Vake, som har utviklet en teknologi som finner skip i satelittbilder, var en av flere oppstartsbedrifter som hadde “speeddate” med investeringsselskapet Horizons Ventures forrige uke. Selskapet er eid av Hong Kongs rikeste mann, Li Ka-sing, og har tidligere gjort investeringer i tidlig fase i selskaper som Facebook, Skype og Spotify. Sammen med stiftelsen til Li Ka Sing har de gjort tidlig-investeringer for over 350 millioner dollar. Forrige uke var Horizons Ventures i Bergen for å møte norske oppstartsbedrifter. Hvert selskap fikk et kvarter med de utsendte fra Horizons. Selskapene som fanger Horizons interesse vil bli kontaktet igjen om fjorten dager, og kan ende opp med større finansielle muskler og et stort kontaktnett i ryggen. Skipsovervåkning uten ATS Selskapet Vake, som holder til i Oslo, har laget en teknologi som finner skip i satelittbilder. Særlig er teknologien aktuell for å finne skip som har slått av sporingsverktøyet AIS, som er installert på alle større fartøy. Mulige kunder er både myndighetsinstanser som Kystvakten og lignende, og større selskaper med virksomhet til sjøs, for eksempel oljeselskaper som må ha full kontroll rundt plattformene sine. Horizons Ventures ville ikke stille til verken intervju eller bilde. Foto: Bendik Støren Grunnlegger og forretningsansvarlig i Vake, Thomas Stendahl Leira, mener møtet med Horizons hadde perfekt timing for dem. Selskapet har nå penger til å drive selskapet i ett år til, og kan bruke den tiden på å utvikle en relasjon til investorene. Les også: Skipsovervåkningsselskap får 100-millionerskontrakt Han sier møtet med Hongkong-investorene gikk bra. – Det var veldig tilstedeværende folk, med gode spørsmål og observasjoner. Vi fikk det vi hadde håpet på: at noen med en veltrent bullshit-detektor scannet budskapet vårt. Når det ender i en positiv og fremoverrettet dialog er det veldig gøy, sier han. Karbonfangst fra Bergen Compact Carbon Capture, som har sitt hovedkontor på Marineholmen i Bergen, fikk femten minutter med investorene. Bergensselskapet ønsker å hente inn i overkant av 15 millioner dollar, tilsvarende i rundt 140 millioner kroner, i løpet av første halvår 2020,  og sier møtet med Horizons var spennende. – Det virket som de hadde god innsikt i det vi driver med. Jeg håper det vil føre til en videre diskusjon fremover, sier daglig leder Torleif Madsen til Sysla. Torleif Madsen i Compact Carbon Capture. Foto: Bendik Støren Selskapet har utviklet en kompakt CO2-fangstteknologi som gjør at renseanleggene blir mindre. Les også: Internasjonal enighet rydder hinder av veien for CO2-rensing Madsen sier selskapet er i kontakt med flere investorer. Pengene skal de til det som gjenstår av testing, samt salg og markedsføring, og bygging av et transportabelt demonstrasjonsanlegg som kan testes hos ute hos kunder. Les også: Norge åpner for å ta regningen for CO2-lagring selv – Vi er på pilotstadiet, og vet at teknologien virker. Vi mangler kontantstrøm i dag, men samtidig er det ikke fryktelig lenge til vi får det, så vi får se hvordan timingen passer for forskjellige investorer, sier Madsen. Les også: CO2-rensing sliter med imageproblem Ambisjonen for selskapet er å redusere investeringskostnaden for CO2-fangst med 50 prosent. Vindkraft frå Voss Et annet selskap som fikk noen minutter på enerom med storinvestorene var Voss-baserte Kitemill. Selskapet er for tiden i en prosess for å hente inn 50 millioner kroner, og har allerede en industriell investor som er klar til å gå inn med halvparten. Selskapet ønsker å matche dette med en finansiell investor, for å få inn en miks av perspektiver. – Horizons passer veldig bra inn i dette. Vi setter pris på å komme til bordet og snakke med alle vi kan, sier Thomas Hårklau, grunder og daglig leder i Kitemill, til Sysla. Thomas Hårklau, grunder og daglig leder i Kitemill. Foto: Bendik Støren Har sier selskapet er i kontakt med flere interessenter, og håper å lande investeringen så fort som mulig. Les også: Lager vindkraft uten vindmøller. Voss-selskap får 24 millioner av EU. – Det å få inn en ny investor er litt som å gifte seg, så en må vite at kjemien stemmer. Men det var god kjemi her, så det er en god start, sier han. Les også: Google-drage krasjet under testflyging Han sier selskapet nå har