Kategoriarkiv: laks

Lavere resultat for Mowi i tredje kvartal

Mowi slaktet 117.000 tonn fisk i tredje kvartal 2019.Det er høyere enn tallet for andre kvartal, som var 98.500 tonn, og også høyere enn selskapet hadde ventet på forhånd. I rapporten for andre kvartal guidet selskapet en forventning om å slakte 113.000 tonn i tredje kvartal. Økt produksjon i Norge Produksjonen i Norge drar opp, der selskapet slaktet 63.500 tonn fisk i kvartalet, mot 51.500 i forrige kvartal. Også i Skottland økte produksjonen, fra 16.000 tonn til 19.500 tonn, mens produksjonen i Chile falt fra 15.000 til 14.000 tonn. Driftsresultatet for selskapet i tredje kvartal var 146 millioner euro. Det er en god del lavere enn resultatet for samme periode i fjor, som lå på 207 millioner euro, og for forrige kvartal, som lå på 208 millioner euro. Lavere lønnsomhet Driftsresultatet per kilo falt i alle selskapets regioner i tredje kvartal. For den norske produksjonen fikk selskapet et operasjonelt driftsresultat på 1,65 euro per kilo, mot 2,45 euro per kilo i andre kvartal. I Skottland ble resultatet 1,35 euro pr kilo, mot 2,90 i forrige kvartal, mens resultatet pr kilo ble null i Canada, mot 0,85 euro per kilo i forrige kvartal.  

Nesten 800.000 laks skal evakueres fra dødsalgen

Sent fredag kveld gikk de i gang med det de kalte en desperat evakuering for å redde laks til en verdi av 250 millioner kroner ved bedriftens anlegg i Skarvhausen i Nordland. Evakueringen av den første av tre laster med 260.000 fisk var vellykket, og i løpet av natten var evakueringen av last nummer to i full gang, skriver E24. Til sammen skal nesten 800.000 fisk flyttes. – Den første lasten gikk kjempebra, men det tar litt lengre tid enn først beregnet, sier Ellingsen Seafood-sjef Line Ellingsen lørdag. Fakta Forlenge Lukke Chrysochromulina leadbeateri er et planteplankton som flyter fritt i vannmassene. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall. En sjelden gang forekommer algene i mengder som kan omtales som oppblomstringer og som kan resultere i at fisk dør. Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør. Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer atferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper. Algene forbruker næringssalter. Dermed vil økningen av alger reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp. Skulle algene derimot transporteres til nye områder som fortsatt har næring, vil de kunne fortsette.  Over 7,5 millioner oppdrettslaks har dødd som følge av algeoppblomstringen i Nordland og sør i Troms.  I Nordland er disse selskapene rammet: Ballangen Sjøfarm, Ellingsen Seafood, Mortenlaks. I Troms er disse selskapene rammet: Sørrollnesfisk, Northern Lights Salmon, Kleiva Fiskefarm, Gratanglaks, Nordlaks og Salaks. Kilde: Havforskningsinstituttet /Fiskeridirektoratet Så langt har oppblomstringen av giftige alger ført til at over 7,5 millioner laks er døde. Et omtrentlig regnestykke som Fiskeridirektoratet har satt opp, viser at oppdretterne til nå har tapt over 800 millioner kroner på algedøden. Dette er basert på en kilopris på 62 kroner. 90 prosent døde – Dessverre skjedde det vi fryktet: Vi har nå fått bekreftet at opp mot 90 prosent av all fisken ved anlegget Stabben er død, sa Line Ellingsen sent fredag kveld. – Algeinvasjonen øst for lokaliteten har blitt betydelig større nå enn i går, og det er ingen tvil om at det øker, sa hun. Ellingsen sier at selskapet frykter at algebeltet er så kraftig at det også vil ramme området de nå flytter til, men sier de har bestemt seg for evakueringen for å gjøre et «desperat forsøk». – Vi kan senke skuldrene litt, men er fortsatt utrolig spent på de neste dagene og følger nøye med på om algene flytter seg mot anlegget som vi evakuerer til, sier hun. Millioner Evakueringen fra Skarvhausen omfatter 780.000 fisk som har en omsetningsverdi på 250 millioner kroner. Rundt 800.000 fisk mistet livet da algene rammet gigantanlegget Stabben. Algene driver vestover mot Svolvær i Lofoten og nye anlegg. Torsdag hadde Nordlaks tømt anlegget Våtvika for 1,5 millioner laks, og samme dag startet selskapet tømmingen av anlegget Kalvehodet.  

