Kategoriarkiv: eksport

Siden januar har båten slaktet nesten 3000 tonn fisk

Siden januar har slaktebåten Norwegian Gannet gått 15 turer frem og tilbake mellom vestlandske oppdrettsmerder og mottaket i Hirtshals. Målet er at nyvinningen, som fjerner flere ledd i oppdrettsnæringen, skal gå 2-3 turer i uken. Den omstridte slaktebåten henter fisk direkte fra oppdrettsmerdene. Fisken slaktes om bord, puttes på kjøletanker og fraktes til Danmark. 2800 tonn laks er allerede slaktet, forteller Carl-Erik Arnesen, som er administrerende direktør i rederiet Hav Line. Vil endre regelverk Ideen til båten ble unnfanget Austevoll-oppdretter Kjell Haugland for ti år siden. I november i fjor var båten til 800 millioner klar til å settes i drift, men fikk uventet motstand fra Nærings- og fiskeridepartementet. Tre måneder etter at båten la ut på sin første tur med nyslaktet laks til Hirtshals mangler Norwegian Gannet fortsatt departementet og fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) sin velsignelse. – Hav Line tar til etterretning at regjeringen er svært bekymret for den såkalte produksjonsfisken. Det står også i regjeringserklæringen at regjeringen skal ha en restriktiv politikk for produksjonsfisk, sier Arnesen til Sysla. Vil endre regelverk Produksjonsfisk er fisk med sår eller misdannelser. Mens Hav Line ønsker å sortere ut denne fisken i Danmark, mener departementet at denne fisken må sorteres i Norge. Departementet har også instruert Mattilsynet til å endre forskriften som partene krangler om. I den nye forskriften presiseres det at sorteringen skal skje innenlands. Endringen av forskriften har høringsfrist fredag 15. mars, og skal etter departementet sin plan tre i kraft 1. april. Norwegian Gannet opererer nå etter en midlertidig forføyning fra Bergen tingrett, som i januar ga rederiet rett i sin tolkning av regelverket. Denne kjennelsen har departementet anket, og begjært et nytt rettsmøte. Forvirret? I vår podkast får du en oppsummering av hele saken på 16 minutter: Kun et par prosent Rederiet mener på sin side at de har kommet med en kompromissløsning som imøtekommer alle krav og bekymringer. Arnesen forteller at de har foreslått å sortere fisken etter norsk regelverk ved en tollterminal i Hirtshals, og deretter frakte produksjonsfisken tilbake til Norge. – Det er seks fergeavganger daglig fra Hirtshals til Norge. Produksjonsfisken kan være tilbake til filetskjæring i Norge raskere enn den vil være fra et slakteri på norskekysten, sier han. Arnesen mener Norwegian Gannet er utsatt for omfattende skremselspropaganda, og påpeker at den såkalte produksjonsfisken kun utgjør et par prosent av fisken som tas om bord. «Norwegian Gannet» til kai i Hirtshals. Rederiet vil sende produksjonsfisken tilbake til Norge med fergen som ligger like ved mottaket. Foto: Hirtshals Havn Frykter for omdømmet – Vi er det eneste slakteskipet i Norge og er et prøveprosjekt. Nå må vi få muligheten til å motbevise skremselspropagandaen, eller gi politikerne faktiske argumenter for å stoppe oss, sier han. Departementet med fiskeriministeren i spissen har brukt omdømmet til norsk laks som argument for den harde linjen mot Norwegian Gannet. Dersom den stygge produksjonsfisken havner i utenlandske markeder, kan det skade en hel næring, ifølge ministeren. Denne risikoen tilbakeviser Arnesen. – Når vi frakter produksjonsfisken tilbake til Norge fjerne vi hele risikoen for at denne fisken skal kunne skade næringens omdømme i markedet. Nærings- og Fiskeridepartementet hadde ikke besvart Sysla sin henvendelse da denne saken ble publisert.

