Mot slutten av fjoråret lyste oljeselskapet Lundin Norway ut to lærlingstillinger på Edvard Grieg-plattformen i Nordsjøen – én i automatikerfaget og én innen kjemiprosess. Søknadsfristen var 25. januar i år.
Kandidater som var aktuelle for intervju, ble plukket ut. Men så ble prosessen stoppet og stillingene trukket tilbake.
Ifølge fagforbundet Safe ble ansettelsene stanset fordi Lundin ville innføre et nytt og lavere lønnstrinn for lærlinger. Dette nektet forbundet å godta.
– Trist
I mars sendte Safe-leder Morten Eriksen en e-post til medlemmene der han beklaget selskapets avgjørelse. I brevet står det blant annet:
“Lundin har nettopp besluttet å kansellere inntak av årets lærlinger. Prosessen var kommet så langt at kandidatene som skulle kalles inn til intervju var identifisert.
Offshorearbeider tapte mot Lundin i retten
HR kansellerer inntaket pga at Safe i Lundin ikke vil godta å legge til et nytt lønnstrinn «B0» i matrisen vår, altså et nytt trinn på bunn av matrisen. Vi kan ikke gå med på å føre lønnsforhandlinger utenom det etablerte avtaleverket og avviste derfor kravet. Kjenner at jeg blir trist når jeg nå sender ut info til dere alle om dette!”
Morten Eriksen bekrefter overfor Sysla at han sendte e-posten til Safe-medlemmene.
– Jeg mener Lundin her ikke forholder seg til avtaler som er inngått. Mange ansatte er skuffet over selskapets framgangsmåte, sier Eriksen.
Hør podkast om rekruttering til oljebransjen:
Samfunnsansvar
Han synes det er svært synd at lærlingopptaket droppes.
– Det er viktig at Lundin som en stor aktør tar sitt ansvar. Lærlinger er et pluss for hele organisasjonen, og folkene som jobber på Edvard Grieg, er veldig positive til å få inn lærlinger, sier Eriksen.
Lundin deler hemmeligheter om Edvard Grieg-feltet
Lundin er forelagt flere konkrete spørsmål om denne saken – blant annet om hvorfor de vil innføre et nytt lønnstrinn. Disse spørsmålene er ikke besvart direkte, men kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik svarer følgende i en e-post:
– Å ta inn lærlinger er et samfunnsansvar vi ønsker å ta. Dette er unge under utdannelse, og vi bidrar med relevante oppgaver slik at de kan få den erfaringen de har behov for under utdannelsen. Vi ønsker å legge oss på et lønnsnivå for disse lærlingene som er solidarisk med fast ansatte i egen organisasjon, og som allerede har fullført sin utdannelse, og med lærlinger i vår egen industri og i andre industrier. Vi har ikke kommet til enighet med bedriftsklubben i Safe om avlønning for lærlinger, skriver Eldevik.
Betydelig lønnstap
Morten Eriksen er ikke enig i at selskapet opptrer solidarisk.
– Det solidariske ville vært å forholde seg til avtalene. De ønsker å innføre et nytt lønnstrinn som svekker lønnsutviklingen for våre ansatte.
– Oljeselskapene har utnyttet desperate arbeidere under krisen
Ifølge Eriksen har Safe beregnet at en nyansatt vil tape 100.000 kroner i løpet av sine åtte første år dersom Lundins ønsker innfris.
Fagforbundet reagerer spesielt på at selskapet tok opp temaet utenfor lønnsforhandlingene.
– Vi mener dette er noe som må tas opp i ordinære forhandlinger og ikke utenom normal prosedyre som her, sier Eriksen.
I august skal Safe i lokale lønnsforhandlinger med Lundin. Eriksen regner med at lærlingsaken blir et tema der.
Viktig med lærlinger
Bransjeforeningen Norsk olje og gass ønsker ikke å kommentere saker som omhandler enkeltselskaper.
– Men på generell basis kan vi si at det er viktig for olje- og gassindustrien å sørge for en jevn rekruttering av lærlinger. Slik kan vi sikre at kompetanse utvikles og overføres til nye generasjoner som skal være med på å ta næringen inn i framtiden, sier Jan Hodneland, direktør for arbeidsliv i Norsk olje og gass, via foreningens kommunikasjonsavdeling.