Norske laksegiganter saksøkt i USA

Lakseselskapene avviser anklagene, og sier at de er grunnløse. Det er Euclid Fish Company fra Ohio som onsdag har levert inn søksmålet i en føderal domstol i Miami, Florida. Det skriver nettstedet undercurrentnews.com, et  nyhetsnettsted for sjømatbransjen. E24  skriver at også de har fått tilgang til søksmålet, som skal være rettet mot de amerikanske delene av oppdrettsselskapene Mowi, SalMar, Lerøy Seafood Group og Grieg  Seafood. Tre av disse – Mowi (tidligere kjent som MarineHarvest), Lerøy og Grieg – har hovedkontor i Bergen. SalMar har hovedkontor på Frøya. Også Bremnes Seashore og deres salgsselskap Ocean Quality er inkludert i søksmålet, ifølge E24. EU-kommisjonen etterforsker Ifølge søksmålet har det ulovlige prissamarbeidet funnet sted fra juli 2015 og frem til i dag. Søksmålet er basert på opplysninger fra Europakommisjonens etterforskning av norske lakseprodusenter. I februar ble det kjent at kommisjonen hadde startet etterforskning av og hatt razzia mot kontorer og anlegg tilhørende flere norske oppdrettsselskaper, deriblant Mowi. Mowi: – Grunnløse anklager Mowis informasjonsdirektør Ola Helge Hjetland kommenterer søksmålet slik i en e-post til BT: «Vi er gjort kjent med at et amerikansk selskap har gått til massesøksmål mot flere norske og skotske oppdrettsselskaper, deriblant Mowi. Vi holder på med å sette oss inn i søksmålet, men det kan se ut som det tar utgangspunkt i de undersøkelsene EU-kommisjonen har gående om at norske oppdrettsselskaper har drevet med prissamarbeid eller annen konkurransevridende aktivitet. Vi har verken drevet med prissamarbeid eller annen konkurransevridende aktivitet, og mener av den grunn at anklagene i massesøksmålet for vår del er grunnløse» – Koordinerer salgspriser Den gang ble de norske selskapene anklaget for å koordinere salgspriser og utveksle kommersielt sensitiv informasjon. Dessuten var anklagen at de kjøpte opp produksjon fra andre konkurrenter når disse solgte for lavere priser, og at selskapene samarbeidet om å holde prisene på norsk laks høye. BT prøvde onsdag kveld å få kommentarer fra Lerøy, uten hell. Kommunikasjonssjef Kristina Furnes i Grieg Seafood sier dette til E24: – Vi er gjort oppmerksom på søksmålet. Den knyttes til EU-kommisjonens undersøkelser fra februar, der de undersøker om det finnes praksis som påvirker konkurransen i laksenæringen negativt. – Vi er ikke kjent med noe form for praksis som undergraver konkurransen, verken i Norge, EU eller USA. Vi samarbeider med EU-kommisjonen i saken.

Kongeparet skal åpne dører hos tøff laksekonkurrent

– For å sitere industribyggeren Idar Ulstein: «Vi samarbeider når vi kan, og konkurrerer når vi må», sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) til NTB. Han er med på statsbesøket i Chile sammen med kongeparet og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Besøket markerer 100 år med diplomatiske forbindelser mellom landene, og forholdet blomstrer som aldri før – til tross for knallhard laksekonkurranse. Chile er nå verdens nest største lakseeksportør etter Norge, og puster oss i nakken. Men dette åpner også muligheter for samarbeid på feltet, slik fiskeriministeren understreker. – Norge er største utenlandske aktør i Chile innen havbruk og fiskeri, og mulighetene for norsk leverandørindustri er store, sier Nesvik. Les også: Chilensk gigant er fornøyd med børsmottakelse i Norge Næringslivsdelegasjon Over 60 norske bedrifter er allerede etablert i det langstrakte landet. Med kongeparet i spissen, håper Innovasjon Norge på å åpne enda flere dører gjennom statsbesøket. 70 representanter for norsk næringsliv deltar på turen. Delegasjonsleder Cathrine Pia Lund tror Norge kan få mye ut av besøket. – Målet er å synliggjøre Norge som en foretrukken partner for Chile innen næringsliv og politikkområder av felles interesse for begge land, gjennom blant annet å skape oppmerksomhet om norske bedrifters produkter og løsninger. Vi ønsker også å sikre oppslutning om det internasjonale arbeidet rundt en bærekraftig havøkonomi, sier hun. Skal levere hodeskaller Men det er ikke bare business og fiskeri som står på programmet. Blant annet deltar Kon Tiki-museet og Thor Heyerdahl jr. i en seremoni hvor de skal markere at gjenstander fra Påskeøya skal leveres tilbake.

