Lakselus er en stor utfordring for oppdrettsnæringen, og kostnadene knyttet til behandling og bekjempelse er store. Tirsdag møtte gründere i oppstartsbedriften Blue Lice toppsjefen i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, Ole Erik Almlid som ønsket å høre mer om erfaringene bedriften har gjort for å redusere fremveksten av lakselus. – Frem til nå har testresultatene vært lovende, og så langt har vi klart å redusere lakselusangrepene med 10 prosent, der metoden har vært utprøvd, sier Gry Løkke. Hun er gründer og teknisk sjef i Blue Lice. Les også: – Å hindre lakselus er en forutsetning for at næringen skal vokse – Vår metode er unik, i den forstand at vi er aleine i Norge om denne fremgangsmåten, sier Gry Løkke. Ved hjelp av forskningsresultater har selskapet samlet instinktene lakselusen tiltrekkes av i et forebyggende fellesystem. – Teknologien er der, og ved hjelp av forskningsresultater har vi utviklet vår metode, der lukt og lys inngår, sier hun. Les også: Millionbot til oppdrettsselskap for feilrapportering av lus Ved å fange lakselusen i en felle, er det mulig å redusere kostbar behandling som i dag fører til milliardutgifter for oppdrettsnæringen. – Ved hjelp av denne metoden fanges lakselusen utenfor merdene, sier hun. Og det mangler ikke på ambisiøse mål for bedriften. – Vårt mål er å bli verdensledende innen forebygging av lakselus, sier Gry Løkke. Fakta Forlenge Lukke Lakselus og behandling Lakselus er en art i gruppen hoppekreps. Den lever som marin parasitt på laksefisker. Den lever av slimet, huden og blodet til fisken. Lakselus forekommer i neste alle sjøanlegg med laks eller regnbueørret i hele landet. Ulike ikke-medikamentelle tiltak benyttes. Det mest utbredte av disse er bruk av rensefisk som spiser lus av laksen. Det benyttes ulike arter villfanget leppefisk eller oppdrettet berggylte og rognkjeks som rensefisk. Det er også tatt i bruk ulike forebyggende tiltak mot lus, som bruk av for eksempel skjørt laget av lusetett materiale rundt merdene. Kilde: Veterinærinstituttet Milliard-kostnader I en presentasjon av bedriften og utfordringene for oppdrettsnæringen fremgår det at det i 2016 ble brukt 10 milliarder kroner på behandling av lakselus i Norge. 53 millioner laks døde under behandlingen. Blue Lice ble startet i 2017. Aftenbladet skrev om metoden til selskapet i februar 2018, og siden den gang har Blue Lice gjort større tester av metoden. Les også: Lerøy er frifunnet og slipper å betale bot etter lakselusskader Gry Løkke kommer fra oljebransjen, og var permittert da hun deltok i et gründerprogram. – Nedgangstidene i oljebransjen var derfor startskuddet til etablering av bedriften som har hentet startkapital både fra Petter Stordalen, Innovasjon Norge, Skattefunn, Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond, og lokal venturekapital, blant annet fra Ekko-Invest. Vil ha finansiering fra kunder – Foreløpig tjener ikke selskapet penger. Når vil dere nå målet om å få omsetning gjennom kommersialisering av metoden dere har utviklet? – Vi har gjennomført en fullskalatest fra mai til desember i fjor, og håper at vi nå vil få kunder i havbruksnæringen med på laget og betale for tjenesten og utstyret i en tidlig fase, sier Løkke. Fra venstre Steffen Jakobsen, Lars-Kristian Opstad og Gry Løkke i Blue Lice, og