Tirsdag og onsdag møter en offshorearbeider Lundin Norway i Asker og Bærum tingrett. Han har saksøkt oljeselskapet og krever fast jobb etter å ha gått i turnus som innleid instrumenttekniker på Edvard Grieg-plattformen i nesten fire år.
– Han har vært en del av den daglige driften og jobbet skulder ved skulder med fast ansatte. Lundin spekulerer i fireårsregelen, sier Karianne Rettedal til Sysla. Hun er advokat i fagforbundet Industri Energi og representer offshorearbeideren.
Arbeidsmiljøloven gir rett til fast ansettelse dersom en person har vært leid inn til en bedrift i fire år.
Lundin avviser kravet.
– Dette er en privatperson som er leid inn gjennom et bemanningsselskap. Vi mener å ha leid inn i tråd med de reglene som gjelder. Vi ønsker imidlertid ikke å prosedere saken i media, men vil komme med alle våre synspunkter i retten, sier juridisk direktør Ian Anders Tobiassen i Lundin Norway.
13 dager
Offshorearbeideren, som er i slutten av 30-årene, hadde sin første arbeidsdag på Edvard Grieg-plattformen 7. januar 2015.
Da var plattformen fortsatt på Stord, der den ble bygget.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lundin Norway
Olje- og gasselskap som er datterselskap av svenske Lundin Petroleum.
Hovedkontor: Lysaker
Ansatte: 370
Toppsjef: Kristin Færøvik
I november samme år startet produksjonen på feltet 180 kilometer vest for Stavanger. Instrumentteknikeren gikk i fast turnus på plattformen fram til han dro hjem fra sitt siste skift 2. juledag i fjor – 13 dager før han ville ha jobbet der i fire år.
På den siste turen var det også leid inn en ny tekniker fra et annet bemanningsselskap. Ifølge Rettedal er denne personen foreløpig engasjert ut 2019 i samme stilling og rotasjon.
– Min klient lærte opp sin etterfølger, som deretter gikk inn i hans turnus. Dette er ikke i tråd med regelverket. Det er ikke meningen at man skal leie inn en person i fire år, for deretter å hente inn en ny når perioden er over.
– At han måtte ut like før det hadde gått fire år, viser at Lundin spekulerer i fireårsregelen. Selskapet driver en systematisk omgåelse av regelverket, mener Rettedal, som hevder fagforeningen har fått flere henvendelser om lignende tilfeller.
Lundin avviser påstanden.
– Vi omgår ikke fireårsregelen, sier Ian Anders Tobiassen.
– Er det vanlig praksis i Lundin at innleide må ut når de nærmer seg fire år i selskapet?
– Det vil jeg ikke svare på, sier Tobiassen.
Karianne Rettedal. Foto: Jon Ingemundsen
Ekstraordinært behov?
Et sentralt punkt i retten blir hvorvidt saksøker har utført vanlig eller ekstraordinært arbeid. Loven åpner for innleie for å ta unna midlertidige arbeidstopper. Advokat Rettedal mener imidlertid at mannen har fylt et løpende og permanent behov.
Lundin hevder på sin side at han har utført både vanlig og ekstraordinært arbeid, viser sluttinnlegget som er sendt retten. Sluttinnleggene sendes inn på forhånd og inneholder blant annet informasjon om partenes påstander og aktuelle lovbestemmelser.
Selskapet viser i sitt innlegg til at det har vært særskilt mye arbeid som følge av at Edvard Grieg-feltet har vært i en oppstartsfase.
Lundin deler hemmeligheter om Edvard Grieg-feltet
«Avgjørende er at det er en sterk økning i arbeidsmengden i innkjøringsfasen, som er ekstraordinær sammenlignet med normal drift på plattformen,» skriver Lundin-advokat Kjersti Lyster Ryen i sitt innlegg og viser til at det derfor er tydelig at mannen ikke var leid inn for å dekke et permanent arbeidsbehov.
Ryen skriver også at det ikke har betydning at mannen i tillegg har deltatt i den ordinære driften.
– Jeg er helt uenig. Loven er klar på at faste oppgaver skal løses av fast ansatte, svarer Karianne Rettedal.
Lang innkjøringsperiode
Hun undrer seg også over at Lundin argumenterer med at Edvard Grieg har vært i en innkjøringsfase.
– Dette var kanskje riktig tidligere. Nå har plattformen vært i drift i over tre år, og det har vært behov for høyere bemanning hele perioden, sier Rettedal.
