Fylkeskommunen har ettergått det faktiske terrenginngrepet ved vindkraftanlegget, som kom i drift i fjor, og lagt det ved som en del av sitt høringssvar til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i forbindelse med forslaget til nasjonal ramme for ny utbygging av vindkraft.
450.000 kvadratmeter, tre ganger så mye som utbyggeren skrev i detaljplanene sine, er hva fylkeskommunen fant etter å ha gjort målinger ut fra luftfoto tatt etter byggefasen, skriver Rogaland fylkeskommune, ifølge avisa.
Les også: Zürich skal droppe atomkraft – kjøper vindpark i Rogaland
I sitt høringssvar argumenterer fylkeskommunen for strammere kontroll av utbyggingene.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og utbyggeren mener det hele kan forklares. Daglig leder Per Ove Skorpen i utbyggeren Norsk Vind Energi påpeker at arealbruken som selskapet har oppgitt i sine planer, er nettotall hvor bare selve vei- og oppstillingsarealet er inkludert.
Han sier at utbygger har planert terreng langs inngrepene for å reetablere vegetasjon, og at disse områdene fremstår som brune på flyfoto. Skorpen medgir samtidig at utbygger ikke hadde søkt om alle nødvendige tillatelser, blant annet knyttet til utfylling i vassdrag.
Les også: Statnett: Mer vindkraft må til for å erstatte fossil energi
Direktør i konsesjonsavdelingen i NVE, Rune Flateby, vil ikke kommentere arealbruken i Eigersund direkte, men påpeker at store deler av områdene som blir berørt i en anleggsperiode, blir beplantet igjen. Derfor regnes de ikke med i arealet for det ferdige anlegget.
Tirsdag går høringsfristen ut for NVEs forslag til utbygging av vindkraft på land i Norge. Ifølge NRK har Olje- og energidepartementet søndag fått inn totalt 1700 høringssvar.
Vindkraft på sjøen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
AGR har fått i oppdrag å bygge en reservoirmodell av Draugen-feltet for Okea, melder selskapet i en melding mandag.
Les også: Okea vil fremskynde letingen rundt Draugen
– Modellen har som mål å være funksjonell for ett bredt spekter av oppgaver, og vil være fundamentet for planlegging og prediksjon av produksjonen på Draugen i mange år fremover. Modellen skal implementeres i OKEA organisasjonen og brukes av operatøren i det daglige arbeidet, sier konserndirektør for Reservoir Management André Sæthern i AGR, i en pressemelding.
Les også: Denne riggen skal nå bore for Okea
Selskapet vil benytte seg oss av sin eksisterende interne ekspertise til å bygge modellen, med utgangspunkt i seismikkdata og logger.
AGR stiller med et prosjektteam med bakgrunn innen geofysikk, petrofysikk, sedimentologi, geomodellering, reservoar, og produksjon, opplyser selskapet.
Les også: Tror på forlenget levetid for Draugen
– Vi har hele tiden sagt at forutsetningen for økte investeringer i fornybar energi er tilgang til lønnsomme prosjekter. Vi har nå vunnet muligheten til å utvikle Dogger Bank og Empire Wind, som er i verdensklasse. Det gjør at vi kan bygge opp våre aktiviteter noe raskere enn planlagt, sier konsernsjef Eldar Sætre i Equinor til Dagens Næringsliv.
Les også: Equinor inngår vindsamarbeid med Kina
For et par år siden uttalte det norsoooooooookoe eneorgiselskapet at de regnet med at 15 til 20 prosent av selskapets investeringer ville gå til fornybar energi og lavkarbonløsninger i 2030. I tidsrommet fram til da ville de investere 100 milliarder kroner i fornybar energi.
Hvis man summerer opp alle prosjektene, er beløpet nådd, skriver avisen.
Les også: Equinor vil bygge ut vindkraft for 27 milliarder utenfor USA
Equinors bruttoandel av investeringene i Dogger Bank og Empire Wind er opp mot 80 milliarder kroner fram mot 2026. Selskapet har også investert 20 milliarder kroner i andre prosjekter.
I forbindelse med satsingen på fornybar energi jakter Equinor flere ansatte og ruller nå ut en kampanje for å tiltrekke seg flere folk, blant annet ingeniører, teknikere og forretningsutviklere, omtalte NTB lørdag.