utviklet det meste av teknologien, og at det som gjenstår nå er industrialisering av produktet. Det koster penger, og tar tid, men har mindre risiko. Selskapet vil også gå fra syv til tolv ansatte innen det neste halvåret. Batteri fra Stavanger Stavanger-baserte Beyonder, som lager batterier, fikk også møte investorene. Selskapet har nylig hentet inn 20 millioner kroner. I første kvartal 2020 vil de hente inn ytterligere 150 millioner kroner, i en kombinasjon av egenkapital og annen finansiering. – Det gjelder å gjøre et godt inntrykk der og da, og få de til å fange interessen for prosjektet. Vi er i en fase nå der vi prøver å åpne nye dører hele tiden. Vi jobber bredt for å sikre denne emisjonen, sier daglig leder Svein Kvernstuen til Sysla. Bjarte Magnussen og Svein Kvernstuen i Beyonder. Foto: Bendik Støren Selskapet bygger nå et produksjons og utviklingssenter på Forus utenfor Stavanger, der de skal produsere 300.000 battericeller i året. Denne satsingen skal nå finansieres, og Horizon kan være aktuelle her, sier Kvernstuen. I tillegg vil selskapet å bygge en fullskala fabrikk i Norge. En slik beslutningen vil bli tatt i 2021, og selskapet ønsker å ha fabrikken i drift innen 2023. Det vil bli en milliardinvestering, sier Kvernstuen. Beyonders hovedprodukt er et batteri som er en hybrid mellom et vanlig batteri og en såkalt superkondensator. Der et vanlig batteri kan holde mye energi, men har begrenset overføringsevne, kan en superkondensator lades opp og ut veldig fort, men har dårligere evne til å holde på energien. Beyonders hybrid skal ta gode egenskaper fra begge deler, slik for eksempel en ferge skal kunne lades på to minutter og likevel komme seg helt over fjorden. Energikuler fra Trøndelag Heimdall Power, som lager sensorer til strømnettet, har akkurat fått med seg BKK, Lyse og Hafslund ECO på laget som investorer. I neste investeringsrunde, om 18-24 måneder, vil være snakk om en investering på rundt 100 millioner kroner. Da vil en investor som Horizons kunne passe bra, sier daglig leder Brage Johansen. – Vi skal bli en global aktør, og snakker antakelig om hundre tusener av sensorer. Jeg tror det er få selskaper fra Norge som har et slipt potensial, sier Johansen. Brage Johansen i Heimdall Power. Foto: Bendik Støren Heimdall Power, som har utspring i Steinkjær og med ansatte både i Norge og Tyskland, lager kuler som festes på høyspentlednigner og overvåker tilstanden på nettet. Dette åpner for en helt annen utnyttelse av strømnettet, som i dag driftes uten direkte overvåkning av kapasiteten på linjene. I snitt vil for eksempel det amerikanske nettet kunne øke kapasiteten med 25 prosent, sier Johansen. Det kommer godt med når samfunnet blir stadig mer elektrifisert. Selskapet gjør nå sine første installasjoner i Norge, Sverige og Frankrike, og leverte nettopp sin første kommersielle installasjon i Tromsø. Vi bygger nå en større teknisk og kommersiell organisasjon, og skal begynne så smått å erobre verden, sier Johansen. Unik mulighet Møtene var del av Norway Investor Summit 2019, arrangert av Acceler8 og ledet av Silje Vallestad. Leira i Vake mener Norge trenger slike tiltak som kan bringe oppstartsselskaper i kontakt med potensielle investorer. Noe av det vanskeligste for en oppstartsbedrift er nettopp å komme i en posisjon til å fortelle budskapet sitt til investorer, sier han. Et av selskapene Horizons har investert i er Impossible Foods, som lager kunstig, plantebasert kjøtt. – Horizons sto frem tidlig som det beste investeringsfirmaet i Asia for oss. De er en veldig lidenskapelig organisasjon, sier Nick Halla, konserndirektør for internasjonale kunder og dagligvare i Impossible Foods til Sysla. Det finnes riktig nok ikke veldig mange som investerer i selskaper i tidlig fase i Asia, vedgår Halla, men understreker at Horizons hadde høy troverdighet. Nick Halla, konserndirektør for internasjonale kunder og dagligvare, Impossible Foods. Foto: Bendik Støren Han sier Horizons ser etter visjonære investeringer, og råder norske selskaper til å tenke stort. Horizons gikk inn i Impossible Foods i 2014. Etter den siste finansieringsrunden i år verdsettes nå selskapet til to milliarder dollar.  The post Disse fikk møte selskapet til Hongkongs rikeste mann appeared first on SYSLA.