Ian Anders Tobiassen ønsker ikke å kommentere hva selskapet anser som en rimelig innkjøringsperiode.
Lundin har tidligere selv framhevet at oppstarten på Edvard Grieg har gått svært bra.
«Siden oppstart i 2015 har teamet som jobber om bord sørget for at plattformen har produsert med svært høy regularitet helt fra første dag,» skrev selskapet på egen hjemmeside i februar i fjor.
Tror på dobbelt så mye produksjon på Edvard Grieg
I sitt sluttinnlegg viser Lundins advokat til at arbeidsbehovet ble kartlagt i en studie utført av Safetec før feltet kom i drift.
Dagens faste bemanning tar utgangspunkt i denne rapporten.
– Dette har ikke på noe tidspunkt vist seg å stemme. Lundin har hele tiden benyttet mye innleid arbeidskraft, og det blir ikke lovlig fordi de trodde de skulle klare seg med færre, sier Rettedal.
Et annet vesentlig punkt i saken er at fagforbundet Safe i desember 2017 inngikk en avtale med Lundin som åpnet for utvidet innleie i ett år. Karianne Rettedal mener hennes klient ikke omfattes av denne fordi han allerede var satt opp i turnusplanen da avtalen ble inngått. Lundin hevder på sin side at alle innleieforhold, også de som allerede eksisterte, var omfattet av spesialavtalen.
Etterlyser flere faste
Morten Eriksen er hovedtillitsvalgt for Safe i Lundin. Han er selv instrumenttekniker på Edvard Grieg og har vært arbeidsleder for mannen som nå går til søksmål.
– Jeg forventer at han kommer til å vinne. Slik jeg kjenner arbeidsmiljøloven, har han en god sak, sier Eriksen.
– Det er ikke riktig å hive ham ut, for så å leie inn en ny i hans sted. Jeg oppfatter at det har skjedd her, legger han til.
Ifølge Eriksen er det til enhver tid tre instrumentteknikere på jobb på Edvard Grieg-plattformen – to faste og én innleid.
– Vi mener det er permanent behov for tre instrumentteknikere. Arbeidsmengden tilsier det. Fagforeningene har lenge kjempet for å få inn en ekstra person for å kunne ta unna alt arbeidet, sier han.
Safe-lederen er ikke imponert over Lundins argument om at feltet har vært i en innkjøringsfase.
– Det er litt tynt. Feltet har vært i produksjon siden november 2015, og man har vel knapt sett bedre regularitet for en ny plattform i Nordsjøen, sier Eriksen.
Investeringen i feltet som skal hete Solveig og er tilknyttet Edvard Grieg-plattformen, er beregnet til 6,5 milliarder kroner, ifølge en pressemelding fra Olje- og energidepartementet. Det er snakk om en undervannsutbygging tilknyttet plattformen.
Feltet består av tre produksjonsenheter og to vanninjektorer. Utvinnbare reserver er anslått til rundt 57 millioner fat oljeekvivalenter. Planlagt produksjonsstart er i 2021. Operatøren forventer et norsk innhold på over 60 prosent, noe som betyr 4.000-5.000 årsverk i utbyggingsfasen.
– Denne utbyggingen er viktig for å opprettholde produksjonen og øke verdiskapingen i området rundt Grieg-feltet. Solveig-feltet vil bidra med store verdier til fellesskapet gjennom å utnytte allerede etablert infrastruktur, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
Det er Lundin (65 prosent), OMV (20 prosent) og Wintershall (15 prosent) som har rettighetene i Solveig-feltet. Det er samme eierfordeling som på Grieg-feltet.
Oljeselskapet Lundin melder mandag morgen at det har boret tørt i letebrønn 7121/1-2 S, kalt Setter Pointer, i det sørlige Barentshavet.
Brønnen ligger om lag 20 kilometer nord for gassfeltet Snøhvit, i lisens 767.
Det var riggen Leiv Eriksson som boret brønnen. Riggen skal nå bore en letebrønn i nærheten av Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen.
Lundin er blant de ivrigste leterne på norsk sokkel. Selskapet boret i fjor 13 brønner som operatør og partner, og planlegger å være med på like mange i år.
Lundin er også det selskapet som har satset mest på leting i Barentshavet. Selskapet boret sin første letebrønn helt nord i 2011 og har siden boret der hvert år.