Silicon Valley-gründer satser på teknologi til norske fjorder

Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk. – Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein. Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer. Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger. Filmer fisken – Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.  Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren. – Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang. De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren. Salmon Valley Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017. Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California. – Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang. Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig. – Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang. Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte Tungvektere i ryggen Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge. Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold. – De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han. Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten. Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste. Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte. – Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.

Silicon Valley-gründer satser på teknologi til norske fjorder

Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk. – Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein. Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer. Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger. Filmer fisken – Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.  Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren. – Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang. De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren. Salmon Valley Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017. Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California. – Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang. Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig. – Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang. Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte Tungvektere i ryggen Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge. Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold. – De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han. Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten. Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste. Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte. – Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.

– Større sjanse for å lukkast med oppdrett på land

Det er mengda av aktørar som no satsar på oppdrett på land som gjer det meir sannsynleg med eit gjennombrot. Dess fleire idear og metodar som blir testa ut, dess større sjanse for at nokon lukkast. Kapitalutvidinga for å få bygd det landbaserte oppdrettsanlegget til selskapet Salmon Evolution i Fræna er det førebels siste steget på vegen mot å flytte oppdrettsanlegg på land. Les også: – Vi produserer laks for Tesla-segmentet Salmon Evolution – med investorar frå Romsdal og Sunnmøre i ryggen – planlegg eit anlegg med ein kapasitet som tilsvarer 22 konsesjonar i sjøen med ein prislapp på over tre milliardar kroner. Det er snakk om eit mellomstor norsk oppdrettselskap, der ein suksess for selskapet også kan bli eit gjennombrot for storskala oppdrett på land. Suksessen er ikkje garantert, men Salmon Evolution er ikke åleine. Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør episoden av «Det vi lever av»:  Ved Miami i Florida har Atlantic Sapphire, med forretningsadresse i Vikebukt, eit landbasert anlegg under bygging. Målet er å kunne levere 9500 tonn slakteklar laks i midten av 2020, og produksjonen er alt i gang. Selskapet er børsnotert, og blei fredag verdsett til 5,6 milliardar kroner av investorane på børsen. Ber sidan årskiftet har verdien av selskapet auka med over ein milliard kroner. 15. mai i fjor var første dagen Atlantic Sapphire blei handla på børsen. Då var kursen 47,5 kroner pr. aksje. Fredag var sluttkursen 90 kroner. Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land I Vågsøy er Onshore Farming Solutions i gang med å planlegg eit anlegg i Barstadvika, mellom Raudeberg og Måløy. I Florø er grunnleggarane av INC Gruppen, som blant anna står bak oljebasen Fjord Base, største eigar i Havlandet RAS Pilot, som skal bygge eit pilotanlegg for landbasert oppdrett på base området i Florø. På lang sikt er målet å bygge eit anlegg som produsere 10.000 tonn slakteklar laks i året, skreiv Intrafish i fjor. Det er cirka ein tredjepart av kva Salmon Evolution har som mål å produsere. Selskapet Fredrikstad Seafoods er i gang og bygge eit anlegg i Fredrikstad, som skal han en kapasitet på 6200 tonn laks i året når byggetrinn to er ferdig, skriv Fredrikstad Blad. Morselskapet til Fredrikstad Seafoods, Nordic Aquafarms, står også bak planer om å bygge et landsbasert anlegg i Maine i USA i følge avisa. På Andøya skal Andøya bygge eit anlegg med 10.000 tonn kapasitet, skreiv Andøyposten i november i fjor, då selskapet fekk løyvet til så sette i gang. I tillegg til dette kjem oppdrettselskap si satsing på å la settefisken vekse seg større i smoltanlegga før den blir sett i sjøen. Lærdomen frå dei anlegga er også nyttig for utvikling av heilt landbaserte anlegg. Det same er lærdomen frå lukka anlegg til sjøs. Teknologien som kan brukast i eit lukka anlegg i sjøen kan truleg i stor grad brukast på land. Eit lite reknestykke viser kva som er drivkrafta bak satsinga på land. Å drive oppdrett i sjøen krev konsesjon, og styresmaktene har halde veksten i nye konsesjonar svært låg i fleire år. Grunnen er problem med å handtere lakselus (ein krepseart som lever som parasitt på aure og laks, både vill og i oppdrettsanlegg), røming frå oppdrettsanlegg, miljøbelastning frå fôrspill, kjemikaliebruk og avføring frå fisken. Les også: – Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort Samstundes har etterspørselen etter oppdrettslaks gått opp, og verdien av konsesjonane med dei. Skulle Salmon Evolution kjøpt seg konsesjonar i sjøen som gir ein tilsvarande produksjonskapasitet som selskapet planlegg måtte det ut med godt over tre milliardar kroner berre for konsesjonane. Å få konsesjon til å drive på land kostar ikkje noko. Legg til at sjølve oppdrettsanlegga i sjøen ville koste over ein milliard kroner. Då blir ikkje ein prislapp på over tre milliardar kroner for anlegget i Fræna så urimeleg dyr. Men planlegginga må lukkast. Både investorane som har gått inn no og dei som skal inn i neste runde må ta risikoen på at bygginga av anlegget ikkje endar med ein kostnadssmell. Den andre risikoen er sjølve biologien. Den potensielle gevinsten er at oppdrettaren får kontroll på temperatur, kan filtrere vatn som skal inn i anlegget og kan samle opp avfallstoff. Ei ulempe med lukka anlegg – i sjøen eller på land – er at om det først kjem smitte eller andre ugreie ting inn i anlegget, eller teknikken sviktar, kan det gå heilt gale. Risikoen kan reduserast ved at kvar tank med fisk er eit system for seg, drive uavhengig av kvarandre. Om denne risikoen kan reduserast ned til eit nivå som sikrar lønsam oppdrettsproduksjon i stor skala på land gjenstår å sjå, men med alle som satsar på land har i alle fall sjansen blitt større.

