Standard Drilling fikk et driftsresultat på 0,6 dollar i tredje kvartal i år, mot 0,2 millioner dollar i samme kvartal i fjor.
Justert ebitda, som selskapet mener viser resultatet fra den underliggende driften av selskapets plattform supply-skip, ble på 3,3 millioner dollar i kvartalet. I samme kvartal i fjor var det tilsvarende tallet 0,2 millioner dollar.
Les også: Et krevende år for norsk leverandørnæring
Selskapet hadde en flåteutnyttelse på 95 prosent i kvartalet for sine seks heleide PSV-er, mot 85 prosent i samme periode i fjor.
Selskapet har ved utgangen av kvartalet en kontantbalanse på 28 millioner dollar, noe det beskriver som en sunn finansiell posisjon.
Les mer: Solstad får mer jobb for Wintershall DEA
Nå vil selskapet fokusere på å skaffe kontrakter for vintersessongen, samt å ta del i den ventede oppturen i markedet i Nordsjøen til våren og sommeren neste år og videre fremover, skriver selskapet.
– Våre resultater i 2019 viser at markedet for PSV-er beveger seg i riktig retning etter flere utfordrende år, sier Martin Nes, styreleder i Standard Drilling i meldingen.
Les også: Årsbeste for ankerhåndteringsskip
Videre sier han at salget av skipet Standard Provider, som ble solgt for 13,5 millioner dollar, bidro betydelig til selskapets kontantbeholdning.
The post Standard Drilling hadde flåteutnyttelse på 95 prosent i tredje kvartal appeared first on SYSLA.
– Jeg tror misunnelse er et element i diskusjonen, sa Nilsen i Politisk kvarter på NRK onsdag.
Debatten handlet hvorvidt oppdrettsnæringen skal skattlegges ekstra for bruk av norske fjorder, som er fellesskapets ressurser. Mandag kom et regjeringsoppnevnt utvalg med en anbefaling om å innføre en slik skatt.
Les også: KrF varsler omkamp i regjeringen om lakseskatt
Arbeiderpartiet vil arbeide videre med lakseskatt, mens tre av fire regjeringspartier har sagt nei. Finansminister Siv Jensen (Frp) kan ikke love at forslaget blir lagt dødt.
Til Dagbladet sier Nilsen, som sitter i næringskomiteen på Stortinget, at han tok for hardt i tidlig på morgenen.
Les også: Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen
– Det er synd dersom dette skal avspore en viktig debatt. Jeg mener ikke at verken utvalgets utredning eller hoveddelen av debatten er bygget på misunnelse, ei heller kommunenes ønske om sin rettmessige del, sier han onsdag kveld.
Han forklarer utsagnet med det han mener er et ensidig søkelys på hvor rike selskapene og de som eier dem, er. Ligningstallene fra i fjor viser at den samlede formuen til de 18 største lakseeierne i landet er på ni milliarder kroner, skrev Klassekampen onsdag.
Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon
Cecilie Myrseth fra Ap mener kollegaen i næringskomiteen dummer seg ut ved å bruke misunnelsesargumentet.
– At fellesskapet vil ha noe igjen for bruk av fellesskapets ressurser, er slik det norske samfunnet er bygget opp. I motsetning til Høyre er rettferdig fordeling det viktigste vi som politikere kan bidra til og sikre, sier hun til Dagbladet.
Les også: Finansministeren vil ikke si at forslaget om lakseskatt er dødt
The post Høyrepolitiker snur etter å ha beskyldt Ap for misunnelse i skattedebatt appeared first on SYSLA.
Området, som olje- og energidepartementets forslag kalles Sandskallen – Sørøya Nord, blir kategorisert av NVE som et høyaktuelt område for vindkraftutbygging. NVE anser området som velegnet både teknisk og økonomisk, og som et område der det råder få interessemotsetninger.
Les også: Equinor får 2,3 milliarder til havvind i Nordsjøen
Fiskeridirektoratet mener imidlertid at det er stor fiskeriaktivitet i området, som vil bli svært skadelidende ved etablering av anlegg for havvind. I tillegg trekker direktoratet fram at området grenser til det marine verneområdet Loppa, og at det ikke er gjort utredning av hvilke konsekvenser havvindutbygging vil ha for verneområdet.
Les også: – Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge
Også olje- og energidepartementets foreslåtte havvindanlegg i området kalt Utsira Nord møter motstand i Fiskeridirektoratet, som anbefaler at området blir justert av hensyn til fiskeriindustri i området.
Direktoratet anbefaler også redusering av området kalt Sørlig Nordsjø 2, der primært av hensyn til tobisfiske.