– Slaktebåten bør heller sende laksen til Norge

Det mener Arbeiderpartiets Ruth Grung. Hun frykter den omstridte nye slaktebåten «Norwegian Gannet» vil forsterke Norge som råvareleverandør, og frarøve muligheten til at fiskeforedlingsindustrien i Norge kan vokse, skriver Bergens Tidende. – En rapport viste nylig at Norge eksporterer 82 prosent av all laks som produseres i oppdrettsmerdene uforedlet. Fisken er slaktet og sløyd, men ikke filetert eller bearbeidet. Fokus bør være hvordan få denne fisken til foredlingsbedrifter i Norge, som kan skape nye arbeidsplasser, mener Grung. Hun viser til en sjømatrapport fra konsulentselskapet PwC der det heter at 40 prosent av produksjonen i oppdrettsmerdene på Vestlandet kan hentes av slaktebåten, og transportere den uforedlet til Danmark. – Da mister vi muligheten til å modernisere og utvikle en effektiv industri. Sjømat Norge påpeker at vi mister over 20.000 arbeidsplasser ved at laksen sendes ut av landet ubearbeidet. Vi må ta verdiskapningen tilbake, mener Grung. Aps oppdrettspolitisk talsperson Ruth Grung vil vurdere om oppdretterne skal få krav om bearbeiding av laksen i Norge når nye oppdrettskonsesjoner deles ut. Foto: Gidske Stark – Er det realistisk når EU har høye tollsatser på bearbeidete fiskeprodukter fra Norge? – På fileter er tollsatsen to prosent, og for mer bearbeidet fisk er den 13 prosent. Merkevaren Salma laks bearbeides i Norge, og vi klarer å tjene penger på å eksportere den, sier Grung. Det er de to oppdrettsselskapene Haugland Gruppen, med adresse Christian Michelsens gate i Bergen og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra, som står bak «Norwegian Gannet» gjennom rederiet Hav Line. Prosjektet har kostet over 800 millioner kroner. Slaktebåten suger fisken direkte opp fra oppdrettsanleggene langs kysten, slakter den og transporterer den til en ny stor pakkebedrift i Hirtshals. Her pakkes den i kasser med is, før den sendes videre med vogntog inn i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA. – Miljøgevinsten er at hundrevis av pesende vogntog på vestlandsveier erstattes med båttrafikk. Veiene blir tryggere og klimaet spares. Dessuten blir fiskehelsen bedre når fisken slaktes ved merdene. Etter planen skulle slaktebåten ha vært i ordinær drift i november, men langvarig konflikt mellom Nærings- og fiskeridepartementet om at også fisken av dårligste kvalitet kan fraktes ut av landet, har skapt usikkerhet. Departementet holder fast på at den dårligste fisken må sorteres og «feilrettes» i Norge. Slaktebåten er i drift, men eierne venter på en endelig avgjørelse. Nå drar Ruth Grung også i tvil om miljøregnskapet er så entydig. – Dersom fisken foredles i Norge, er det filetene og ikke hele fisken som skal transporteres. Volumene blir halvert, og behovet for is og kasser mindre. Samtidig vet vi at fryseteknikken utvikles, og at fisk i fremtiden kan transporteres på sjøen langt raskere enn i dag, sier Grung. – Hva mener du Hav Line har gjort feil da de bygget «Norwegian Gannet»? – De har ikke gjort noen feil, men bare sett hvilke muligheter som lå der. Ap ser det annerledes. Vi vil nå se på om det er mulig å knytte krav om bearbeiding av fisken i Norge når nye oppdrettskonsesjoner gis, sier Grung. Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO?-avtrykket med over 40 prosent bør ikke stoppes, sier Carl-Erik Arnesen i Hav Line som eier «Norwegian Gannet». Foto: Eirik Brekke Administrerende direktør i Hav Line, Carl-Erik Arnesen, mener det er en dårlig idé å bruke «Norwegian Gannet» til å frakte laks til Norge. – Hva da med klimaet, CO?-regnskapet og hundrevis av vogntog vi kan få bort fra veiene? Fremdeles vil båten være en forbedring for fiskehelse og kvaliteten på fisken, men når vi ser at det regner på Svalbard om vinteren, må hensynet til klimaet veie tyngre, sier Arnesen. – Er motstanden mot «Norwegian Gannet» nå så stor at dere frykter at hele prosjektet må droppes? – Det håper jeg ikke. Vi har mange forkjempere også, som forskere, fagmiljøer, miljøbevegelsen, fagbevegelsen, politikere fra Vestland Høyre. Det er jo egentlig bare å se i regjeringsplattformen, der bærekraft, innovasjon og grønn omlegging samlet er nevnt over hundre ganger, sier Arnesen. Hav Line har nå foreslått en løsning der den dårligste fisken, såkalt produksjonsfisk, sorteres ut ved mottaket i Hirtshals, og sendes tilbake til Norge for bearbeiding. – Det håper vi vil tilfredsstille kravene fra Nærings- og fiskeridepartementet. Den store gevinsten med «Norwegian Gannet» er miljøet, bedre fiskehelse og bedre kvalitet på fisken. Et prosjekt som får vekk 200 vogntog pr. uke og reduserer CO?-avtrykket med over 40 prosent laks bør ikke stoppes, sier Arnesen.