Ser økende interesse for landbasert oppdrett

Norge eksporterte rekordhøye 2,7 millioner tonn sjømat for en historisk totalsum på 99 milliarder kroner i 2018. Ifølge EY ser man nå et merkbart skifte i næringen når det gjelder investeringsvilje i ny teknologi og utprøving av nye produksjonsmetoder. Dette kommer frem i selskapets årlige rapport om den samlede norske havbruksnæringen, som omfatter om lag 700 norskbaserte selskaper. Landanlegg kan bidra til vekst Rapporten viser at et av de viktigste temaene for bransjen er hvordan man skal få til bærekraftig volumvekst. Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene. Rapporten fra EY viser en økende interesse for landbasert oppdrett, og hvordan disse anleggene kan bidra til videre vekst. – Vi har sett en tydelig fremvekst av mer konkrete prosjekter, sier partner i EY, Eirik More. Han viser til at mens produksjonskostnadene i sjøbaserte anlegg fortsatt øker, har teknologiutviklingen knyttet til landanlegg gjort fremskritt og bidratt til lavere kostnader for anlegg på land. I tillegg påpeker han at landbaserte anlegg kan gi nærhet til utenlandske markeder, redusere dødelighet og føre til lavere transportkostnader. Bygger anlegg for milliarder Ifølge EY er det planlagt landbaserte anlegg som vil ta kapasiteten fra om lag 22.000 tonn i 2018 til opp mot 350.000 tonn i 2022. Et slikt totalvolum utgjør om lag 13 prosent av verdensproduksjonen av laks. Som Sysla tidligere har skrevet bygger norske aktører oppdrettsanlegg på land for milliarder, hvor fisken skal avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen. En oversikt Fiskeridirektoratet utarbeidet for Sysla i midten av oktober viste at det var ni aktører som hadde kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. Her kan du se listen over alle selskapene som satser på lakseoppdrett på land. EY påpeker at hele 130.000 tonn av den landbaserte kapasiteten er planlagt i Norge. – Dette overrasker oss litt. Jeg tror det er flere faktorer som spiller inn her. Vi har den nødvendige kompetansen og tilgjengelig investeringskapital, i tillegg har vi god vannkvalitet og det er fortsatt stor tro på hjemmemarkedet, som er Europa, sier Moe. Men selv om interessen er stor for landbaserte anlegg påpeker Moe at det er risikofaktorer ved satsingene. – Hvis man får bukt med miljøproblemene i sjø vil produksjonskostnadene falle og kan bli mer lønnsomt enn å drive på land. Men landbaserte anlegg vil likevel være viktige for smoltproduksjon, sier han. Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:

Slaktebåten blir liggende til kai etter nytt avslag. – Sørgelig.