Les også: – Gi kommunene mer av vindkraftinntektene
Havvind har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Fiskeridirektoratet sier nei til havvind ved Sørøya appeared first on SYSLA.
Skattelistene ble gjort offentlig tilgjengelig tirsdag klokka 7. En oversikt Dagens Næringsliv har laget viser at følgende fem er oppført med de høyeste formuene:
1. Kjell Inge Røkke: 18,6 milliarder kroner
2. Frederik Wilhelm Mohn: 6,5 milliarder kroner
3. Margaret Boel Garmann: 6,4 milliarder kroner
4. Odd Reitan: 6,0 milliarder kroner
5. Trond Mohn: 5,7 milliarder kroner
Kjell Inge Røkke, som er storeier i Aker ASA, lå også på formuetoppen i fjor.
Frederik Mohn
Ifølge E24 er tre av de 20 rikeste i Norge kvinner. Som nevnt ligger Margaret Boel Garmann på tredjeplass på formueslisten. Hun styrer konsernet Awilhelmsen som driver med cruisevirksomhet, offshore, finans og detaljhandel.
Else Helene Sundt ligger på 9. plass med en formue på 4,1 milliarder kroner. På tredjeplass over landets rikeste kvinner ligger Rannfrid Rasmussen med en formue på 2,7 milliarder.
Inntektstopp
Investor Trond Mohn er på topp på listen over dem med de høyeste inntektene i 2018. Der ser topplisten slik ut, ifølge DN :
1. Trond Mohn: 443 millioner kroner
2. Bjørn Stray: 275 millioner kroner
3. Jan Tellef Thorleifsson: 258 millioner kroner
4 Torleif Ahlsand: 235 millioner kroner
5. Terje Tom Høili: 207 millioner kroner.
Mohn har figurert i toppen av skattelistene flere av de siste årene, og i 2016 var bergenseren på topp i både inntekt, formue og betalt skatt.
Unøyaktig
Skattelistene gir ikke et nøyaktig bilde av hva folk har tjent og opparbeidet i formue, blant fordi det er fradrag på inntektene og fordi gjeld trekkes fra nettoformuen.
Eiendeler som bolig føres også opp med en ligningsverdi som er langt lavere enn den reelle verdien.
Totalt ga fjorårets skatteoppgjør 600 milliarder kroner i skatteinntekter for staten.
Det samlede skatteoppgjøret for fjoråret viser at lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende til sammen har betalt 514 milliarder kroner i skatt og avgift på inntekt og formue. Samtidig har 332.000 selskaper betalt 85 milliarder kroner, viser tall fra Skatteetaten.
– De fleste treffer godt med å betale riktig skatt gjennom hele året. Har du fått restskatt eller skatt til gode, skyldes det at dine økonomiske forhold ble annerledes enn grunnlaget for det beregnede skattetrekket ditt. Du kan unngå dette ved å justere opplysninger i skattekortet gjennom året, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Skattelistene ligger nå ute på skatteetatens hjemmesider. Hvem som helst kan søke på andres inntekter, formue og betalt skatt, men søket blir synlig for den man søker på.
The post Røkke er rikest, Frederik Wilhelm Mohn er på andreplass appeared first on SYSLA.
Seadrill har fått en toårs kontrakt med Petrobras for boreskipet West Tellus i Brasil.
Kontraktsverdien ventes å være rundt 170 millioner dollar, tilsvarende rundt 1,55 milliarder kroner, skriver selskapet i en melding.
Selskapet venter å starte kontrakten i fjerde kvartal 2019, i en direkte fortsettelse med en nåværende kontrakt med Petrobras.
The post Milliardkontrakt for Seadrill-boreskipet West Tellus appeared first on SYSLA.
– Dersom utvalget foreslår å innføre en statlig grunnrenteskatt, og svekke eller avvikle Havbruksfondet, så vil det være et brudd med norsk industripolitikk og distriktspolitikk, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til avisa.
Havbruksskatteutvalget ble oppnevnt i september fjor og er ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe. Utvalget har vurdert hvordan et skattesystem for havbruk bør utformes.
Ikke enstemmig konklusjon
Mandag klokken 10.00 legger utvalget fram sin innstilling til finansminister Siv Jensen (Frp). Hovedkonklusjonen blir ifølge Fiskeribladet en anbefaling om å innføre grunnrente på norsk oppdrettsnæring.
I dag er det bare olje- og vannkraftnæringen som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
Debatten dreier seg om hvorvidt fiskeoppdrettere også skal betale denne grunnrenten, populært kalt lakseskatt. Både Venstre og Høyres landsmøter sier nei til den såkalte lakseskatten. Også Frp er kritiske.
Utvalget skal ikke ha vært enstemmig i konklusjonen, men Ulltveit-Moe har ikke ønsket å kommentere utvalgets konklusjon før mandag.
