Kategoriarkiv: oppdrett

Lavere resultat for Mowi i tredje kvartal

Mowi slaktet 117.000 tonn fisk i tredje kvartal 2019.Det er høyere enn tallet for andre kvartal, som var 98.500 tonn, og også høyere enn selskapet hadde ventet på forhånd. I rapporten for andre kvartal guidet selskapet en forventning om å slakte 113.000 tonn i tredje kvartal. Økt produksjon i Norge Produksjonen i Norge drar opp, der selskapet slaktet 63.500 tonn fisk i kvartalet, mot 51.500 i forrige kvartal. Også i Skottland økte produksjonen, fra 16.000 tonn til 19.500 tonn, mens produksjonen i Chile falt fra 15.000 til 14.000 tonn. Driftsresultatet for selskapet i tredje kvartal var 146 millioner euro. Det er en god del lavere enn resultatet for samme periode i fjor, som lå på 207 millioner euro, og for forrige kvartal, som lå på 208 millioner euro. Lavere lønnsomhet Driftsresultatet per kilo falt i alle selskapets regioner i tredje kvartal. For den norske produksjonen fikk selskapet et operasjonelt driftsresultat på 1,65 euro per kilo, mot 2,45 euro per kilo i andre kvartal. I Skottland ble resultatet 1,35 euro pr kilo, mot 2,90 i forrige kvartal, mens resultatet pr kilo ble null i Canada, mot 0,85 euro per kilo i forrige kvartal.  

Norge får kritikk for mangelfull kontroll av oppdrettsfisk

Det norske kontrollregimet er ikke tilstrekkelig til å garantere at levende oppdrettsfisk og skjell som sendes til andre europeiske land, er sykdomsfrie. Det er hovedkonklusjonen i en rapport som EFTAs tilsynsorgan ESA har utarbeidet etter en inspeksjon i Norge i mai. I en pressemelding fra ESA heter det at Norge har et velutviklet kontrollsystem for helsen til oppdrettsfisk og skjell, med særlig fokus på sykdommer som er prioritert nasjonalt. Tilsynsorganet fant likevel at kontrollsystemet ikke gir tilstrekkelig garantier for sykdomsfrihet i anlegg som sender levende oppdrettsfisk og skjell til oppdrettere i andre EØS-land. Rapporten konkluderer dermed med at Norge må forbedre kontrollen med handel av levende oppdrettsfisk og skjell. Etter inspeksjonen har Norge både planlagt og gjennomført flere tiltak for å rette opp svakhetene og forbedre systemet som allerede er på plass.