Fredag fikk rederiet Hav Line beskjed om at de ikke får bruke slaktebåten Norwegian Gannet til å levere produksjonsfisk i Danmark. – Med dette avslaget betyr det at vi må legge båten til kai. Men vi kan ikke gi opp. Skuten skal gå, men jeg er veldig i villrede. Jeg synes det er sørgelig, sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen til NRK Hordaland, som først omtalte avslaget. Ligger til kai Da Sysla først omtalte saken i midten av desember, hadde rederiet klaget på Nærings- og fiskeridepartementets vedtak om at båten ikke får ta produksjonsfisk ut av Norge. Slaktebåten mer ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Men nå har rederiet fått avslag på klagen. Slaktebåten er nå på verft utenfor Kristiansand for å få utført reklamasjonsarbeid som skulle gjøres på CCB Ågotnes, da flytedokken plutselig sank i slutten av november, forteller Arnesen til Sysla. Vil ta saken til retten Etter avslaget blir båten liggende til kai, men rederiet vil klage til kongen i statsråd. – Vi vil også prøve saken rettslig, sier Arnesen. Det er frykt for omdømme som skaper trøbbel for slaktebåten Norwegian Gannet. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser, såkalt produksjonsfisk, ikke kan sendes direkte til utlandet. Årsaken til dette er at denne typen fisk kan skade omdømmet til norsk laks. Sjømatorganisasjonen har også engasjert seg i slaktebåt-saken, og viser til at forskriften også er viktig for å verne om norske arbeidsplasser. Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge, er på sin side svært kritisk til eksportforbudet. De mener det er i strid med EØS-avtalen og har klaget forbudet inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA. – Hensikten med båten er å slakte fisken om bord og ta den direkte til verdensmarkedet via mottaket i Hirtshals. Bestemmelsen som departementet lener seg på er utdatert. I dag blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Dette er en teknikalitet som brukes til å stanse innovasjon i næringen, sier Arnesen.

Sjømateksporten ned – verdien opp

Hittil i år har Norge eksportert 2,5 millioner tonn sjømat til en verdi av 90,7 milliarder kroner, ifølge ferske tall fra Norges sjømatråd. Eksportvolumet har økt med 5 prosent i årets første elleve måneder, og verdien har økt med 5 prosent eller 4,3 milliarder kroner fra samme periode i fjor. Lakseøkning i EU – EU vinner kampen om norsk laks, og etterspørselen øker fortsatt i EU-markedet. I november ble det eksportert knappe 78.000 tonn laks til EU til en verdi av 4,5 milliarder kroner. Dette utgjorde en volumvekst på 4,5 prosent, mens verdiveksten var på hele 12 prosent, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd. Norge eksporterte 101.000 tonn laks for 6,2 milliarder kroner i november. Volumet er på samme nivå som i fjor mens verdiøkningen er på 10 prosent eller 541 millioner kroner fra november i fjor. Hittil i år har Norge eksportert 962.000 tonn laks for 62 milliarder kroner. Rekordpris for makrell I tillegg økte eksportverdien for makrell sterkt i november. Mens volumet på makrell gikk ned med nesten 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, gikk prisen opp med hele 37 prosent. Dette resulterte i en makrelleksport på knapt 1,1 milliarder kroner for november, noe som er 23 prosent høyere enn i fjor. Faktisk er eksportprisen for fryst hel makrell i høstsesongen 2018 den høyeste som noensinne er målt. I gjennomsnitt har prisen i oktober og november vært 16,21 kroner per kilo. Forrige rekord var i 2005, da prisen var 15,33 kroner per kilo. Forventningene om lavere global tilførsel av makrell i 2019 er årsaken til at prisen er drevet opp, ifølge Norges sjømatråd. Fiskeriministeren er glad – Jeg er glad for at eksporten av norsk sjømat fortsetter å vokse. Norsk sjømatnæring skaper tusenvis av arbeidsplasser langs kysten. Dette er ei næring som vil bli stadig viktigere i årene som kommer, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) til NTB. Han merker seg at eksportverdien for torsk øker, selv om det er utenfor sesongen. Den fryste torsken går i stor grad til Kina og Storbritannia, og fiskeriministeren understreker hvor viktig det britiske markedet for norsk sjømatnæring.