Tre utvinningstillatelser i nyåpnet leteområde i Barentshavet.
For første gang på over 20 år åpnes det for oljeleting i helt nye leteområder. Tre av ti nye utvinningstillatelser gjelder det nyåpnede området i Barentshavet utenfor Øst-Finnmark.
I den 23. konsesjonsrunden tilbyr Olje- og energidepartementet 13 selskaper andeler i til sammen 40 blokker fordelt på ti nye utvinningstillatelser.
—I dag starter et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet. For første gang på over 20 år skal vi utforske helt nye leteområder. Dette vil være med på å legge grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser og bidra til vekst og verdiskaping i Norge. Nå er det Nord-Norges tur til å skrive de neste kapitlene i det norske petroleumseventyret, sier olje- og energiminister Tord Lien.
Les også: Er oljeutvinning i Arktis i strid med Grunnloven?
Fem av de 13 selskapene som får tilbud om andeler, får også operatørskap. Dette er Statoil, Capricorn Norge AS, Centrica Resources (Norge) AS, Det norske oljeselskap ASA og Lundin Norway AS.
Norsk olje og gass mener tildelingene er helt avgjørende for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel.
– Tildelingen av letelisenser betyr tilgang til nye arealer. Olje- og gassnæringa er avhengig av å kunne gjøre nye funn for å opprettholde aktiviteten. Vi har en stor forpliktelse med å levere gass til Europa. Skal vil innfri denne forpliktelsen, må vi gjøre nye funn. Derfor er denne tildelingen av letelisenser helt avgjørende, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass til NTB.
Ingen forskjell
Han avviser at det er her Norge må sette stopp og la ressursene ligge for å oppnå 1,5-gradersmålet som ble satt på klimatoppmøtet i Paris i desember i fjor.
– Klimaet påvirkes ikke av hvor aktiviteten finner sted. Vi skal drive i Barentshavet på samme måte som på sokkelen for øvrig – etter de høyeste miljøstandardene i verden. Det er heller ingen prinsipiell forskjell mellom å drive i Barentshavet og i Nordsjøen og Norskehavet. Men det er andre utfordringer med lange avstander og mørke. Derfor er næringa forberedt på å gå inn med de aller høyeste standardene, sier Schjøtt-Pedersen.
Merkedag
Han karakteriserer tildelingen som en stor dag både for Nord-Norge som kan få mange nye arbeidsplasser, og for nasjonen Norge som kan få store inntekter til å finansiere velferden med.
– Men det er også viktig i en klimasammenheng, fordi den norske gassen er helt avgjørende for å nå klimamålene, sier Schjøtt-Pedersen
Statoil overbevist om at Techninvents teknologi er fremtiden i en bransje som sliter.
Allerede i 2014 skrev Stavanger Aftenblad om ”garasjegründeren” Alf Egil Stensen i Techinvent, som utviklet en ventil for å bedre kjemikalieinjeksjonssystemet på offshore-rigger. Nå er Fluidcom klar for markedet, og har allerede sikret seg viktige leveranser med både Statoil og et annet stort internasjonalt oljeselskap
Stensen er fornøyd med at hans hjertebarn har fått en så positiv mottagelse.
— Det betyr veldig mye for meg, vi har jobbet hardt i flere år med dette. Det er deilig å endelig få brettet ut det her, og få så god respons som vi har fått, sier han.
Prisvinnende teknologi
Den nye Fluidcom-teknologien har allerede fått mye oppmerksomhet. Teknologien vant fagforeningen Teknas avdeling i Stavanger teknologipris for 2016 i mars, og etter en åtte måneders prøveperiode på en av Statoils offshore-rigger ble produktet sertifisert for bruk.
Hver offshore-installasjon har et behov for forskjellige kjemikalier med forskjellige funksjoner som doseres inn i oljen og gassen på ulike steder i utvinningsprosessen. Stensen forteller at det er behov for flere injeksjonspunkter for hver type kjemikalie.
— Alle disse injeksjonspunktene er utstyrt med reguleringsventiler og pumper som krever mye plass og vedlikehold. Utfordringen med dagens løsninger er å dosere kjemikaliene nøyaktig, som er veldig viktig. Vårt konsept har ingen mekaniske deler, er veldig enkelt og driftsikkert og har innebygget flow-måling av kjemikaliemengde, et slags doseringsapparat, forteller han.
Mye å spare
Han forteller at Fluidcom samler alle de forskjellige komponentene i konvensjonell teknologi, i én liten enhet. I tillegg kan den styres trådløst, og Stensen mener selskaper raskt vil tjene inn investeringen.
— Vi har gjort beregninger basert på feltstudier, og kommet fram til at de vil spare det inn på mindre enn ett år, selv hvis riggene allerede har konvensjonell teknologi som byttes ut.
Stensen vil ikke si hvor mye en Fluidcom vil koste, men bekrefter at Techinvent beveger seg ut i et internasjonalt milliardmarked.
— Omtrent alle oljeselskaper i verden bruker den samme konvensjonelle teknologien, levert av noen få leverandører. Det betyr at alle erfarer de samme utfordringene, og har et ønske om å få gjort noe med problemstillingen. Da åpner det seg et stort potensiale for oss, sier Stensen, som mener markedet har et stort behov for teknologien.
— Så dere bare kjører på?
— Vi kjører på. Absolutt.
Statoil: — Dette er fremtiden
Statoil har fulgt Fluidcom-prosjektet siden 2009, og har etter den åtte måneders prøveperioden bestilt ti enheter til Oseberg Vestflanken-feltet. Sigrun Daireaux, investment manager i Statoil Technology Invest, er blant dem som har stor tro på Stensens teknologi.
— Dette er en god teknologi, og fagmiljøene våre har vært støttende gjennom flere år. Vanligvis er det ikke positivt at et prosjekt tar så lang tid å gjennomføre, men her har alle vært entusiastiske hele veien, sier hun.
Med en oljebransje som stadig er på utkikk etter kostnader å kutte, er Daireaux overbevist om at det kommer flere Fluidcom-bestillinger i fremtiden.
— Statoil og bransjen generelt sliter med at dagens kjemikalieløsninger er upålitelige, upresise og ustabile. Når ventilene er upålitelige får vi ikke ordentlig kontroll over produksjonen, men nå får vi det. Dette er fremtiden! sier hun.