Vurderer å flytte oppdrettsanlegg ut av Hardangerfjorden

Knapt noen steder i Norge står oppdrettsanleggene like tett som i Hardanger. Samtidig tilhører fjordsystemet den produksjonssonen med oppdrettslaks som har størst problemer med lus. – Vi må finne løsninger for tettheten av oppdrettsanlegg i fjorden. Jo flere verter som finnes for lus, jo større sannsynlighet er det for at det blir stort påslag med lus. Jeg er innstilt på å se på mange forskjellige løsninger for å bedre situasjonen, sier Nesvik. Der millioner av oppdrettslaks er samlet, produseres lus som igjen truer villfisken. Et alternativ fiskeriministeren vurderer, er å flytte oppdrettsanlegg ut av den indre delen av Hardangerfjorden. Nesvik vil også vurdere å slå sammen anlegg, slik at gode lokaliteter med lite lus og sykdom blir enda større enn i dag. – Dette kan være løsninger i en overgangsfase, sier Nesvik. Innfører «trafikklyssystem» Akkurat nå blinker det rødt lys over hele den såkalte produksjonssone tre – som strekker seg fra Karmøy til Sotra. I høst setter myndighetene på det såkalte trafikklyssystemet etter å ha vurdert hvor mye villfisk som dør av lusepresset fra oppdrettsmerdene. Blir det rødt, må produksjonen ned seks prosent. Blir det gult, kan produksjonen fortsette som før. Blir sonen grønn, får oppdretterne øke produksjonen inntil seks prosent. – Trafikklyssystemet er et vekstregime. Sist lyste det rødt i produksjonssone tre og fire. Jeg håper i hvert fall at det blir gult når trafikklyssystemet skrus på, sier Nesvik. Les også: Sykdom og lus trakk ned resultatene til Vestland-oppdretterne Produksjonssone fire strekker seg fra Nordhordland til Stad. Nesvik sier han har forståelse for at rød sone vil skape vansker for små og mellomstor oppdrettere som enten har alle, eller de fleste anleggene sin i sone tre. – De største oppdretteren er i annen situasjon. De har kanskje produksjon i syv-åtte ulike soner, og kan flytte produksjonen til andre steder. Derfor er vi opptatt av å ta spesielle hensyn til de små og mellomstore, sier Nesvik. Mowi (tidligere Marine Harvest) og Lerøy Seafood er de to største oppdrettsselskapene i Norge. Norge er delt inn i 13 ulike produksjonssoner. Flere kan få unntak Fiskeriministeren mener også mange oppdrettere har nytte av en unntaksbestemmelse i trafikklyssystemet. – De oppdrettslokalitetene som kan dokumentere at de ikke sprer lus og ikke overskrider lusegrensen, kan likevel få vekst. Ganske mange har søkt om unntaket. Selv om produksjonssone tre blir rød, kan enkelte oppdrettere likevel få vekst, sier Nesvik. Fiskeriministeren har hatt flere møter med oppdrettsnæringen der de er blitt utfordret på å finne løsninger. PD – Dessverre har det vist seg vanskelig for oppdretteren å samle seg om noe. Det er for mange enkeltaktører, som har ulike vinklinger på utfordringer med trafikklyssystemet, sier Nesvik. Fiskeriministeren har nå også til høring en ny plan for bekjempelse av fiskesykdommen PD – Pankreas Disease – som er svært utbredt i merdene på Vestlandet. Nå skal reglene bli strengere for blant annet transport og håndtering av PD-syk fisk for å unngå at smitten sprer seg. – Jeg er veldig opptatt av omdømmet til norsk laks og regnbueørret i utlandet, og vil ikke ta noen sjanser på at omdømmet svekkes. Eksporterer vi bare en PD-syk fisk til Kina igjen, er vi igjen ute av det markedet som vi har brukt år på å bygge opp, sier Nesvik. Kina er et av flere land som sier nei til PD-syk fisk fra Norge. Kina har likevel opplevd at PD-laks har kommet etter feilmerking i Norge. Eksportselskapet Ocean Quality AS suspenderte i fjor to ansatte etter at Mattilsynet avdekket uriktig bruk av dokumenter. Disse oppdretterne får unntaksvekst:

Norske laksegiganter saksøkt i USA

Lakseselskapene avviser anklagene, og sier at de er grunnløse. Det er Euclid Fish Company fra Ohio som onsdag har levert inn søksmålet i en føderal domstol i Miami, Florida. Det skriver nettstedet undercurrentnews.com, et  nyhetsnettsted for sjømatbransjen. E24  skriver at også de har fått tilgang til søksmålet, som skal være rettet mot de amerikanske delene av oppdrettsselskapene Mowi, SalMar, Lerøy Seafood Group og Grieg  Seafood. Tre av disse – Mowi (tidligere kjent som MarineHarvest), Lerøy og Grieg – har hovedkontor i Bergen. SalMar har hovedkontor på Frøya. Også Bremnes Seashore og deres salgsselskap Ocean Quality er inkludert i søksmålet, ifølge E24. EU-kommisjonen etterforsker Ifølge søksmålet har det ulovlige prissamarbeidet funnet sted fra juli 2015 og frem til i dag. Søksmålet er basert på opplysninger fra Europakommisjonens etterforskning av norske lakseprodusenter. I februar ble det kjent at kommisjonen hadde startet etterforskning av og hatt razzia mot kontorer og anlegg tilhørende flere norske oppdrettsselskaper, deriblant Mowi. Mowi: – Grunnløse anklager Mowis informasjonsdirektør Ola Helge Hjetland kommenterer søksmålet slik i en e-post til BT: «Vi er gjort kjent med at et amerikansk selskap har gått til massesøksmål mot flere norske og skotske oppdrettsselskaper, deriblant Mowi. Vi holder på med å sette oss inn i søksmålet, men det kan se ut som det tar utgangspunkt i de undersøkelsene EU-kommisjonen har gående om at norske oppdrettsselskaper har drevet med prissamarbeid eller annen konkurransevridende aktivitet. Vi har verken drevet med prissamarbeid eller annen konkurransevridende aktivitet, og mener av den grunn at anklagene i massesøksmålet for vår del er grunnløse» – Koordinerer salgspriser Den gang ble de norske selskapene anklaget for å koordinere salgspriser og utveksle kommersielt sensitiv informasjon. Dessuten var anklagen at de kjøpte opp produksjon fra andre konkurrenter når disse solgte for lavere priser, og at selskapene samarbeidet om å holde prisene på norsk laks høye. BT prøvde onsdag kveld å få kommentarer fra Lerøy, uten hell. Kommunikasjonssjef Kristina Furnes i Grieg Seafood sier dette til E24: – Vi er gjort oppmerksom på søksmålet. Den knyttes til EU-kommisjonens undersøkelser fra februar, der de undersøker om det finnes praksis som påvirker konkurransen i laksenæringen negativt. – Vi er ikke kjent med noe form for praksis som undergraver konkurransen, verken i Norge, EU eller USA. Vi samarbeider med EU-kommisjonen i saken.

Har håvet inn 300 millioner kroner på laks i havgapet

Utbrudd av virussykdommen PD (Pancreas Disease), gjellesykdom, lus og uvanlig høy dødelighet i to merder, reduserte overskuddet i fjor. Likevel endte selskapet med et overskudd – resultat før skatt – på 56,1 millioner kroner. – Det er mindre enn året før, men selvfølgelig er det bra. Omsetningen er nesten den samme, mens kostnadene og de biologiske utfordringene større, sier daglig leder Michael Niesar. Sulefisk driver fem oppdrettsanlegg i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Tidlig utslakting Normalt er laksen fem-seks kilo når den slaktes ut, men problemene førte til at mye fisk ble slaktet ut allerede da fisken bare var fire kilo. – Det er for tidlig, og fører til at vi får lavere pris, sier Niesar. Les også: Gir 88.500 i bonus til de ansatte Sulefisk har markert seg på å utforske nye produksjonsformer. Blant annet har selskapet tatt i bruk den såkalte Ecomerden, som er et flytende lukket oppdrettsanlegg. Sulefisk tester også dyrking av tare sammen med oppdrettslaks. – Vi har i tillegg investert mye i luseskjørt som kles rundt oppdrettsmerdene. Det har bidratt til at vi i vår ikke har hatt PD-utbrudd, og hatt mindre lus enn tidligere, sier Niesar. Selv kom han fra Tyskland til Solund som ung student i 1999. Han ville lære om oppdrettsnæringen og se nærmere på de problemene han hadde lært om som studerte i Tyskland. Nå er han leder for selskapet med 15 ansatte. Hele mitt hjerte og hele min sjel – Jeg er i denne bransjen med hele mitt hjerte og hele min sjel, men jeg må si det er mer slitsomt enn hva jeg tenkte meg første gang jeg kom hit. Det er utfordringer, og jeg er opptatt av å ikke strekke de biologiske grensene for hva fisken tåler for langt, sier Niesar. Han sier han er minst like opptatt av folkene som jobber med oppdrettsfisken ute i havgapet og i all slags vær. – Det er bra å ha fokus på fiskevelferd, men vi må ikke glemme de ansatte som hver dag jobber ute på sjøen. Det er et slitt, og de utsettes for store påkjenninger. De gjør den viktigste jobben, mener Niesar. Sulefisk AS Infogram