– Plutselig sa regjeringen nei til slaktebåten

I BT av fredag 28. desember står stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Lars Haltbrekken (SV) frem og maner til CO?-kutt i oppdrettsnæringen. I Dagens Næringsliv fredag 21. desember skriver statsminister Erna Solberg i spalten «Med egne ord» at utslippene skal ned, næringslivet må bli smart, grønt og nyskapende. Norge eksporterer rundt 1,2 millioner tonn oppdrettslaks i året. Dette tilsvarer nesten 67.000 vogntog, eller et vogntog ut av landet hvert åttende minutt. I november 2018 sto slaktebåten «Norwegian Gannet» ferdig, registrert i norsk skipsregister (NOR), bemannet med norsk mannskap og med hjemmehavn Bergen. Båten skal slakte laks rett fra merdene, ta den skånsomt om bord, bedøve fisken, sløye den og transportere den i kaldt sjøvann direkte ut i markedet. Med denne båten spares flere håndteringer av laksen, brønnbåt-transport fra merd til land og trailertransport ut av Norge. Foto: Privat En fullastet «Norwegian Gannet» får 50 laksetrailere og 36 trailere med tomkasser vekk fra veiene. Men aller best, som svar på stortingspolitikere og statsministerens utfordring: CO?-utslippet pr. kilo laks transportert blir redusert med 46 prosent. Dette er betydelig. Statsministeren skriver at Norge har forpliktet seg til 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. Vi er klar allerede nå til å levere på statsministerens og stortingsrepresentantenes utfordring til næringslivet. Den hurtige og gode nedkjølingen på båten gir også fisken inntil syv dager lenger holdbarhet enn ved dagens konvensjonelle logistikk. Dette er også et viktig miljøargument og forebygger matsvinn. I tillegg gjør denne nedkjølingen at det er behov for mye mindre is, noe som igjen gir mer laks og mindre is pr. transportert kubikk. «Norwegian Gannet» ligger klar. Folk er ansatt. Alle tester tilsier at båten kan levere på det som er lovet. Tillatelsene foreligger. Men så – helt uten forvarsel trekker Nærings- og fiskeridepartementet tilbake tillatelsen vi har fått fra Mattilsynet. De stopper et norsk milliardprosjekt som leverer på alle forhold norske politikere ønsker seg i klima- og miljøpolitikken. Departementet viser til at det av «omdømmemessige» årsaker ikke er lov å sende produksjonsfisk ut av landet, og derfor skal det ikke være tilstrekkelig å sortere ut denne fisken når den kommer til Danmark. Vi har full forståelse for og er enig i at enkeltfirma ikke skal kunne skade omdømmet til norsk oppdrettslaks. Det ville også være dumt av selskapet å sende dårlig kvalitet ut til kundene. Men risikoen for det er ikke reell, fisken vil bli sortert og feilrettet i Danmark på samme måte som i Norge før den når markedet. Bestemmelsen bygger på en utvendig, visuell kontroll av fisken, en praksis som i dag er utdatert. Nå blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Mattilsynet, som er departementets fagorgan på området, vil også ha dette forbudet ut av Kvalitetsforskriften. Ingen andre lakse-produserende land har en slik regel. Ministeren stopper altså vårt milliardprosjekt, tuftet på en utdatert paragraf i en forskrift som var i ferd med å skrives om. Dette er ikke lett å forstå. Det er fristende å vise til lederartikkel i BT 29. september under overskriften «Nyvinningar bør ein ønskje velkomen» om slaktebåten «Norwegian Gannet». Vidare står det at «Løysinga er ikkje å legge hindringar i vegen for slike nyvinningar, men å møte utfordringa slik næringa har gjort heile vegen: Gjennom nye løysingar og teknologisk innovasjon.» Jeg vil utfordre stortingspolitikerne til å engasjere seg i denne saken, for arbeidsplasser til norske sjøfolk, for bedre fiskevelferd, og for å styrke innovasjonen både i maritim og marin næring. Men først og fremst for å skape troverdighet for sine egne mål for et mer miljøtilpasset Norge. Dette leserinnlegget var først publisert i Bergens Tidende.