Les også: Equinor-direktør: – En fantastisk dag for oss
I et TV-intervju med CBS-programmet «60 Minutes» oppfordret kronprinsen det internasjonale samfunnet om å stå sammen mot Iran.
– Om verden ikke tar et sterkt og fast standpunkt mot Iran, vil vi se ytterligere opptrappinger som vil true verdens interesser, sa kronprinsen.
Les også: Lav oljepris fører til svake resultater for Equinor
– Oljeforsyningene vil bli forstyrret og oljeprisen vil øke til utenkelige høye tall som vi ikke har sett i vår livstid, advarte han.
Uttalelsen kommer etter oljeangrepet mot Saudi-Arabia 14. september.
Les også: Spår prishopp på olje etter angrep i Saudi-Arabia
– Det er ikke et strategisk mål. Kun et fjols vil angripe fem prosent av de globale forsyningene, sa Salman.
– Det eneste strategiske målet var å vise at de er dumme, og det er det de gjorde.
Houthi-opprørerne hevder å stå bak drone- og missilangrepene mot oljeanleggene, men både USA og Saudi-Arabia har anklaget Iran for å stå bak.
Iran nekter for å ha noe med angrepene å gjøre.
Les også: Hva bestemmer oljeprisen?
Vår Energi har tildelt en havbunnskontrakt for det pågående Balder X-prosjektet, der Balder og Ringhornet-feltene i Nordsjøen skal reutvikles.
Det skriver selskapet i en pressemelding.
Kristin Kragseth, konsernsjef i Vår Energi, sier kontrakten vil føre til ny aktivitet og opprettholde kompetanse i Rogaland.
Les også: Vår Energi kjøper ExxonMobils andeler på norsk sokkel
– Begge konsortiumselskapene har solid tilstedeværelse lokalt og store deler av konstruksjons- og ingeniørarbeidet vil komme fra lokale tilbydere, noe som vil føre til sysselsetting i regionen, sier Kragseth.
Vil forlenge levetiden på Norges første listens
Prosjektet vil forlenge levetiden til produksjonsskipet Jotun til 2045 ved å modernisere installasjonen og flytte den til Balder-lisensen PL001. Dette var den første tildelte lisensen på norsk sokkel.
Tom Huuse (Direktør for Norge og Danmark i BHGE), Krsitin Kragseth (Konsernsjef i Vår Energi) og Kevin Murphy (Konsernsjef i Ocean Installer).
Dersom produksjonsestimatene slår til vil det gi PL 001 en estimert levetid på over 80 år, skriver selskapet.
De to selskapene vil utføre ingeniørarbeid, anskaffelser, konstruksjon og installasjon av nye subsea produksjonssystem, umbilicals, stigerør og flytlinjer. BHGE og Ocean installer vil også og fjerne gammelt subseautstyr og uføre opprydningsarbeid på havbunnen, opplyser selskapet.
Kontrakten er den største i Ocean Installers historie, og vil doble ordreboken til selskapet.
Flere store aktiviteter
Revitaliseringen av Nordsjøfeltene Balder og Ringhorne innebærer flere store prosjektaktiviteter, slik som å forlenge FPSOen Balder sin levetid til 2030, boring av 15 nye produksjonsbrønner i Balder-området samt 11 nye produksjonsbrønner rundt Ringhorne feltet.
Les også: Vår Energi flytter inn i nytt hovedkontor etter sommeren
Disse aktivitetene vil foregå parallelt med at ordinær produksjon fortsetter på Balder- og Ringhorne-feltene, opplyser selskapet.
Totalt rundt 2200 ansatte kommer til å miste jobben fram til 2023 sammenlignet med 2018-nivå, skriver Dagens Næringsliv.
Hvor mange som vil miste jobben i Norge, er fortsatt ikke klart, men Hydros finansdirektør Pål Kildemo varsler at både administrasjonen på Vækerø og Hydros valseverk i Holmestrand og på Karmøy kommer til å miste ansatte.
– Vi må gjennom dette for å bevare resten av arbeidsplassene, sier Hydros toppsjef Hilde Merete Aasheim.
Totaltallet på 2.200 inkluderer den varslede nedbemanningen på 735 personer ved Hydros valseverk i Tyskland og Norge.
I juni søkte oljeselskapet Okea godkjenning av Petroleumstilsynet til å til å to letebrønner ,6407/9-11 Infill Ø and 6407/9-12 Skumnisse, dette har de nå fått.