Oppdrettslaks får smerter ved avlusning i varmt vann

Det er den mest brukte medikamentfrie metoden for å avluse oppdrettslaks som viser seg å påføre laksen smerter. Mattilsynet ber nå oppdrettere om å ta hensyn til resultatene i undersøkelsen. I 2018 ble det gjennomført 1.370 varmtvannsbehandlinger for å fjerne lakselus hos oppdrettslaks. Det utgjorde 68 prosent av alle medikamentfrie behandlinger. Varmtvannsbehandling innebærer at oppdrettsfisken overføres til et vannbad som vanligvis holder mellom 28 og 34 grader. Fisken blir liggende i dette vannbadet i rundt 30 sekunder. Det er tidligere kjent at slik behandling kan gi risiko for skade og økt dødelighet, noe som var bakgrunnen for at Mattilsynet ba Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet om å vurdere om varmtvannsbehandling påfører fisken smerte. Les også: Disse måtene å avluse på gir størst sjanse for at laksen dør Svømte i sirkel Resultatene fra forsøkene viser at oppdrettslaksen reagerte med tydelig smerteatferd. Noen av symptomene var høy svømmehastighet, kollisjon med veggene i karet og hoderisting. Etter hvert brøt fisken overflaten, svømte i sirkel og i noen tilfeller ble det observert sideveis bøying av kroppen. Denne atferden fortsatte til fisken mistet likevekt og endte liggende urørlig på siden. Forskerne mener at økt skadefrekvens og dødelighet ved varmtvannsbehandling kan skyldes stress og panikkreaksjoner på grunn av det varme vannet. Nye retningslinjer – Oppdretterne og andre som gjennomfører lakselusbehandling med varmtvann må ta hensyn til denne nye kunnskapen. Ansvaret for fiskevelferden ligger hos oppdretterne. De skal sørge for at fiskens helse og velferd er vurdert før enhver form for behandling, sier Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet. Mattilsynet vil nå utarbeide nye retningslinjer for hvordan inspektører skal følge opp varmtvannsbehandling spesielt. Etter påske vil tilsynet invitere aktørene i oppdrettsnæringen til et møte.

Oppdrettskommuner må ha forutsigbarhet

Nylig har både Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet sagt nei til statlig grunnrentebeskatning for norsk oppdrettsnæring. Dermed er kanskje faren over for en ny og stor skattebyrde, som i sin konsekvens kunne gått i disfavør kystsamfunnene. Grunnrentebeskatning brukes i tilfeller der man regner med at råvarer og naturressurser utgjør den største verdien i en næring. For eksempel regner man olje og gass på norsk sokkel som store verdier som er eid av fellesskapet. Dermed er det naturlig at utvinningen beskattes, slik at fellesskapet får noe tilbake for den kommersielle utnyttelsen av ressursene. Fornuftig Samme logikk har blitt brukt for havbruk, og i høst oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle vurdere beskatningen av oppdrett og havbruk. Målet var et skattesystem som bidrar til at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som kan oppstå i oppdrettsnæringen. Ved oppnevnelsen av utvalget, la finansminister Siv Jensen (Frp) vekt på at skattesystemet samtidig måtte innrettes slik at selskapene har insentiver til å gjennomføre lønnsomme investeringer. Bare et halvt år senere har tre av fire partier i regjeringen som stod bak initiativet og utvalget, vendt tommelen ned for en slik beskatning. Det er fornuftig. Vertskommunene Det er imidlertid verdt å merke seg at det ikke bare er selskapene som trenger stabile rammevilkår. Et av hovedpoengene i Stortingets anmodningsvedtak i juni i fjor var at vertskommuner for havbruksnæring «skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal, og for å tilrettelegge for nytt areal når det ikke er vekst». Dette er en erkjennelse av at det koster å legge til rette for oppdrettsvirksomhet. Og en erkjennelse av at næringen trenger gode og attraktive lokalsamfunn for å kunne utvikle seg. Det må norske fjord- og kystkommuner kompenseres for. I dag har vi allerede Havbruksfondet som sørger for at disse kommunene får en respektiv andel av inntektene fra framtidig vekst i oppdrettsnæringen. Ordningen har imidlertid svakheter. Avhengig av vekst For det første er dette inntekter som er avhengig av vekst. Det kan ingen garantere for. For det andre kan denne avhengigheten føre til at man går på akkord med biologisk bærekraft for å sikre seg inntekter. Det er ingen tjent med. Det naturlige må være at vertskommunene også sikres inntekter som er uavhengig av vekst, og som speiler den ressursen kommunene stiller til rådighet. Enkelte tar nå til orde for at havbruksskatte-utvalget bør legges ned. Da har de kanskje glemt at en sentral del av Stortingets bestilling var, at vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare årlige inntekter for bruk av areal og for å tilrettelegge for nytt areal når det ikke er vekst. Les også: Utvalg skal fortsette å utrede lakseskatt