«Distriktsfiendtlig»
I dag er det 174 havbruksselskap i Norge. De aller fleste er små og mellomstore havbruksselskap med lokalt eierskap som er organisert i Sjømatbedriftene og Sjømat Norge.
Robert Eriksson i Sjømatbedriftene peker på at grunnrente blir en særskatt for oppdrettsnæringen.
– Distrikter blir hardt rammet. Det er rett og slett distriktsfiendtlig politikk og en effektiv politikk for å sage av grenen man sitter på, sier Eriksson.
Grunnrenteskatt på havbruk kan bli innført neste år.
The post Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen appeared first on SYSLA.
1. Havvind-milliarder
Torsdag signerte Equinor kontrakter for en samlet verdi til 3,3 milliarder kroner for den flytende havvindparken Hywind Tampen som skal forsyne Gullfaks og Snorre med strøm. Kontraktene går til Kværner, Siemens Gamesa Energy, JDR Cable System og Subsea 7. Kværner har fått oppdraget med å designe og produsere elleve flytende betongskrog for turbinene, til en verdi av 1,5 milliarder kroner. Kværner-kontrakten omfatter også marine operasjoner som skal gjennomføres i samarbeid med Dof Subsea.
Tidligere denne uken kom også nyheten om at Equinor og SSE har tildelt Aibel kontrakt for to omformerplattformer til havvindprosjektet Doggerbank. Verdien av kontrakten skal være minst 2,5 milliarder kroner.
2. Bestiller skip til havvind-satsing
Østensjø Rederi har nylig bestilt fire nye skip som skal støtte utbyggingen av vindkraft til havs. Skipene er klare til å kunne gå på hydrogen fra 2025, dersom oppdragsgivere og myndigheter spiller på lag. Rederiet mer enn dobler dermed flåten som skal betjene fornybar energi til havs, og vil ha syv skip under fornybar-fanen.
3. Utsetter skjebnedato
Offshorerederiet Solstad er i krise. Om lag en tredjedel av selskapets forsyningsskip, konstruksjonsfartøy og ankerskip ligger i opplag uten arbeid. Selskapets største problem er en enorm gjeld. Ifølge rapporten fra andre kvartal er den samlede gjelden på om lag 30 milliarder kroner. Det var inngått avtale med flere kreditorer om rente- og avdragsfrihet fram til 31. oktober, men da fristen gikk ut torsdag denne uken, sendte selskapet ut en børsmelding om at fristen er forlenget. Bankene går med på utsette fristen og gir selskapet en ny frist til 31. mars 2020 for å få orden på gjeldsproblemene.
Solstad-skip i opplag utenfor Avaldsnes. Foto: Fredrik Refvem
4. Ordførere vil skrote vannkraftforslag
Tidligere i høst la kraftskatteutvalget, ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud, frem forslag om å droppe skatteinntektene fra vannkraft som går rett til kommunene hvor kraftanleggene ligger. Til gjengjeld skal staten ta inn mer naturressursskatt, som rikspolitikerne så kan dele ut til kommunene igjen. Forslaget er møtt med mye kritikk, og denne uken undertegnet mer enn 170 ordførere et opprop til Stortinget, hvor de ber rikspolitikerne om å skrote forslaget. Vertskommunene vil tape 3,66 milliarder kroner på forslaget, og ordførerne har liten tro på at de vil få pengene igjen fra staten, slik utvalget foreslår.
– Dette må kunne kalles et massivt ordførerkrav, mener Torfinn Opheim, leder av Landssammenslutningen av vasskraftkommuner (LVK).
5. Utvikler lukket, lusefritt oppdrettsanlegg
Tidligere denne uken kom også nyheten om at Nekkar, tidligere TTS Group, er i gang med å utvikle en lukket fiskemerd i samarbeid med en av de store fiskeoppdretterne på Oslo Børs. Ifølge selskapet vil det føre til at anlegget blir rømningssikkert, lusefritt og miljøvennlig med god fiskevelferd.
– Det er absolutt et dristig prosjekt, vi beveger oss inn i en ny bransje. Men vi kommer også med helt nye løsninger som bransjen ikke har sett før, sier Toril Eidesvik, konsernsjef i Nekkar, til Sysla.
Havmerder og offshore oppdrett er også tema i den ferskeste episoden av podkasten vår Det vi lever av. De siste årene har sykdommer, lus og miljøproblemer satt en stopper for videre vekst i en av våre viktigste eksportnæringer, og i denne episoden stiller vi spørsmål om fremtiden til næringen ligger offshore? Hør episoden her:
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Mest lest denne uken:
Equinor-ansatt bar flytteesker da leddbåndet røk. – Yrkesskade sier tingretten.