2018 ble et sterkt år for oljeselskapet Lundin, viser tall offentliggjort onsdag.
Omsetningen økte fra 611 millioner dollar i 2017 til 2,6 milliarder dollar i fjor.
– 2018 ble et enestående år i alle våre forretningsområder, med høy produksjon, sterke finansielle resultater og vellykket boring. For femte år på rad har vi mer enn erstattet våre produserte fat med nye reserver, uttaler konsernsjef Alex Schneiter i en melding.
Lundin hadde i fjor en fri kontantstrøm på 663 millioner dollar. Så høy har den aldri tidligere vært. Dermed drypper det også godt på aksjonærene. Lundin-styret foreslår et utbytte på 1,48 dollar per aksje. Det utgjør totalt 500 millioner dollar – om lag 4,2 milliarder kroner med dagens kurs.
Selskapets nettoresultat ble 222 millioner dollar – opp fra minus 105 millioner i 2017.
Tillatelsen gjelder brønnene 16/1-31 S og 16/1-31 A i lisens 338. Lundin er operatør, melder Ptil.
Brønnen ligger i midtre del av Nordsjøen, øst for Edvard Grieg-feltet.
Brønnene ligger på 111 meters dyp.
Det er riggen Leiv Eriksson som skal bore brønnene. Riggen er eid og drevet av Ocean Rig.
– På en måte er det nesten som jeg ikke tror at de har klart å gjøre en slik bommert. Regjeringen viser samtidig at den gambler med et av Norges største og viktigste pågående fornybarprosjekt noensinne. Regjeringen setter havvindsatsingen i spill ved å tildele letelisenser i et område hvor den fint kunne unngått det, sier Arild Hermstad, talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) til Aftenbladet.
Hermstad mener saken er en kraftig påminnelse om at regjeringen gir olje- og gassnæringen alt den peker på. Han sier saken er av stor symbolsk betydning og viser forrangen oljeprosjekter har framfor fornybar. Han mener det blir vanskelig å nekte oljeselskapene DNO og Lundin å bygge ut noe dersom de finner grunnlag for å produsere olje og gass fra området.
Olje foran vind
– I en tid hvor vi trenger store fornybarprosjekt, setter regjeringen dette i spill. Oljen skal ha forrang er den tydelige meldingen fra regjeringen, påpeker Hermstad.
Illustrasjon: Viktor Klippen
Hermstad mener saken er en klar bekreftelse på at regjeringen viser hvor landet ligger og at fornybarprosjekter må vike for oljevirksomheten, selv i de tilfeller dette kunne vært unngått.
– Vi har vært i kontakt med Olje- og energidepartementet. Vår forståelse er at dette ikke vil berøre oss dersom vi beslutter å bygge ut vindparken. Vi fortsetter som før med den videre planleggingen, sier Elin A. Isaksen, pressekontakt i Equinor.
Podkast: Slik blir oljeåret 2019
Det er oljeselskapene DNO og Lundin som har fått tillatelse til å lete etter petroleumsforekomster i utvinningstillatelse 991. DNO er operatør. Tillatelsen ligger i havområdet mellom Gullfaks og Snorre. I det sørlige området av denne letelisensen er det Equinor har tenkt plassert en flytende vindpark.
DNO ønsker ikke å uttale seg om hvorvidt vindparken eventuelt kan komme i konflikt med letevirksomhet i området før selskapet har fått mer fakta på bordet.
– Ingen feil
Olje- og energidepartementet skriver til Aftenbladet at tildelingen i utvinningstillatelse 991 ikke skyldtes en feil.
Podkast: Så lønnsom kan den norske vindkraften bli
Myndighetene vil stille krav om at rettighetshaverne (DNO og Lundin) i denne utvinningstillatelsen skal innlede dialog med Hywind-Tampen-prosjektet med sikte på å legge til rette for sameksistens, skriver departementet. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ønsker ikke å kommentere MDGs kritikk.
I forrige uke la Oljedirektoratet (OD) fram sin årlige ressursrapport for norsk sokkel. Rapporten viser at 55 prosent av ressursene fortsatt ligger i bakken. Rundt halvparten av dette er fortsatt ikke funnet.
Direktoratet mener dette gir svært positive utsikter for norsk petroleumsvirksomhets framtid.
Likevel finnes det ting som uroer OD. Den ene er at det letes for lite etter gass.
