prosjekter
Budsjettet for i år er lagt på linje med fjorårets resultat.
– Det ser greit ut så langt. Vi har hatt et første halvår som har vært omtrent som planlagt, og så er det en del spennende ting som rører seg for andre halvår, så det kan gå litt bedre der.
Både i Østersjøen og i engelsk sektor er det havvindparker som bygges.
– Vi har levert ett system til Wikinger-feltet og byr på flere nå. East Anglia er på vei opp nå, der skal det bygges ut i tre faser, og det første systemet byr vi på nå, sier Silgjerd.
20162015
Driftsinntekter23,624,7
Driftsresultat0,40,9
Resultat før skatt0,0850,4
De syv områdene der norske bedrifter har størst muligheter innen offshore vind er:
Prosjektledelse
Undersjøiske kabler
Plattformer for transformatorstasjoner
Turbinfundamenter
Installasjonsutstyr og støttetjenester
Vedlikeholds- og inspeksjonstjenester
Fartøy og tilhørende utstyr
Det kommer frem i en ny rapport fra Norwegian Energy Partners.
– Fellestrekket for norske leverandører er at de i stor grad er knyttet til olje- og gassvirksomhet. I tillegg har det vist seg at rederiene som jobbet med offshore supply har vært raske til å snu seg rundt og finne nye virksomhetsområder, sier Jon Dugstad, direktør for vind og sol i Norwegian Energy Partners.
25 milliarder euro årlig
Han trekker frem drift og vedlikehold som ett område der det er store muligheter for norske bedrifter.
– Her har bedriftene god kompetanse, og dette har også en stor kostnad når det gjelder driftsløpet for vindparkene. Det er et område som ikke har hatt så stort fokus hos utbyggerne, siden de ser på investeringskostnader og ikke driftskostnader, sier Dugstad.
Mer enn 13 GW havvind er nå installert, og rundt 58 milliarder britiske pund, altså over 600 milliarder kroner, er investert, ifølge rapporten.
Det er ventet at havvind vil være en viktig bidragsyter til energimiksen i fremtiden, ikke bare i Europa, men i flere land med utnyttbare vindressurser, heter det.
– Vi har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene. I tillegg ventes det at flytende offshore vind vil nå en kommersiell fase om rundt fem år, noe som vil utvide markedet globalt.
Offshore vind mer attraktivt
Havvind blir helt sentralt i strømforsyningen i Europa om 30 år, mener nederlandske Ecofys. I 2015 eksporterte norske havvindleverandører for opp mot 5 milliarder kroner, ifølge Eksportkreditt.
Selskaper som Aibel, Nexans, StormGeo og Owec Tower trekkes frem som eksempler på norske bedrifter som har snudd seg mot havvind i rapporten.
– Det har vært økende interesse blant annet fra offshorerederiene de siste par årene. Det reflekterer at aktiviteten innen olje og gass er kraftig redusert, da stiger appetitten på å se på bruk av fartøyene innen havvind. Det samme gjelder en del av de spesialiserte underleverandørene som har levd godt innen olje og gass, sier Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og miljøteknologi hos Eksportkreditt Norge.
De har bidratt til rapporten i samarbeid med Norges Rederiforbund og Norsk Industri.
– I tillegg er havvind i seg selv blitt mer attraktivt. Kostnadene er kuttet de siste årene, og utsiktene for offshorevind som en viktig kilde til fornybar energi har blitt lysere de siste årene, fortsetter han.
Må knytte kontakter
Han var på en av verdens største havvindmesser i London forrige uke. Der var også en rekke norske aktører, både med stands og for å sjekke ut mulighetene.
– Også noen av de største olje- og gassleverandørene som ikke har vært der tidligere, traff vi der, sier Slengesol.
– Har du noen tips til norske bedrifter som vil inn på havvindmarkedet?
– Hvis jeg skal være litt ubeskjeden, vil jeg si at hvis du er ny innen offshore vind er denne rapporten en god introduksjon til de ulike segmentene. Generelt må man bruke tid på å knytte kontakter innen industrien, delta på messer, vurdere ulike forretningsstrategier og eventuelle partnerskap. Offentlige «hjelpere» som Norwegian Energy Partners, Innovasjon Norge og Eksportkreditt Norge kan blant annet bidra med introduksjoner til potensielle kunder og partnere.
Akers fornybarsatsing Aker Horizons kjøper 75 prosent av fornybarselskapet Mainstream Renewable Power. Nå satser selskapet på børsnotering. Oppkjøpet verdsetter Mainstream til 900 millioner euro, tilsvarende 9,3 milliarder kroner. Selskapet driver med fornybar energi innen vindkraft til land og til havs, i tillegg til solenergi, skriver Dagens Næringsliv. Det er ventet at transaksjonen knyttet til Mainstream blir gjennomført i […]
Innlegget Aker Horizons med milliardoppkjøp innen fornybar energi dukket først opp på Energi24.no.
Europa besluttet å bygge ut havvind-prosjekter for 163 milliarder kroner i fjor, noe som er ny rekord. Stadig fallende kostnader gjør at dette ventes å øke ytterligere i tiden fremover.
Innlegget Rekordinvesteringer i havvind dukket først opp på Petro.no.