Det er den Odfjell Drilling-eide riggen, «Deepsea Nordkapp», som Okea skal bruke.
Drillingen skal starte i oktober, melder Okea i en børsmelding mandag.
– Økende aktivitet på Draugen-feltet er viktig for Okeas strategi, sier administrerende direktøt, Erik Haugane, i børsmeldingen.
Infill Ø og Skumnisse, som brønnene heter, er på 243 meters dyp henholdsvis 78 og 75 kilometer fra Frøya, som er nærmeste fastland.
Boringen vil ha en cirka varighet på 28 dager, og kartleggingen av letebrønnene vil vise hvor mye olje som befinner seg der.
Om bord på «Edda Fauna» ble det tidlig i april 2018 heist opp kasser med ammunisjon fra 2. verdenskrig. Skudd gikk også av da ammunisjon ble heist opp. På dekk ble ammunisjonen lagret i såkalte «big bags», og nysgjerrigheten til folk om bord ble så pirret at de valgte å bore hull i en patron.
Det var Equinor som var klient og oppdragsgiver, mens selskapet DeepOcean i Haugesund utførte oppdraget fra det Østensjø-eide skipet «Edda Fauna».
I en internrapport som ble laget etter at kasser med ammunisjon ble heist opp på dekket på «Edda Fauna», beskriver vitner at folk om bord opplevde dette som «spennende» og at «guttungen kom fram i flere». Folk mistet oppmerksomheten på sikkerhet, og konklusjonen er også at dette kunne gått fryktelig galt i ytterste konsekvens og at situasjonen var helt ute av kontroll:
«Tap av menneskeliv og store materielle ødeleggelser.»
Equinor svarer nederst i denne artikkelen.
Ammunisjon ble funnet på havbunnen. Foto: Fra granskingen.
Krigsammunisjon
Oppdraget som Equinor, den gang Statoil, ville ha utført, var at de skulle renske en kabeltrasé for gjenstander og søppel før legging av elektriske kabler og fiberkabel til Johan Sverdrup-plattformen fra Karmøy.
Statoil hadde vært i kontakt med forsvarsstyrkene og Forsvarets forskningsinstitutt på forhånd og fått beskjed om at området kabeltraseen var lagt i, var klarert for eventuelt krigsmateriell.
Før «Edda Fauna» startet på gjennomgangen, hadde også skipet «Volantis» gjort en forhåndsundersøkelse av traseen, og der ble det slått fast at det ikke var identifisert eksplosiver, men maskindeler og betongblokker.
Beskjeden til Statoil var at det ikke var observert uidentifiserbare objekter eller udetonerte eksplosiver av noe slag i kabeltraseen.
Da arbeidet fortsatte mandag 2. april, ble de første eksplosivene oppdaget på ettermiddagen. Det som var notert som betongblokker, viste seg å være bokser med eksplosiver og patronbelter. Nye funn ble gjort, og Statoil-representanten instruerte skips – og operasjons-ledelsen om at disse skulle tas om bord i skipet for nærmere inspeksjon i første omgang ved hjelp av gripearmer på ROV. Det var på dette tidspunkt avgjort at objektene allerede var definert som ammunisjon.
Under transport til overflaten gikk flere skudd av og et av skuddene traff gripearmen på ROV-en. Operasjonslederen ble da sammen med Statoil-representanten og skipets kaptein enige om at dette ikke skulle om bord likevel.
Les også: Equinor barberer kostnadene i UK
Kasser med eksplosiver ble tatt opp på dekket på «Edda Fauna». Foto: Fra granskingen.
Til tross for at skudd gikk av, og det ble klart for de ansvarlige om bord at det dreide seg om eksplosiver, heter det i beskrivelsen av hendelsesforløpet og i vitneforklaringer at ROV-en fortsatte å behandle eksplosiver og legge disse i basket på sjøbunn som deretter ble tatt om bord på fartøyet. Torsdag 5. april ble det sendt bilder til forsvarets hovedkvarter i Bodø som bekreftet ammunisjonsfunn.
– Om morgenen fredag 6. april ble det opplyst av dekksformann at det ikke skulle tas farlige ting om bord, og at en måtte være forsiktig med hva som ble tatt om bord, ettersom personellet allerede var klar over at observerte objekter var identifisert som ammunisjon. På tross av disse advarsler fra dekksformannen og andre, ble det allikevel heist om bord basket med «treklosser» og annet søppel.