Potensialet for tang og tare er enormt

Selv om Norge er en oppdrettsnasjon, er det bare noen få arter som er store innen oppdrett. Samtidig trenger verden mer mat. Men nesten all energien vi mennesker bruker, kommer fra land. Så hvilke arter kan vi satse på for å øke sjømatproduksjonen i Norge? Ole Torrissen, forsker ved Havforskningsinstituttet, mener potensiale er stort lenger ned i næringskjeden enn der vi er store innen oppdrett i dag. – Vi hadde stortare som vokste langs hele den norske kysten, men som ble nedbeitet av kråkeboller på 70-tallet. I dag har vi teknologi som gjør at vi kan rehabilitere den tareskogen vi hadde langs kysten, forteller Torrissen. Hvilke andre arter som er aktuelle for oppdrett, kan du høre mer om i denne episoden av podkasten Det vi lever av. Der er Torrissen gjest sammen med professor og prorektor på Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken: Torrisen er redaktør for en rapport som HI slapp i fjor høst, som ser nærmere på hvilke arter som har potensiale. – Tang og tare vil ha et enormt potensiale både til å høstes, men også i en klimasammenheng, for taren binder C02, forteller han. – Så hvis vi virkelig skal gi et godt bidrag i et miljøperspektiv, så vil det være å reetablere tareskogen, påpeker han. Han forteller at dette kan ha et bredt bruksområde. – Det vil kunne gi produkter som alginater til softis, til biodiesel, fôr til fisk og andre husdyr, sier han. Ifølge nett.no finnes det over 50 steder for produksjon av tare i Norge. Les for eksempel denne saken om  Tango Seaweed.