regiondirektør Tone Grindland i NHO Rogaland og administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid. Foto: Fredrik Refvem Bidrar til nye arbeidsplasser – Hva kan NHO bidra med? – Vi er opptatt av å legge forholdene til rette for slike gründerbedrifter som Blue Lice. NHO Gründer er et tilbud til bedrifter i oppstartsfasen, og gründervirksomheter er viktig for å skape flere arbeidsplasser, sier Ole Erik Almlid til Aftenbladet. Han roser de mange gründer-miljøene i Stavanger-regionen, der det er stor aktivitet og mange nye virksomheter, ikke minst der tidigere ansatt innenfor olje- og gassnæringen nå benytter sin kompetanse for å etablere ny virksomhet. – Blue Lice et stjerneeksempel på nettopp dette, sier han. Under en tredjedel er kvinner – NHO kan bidra med profesjonalitet, advokathjelp, og jobbe med rammebetingelser og politikk for å legge til rette for og utvikle et virkemiddelapparat som kommer oppstartsbedriftene til gode, påpeker toppsjefen i NHO. Om lag 45 prosent av alle som ønsker å starte egen bedrift er kvinner. Kvinner utgjør derimot bare 30 prosent av dem som faktisk starter, så på veien mot å faktisk ta steget faller det av mange flere kvinner enn menn, ifølge en rapport fra Menon Economics. Av dem som er overlever etter fem år er andelen bare 19 prosent. Burde Norge satse på oppdrett av flere arter? Og hvilke utfordringer er det knyttet til disse? Hør Sysla-podkasten Det vi lever av:

Ratene for ankerhåndteringsskip nådde årsbeste i midten av september, men hadde en svak utvikling etter det. Nå har markedet igjen tatt seg opp, med rater på 350.000 kroner pr dag, skriver Finansavisen.  Ingen ledige skip – For øyeblikket er det ingen ledige ankerhåndterere i Norge uten fremtidige forpliktelser, sier analytiker Inge Moy i Westshore Shipbrokers til Finansavisen. Akktiviteten skal ha tatt seg opp før helgen, da flere ønsket å sikre seg tonnasje til riggflyttingsoppdrag. Gjennom helgen ble markedet utsolgt, og både Island Offshore, K Line, Solstad Offshore, DOF, Siem Offshore. Viking Supply Ships og Horizon Maritime fikk leid ut skip, skriver avisen. Under 200.000 i starten av måneden I september nådde ratene en foreløpig topp for i år. Hagland Shipbrokers rapporterte om rater helt opp på 700.000 kroner på norsk side, og 80.000 pund, tilsvarende 911.000 kroner, på britisk side i måneden. – Særlig i midten av måneden var bra. Nå har det falt litt tilbake. Mot slutten av september lå ratene på 250-350.000 kroner, men i begynnelsen av oktober har de ligget på rundt 110-200.000 kroner, uttalte Kenneth Johansen, leder for offshore i Hagland Shipbrokers til Sysla. Det lave tilbudet kan føre til plutselige flaskehalser, sier megler Paul Dear i Seabrokers. Les også: Årsbeste for ankerhåndteringsskip – Tilbudet av fartøy i spotmarkedet er relativt lavt nå, det er mange fartøy i opplag. Mange oppdrag er også relativt korte, slik at de ikke kan rettferdiggjøre å ta skipene ut av opplag, sier Dear. Hvis det da plutselig kommer mange oppdrag på relativt kort tid, kan det oppstå flaskehalser. Dermed kan prisene bevege seg raskt, sier Dear.

Årsaken er at fabrikkens smelteovn, som brukes til å smelte silisium, er ute av drift, ifølge Firda. Eksperter fra USA skal prøve å fikse problemet. Håpet er at det skjer før permitteringen trer i kraft om to uker.