Årevis med offshore-investeringer kan ha vært «verdiløse»
Her er Turid (18) offshore for første gang
Ukens resultater
Tilbakegangen fortsetter for Aker
Oppgang for OKEA
DNO nær milliardunderskudd
Tre strake år i minus for oljeleverandøren Weatherford
Kværner fornøyd med tredje kvartal, men venter lavere inntekter i 2020
Rekordhøy omsetning for Mowi – men bunnlinjen skuffer
Ukens kontrakter
Solstad får mer jobb for Wintershall DEA
Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen
Inngår samarbeid med Kværner. – Et strategisk gjennombrudd
Aibel får milliardkontrakt med Equinor og SSE på Doggerbank
The post Havvind-milliarder, gjeldsutsettelse og lusefri oppdrett appeared first on SYSLA.
Wintershall DEA har tildelt Solstad Offshore en mellomlang kontrakt som skal støtte selskapets drift i Norge.
Les også: Solstad Offshore med solid kvartalstap
Kontrakten er del av en etablert rammeavtale, og vil vil starte opp i løpet av fjerde kvartal 2019.
Den ventede varigheten er mellom 120 og 200 dager. Det er PSV-en Normand Skude som vil dekke kontrakten, skriver selskapet.
Les også: Solstad Offshore i krise: 1 av 3 skip ligger i opplag uten arbeid
The post Solstad får mer jobb for Wintershall DEA appeared first on SYSLA.
DOF Subsea har inngått et 50/50 joint venture med Kværner for å samarbeide og levere marine operasjoner til Hywind Tampen. Det opplyser selskapet i en melding torsdag.
Les også: Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen
Omfanget av prosjektet inkluderer blant annet prosjektledelse, prosjektering, ledelse av sammenstillingsområdet og installasjon av de flytende vindturbinene på Tampen-området.
Kværners opplyser torsdag at de har fått en kontrakt for Hywind Tampen med en verdi på rundt 1,5 milliarder kroner. De marine operasjonene tilknyttet prosjektet vil bli utført i partnerskapet mellom Kværner og DOF Subsea som en underleveranse til denne hovedkontrakten.
Skandi Skansen
Flere konstruksjonsskip vil anvendes, blant annet Skandi Skansen, opplyser selskapet.
Konsernsjef Mon Aase i Dof Subsea sier Hywind Tampen vil være vesentlig for industrialiseringen av havvind-løsninger og reduksjonen av kostnader for fremtidige havvindprosjekter.
Les også: Equinor-topp: Urealistisk at havvindparken Hywind Tampen vil bli lønnsom
– Markedet for dypvanns flytende fornybar er på kanten av kommersialisering, og derfor har denne kontrakten strategisk verdi for DOF Subsea, sier Aase.
Kontrakter for 3,3 milliarder kroner
Torsdag morgen signerer Equinor kontrakter for en samlet verdi til 3,3 milliarder kroner for havvindsatsingen Hywind Tampen.
Les også: – Hywind Tampen er viktig for norske leverandører
Kontraktene går til Kværner, Siemens Gamesa Energy, JDR Cable System og Subsea 7.
The post DOF Subsea og Kværner inngår 50/50 partnerskap for Hywind Tampen appeared first on SYSLA.
Energistyrelsen i Danmark gir grønt lys til at rørledningen kan føres sørøst for Bornholm og viser til at det er dette alternativet som er mest skånsomt for miljøet og for skipsfarten i området.
Les også: Verdens største skip, med base i Kristiansand, jobber på Nord Stream 2
Nord Stream 2 skal etter planen frakte gass fra Russland til Tyskland, men har høstet krass kritikk fra USA, som hevder at rørledningen er «en gavepakke» til Russlands president Vladimir Putin.
Gassrørledningen vil nemlig gjøre det mulig for Russland å eksportere gass direkte til Tyskland under Østersjøen.
Les også: Derfor har prisen på Norges nest viktigste vare falt som en stein
Bekymringen har blant annet vært at dette vil gjøre det mulig for Russland å øke presset på Ukraina. Det skyldes at russerne ikke lenger vil være avhengige av Ukraina som transittland for gass som går til europeiske markeder.
Danmark har for sin del kommet i klemme mellom to allierte. Mens Tyskland har presset på for å få gassrørledningen ferdigstilt, har USA presset på for å få stoppet den.
Les også: Lave gasspriser er dårlig nytt for Barentshavet
Russland står for 40 prosent av gassen som importeres til EU. Norge følger på annenplass med 35 prosent.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Gass har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av.
The post Danmark sier ja til Nord Stream 2 appeared first on SYSLA.