Slik vil de endre havbruksnæringen

Christine Spiten (28), Blueye – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Blueye tilbyr øyne under vann med en enkel undervannsdrone som kan opereres ved et hvilket som helst anlegg. Den gir oppdrettere bedre oversikt over hva som foregår både inni og utenfor merden. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? Fremover tror jeg vi vil få en kombinasjon av den type anlegg vi har i dag, nye anlegg på land og offshore-anlegg. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Næringen har store utfordringer når det gjelder areal, bærekraft og hvordan man kan forsyne verden med mat på en god måte, uten at det går på bekostning av sårbare økosystemer. Jeg tror det vil være veldig viktig å ha øyne og øre åpne for det som skjer globalt, og ikke bare være opptatt av det vi holder på med her hjemme. Vi har en ledende posisjon nå, men den er ikke beskyttet. Mads Martinsen (32), Skretting Norge – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – I Skretting jobber vi med å omdanne forskningsresultater til fôr, og jeg jobber mye med råvarer. Vi har mye fokus på de helt nye, banebrytende råvarene som innsektsmel, algeolje, raudåte og bakterieprotein. Som den største aktøren globalt innen fôr, har vi et kjempestort ansvar for å endre bransjen til å bli mer bærekraftig. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Jeg håper vi har mer diversitet. Det er allerede snakk om flere arter. Fra Skretting sitt ståsted håper jeg vi har nådd vår visjon om å implementere mange av de nye råvarene, at de har nådd et kommersielt nivå. Jeg tror også vi vil ha en del landbasert oppdrett. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Det vil være å sikre bærekraftige råvarer for fremtiden. Næringen har store vekstambisjoner og det legger et kjempepress på oss som skal sikre maten til den veksten. Vibeke Emilsen (36), Aquagen – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Vi jobber med avl og genetikk, i hovedsak for laks og ørret. Produktene våre er rogn til settefisk. Jobben vår er å sørge for at laksen er mer robust, resistent mot sykdommer og skal tåle håndtering bedre. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Personlig mener jeg at oppdrett bør foregå i sjø, som er fisken sitt naturlige miljø. Hav utgjør 70 prosent av jordkloden, og vi er nødt til å bruke de ressursene vi har der fremfor å satse på begrenset landareal og ferskvann. Jeg tror også trenden med større postsmolt vil fortsette, og at man korter ned tiden i sjøen. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Jeg er veldig spent på hvordan trafikklyssystemet og begrensningene det vil ha for vekst vil påvirke næringen. Foreløpig virker det veldig uklart. Samtidig er det ikke bare areal som kan føre til vekst. Reduksjon av dødelighet i eksisterende biomasse kunne også ført til en betydelig vekst. Ole Christian Norvik (45), Atlantic Sapphire Danmark – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Vi driver med landbasert produksjon, og har kontroll på alt fra rogn til matfisk under ett tak. Ved å være nær konsumentene sparer vi mye på logistikk og transport av fisken. Mange har vært skeptiske, men interessen har økt voldsomt den siste tiden. Det er litt eksotisk at vi bygger anlegg i Miami og har sørget for at vi har fått mye oppmerksomhet. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Om ti år tror jeg veldig mye er likt, men at flere aktører har lyktes på land. Jeg håper også at mange har lyktes med utviklingskonsesjoner for offshore-anlegg siden det er veldig store investeringer i de prosjektene. Vi ønsker en god balanse av både landbasert og tradisjonell næring, og mener det er rom for begge deler. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Den største utfordringen for hele næringen er å få orden på luseproblemene. For landbasert oppdrett er det å få satsingen opp i en skala som gir lønnsomhet. Det er store investeringskostnader i landbasert oppdrett, derfor er man avhengig av et visst volum for å tjene penger. Camilla Solheim Nore (28), Biomega Norge – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – Biomega er et biotekselskap som produserer protein. Vi kjøper restråstoff fra laks og ørret, og bruker det til å produsere mel og olje. Kort fortalt tar vi materiale som mange ser på som utbyttetap og gjør det til et høykvalitetsprodukt. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Fremover tror jeg digitalisering og big data vil ha mye større betydning, og at næringen er gode på det. Jeg håper også at vi er blir flinkere på å være transparente og åpne. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Omdømmet til næringen er blitt et kjempeproblem. Det er nesten blitt uetisk å spise laks, og det stemmer jo ikke i det hele tatt. Det kan ikke bli en etablert sannhet. Det er noe næringen virkelig må ta på alvor fremover, og jobbe med å være mye mer åpne og transparente. Lars-Kristian Opstad (30), Blue Lice – Hvordan vil ditt selskap endre havbruksnæringen? – BlueLice lager en teknisk innretning som reduserer lakselusen før den setter seg på laksen. Vi lokker lusen inn i en felle som står passert rundt merdene, og reduserer behovet for behandling av lus. Vi håper å kunne bidra til at laksen får være med i fred og at man slipper behandlingsmetoder som stresser fisken og lage uforutsette utgifter. – Hvordan tror du næringen ser ut om ti år? – Fremover seg jeg for meg at vi vil kunne produsere lenger ut i sjøen, i tillegg til å øke produksjon på de områdene vi har i dag med mer energieffektivt fôr, mindre lus og mindre svinn. – Hva er de største utfordringene for næringen fremover? – Det må være lus, men jeg er veldig optimistisk til at bransjen klarer å løse det problemet med tanke på hvor innovativ den er.