Nylig forsøkte SVs Lars Haltbrekken å få svar på om Martin Linge-utbyggingen blir lønnsom for den norske staten. På et skriftlig spørsmål til olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg, kan minister Freiberg ikke svare på dette. Men han skriver at med en internrente før skatt på 2,21 prosent over levetiden, er det beregnet en positiv avkastning på investert kapital ved en oljepris på over 61 dollar fatet. «Linge-feltets samlede inntekter forventes å overstige summen av akkumulerte investerings- og driftskostnader i løpet av 2025», skriver Freiberg. Martin Linge-feltet i Nordsjøen er et olje- og gassfunn som ble gjort i 1978. Equinor ble operatør for Martin Linge-feltet i mars 2018. Foto: NORSK PETROLEUM – Har fulgt opp Linge Men som Lars Haltbrekken påpeker, er denne beregningen sett fra når operatør regner med avkastning på investeringer – men om Staten og samfunnet går i overskudd er noe annet. Når Aftenbladet spør departementet om hvorfor Freiberg ikke kan svare på dette, vises det igjen til når operatøren kan forvente at de samlede inntektene antas å overstige investerings- og driftskostnader. «Hvilken lønnsomhet utbygging vil oppnå vil man først vite etter at produksjonen er avsluttet. Det er rettighetshaverne som har ansvar for gjennomføring av utbygginger på norsk sokkel. Myndighetene kan gi viktige bidrag for å bidra til god erfaringsoverføring fra utbygging til utbygging og mellom selskaper for derigjennom å bidra til å redusere sannsynligheten for kostnadsoverskridelser og forsinkelser i nye utbyggingsprosjekter. Flere tiltak er gjort de siste årene for å legge enda bedre til rette for slik erfaringsoverføring. Departementet har fulgt opp Linge-utbyggingen innenfor rammen av den veletablerte rollefordelingen i sektoren og fastlagt petroleumspolitikk.» Fellesskapet dekker for rundt 90 prosent av overskridelsene for Martin Linge. Foto: Equinor Fellesskapet betaler – Vi får ikke noe klart svar på om og når feltet blir lønnsomt for den norsk staten. Dette er Goliat-saken om igjen. Goliat kan bli lønnsomt for oljeselskapet, men ulønnsomt for det norske samfunnet, som har dekket opp for overskridelsene av prosjektet, konstaterer Lars Haltbrekken og understreker alvoret: – I praksis kan et felt med store overskridelser være god butikk for utbygger, men ulønnsomt for Staten. Haltbrekken sikter til at om lag 90 prosent av overskridelser som Martin Linge-utbyggingen og Goliat-sprekken representerer, belastes norske skattebetalere. Mens Goliat-sprekken var på om lag 20 milliarder kroner, har Martin Linge-prisen nesten doblet seg og sprekken er nå på 25,7 milliarder kroner (2019-kroner). Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg kan ikke svare på om Staten vil tjene penger på Martin Linge-utbyggingen. Foto: Jarle Aasland Equinor vet ikke Equinor kan ikke svare på om og når Martin Linge-utbyggingen blir lønnsomt for det norske samfunnet, men viser til Olje- og energidepartementet. Noe svar på om Martin Linge i løpet av levetiden blir lønnsomt for Staten kan heller ikke Oljedirektoratet gi til Aftenbladet. «Endelig lønnsomhet ved en utbygging avhenger av mange faktorer – som kostnader, priser på olje og gass og hvor mye ressurser som hentes ut. Dette er forhold en først kjenner endelig resultat av etter at produksjonen er avsluttet», skriver Oljedirektoratet som viser til plan for utbygging og drift for hvilke vurderinger som ble gjort på forhånd. Og i den står det følgende: «Basert på operatørens beregninger, anslag gjort av Oljedirektoratet og vurderinger gjort av Petroleumstilsynet fremstår utbyggingen av Martin Linge-feltet som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og tilstrekkelig robust prosjekt….» På spørsmål om hvordan Oljedirektoratet har fulgt opp utbyggingen underveis, skriver Oljedirektoratet: «Oljedirektoratet har, innenfor den veletablerte rollefordelingen i sektoren, fulgt opp prosjektet gjennom møter og dialog med utbygger underveis og ved ulike milepæler. Formålet med denne aktiviteten er å bidra til god erfaringsoverføring i næringen.» Lars Haltbrekken er ikke fornøyd med de mangelfulle svarene om Martin Linge-utbyggingen vil bli lønnsom for Staten. Bekymret for felleskassen Men at fellesskapet taper penger på oljeutbygginger som sprekker med flere titalls milliarder kroner, bekymrer SVs Lars Haltbrekken. Han er ikke fornøyd med de mangelfulle svarene og vil følge denne saken videre. Han er tydelig på at Martin Linge-utbyggingen lider av manglende kontroll og oppfølging underveis. – Utbyggingen viser igjen behovet for å gjøre økonomiske analyser av olje- og gassprosjekter i lys av en verden som skal nå klimamålene. En verden som skal fristille seg fra fossil energi, kan forsterke den negative spiralen for prosjektene, sier Haltbrekken. – Hvordan følger dere opp videre? – Vi kommer til å stille flere spørsmål. Her skal vi prøve å få svar fra statsråden. Dette viser behovet for å få en skikkelig samfunnsøkonomisk vurdering av nye olje- og gassprosjekt sett i lys av Parisavtalen – klimamålene som verden skal ha nå. Når verden skal fri seg fra fossil energi, vil olje og gass miste verdi. Da er det utrolig viktig at vi har et godt grunnlag for de beslutninger vi skal ta framover, sier han. The post Ingen vet om Martin Linge blir lønnsomt for Staten appeared first on SYSLA.