Rekordhøy sjømateksport i 2018

Det er 4,6 milliarder kroner mer enn i 2017 og tilsvarer om lag 37 millioner måltider sjømat hver dag hele året. – Selv om vi ikke passerte den magiske 100 milliardersgrensen, har det vært et nytt godt år for norsk sjømateksport, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd. – Oppsummert var det både rekordhøy eksportverdi og rekordhøyt eksportvolum for norsk sjømat i 2018. Dette til tross for Brexit, handelskrig og andre utfordringer som har skapt uforutsigbarhet i verdensmarkedet, påpeker hun. Mer enn doblet I løpet av de siste ti årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 122 prosent. I løpet av samme periode har verdien av sjømateksporten som kommer fra havbruk økt kraftig, mens andelen som kommer fra fiskeri har økt noe mindre. Eksportvolumet har på sin side stått mer stille, og fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) påpeker at dette må øke dersom næringen skal utvikle seg videre. – Mens verdien av eksporten har økt med 60 prosent de siste fem årene, har volumet økt med knapt 10 prosent. Større volumvekst er derfor sterkt ønskelig for å utvikle næringen videre. Målet vårt er at næringen skal fortsette å vokse, og som sjømatminister jobber jeg for dette hver eneste dag, sier han. Mest laks Laks er den største arten målt i både volum og verdi av eksporten. I fjor ble det eksportert 1,1 millioner tonn laks for 67,8 milliarder kroner, noe som er rekord. Av villfisk er torsk den største arten målt i verdi. Norge eksporterte 197.000 tonn torsk for 9,4 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 9 prosent, men rekordhøy eksportverdi. Eksportrekorder ble det også satt for sei, kongekrabbe, og ikke minst videreforedlede sjømatprodukter som klippfisk og tørrfisk. – De norske produktene har en sterk posisjon i markeder som Portugal og Spania, og det er en viktig driver i denne utviklingen, sier sjømatanalytiker i Sjømatrådet Ingrid Kristine Pettersen. Nedgang i Asia EU er det desidert viktigste eksportmarkedet for norsk sjømat. Blokka sto for 73 prosent av lakseimporten og 64 prosent av hvitfiskimporten fra Norge i fjor. Polen er det viktigste enkeltlandet. De importerte hele 228.000 tonn sjømat til en verdi av 10,2 milliarder kroner i 2018, en økning på henholdsvis 17 prosent og 14 prosent fra 2017. På den annen side gikk eksporten til Asia ned. Til sammen ble det solgt 478.000 tonn sjømat for 17,7 milliarder kroner til land på kontinentet i fjor, en volumnedgang på 12 prosent og en verdinedgang på 5 prosent fra 2017. – Verdier går tapt Tross nye rekorder og gode tider for den norske sjømatnæringen, er det fortsatt rom for å hente ut enda mer. Stadig mer av den norske sjømaten som eksporteres, er innom tredjeland som Danmark, Polen og Nederland før den havner på forbrukernes bord, og her går potensielt store verdier tapt, mener sjømatråd-direktør Larsen. – Sett over tid har bearbeidingsgraden på norsk sjømat falt. I 2010 utgjorde andelen av ubearbeidet fisk til eksport fra hvitfisksektoren, pelagisk og havbruk 67 prosent. I 2018 var andelen ubearbeidet fisk økt til 72 prosent, sier hun. – Den høye andelen ubearbeidet fisk viser at vi har verdier på avveie, og det er et stort potensial for økt verdiskaping i Norge i form av både økt verdi på produktene, ivaretakelse av restråstoff og flere arbeidsplasser, sier Larsen.

Sjømatorganisasjon om forbudet: – Ingen tvil om at det handler om norske arbeidsplasser