Algeolje fra Nebraska fôrer oppdrettslaksen i Hardangerfjorden

– Det gir en sunnere laks produsert på en mer bærekraftig måte, sier oppdretter Erlend Haugarvoll i oppdrettsselskapet Lingalaks, til Bergens Tidende. Den ville laksen ute i fjorden er rovfisk og kjøtteter. Men fisken som lever bak oppdrettsnettene, lever mer og mer som en vegetarianer. De fleste er enige om at norsk oppdrettsnæring ikke kan vokse på fiskemel og fiskeolje produsert av villfisk. Fiskefôr laget av soya, ble alternativet som gjorde at bransjen kunne redusere bruken av villfisk. Det nye oppdrettseventyret Men oppdrettslaksen trenger også fiskeolje for å bli en god matvare med høyt innhold av omega-3. Erstattere er insektsmel, dyreplankton og algeolje. Les også: Her aler de opp larver som skal bli fiskefôr Det er fôringrediensene som skal bli det nye norske havnæringseventyret, mener noen. Oppdretteren i Hardanger har siden oktober i fjor testet ut algeolje. I dette oppdrettsanlegget i Hardanger har laksen vokst på algeoljer fra den amerikanske jordbruksstaten Nebraska. Når Lingalaks erstatter fiskeolje med algeolje, gjør de det også for å skille seg ut i markedet. Foto: EIRIK BREKKE Produsenten, nederlandske Veramaris, reklamerer med algeoljen som den eneste kommersielle kilden til omega-3 fettsyrene EPA og DHA som ikke kommer fra fisk. Oljen er produsert gjennom en fermenteringsprosess i store tanker på land i Nebraska. Ved gjæring av naturlige marine alger, er oljen ren og fri for miljøgifter fra havet, ifølge produsenten. Det er Norges største fôrselskap, Skretting, som leverer fôret til Lingalaks. Ett tonn algeolje tilsvarer samme omega-3 innhold som 60 tonn villfisk. Lang reise – Å frakte fôret fra Midtvesten i USA til Hardanger er en lang reise. Det høres ikke særlig bærekraftig ut? – Det spørs hvilke øyne som ser. Vi har diskutert å etablere fabrikk i Norge også, men problemet er at algen trenger råstoff for å vokse. Den trenger sukker, veldig mye sukker. Skulle algeoljen blitt produsert i Norge, måtte vi ha fraktet veldig mye mer sukker til Norge enn vi nå transporterer ferdig olje til Norge. Vi så at CO?-regnskapet ble betydelig bedre ved at algeproduksjonen foregår i USA, sier Haugarvoll. Norge et viktig marked Også en lang rekke andre store industribedrifter flere steder i verden investerer tungt i fôrproduksjon basert på mikroorganismer. De ser alle på norske oppdrettere som de viktigste kundene. Oppdrettskjempen Lerøy henter blant annet algeolje fra Brasil og produsenten Corvia. Ifølge selskapet har de allerede brukt algeoljer i laksefôret i to og et halvt år. Avskjær fra kylling Skretting har introdusert både insektsmel, dyreplankton og algeolje i fiskefôret, og ser også på muligheten til å bruke avskjær fra kylling som laksemat. Når Lingalaks erstatter fiskeolje med algeolje, gjør de det også for å skille seg ut i markedet. – Hvorfor kom Skretting akkurat til dere for å teste ut algeoljen? – Vi har hatt relativt høy andel av fôr bygget på fisk, og har jobbet lenge for å finne en erstatter for fiskeoljen. Veramaris la frem god dokumentasjon på at algeolje er et godt alternativ. Vi har hatt smaksprøver og vet at kvaliteten er god og at fisken blir stor. Alger er en fullgod erstatter for fiskeolje, sier Haugarvoll. Vil koste mer Nå håper han laksen produsert på algeoljer skal bli et produkt forbrukerne ønsker å betale mer for. – Et spørsmål er om markedet er villig til å betale den merkostnaden det er å produsere laks på denne måten, sier Haugarvoll. Den tyske butikkjeden Kaufland har fulgt utprøving av algeoljer i Hardangerfjorden, og vil i år tilby kundene Lingalaks «høykvalitetslaks» i butikkene. – Vi vet at også forbrukere i Frankrike og Nederland er bevisste på dette. Laksen vil bli merket og markedsført. Det vil bli interessant å se hvordan markedet tar imot produktet, sier Haugarvoll. Les også: Sparer 300.000 liter diesel i året