Aker BP produserte 146.100 fat oljeekvivalenter i tredje kvartal 2019. Det er høyere enn forrige kvartal da tallet var 127,300 fat, men lavere enn samme periode i fjor da tallet var 150,600 fat. Produksjonen var lavere enn selskapet hadde forventet, hovedsakelig på grunn av forsinket oppstart av nye brønner på Valhall etter den planlagte vedlikeholdsstansen i juni. De nye brønnene, sammen med at produksjonen ved Johan Sverdrup fases inn, gjør at selskapet venter økt produksjon i kvartalene fremover. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Feil kostet 128 millioner I juni oppdaget selskapet en feil i en kobling på en fortøyningsramme på en Mid Water Assembly på Alvheim-feltet. Reparasjonskostnadene ble rundt 14 millioner dollar, tilsvarende rundt 128 millioner kroner, for selskapet. Nedskriver for 730 millioner kroner Selskapet opplyser at de venter å gjøre en nedskriving på teknisk goodwill, eller skattegoodwill, på 80 millioner dollar, tilsvarende rundt 730 millioner kroner. Teknisk goodwill er avvik mellom utsatt skatt målt i nominell og virkelig verdi. “Det er ikke noe utsatt skatt tilknyttet den tekniske goodwillen, slik at nedskrivingen ikke vil kunne trekkes fra på skatten”, heter det. Ifølge E24 skal de de tekniske nedskrivingene være knyttet til Ula-feltet. I første kvartal tok selskapet en nedskriving der på 68,9 millioner dollar, tilsvarende 628 millioner kroner. Skatt på over 100 prosent Videre opplyser selskapet at de venter at den effektive skattesatsen for selskapet vil bli godt over 100 prosent i tredje kvartal, på grunn av nedskrivingen av den tekniske goodwillen og økt utsatt skatt som hovedsakelig skyldes endringer i valutakursene.  

I februar 2016 ble utvinningsløyve 820 S tildelt, og nå skal MOL Norge bore brønnen 25/8-19 S. Brønnen skal bores med Odfjell Drillings rigg Deepsea Bergen. MOL Norge er operatør på prosjektet og eier 40 prosent. De andre rettighetshaverne er Lundin Norway, med 30 prosent, Wintershall Norge, med 20 prosent, og Pandion Energy, med 10 prosent. Løyven innebærer blokk 25/7 og 25/8, som er om lag seks kilometer nordvest for Ringhorne og 210 kilometer nordvest for Stavanger. Dette fremkommer i en melding fra Oljedirektoratet, det fremkommer ikke når boringen skal starte. Les også: Neptune Energy kjøper Edison for 2,3 milliarder kroner Ikke siden oljekrisen har man lett etter olje like mye på norsk sokkel Derfor mener Equinor-forskeren 3D-printing vil endre oljeindustrien    

Fra 1. januar 2021 skal det norske rederiet Havila sette inn fire skip på ruten mellom Bergen og Kirkenes i konkurranse med Hurtigruten. Avtalen ble inngått i fjor mellom rederiet og Samferdselsdepartementet, og kontrakten er gitt en varighet på ti år. Ifølge avtalen skal rederiet Havila, som holder til i Fosnavågen på Sunnmøre, seile med fire nye skip på ruten. Hurtigruten betjener den samme strekningen med elleve skip i dag, men skal redusere til sju skip når konkurrenten er på plass. To av skipene skal leveres fra et verft i Spania, men arbeidet har nå stått stille i flere uker, skriver Nordlys og siterer den spanske avisen Faro de Vigo. Verftet skal ha varslet at byggingen av de to skipene vil være seks måneder forsinket og at de derfor ikke vil være klare til å settes inn i trafikk som planlagt i januar 2021. Bakgrunnen er oppgitt til å være betalingsmislighold og endringer av konstruksjon fordi skipene ble for tunge. Samferdselsdepartementets opplyser til Nord24.no at de senest ble oppdatert av Havila om framdriften i saken onsdag sist uke. Rederiet risikerer dagbøter dersom ikke skipene er klare som avtalt. – Samferdselsdepartementet legger så langt til grunn at Havila er klare til å starte drift på kystruten fra 1.1.2021 iht. inngått avtale. Vi er i løpende dialog med Havila om dette, skriver seniorrådgiver Kjell Brataas.