Båten, som er blitt beskrevet som en revolusjonerende for næringen, fikk først tillatelse fra Mattilsynet, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned. – Jeg forstår ikke begrunnelsen om at dette handler om omdømme. Argumentasjonen henger ikke sammen, sier Poul Melgaard Jensen, direktør i Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge i Danmark. I oktober klaget organisasjonen inn eksportforbudet for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen. I klagen skriver Danish Seafood Association at de anser forbudet til å være i konflikt med artikkel 12 og 13 i EØS-avtalen, som skal forhindre eksportrestriksjoner. Poul Melgaard Jensen Foto: Privat – Ingen tvil om at det handler om arbeidsplasser – Den eneste legitime begrunnelse for at denne fisken skal holdes igjen i Norge er hensyn til liv og sunnhet, og jeg kan ikke se at det spiller inn her. Vi har samme hygieneregler i Danmark og Norge, og danske bedrifter er fullstendig kapable til å behandle denne fisken. Melgaard mener Nærings- og fiskeridepartementets avgjørelse er tatt for å beskytte den norske næringen. – Det er ingen tvil om at dette handler om arbeidsplasser i Norge og konkurranse. At dette handler om omdømme, er vi ikke enige i, sier han. Fakta Dette er striden Hav Lines slaktebåt Norwegian Gannet vil frakte fisk fra merder på Vestlandet til en splitter ny lakseterminal i Hirtshals i Danmark Hav Line ønsket å gjøre sortering av fisk i Danmark, og søkte om å få lov av Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer(kvalitetsforskriften) paragraf 17, subsidiert en dispensasjon fra forskriften. Den paragrafen sier at sortering må skje i Norge. 28. september fattet Mattilsynet region Sør og Vest vedtak om at Hav Line ikke fikk dispensasjon. Hav Line påklagde vedtaket, og fikk medhold da Mattilsynets hovedkontor i et brev 5. november mente at forskriften ikke kom til anvendelse for slaktebåten. 3. desember omgjorde Nærings- og fiskeridepartementet Mattilsynets hovedkontors vedtak, og bestemte at omdømmet til norsk fisk hindrer rederiet i å sortere fisk i utlandet.   Sjømat Norge beskriver saken som krevende, da de både har medlemmer som er for og imot forbudet mot eksport av produksjonsfisk. – Norsk laks har et veldig godt omdømme, og forbudet kom nettopp for å ta vare på dette, ikke for å sikre råstoff til foredlingsbedriftene, sier Trond Davidsen, som er viseadministrerende direktør i Sjømat Norge. Reaksjoner på utseende i Tyskland Dersom slaktebåten Norwegian Gannet skulle få tillatelse til å levere produksjonsfisken i Danmark, mener Sjømat Norge at det må iverksettes andre tiltak for å sikre omdømmet til fisken. Slaktebåtrederi krevde at ministerens habilitet ble vurdert Davidsen husker selv da forbudet mot eksport av produksjonsfisk ble innført i 1996, og understreker at det var høyst nødvendig. – Før forbudet ble innført kom det blant annet mange reaksjoner fra Tyskland på fiskens utseende, at den var skadet og hadde sår. Med kvalitetsforskriften sikrer vi at dette ikke skjer igjen. Fisk som ser udelikat ut skal ikke havne i utlandet, sier han. Styresmaktene har gjeve 29 millionar til båten. Så satte departementet ned foten. Selv om produksjonsfisken har sår og misdannelser kan den likevel selges i norske butikker etter filetering. – Det er ikke nødvendigvis noe galt med fisken, den kan være fin inni og spises, men prinsippet er at fisk som der udelikat ut ikke skal havne i utlandet, sier Davidsen. Vil hindre at arbeidsplasser blir eksportert ut Han mener at Danish Seafood Association bommer med kritikken. – De er opptatt av å sikre tilgangen på råstoff, og det farger selvsagt deres syn. Hvis forbudet var til for å sikre norske arbeidsplasser hadde de nok lettere fått gehør hos ESA, men forskriften er til for å sikre omdømmet. Derfor bommer de nok litt i kritikken sin, sier Davidsen. Trond Davidsen. Foto: Sjømat Norge Bransjeforeningen Sjømatbedriftene mener det er flere grunner til å beholde eksportforbudet. De påpeker at det både sikrer omdømme og norske arbeidsplasser. – Vi mener det er viktig å ta vare på norske arbeidsplasser langs kysten, og hindre at flere arbeidsplasser blir eksportert ut. Hav Line Gruppen har for eksempel bygget en kassefabrikk vegg i vegg med mottaket i Hirtshals. Her vil det neppe være norske ansatte som jobber, sier Lars Klungreseth i Sjømatbedriftene. – Det er ikke næringen alene som vil lide av mulighet for eksport av produksjonsfisk, men også servicenæringen knyttet til bransjen. Ringvirkningene for norsk industri er negative.