– Ja, dette er en bekymring. Vi ønsker mer leting etter gass på norsk sokkel, sier letedirektør Torgeir Stordal til Sysla.
Giganter må erstattes
Ifølge direktoratets anslag utgjør gass om lag halvparten av de uoppdagede ressursene.
Torgeir Stordal viser til at det nå begynner å bli ledig kapasitet i infrastrukturen som frakter gassen til land og videre ut til kundene.
OD skal jakte verdifulle mineraler
– Anleggene vil ikke bli stående med ledig kapasitet over tid, men bli bygget gradvis ned. Derfor er det viktig at vi får mer leting etter gass nå. Det er ikke for sent å unngå at kapasiteten bygges ned, men det vil bli det om vi ikke finner mer, sier Stordal.
Han peker på at produksjonen fra giganter som Troll og Gullfaks i Nordsjøen må erstattes når feltene blir eldre. Helt nord, i Barentshavet, er situasjonen en litt annen. Der er prosessanlegget Melkøya i Hammefest fullt utnyttet fram til cirka 2040. Et eventuelt gassfunn må altså være så stort at det forsvarer en selvstendig utbygging av ny infrastruktur.
-Selskapenes ansvar
Oljeindustrien trekker ofte fram gass som en viktig del av framtiden. Blant annet hevdes det at gass er en bro til et grønnere samfunn, fordi den erstatter kullkraft i Europa, en påstand som for øvrig i mindre grad får tilslutning fra miljøbevegelsen.
-Er det da et paradoks at selskapene ikke vil lete?
– Det kan du si. Vi ønsker at Norge skal være en langsiktig leverandør av gass, sier Stordal.
– Hvem har ansvaret for at gassletingen tar seg opp?
– Det er industriens ansvar, sier Stordal.
Fra høyre Gro Haatvedt, Halvor Jahre og Jørn ramber foto: Jonas Haarr Friestad
Olje mer lønnsomt
Blant de tre oljeselskapene som var invitert til Oljedirektoratet i forbindelse med presentasjonen av ressursrapporten, er det imidlertid blandet interesse for gassleting. Aker BP og Lundin sier nei, mens Equinor sier ja.
– Per i dag har vi en klar strategi: Vi leter ikke etter gass, vi leter etter olje, sier letedirektør Gro Haatvedt i Aker BP.
Den beslutningen er tatt av kommersielle hensyn. Slik situasjonen er nå, er det mer lønnsomt å lete etter olje, forklarer hun.
– Det handler også om timing. Nå har vi mest behov for olje i porteføljen.
Likevel peker hun på at det kan bli gjort gassfunn.
Ofte kan det være sånn at vi finner gass når vi leter etter olje og motsatt, sier Haatvedt.
Størrelsen teller
Lundin tenker på samme måte.
– Vi er et oljeselskap. Vi er ikke integrert nedover i verdikjeden og er ikke sendt fra Polen eller Østerrike for å fylle opp gassbeholdningen, sier letedirektør Halvor Jahre.
Også han viser til at kommersielle hensyn veier tyngst og peker samtidig på at det fram til nå har vært lite kapasitet i den eksisterende infrastrukturen for gassfrakt.
Jahre lukker likevel ikke døren helt.
– Skulle vi plutselig komme over en stor gassforekomst, vil vi være med, sier han.
Leter igjen
Equinor, tidligere Statoil, har også jaktet lite gass de siste årene, men har nå trappet opp letingen.
– Vi har begynt med Nordsjøen og Norskehavet, der det blir mer ledig kapasitet. Der trengs det påfyll, sier seniorrådgiver Jørn Ramberg i selskapets leteavdeling.
Han erkjenner at det kan bli et problem at leteinteressen ikke er den store.
– Ja, det er et utfordrende utgangspunkt. Vi må finne løsninger på hvordan vi skal jobbe sammen for å løse dette, sier Ramberg.
– Hvem har ansvaret?
– Det er et felles ansvar, og vi i Equinor har vår del av det. Men vi er også avhengige av andre selskaper.
Han vil likevel ikke kritisere konkurrentene.
– Jeg skjønner at situasjonen er som den er. Det er mer verdi i oljen nå, sier Ramberg.
Dagens nyhetsbrev
Lundin er i ferd med å bore en minst to kilometer lang horisontal testbrønn for å sjekke potensialet for en helt ny måte å utvinne olje på norsk sokkel.