Siste nytt fredag er at fergen MF «Ytterøyningen» brenner i Kvinnherad. Dette er ifølge Sjøfartsdirektoratet første gang det brenner i en batteriferge. Du kan lese mer og følge utviklingen i saken her. Produksjonsstart på Sverdrup Forrige helg ble den første oljen hentet opp fra gigantfeltet Johan Sverdrup, mer enn to måneder tidligere enn planlagt. Det var dermed full jubel både onshore og offshore da produksjonen kunne starte på feltet, som er forventet å gi 2,7 milliarder fat utvinnbare oljeekvivalenter. Samtidig som Equinor kunne juble for Sverdrup, ble det mandag kjent at Martin Linge sprekker med ytterligere åtte milliarder. Den totale er overskridelsen nå på 25,7 milliarder, og konserntillitsvalgt for Safe i Equinor, Bjørn Asle Teige, mener vi nå snart kan bruke ordet skandale om prosjektet, og setter spørsmålstegn ved om det noen gang vil bli lønnsomt. Foto: Equinor Onsdag kom det dessuten flere dårlige nyheter for Equinor. Halvannen måned etter orkanen Dorian herjet Bahamas, ble det denne uken klart at det har sluppet ut hele 119 000 fat olje fra Equinors terminal som følge av skadene etter orkanen. Dette tilsvarer rundt seks prosent av de 1,88 millioner fatene med olje som var lagret på lokasjonen. Mesteparten av oljeutslippet har skjedd innenfor eller nært terminalområdet, skriver selskapet. Etter store svingninger i oljeprisen de siste årene, regner staten med et oljeprisfall på 18 prosent til neste år. Det kom frem da forslaget til neste års statsbudsjett ble lagt frem. Regjeringen ser heller ingen tegn til lysning når det gjelder de svake gassprisene i Europa. Norges nest viktigste vare har falt som en stein så langt i år, og hovedgrunnen for prisfallet er økt eksport av flytende naturgass, særlig fra USA og Russland, kombinert med en mild vinter som førte til lavere etterspørsel. Tror på løsning for DOF Etter noen turbulente uker i DOF, kunne vi denne uken melde om at styreleder Helge Møgsters selskap Laco AS er klar til å skyte inn 200 millioner kroner i ny egenkapital i DOF, dersom selskapet oppnår en “tilfredsstillende refinansieringsløsning”. Konsernsjef Mons Aase har tro på at partene i det skadeskutte rederiet skal komme til enighet, og får støtte fra Clarkson-analytiker Sven Sele som mener selskapet nå er nærmere en løsning. Om en måned, på årsdagen for forliset, vil Havarikommisjonen offentliggjøre en ny rapport om «Helge Ingstad»-ulykken. Tirsdag ble det klart at staten har saksøkt eierne av tankskipet «Sola TS», Twitt Navigation Limited. De økonomiske konsekvensene av kollisjonen ble enorme, og bare operasjonen med å heve skipet kostet 770 millioner kroner alene. Nå skal altså skylden for fregatthavariet fordeles i Bergen tingrett i september neste år. På Svalbard har bergingsmannskapene som skal fjerne den havarerte Austevoll-tråleren «Northguider» møtt på større utfordringer enn ventet. I en oppdatering fra Kystverket kommer det frem at det kan bli umulig å fjerne vraket i år. Den opprinnelige planen var å vente på godt vær og tette hull i skroget, flytte vraket på en lekter og frakte det til havn. Nå viser det seg derimot at en lengre periode med dårlig vær gjør at reketråleren kan bli liggende i Hinlopenstredet til neste sommer. Foto: Kystverket/Kystvakten. Grønn vekst 2018 ble et år med kraftig vekst i norsk fornybarnæring. Det kom frem i en ny rapport utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra Eksportkreditt Norge og Olje- og energidepartementet. Totalt økte omsetningen innen norsk fornybarindustri med hele 71 prosent sammenliknet med 2017, der landbasert vindkraft stod for størsteparten av veksten. Skal fornybar bli en av de viktigste eksportvarene fra Norge må det imidlertid skje mye fremover. Fredag kom imidlertid beskjeden om at Equinor og partnerne har besluttet å investere fem milliarder kroner i havvindfeltet Hywind Tampen. Av dette bidrar Enova med 2,3 mrd. kroner i støtte og NOx-fondet med opp til 566 millioner. Havvindparken skal gi strøm til olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks, noe som vil spare Equinor for CO?-utslipp tilsvarende 200.000 tonn pr. år. Mest lest: Derfor har prisen på Norges nest viktigste vare falt som en stein Northguider må muligens overvintre på Svalbard Philip (21) arbeider i toppen av 96 meter høye vindturbiner Ukens kontrakter: Wärtsilä skal oppgradere to nye forsyningsskip med hybridløsninger Equinor tildelt nye letelisenser på australsk sokkel Nå er beslutningen om å investere endelig klar