Sjømateksporten ned – verdien opp

Hittil i år har Norge eksportert 2,5 millioner tonn sjømat til en verdi av 90,7 milliarder kroner, ifølge ferske tall fra Norges sjømatråd. Eksportvolumet har økt med 5 prosent i årets første elleve måneder, og verdien har økt med 5 prosent eller 4,3 milliarder kroner fra samme periode i fjor. Lakseøkning i EU – EU vinner kampen om norsk laks, og etterspørselen øker fortsatt i EU-markedet. I november ble det eksportert knappe 78.000 tonn laks til EU til en verdi av 4,5 milliarder kroner. Dette utgjorde en volumvekst på 4,5 prosent, mens verdiveksten var på hele 12 prosent, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd. Norge eksporterte 101.000 tonn laks for 6,2 milliarder kroner i november. Volumet er på samme nivå som i fjor mens verdiøkningen er på 10 prosent eller 541 millioner kroner fra november i fjor. Hittil i år har Norge eksportert 962.000 tonn laks for 62 milliarder kroner. Rekordpris for makrell I tillegg økte eksportverdien for makrell sterkt i november. Mens volumet på makrell gikk ned med nesten 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, gikk prisen opp med hele 37 prosent. Dette resulterte i en makrelleksport på knapt 1,1 milliarder kroner for november, noe som er 23 prosent høyere enn i fjor. Faktisk er eksportprisen for fryst hel makrell i høstsesongen 2018 den høyeste som noensinne er målt. I gjennomsnitt har prisen i oktober og november vært 16,21 kroner per kilo. Forrige rekord var i 2005, da prisen var 15,33 kroner per kilo. Forventningene om lavere global tilførsel av makrell i 2019 er årsaken til at prisen er drevet opp, ifølge Norges sjømatråd. Fiskeriministeren er glad – Jeg er glad for at eksporten av norsk sjømat fortsetter å vokse. Norsk sjømatnæring skaper tusenvis av arbeidsplasser langs kysten. Dette er ei næring som vil bli stadig viktigere i årene som kommer, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) til NTB. Han merker seg at eksportverdien for torsk øker, selv om det er utenfor sesongen. Den fryste torsken går i stor grad til Kina og Storbritannia, og fiskeriministeren understreker hvor viktig det britiske markedet for norsk sjømatnæring.

– Stor oppside i makrellprisen

I disse dager fylles flysetene opp av japanske fiskekjøpere. De skal til Vestlandet for å kjøpe norsk makrell. Handelen begynte allerede på 1980-tallet da overfiske førte til krise i det japanske makrellfisket og japanerne måtte importere makrell for å dekke etterspørselen. Japan er i dag det viktigste konsummarkedet for norsk makrell og makrellen har blitt en av de økonomisk viktigste artene i norsk fiskerinæring. I framtiden kan makrellen bli enda mer verdifull for Norge. Eksporteres til over 60 land I fjor var det bare torsken og silda som genererte høyere fangstinntekter enn makrellen for norske fiskere. Det globale fisket etter makrell til konsum er estimert til 5 millioner tonn og en fjerdedel fiskes i Nord-Atlanteren. Fordi den globale tilførselen er betydelig større enn kvoten til norske fiskere (234 000 tonn i 2018), har endringer i den norske kvoten begrenset effekt på tilbudet i verdensmarkedet. Forbrukere over hele verden har preferanser for makrell og bare fra Norge eksporteres det makrell til over 60 land. Japan og Sør-Korea er imidlertid våre viktigste marked, og står for rundt halvparten av konsumet av norsk makrell. Les også: Norges største linebåt «MS Geir» blir hybridbåt Makrellen skiller seg fra andre arter fordi den sjelden faller kraftig i pris. Når prisen til fisker avviker fra «normalen», er det gjerne oppover, slik vi så i forbindelse med råvareboomen før finanskrisen i 2008 og etter jordskjelvet i Japan