Saken oppdateres… Aibel har blitt tildelt en kontrakt av betydelig størrelse fra Equinor og SSE Renewables, som skal utvikle verdens største havvindpark på Dogger Bank-området i Nordsjøen, skriver selskapet i en pressemelding. Kontrakten skal være på minst 2,5 milliarder kroner. Omformerplattformene skal installeres på Dogger Bank på britisk sektor i Nordsjøen, omtrent 130 kilometer nordøst for Yorkshire i England. – Dette er en viktig strategisk milepæl for Aibel. Med denne utmerkelsen bekrefter vi vår posisjon som en foretrukket leverandør i det europeiske havvindsegmentet og styrker vår rolle i den pågående transformasjonen av energibransjen, sier konsernsjef i Aibel, Mads Andersen. Plattformene skal leveres til prosjektene Creyke Beck A og Creyke Beck B, med en opsjon på en tredje plattform, Teesside A. De tre prosjektene vil ha en kombinert kapasitet på opptil 3,6 GW, noe som gjør Dogger Bank til den største havvindparken i verden. Vindparken vil produsere nok energi til å dekke behovet til over 4,5 millioner hjem årlig. The post Aibel vinner milliardkontrakt med Equinor og SSE appeared first on SYSLA.

Aktivister både fra Bellona og Natur og Ungdom er på vei ut i båt. – Vi venter å ankomme stedet i kveld og er dermed framme i god tid før oljeriggen kommer, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB. Boreriggen West Hercules satte lørdag kursen nordover for en prøveboring nær Trænarevet. Ifølge Hauge vil riggen ankomme i løpet av natten eller onsdag morgen. Det er undersøkelsesbrønn 6611/1-1 i utvinningstillatelse 896 i Norskehavet som West Hercules er på vei til. Det er DEA Norge AS som er operatør. Avslag på klage Natur og Ungdom, Bellona, Norges Miljøvernforbund (NMF) og Norges Kystfiskarlag vant ikke fram med sin klage på et vedtak om å tillate prøveboring nær Trænarevet på Helgeland. Mandag ble det kjent at Klima- og miljødepartementet opprettholder Miljødirektoratets tillatelse etter forurensningsloven for letebrønnen Toutatis i Norskehavet. Direktoratet har tidligere konkludert med at boringen er planlagt gjennomført innenfor gjeldende regelverk. Bellona-Hauge provosert – Etter en omfattende saksbehandling og faglig gjennomgang finner departementet at det ikke er grunnlag for å kunne omgjøre den beslutningen, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Denne uttalelsen provoserer Hauge. – Vi har et behov for å markere at det i denne saken har gått skikkelig galt. Vi ble ikke akkurat mindre provosert av Elvestuens uttalelser, sier Hauge. The post Bellona aksjonerer mot oljeinstallasjon ved Trænarevet appeared first on SYSLA.