Den korte, og svært forenklede forklaringen på hva dette er, lyder slik:Granitt i grunnfjell under vann som har sprukket opp og forvitret over millioner av år, kan det holde uante mengder olje.
I motsetning til ved fracking – utvinning av skiferolje – er denne steinen naturlig oppsprukket, så man trenger altså ikke sprekke den opp selv. Dermed unngår man potensiell fare for ødeleggelse av drikkevann, jordskjelv og negative helseeffekter, slik fracking har blitt beskyldt for å kunne føre til.
Ved Shetland har oljegründerne i Hurricane energy funnet store reservoarer på denne måten – hele 728 millioner oljefat. De hevder sågar å ha funnet mer olje i Storbritannia de siste ti årene enn noe annet selskap, og har satset hele sin eksistens på at denne typen utvinning er fremtiden.
Men også en rekke andre andre steder i verden har man funnet slike oljereservoarer.
Her er en oversikt over noen av de største funnene av olje i naturlig oppsprukket grunnfjell:
Kilde: Hurricane Energy
Naturlig oppsprukket grunnfjell, såkalt “weathered basement” er utbredt i Skandinavia, ifølge Norsk Geologisk Undersøkelse.
I Norge er Lundin de eneste som tester slike reservoarer.
Få også med deg:
Arbeidere på Gullfaks C-plattformen blir trolig utsatt for benzen. Statoil har ikke god nok oversikt over kildene for den kreftfremkallende gassen, mener Petroleumstilsynet.
Feil, mangler, reparasjoner og stoppordre fra Petroleumstilsynet førte til at oljeproduksjonen på Goliat-feltet ble 44 prosent mindre enn planlagt.
Høy etterspørsel etter rigger kan føre til positiv spiral for perioderatene. (Hegnar)
En finansiell investor prøver igjen å kjøpe 30 prosent av Hunter Group, som har inngått en avtale om å kjøpe deler av Ståle Kyllingstads selskap IKM Group. (Finansavisen)
Ingen offentlige etater har en fullgod oversikt over hvor mange nordmenn som til en hver tid er på et NIS-skip. (Skipsrevyen)
Subsea 7 S.A. og Chiyoda Corporation melder at Subsea 7 har avtalt å kjøpe en eierandel på 60 prosent i energikonsulentselskapet Xodus Group fra Chiyoda. (Hegnar.no)
enerWE tok en prat med Kristin Færøvik, Administrerende direktør i Lundin Norway i forbindelse med deres Capital Market Day.
– Statoil gikk nylig ut og annonserte at Johan Sverdrup med dagens oljepris vil tjene 9 millioner kroner i timen. Lundin har en stor andel i feltet. Hvor lavt kan oljeprisen gå før det ikke lenger er lønnsomt?
– Break even-prisen for Johan Sverdrup er under 20 dollar fatet, og driftsutgiftene kommer til å være adskillig lavere enn det. Johan Sverdrup er ekstremt robust, forteller Kristin Færøvik til enerWE.
– Dere har tidligere annonsert at Edvard Grieg vil bidra til minst 20 milliarder i skatteinntekter. Hvilke oljepris tok dere da utgangspunkt i?
– Jeg mener det var ca. 45 dollar fatet. Forhåpentligvis vil skatteinngangen fra Edvard Grieg bli enda større.
– Hvor viktig er oljeprisen for det norske folk?
– Inntektene var olje- og gassnæringen utgjør hver syvende krone i nasjonalbudsjettet.
Færøvik forteller at 2017 var et rekordår for Lundin på alle måter. Produksjonen var høy, inntektene var høye og driftsutgiftene var lave. Vi tilførte mye ressurser.
– Er det effektiviseringen av driftsorganisasjonen eller oljeprisen som betydde mest for 2017?
– En kombinasjon, men oljeprisen som gikk opp såpass mye fra året før betydde mye.
Lundin har nylig inngått en allianse med TechnipFMC der de gir langt større frihet og ansvar til leverandøren.
– Hvilke effekter forventer dere at denne type samarbeid?
– Vi forventer både at kostnadene skal gå ned, men også at vi skal få bygget ut små subseafunn raskere enn før.
Hun forteller til enerWE at leverandøren tar noe mer risiko ved denne type prosjekter.
Letekampanjene til Lundin i 2017 var noe skuffende, med blant annet Hufsa og Hurri. Allikevel er Kristin Færøvik optimistisk.