i 2011, som reduserte det lokale fisket og ødela fisk på lager. De siste 20 årene har det imidlertid skjedd svært lite med makrellprisen og gjennomsnittprisen til norske fiskere var i fjor lik snittprisen siste 20 år justert for inflasjon. Vi forventer imidlertid økt etterspørsel etter og høyere priser på makrell framover, drevet av økt fileteringsgrad, bedre sortering, økt etterspørsel i Asia og dokumenterte effekter på læring. – Fraktkostnadene halveres Pelagisk sektor satser store beløp for å filetere en større andel av makrellen før eksport. Det vil øke betalingsviljen på første hånd fordi industrien får tilgang på verdifullt restråstoff som kan selges til fiskemel og fiskeoljeproduksjon. Filetprodukter vil også treffe flere markeder og markedssegmenter med høy betalingsvilje og -evne. Særlig er potensialet for makrellfilet i forbrukerpakninger i det europeiske, amerikanske og asiatiske markedet betydelig. Les også: Denne båten tar over Hardhaus sine kvoter Et tredje argument er at fraktkostnadene nesten halveres når man kun må frakte fileten til markedet og ikke hele makrellen. Filetering av makrell i store volum er imidlertid krevende og flere utfordringer relatert til både effektivitet og utbytte må løses. Når disse utfordringene er løst vil produksjonsteknologien raskt være tilgjengelig for konsumindustrien og førstehåndsprisene vil øke på grunn av stor råstoffkonkurranse. I dag fileteres imidlertid kun tre prosent av makrellen før eksport. – Betydelig prispremie Makrellen som er mer enn 600 gram får betydelig prispremie i eksportmarkedene. I fjor var prisdifferansen hele NOK 18 per kilo eller 156 prosent. På grunn av en større makrellbestand og redusert snittstørrelse er mengde makrell over 600 gram redusert de siste årene. Industrien arbeider imidlertid med teknologiutvikling for å identifisere og sortere denne makrellen enn man evner i dag. Det vil øke inntektene til industrien og dermed betalingsviljen på første hånd. Helsemessige gevinster I en studie av 232 barn mellom fire og seks år fra 13 forskjellige barnehager i Bergen, som spiste kjøtt og fet fisk som makrell, var det en betydelig effekt på den kognitive læringen til de barna som spiste fisk. Likeledes økte deres evne til å arbeide hurtig. Dersom man evner å kommunisere de helsemessige gevinstene i enda større grad enn i dag, vil det stimulere etterspørselen. Den økonomiske veksten i Asia er forventet å være større enn i andre økonomier i verden. Les også: – Nye og bedre lokaliteter er nødvendige for å skape bærekraftig vekst Parallelt vokser det japanske kjøkkenet i popularitet, et kjøkken hvor makrellen er en populær råvare. Kombinasjonen av økonomisk vekst og flere japanske restauranter øker etterspørselen og danner grunnlaget for høyere priser i hele verdikjeden. Veksten til norsk makrell i det sørkoreanske markedet har vært en stor suksesshistorie. I fjor ble det eksportert nesten 40 000 tonn makrell til Sør-Korea, til sammenligning var eksporten i 2006 under 4 500 tonn. Til tross for at 85 prosent av importert makrell ble re-eksportert etter foredling i 2016, er det et betydelig potensial i Kina og i perioden 2012 – 2016 ble konsumet doblet. Les også: Starter opp «lakserute» fra Gardermoen til Guangzhou Norge har en markedsandel på 69 prosent i det kinesiske konsummarkedet og tall fra Norges Sjømatråd viser at forbrukerne har preferanser for norsk makrell. Markedspotensialet er særlig stort i hotell, restaurant og catering-segmentet hvor man har behov for billigere alternativer enn for eksempel laks. Dersom industrien evner å utnytte de teknologiske og markedsmessige mulighetene, vil makrellen bli enda mer verdifull.

