Nå har SSB lagt frem tallene for strømforbruket i mars måned. Det var en kald vintermåned i Norge som ble preget at vi produserte litt mer strøm enn vi brukte. Vi importerte derfor litt mer strøm enn vi eksporterte. Totalt produserte Norge 14.706 GWh med strøm, og forbrukte 14.163 GWh. Av strømproduksjonen kom mesteparten som vanlig fra vannkraften. Den sto for 13.478 GWh, og dermed 95,2 prosent...
Source
Det ble skapt over 52.000 nye jobber fra første kvartal i 2017 til første kvartal i år, viser tall fra SSB. I første kvartal 2018 var det rundt 2,8 millioner arbeidsforhold i Norge. Det er en vekst på 1,9 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det var i underkant av 2,6 millioner lønnstakere i Norge i første kvartal 2018. Det er en økning på 1,7 prosent, eller 40.000 personer. Sogn og...
Source
Etter tre år som nestkommanderende i Nav blir den tidligere Ap-politikeren og samfunnsøkonomen Geir Axelsen ny direktør i Statistisk sentralbyrå.
Utnevnelsen ble gjort i statsråd fredag. 52-åringen overtar etter Christine Meyer, som gikk av i november i fjor etter intern uro og opprivende konflikt med finansminister Siv Jensen (Frp).
Axelsen sier stillingen som SSB-direktør er en av de mest spennende lederjobbene i landet.
– Statistisk sentralbyrå har et veldig viktig samfunnsoppdrag i norsk forvaltning. I form av statistikk og forskning legger SSB viktige premisser for politikkutforming, samfunnsdebatt og lønnsdannelse, sier han til NTB.
Samfunnsøkonom
Axelsen har vært byråkrat og statssekretær for Arbeiderpartiet i Finansdepartementet samt direktør i Statoil, med ansvar for makroøkonomi og energimarkedsanalyse.
Til SSB kommer han fra stillingen som assisterende Arbeids- og velferdsdirektør og direktør for økonomi og styring i Nav. Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og Harvard.
Christine Meyers utdanningsbakgrunn fra NHH i Bergen ble av enkelte brukt mot henne i SSB-konflikten. Men spørsmålet om utnevnelsen er å betrakte som samfunnsøkonomenes revansj over siviløkonomene, har ikke Axelsen noen offentlig formening om.
– Jeg tror det er mange ulike utdanningsbakgrunner som kan kvalifisere til jobben som leder i SSB, sier han.
Omstilling
Et sentralt spørsmål for den nye SSB-sjefen blir hvordan den betente omorganiseringsprosessen nå skal gripes an. Uenighet og misnøye med den planlagte omorganiseringen satte konfliktene i SSB under Meyers ledelse på spissen.
– Nå må jeg aller først få lov til å gjøre meg kjent med organisasjonen. Jeg vil også forholde meg til behandlingen av statistikklovutvalgets rapport, som er ute på høring, sier han.
– Alle er enige om at SSB skal være faglig uavhengig, men samtidig forholde seg til rammene som Finansdepartementet trekker opp. Dette antar jeg vil bli tydeliggjort i forbindelse med regjeringens oppfølging av statistikklovutvalgets innstilling, fortsetter han.
Ifølge Christine Meyer satte Jensen og Finansdepartementet byråets uavhengighet på spill gjennom sin styringsdialog. Meyer anklaget også finansministeren for detaljstyring i forbindelse med omorganiseringsprosessen.
Innvandring
Jensen fikk tidligere i år kritikk av Stortinget for sin håndtering av SSB-saken, både for utydelig kommunikasjon underveis og for måten arbeidsforholdet til Meyer ble avsluttet på.
Et sentralt spørsmål i debatten rundt SSBs virksomhet knytter seg til forskning på innvandring, ikke minst samfunnsøkonomiske kostnader. Spørsmålet om Axelsen vil sørge for at SSB fortsetter å forske på dette, besvarer han som følger:
– Det er ikke naturlig for meg nå å kommentere på detaljer omkring hva SSB skal forske på.
– Hvor viktig blir det for deg som SSB-sjef at byrået blir kreditert i internasjonale forskningstidsskrifter?
– Jeg legger til grunn at SSBs forskning selvsagt skal holde høy faglig kvalitet, men vil ikke gå nærmere inn på detaljer om dette nå.
(©NTB)
Ti arbeidskonflikter førte til at norske bedrifter tapte 8.942 dagsverk i fjor. Det er mye mindre enn i foregående år med mellomoppgjør.
Den langvarige streiken blant sykepleiere i Kreftforeningen var en vesentlig bidragsyter til at nesten 9.000 arbeidsdager gikk tapt i arbeidskonflikter i fjor. Først i oktober kunne sykepleierne i Kreftforeningen juble over å ha fått på plass en tariffavtale med de samme lønns- og arbeidsvilkårene de hadde før foreningen meldte overgang til NHO Abelia. Da hadde streiken vart i nesten fire og en halv måned, den lengste i Sykepleierforbundets historie.
I helse- og omsorgssektoren som helhet var til sammen 322 arbeidstakere involvert i konflikter som ga et samlet tap på 6.900 arbeidsdager. Dette utgjorde 78 prosent av alle tapte arbeidsdager dette året, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
En arbeidskonflikt i denne sammenhengen er enten streik blant arbeidstakerne eller at arbeidsgiverne stenger de ansatte ute gjennom lockout.
Sammenlignet med andre år med mellomoppgjør var det relativt få arbeidsdager som gikk tapt i konflikter i fjor. I 2015 gikk eksempelvis 25.300 arbeidsdager tapt i sju konflikter.
I 2016 og 2014 – da det var hovedoppgjør – gikk henholdsvis 165.798 og 148.009 arbeidsdager tapt i henholdsvis 14 og 10 konflikter.