Undersøkelsesbrønnen 32/4-3 S nær Troll-feltet i nordsjøen er tørr, det melder Oljedirektoratet tirsdag morgen. Det var Equinor Energy AS som var operatør av utvinningstillatelsen, 921, og det var boreriggen West Hercules som ble brukt i boreforsøket. Brønnen ligger omtrent 30 kilometer sørøst for Troll-feltet og 60 kilometer nordvest for Bergen. Det primære letemålet var å påvise petroleum i øvre jura reeservoarbergarter og det sekundære målet var å påvise gass i midtre og nedre jura. Oljedirektoratet melder at Equinor i det primære målet traff 155 meter mektige reservoarbergarter i Sognefjordformasjonen med om lag 115 meter sandstein av god til meget god reservoarkvalitet. Selv om brønnen ikke ga Equinor det ønskede funnet av energiressurser, har det imidlertid blitt samlet inn «omfattende mengder data» som skal sjekke ut muligheten for lagringspotensial av c02 i reservoarbergartene. Lurer du mer om karbonfangst? Dette har vært tema tidligere i vår podkast Det vi lever av. Hør den her, eller der du ellers hører podkaster! The post Equinor boret tørt nær troll-feltet appeared first on SYSLA.

Sysla som er eid av Bergens Tidende blir en del av denne satsingen. Det betyr at leserne vil få enda mer og bedre journalistikk på næringene vi lever av, ifølge redaktør i Sysla, Marit Holm. – Vi skal bygge videre på Syslas sterke posisjon, men kommer etter hvert til å gjøre dette under E24-navnet. Det regner vi med går helt fint. Kan Statoil bytte navn til Equinor, kan vel vi bytte navn på Sysla. – Vi gleder oss til å være med på den nye kraftsamlingen, og kommer til å sørge for at både leserne, abonnentene og annonsørene blir ivaretatt. – Gir Norge et kjempeløft I den nye storsatsingen fra Schibsted ligger det allerede klart at det skal ansettes inntil 30 nye journalister. – Skal man forstå samfunnet, må man vite hvor samfunnets verdier skapes, og hvordan denne verdiskapingen henger sammen med samfunnets velferd. Derfor er det dypest sett en styrke for demokratiet når E24 – og Schibsted – nå gir næringslivsjournalistikken i Norge et kjempeløft, skriver Kristin Skogen Lund, konsernsjef i Schibsted i en pressemelding. – BTs lesere får bedre næringslivsjournalistikk Øyulf Hjertenes, sjefredaktør i Bergens Tidende, forteller at bakgrunnen for satsingen er å styrke næringslivsjournalistikken i Norge, samt å gi et bedre tilbud til avisenes lesere og abonnenter. – Vi skal formidle nyheter fra næringslivet, fortelle viktige historier og sette dagsorden med kritisk, undersøkende journalistikk. Dette handler om både å øke forståelsen for næringslivet og verdiskapingen på Vestlandet, samtidig som vi må sette dagsorden. E24 blir samlepunktet Nettstedet E24 blir knutepunkt for næringslivsjournalistikken fra alle mediehusene. VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad blir også felles eiere av E24, hvor Christian Haneborg blir styreleder. I praksis betyr dette at all næringslivsjournalistikk vil bli publisert i E24, men innholdet produseres i de ulike mediehusene, hvor journalistene er ansatt. Sakene vil kunne ligge på fronten til alle avisene, men når du klikker for å lese en sak, lander du på E24. Også i papiravisene vil saker publiseres under E24-merkevaren. – Vestlandet er den fremste eksportregionen i Norge. Viktige saker for næringslivet langs kysten og på Vrestlandet t er ikke bare lokalsaker, de bør også nå ut nasjonalt. Det kan vi bidra til gjennom en satsing som dette, sier Hjertenes.

Nedgangen skyldes i hovedsak en nedgang i realiserte priser på aluminium og alumina, men det ble delvis utlignet av en nedgang i råvarekostnader og økt produksjon i Brasil, skriver selskapet i en børsmelding. – Det er oppmuntrende å se at kostnadene er på vei ned i vår oppstrømsvirksomhet, kombinert med betydelig restrukturerings- og optimaliseringstiltak nedstrøms, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim. Resultat etter skatt ble minus 1,39 milliarder kroner. Dette er fjerde kvartal på rad at Norsk Hydro leverer røde tall på bunnlinjen, skriver E24. Selskapet jobber med å trappe opp produksjonen i Brasil etter drøyt halvannet år med produksjonsbegrensninger på aluminaraffineriet Alunorte. – Vi nådde en milepæl i september da den siste embargoen på Alunorte ble løftet. Det gir oss muligheten til å gjenoppta installasjons- og igangkjøringsaktivitetene på det toppmoderne avfallsdeponiet, DRS2. Opptrappingen går fremover og vi forventer å nå 85–95 prosent kapasitetsutnyttelse i 2020. Full kapasitet er forventet fra 2021, sier Aasheim.