Equinor vil ha med seg norske leverandører til Brasil

Selv har hun vært oljedronningen i Bergen i en årrekke, og har 14 år bak seg i Equinors konsernledelse. Nå griper hun fatt på en ny utfordring, nemlig den etter hvert så prestisjefulle jobben som Equinors utsendte til Brasil. – Det er ikke for ingenting at jeg har sagt ja til en slik utfordring. Å kunne bygge opp dette som et av våre nye kjerneområder, med prosjekter i Sverdrup-størrelse blir en utrolig spennende jobb, sier Øvrum, nåværende konserndirektør for teknologi i Equinor. Oppfordrer leverandører til å se til Brasil Hun talte til de 104 påmeldte bedriftene på de såkalte leverandørdagene til Equinor. I fjor betalte oljeselskapet 144 milliarder kroner til sine leverandører, og flere av dem satt lutter øre da Øvrum fortalte om Equinors aktivitetsnivå fremover.  – Jeg anmoder leverandørene til å gå i kompaniskap med andre, etablere seg i Brasil eller sette i gang prosjekter med de større aktørene, sier Øvrum. Equinor holder på med en rekke prosjekter, både i Norge og utlandet, og Øvrum trakk naturlig nok frem sitt kommende hjemland Brasil som et satsningsområde. 15. oktober begynner hun som Equinors Brasil-direktør, og 1. januar flytter hun selv til kaffelandet for å styre sjappen og lære seg portugisisk. Margareth Øvrum taler på Equinors leverandørdager, arrangert i samarbeid med Bergen Næringsråd. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla – Nytter ikke å bare være i Norge Overfor Sysla utdyper hun oppfordringen sin: – Det er viktig for norsk leverandørindustri å innse at de jobber i et globalt marked. Det nytter ikke bare å være i Norge fremover. Det er mye aktivitet, men ikke de store Sverdrup- eller Castberg-feltene fremover. De må tenke at er de konkurransedyktige her, hvorfor ikke andre steder? – Må leverandørene forandre seg? – Jeg tror at de må lære seg det brasilianske markedet, der det sikkert er noe forskjellig fra Norge. Det tar nok tid å bli kjent og forstå hvordan det fungerer, men det er bare å begynne å jobbe med det. Jeg tror de har alle mulige forutsetninger, der norske leverandører spesielt er god på teknologi, og det trenger de i Brasil. – Må de bli større? – Man kan gå ulike retninger. I noen nisjesaker kan man klare seg selv, fordi nisjeprodukter selges over alt. Men i andre segmenter kan det å gå sammen med større leverandører være nyttig, sier Øvrum. Slik får du jobb i Brasil Brasil er det nest viktigste landet for eksport for norske leverandører. Leverandørene omsatte for 19 milliarder kroner i landet i 2016, noe som kom frem i en rapport fra Rystad Energy i fjor høst. Landet har flere store olje- og gassfelter, deriblant Peregrino, Roncador og planlagte Carcara og B-M-C33.  Noen av de nye leteblokkene i Brasil som Equinor vant i juni. Likevel er det ikke bare-bare å begynne med leveranser til Brasil. Eksempelvis har norske offshorerederier blitt blokkert fra landet, fordi skipene ikke har brasiliansk flagg. I leverandørindustrien er det for så vidt ikke et krav til at leverandørbedrifter må være brasilianske, men det kan være krav til lokalt innhold, sier Mauro Andrade, som jobber med internasjonal verdikjede for Equinor.  Andrade er selv brasilianer, og ble ansatt for ni år siden, da Equinor så på Brasil som et spennende marked som en gang kunne bli verdifullt for selskapet. – Vi som operatører må følge krav til lokalt innhold. Vi kan importere varer, men la oss si at kravet til lokalt innhold er 40 prosent, må vi balansere hva vi skal importere, og hva som kan kjøpes lokalt, sier Andrade. Les også: Krever 90 prosent lokalt innhold I tillegg er det ofte høye skattesatser på både service og utstyr, sier Andrade. – Det er tre måter norske leverandører kan skaffe seg kunder i Brasil, begynner Andrade, og lister opp: Være i Norge, og eksportere varer og tjenester. Det er fullt mulig, men man får en konkurranseulempe ved at tollen kommer oppå kostnaden. Opprette en filial i Brasil, og kunne levere tjenester til Brasil med brasiliansk visum. Varer vil dog stadig måtte importeres. Opprette en filial med tilhørende produksjonslokale i Brasil. Slik unngår man tollen, og oppfyller de brasilianske myndighetenes krav til lokal verdiskaping. Det er selvsagt mulig å komplisere dette ytterligere. Hvis en leverandør eksempelvis skal utvikle en subsea-manifold til brasiliansk sokkel i Norge, men gjøre de siste modifikasjonene i Brasil, vil det utregnes en prosentandel som overføres til «Brasil-kvoten», basert på hvor store verdier som tilføres til det brasilianske samfunnet. – Hvis du importerer en del og alt du gjør i Brasil er kvalitetstesting, vil kun prosentandelen av verdien som tillegges i Brasil, kvalifisere som lokalt innhold, sier han.

DNO mottar over en halv milliard fra Tawke-feltet

DNO melder i dag at de har mottatt over en halv milliard kroner fra kurdiske myndigheter for eksport av råolje fra Tawke-lisensen i Kurdistan-regionen i Irak. Transaksjonen på 69 millioner dollar skal deles mellom de to partnerne DNO og Genel Energy. Les også: DNO får utbetalt for oljegjeld. Slik har det ikke vært alltid. I tillegg mottar selskapet rundt 50 millioner norske kroner for produksjonen fra Tawke-feltet i mai i år. Les også: DNO får større andel i Tawke i oppgjør for oljegjeld DNO er operatør med 75 prosent andel i Tawke-lisensen i Irak. Lisensen inkluderer Tawke- og Peshkabirfeltene.  

Rekord for sjømateksporten i juli

Volumet i julieksporten var 8 prosent høyere, mens eksportverdien økte med 7 prosent eller 2,2 milliarder kroner fra juli i fjor. Sjømateksporten svinger med sesongene, og normalt er juli den svakeste eksportmåneden, ifølge Norges sjømatråd. 78 prosent av den totale sjømateksporten denne måneden kom fra havbruk. Her var eksporten på til sammen 5,5 milliarder, noe som er ny rekord. For fiskeri var dette den nest høyeste julimåneden noensinne, med en eksportverdi på 1,5 milliarder. Det er en økning på 5 prosent siden fjoråret, men 9 prosent lavere enn julirekorden i 2015. – Vekst i eksportvolumet av laks i juli, kombinert med fortsatte høye laksepriser, ga rekord i eksportverdien for juli måned, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd. Sjømateksporten satt også ny rekord i første halvår med en eksport på 1,4 millioner tonn sjømat til en verdi av 48,1 milliarder kroner.