(©NTB)
Bare i finanskriseåret 2009 ble det åpnet flere bedriftskonkurser i første kvartal enn i de tre første månedene i år.
Til sammen ble det åpnet 1.301 konkurser i første kvartal i år. Det var 3,7 prosent flere enn i samme periode i fjor. I absolutte tall var økningen i antall konkurser på 47 i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Tre av fire konkurser – 1.020 konkurser, tilsvarende 78 prosent – ble åpnet i foretak, det høyeste antallet siden 2009, da det ble åpnet konkurs i 1.093 foretak. De resterende 22 prosentene omfatter personlige konkurser, inkludert enkeltpersonforetak.
I fjor sto foretakene for 74 prosent av konkursene.
Akershus var det fylket som hadde størst økning målt i absolutte tall – 38 flere enn ett år tidligere. Oslo hadde flest konkursåpninger (188), etterfulgt av Akershus (170) og Hordaland (156).
(©NTB)
Norske industriledere melder ifølge SSB om uendret produksjon og økt ordretilgang i første kvartal 2018. Flertallet er positive i vurderingen av andre kvartal.
Det viser konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som opplyser at fallet i den samlede industrisysselsettingen – som startet i 2015 – har bremset opp.
– Industrilederne melder om at vedtatte investeringsplaner oppjusteres noe, og sysselsettingen er ventet å øke. Mange industriledere venter at ordretilgangen fra både hjemme- og eksportmarkedet vil øke videre. Det ventes også vekst i den samlede ordrebeholdningen, skriver SSB.
(©NTB)
Den norske vareeksporten var på 78,2 milliarder kroner i mars, noe som er 2,6 prosent mer enn i samme måned i fjor. Høyere oljepris trakk veksten opp.
Eksportverdien av råolje var i mars på 21,3 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 24 prosent i forhold til samme måned i fjor, viser foreløpige tall Statistisk sentralbyrå.
Gjennomsnittsprisen på et fat olje var på 492 kroner, som er 78 kroner mer enn for 12 måneder siden. Det bidro til å trekke veksten i eksportverdien opp.
Totalt eksporterte Norge varer for 78,2 milliarder kroner, noe som er 2,6 prosent mer enn i mars i for. Hittil i år har eksportverdien av norske varer økt med 5,6 prosent sammenlignet med i fjor.
Importen var på 63,3 milliarder kroner, og dermed ble handelsoverskuddet på 15 milliarder kroner i mars.
(©NTB)
Hver måned legger SSB frem tall med gjennomsnittlige priser på bensin og diesel, samt hvor mye som selges.
De siste tallene for mars i år viser at en liter bensin nå i snitt koster 14,93 kroner, en økning på 2,2 prosent fra mars i fjor. Samtidig koster dieselen 14,12 kroner literen i snitt, mens den kostet 13,50 kroner i mars i fjor.
Dette er relativt høye tall i historisk sammenheng, og stort sett har prisene på bensin og diesel gått opp fra år til år. I april 2012 var bensinprisen på sitt høyeste med 15,45 kroner literen. Dieselen satte derimot sin rekordnotering i år med 14,45 kroner literen, og marsprisen er samtidig den nest dyreste dieselprisen.
Bensin- og dieselprisene stiger relativt jevnt og trutt fra år til år.
Over tid har bensinsalget falt jevnt og trutt mens dieselsalget har steget, hvis man ser bort fra sesongmessige svingninger.
I mars økte imidlertid salget av både bensin og diesel. Det ble solgt 88 millioner liter bensin og 248 millioner liter autodiesel i mars. Dette er økninger på henholdsvis 2,3 og 2,5 prosent fra mars i fjor.
Les også:
Slik blir de nye bensin- og dieselavgiftene
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Det ble blandet inn 16 prosent biodrivstoff i diesel og bensin i fjor. Det er dobbelt så mye som kravet regjeringen satte.
Mens kravet om iblanding av biodrivstoff i bensin og autodiesel i fjor var satt til 8 prosent i 2017, viser fasiten at det ble blandet inn nesten 16 prosent, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet inn fra skatteetaten. I år er kravet satt til 10 prosent, mens andelen i 2020 skal være 20 prosent.
Samtidig viser det seg at salget av såkalte petroleumsprodukter i fjor gikk ned med 2,2 prosent fra året før. Til sammen ble det solgt 8,5 milliarder liter slike produkter, noe som er 189 liter mindre enn i 2016. Nedgangen er størst for bensin, 2,9 prosent, mens den for autodiesel og anleggsdiesel var på 2,7 prosent samlet.
Nedgangen har trolig delvis sammenheng med at en stadig økende del av bilparken er lavutslippsbiler. Ved utgangen av 2016 utgjorde elbilene 3,1 prosent av bilparken, mens andelen ett år senere lå på 5,1 prosent. Hybridbiler utgjorde 5,3 prosent av bilparken.
(©NTB)
Konsumprisindeksen steg med 0,3 prosent fra februar til mars. Det er den største marsendringen siden 2010, og det er først og fremst strømprisene som trakk opp.
Prisene på elektrisitet inkludert nettleie økte med 4,7 prosent i mars. Økte priser på klær bidro også til månedsveksten, melder Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag.
Tilbud på matvarer i påsken og prisnedgang på flyreiser bidro til å dempe oppgangen i KPI i mars.
Konsumprisindeksen steg med 2,2 prosent fra mars 2017 til mars 2018. Også for de siste tolv månedene er det strømprisene som bidrar mest til oppgangen. Elektrisitet inkludert nettleie har steget med 22,5 prosent i denne perioden. En nedgang i prisene på klær bidro til å dempe tolvmånedersveksten i KPI.
Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er på 1,2 prosent.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