To riggere ble bedt om å flytte alt «søppel» over i «big bags». Da en «trekloss» ble ødelagt under transporten på dekk, viste det seg å være en kasse inneholdende patroner – noe altså alle «treklossene» inneholdt. Alle «treklossene» ble allikevel båret over i «big-bags» av riggere for hånd, heter det i en vitneforklaring.
Men det stanset ikke der.
– En patron ble tatt inn i verkstedet og boret hull i, viste tørt krutt inni.
Les også: Havarikommisjonen skal undersøke båtulykke i Harstad
Ifølge beskrivelsene var Statoils representant allerede til stede og konkluderte med at kruttet var tørt.
Det ble også gjort observasjon av ammunisjonen som lå i «big-bags» på dekket, og her ble operasjonslederen i DeepOcean og Statoils representant om bord enige om å kontakte landorganisasjonen til Statoil. Den ga tillatelse til at ammunisjonen kunne dumpes på 500 meters dyp.
Det var ammunisjon av denne typen det ble boret hull i. Foto: Fra granskingen.
Ga beskjed – ble ikke hørt
Ifølge Internrapporten som er laget og vitnebeskrivelser, kommer det fram at det underveis disse dagene var flere muligheter for å stoppe den pågående arbeidsoperasjonen. Dette ble ikke gjort.
«Til tider føler jeg at stemmen min ikke blir hørt», forteller flere vitner i rapporten.
Selv opplyser dekksformannen om bord at båten burde bli tatt til land for at eksperter kunne kikke nærmere på ammunisjonen.
Dette ønsket ble ikke akseptert av operasjonslederen og Statoils representant om bord.
Dekkformann kontaktet skiftleder og klient (Statoil) med ønske om å få båten til land for å få om bord ekspertise på eksplosiver. «Ønsket ikke etterkommet», heter det i vitnerapporten.
I dekksformannens vitnebeskrivelse kommer det også fram at det var manuell håndtering av eksplosiver. Ammunisjonen ble altså båret over i «big-bags» for hånd. Det kommer også fram fra vitnegjennomgangen at det ble tatt kontakt med operasjonsleder om bord hvor det ble uttrykt bekymring om at de visste for lite om hva de holdt på med når det gjaldt eksplosivene.
Hvordan kunne dette skje?
Den interne granskingsrapporten slår fast at dette først og fremst skyldes at landorganisasjonen ikke var forberedt på å møte på eksplosiver.
Selv når mistanke om eksplosiver ble bekreftet, ble prosedyrer ikke fulgt og handlingene var improviserte. Hadde DeepOcean fått beskjed om potensielle eksplosiver i trasevalget fra Statoil som oppdragsgiver, ville de mest sannsynlig planlagt operasjonen ut fra dette ståsted, og hele situasjonen kunne da vært unngått – selv om det allerede var bestemt at funn av – og håndtering av eksplosiver ikke var et tema for oppdraget.
Les også: Nyhetsanalyse: Dette står på spill i DOF
– Ikke meldepliktig
Hendelsen med eksplosivene på «Edda Fauna» er ikke meldt inn til Petroleumstilsynet. Equinors pressekontakt Lise Andreassen Hagir begrunner dette med at hendelsen ikke er underlagt Petroleumstilsynets ansvarsområde, men Sjøfartsdirektoratet for slike fartøysaktiviteter.
– Sjøfartsdirektoratet krever rapportering om sjø- og arbeidsulykker – de stiller ikke krav til at tilløp til hendelser skal rapporteres. I forbindelse med denne type arbeid er det skipsfører–rederi som har et eventuelt rapporteringsansvar, og ikke Equinor, sier Andreassen Hagir.
Fra Sjøfartsdirektoratet får Aftenbladet opplyst at saken ikke er innmeldt. Sjøfartsdirektoratet skriver at dette kan skyldes at det er vurdert at hendelsen ikke utgjorde noen fare for skipet.
Lisenshaverne i Johan Sverdrup-lisensen ble informert om hendelsen tidlig i mai 2018, og saken ble presentert og diskutert i et lisensmøte i juni 2018, ifølge Equinor. Selskapet DeepOcean viser videre til Equinor for spørsmål om hendelsen. Det er også sendt inn en rapport til IMCA, den internasjonale marine handelsforeningen for entreprenørindustrien.
Lise Andreassen Hagir, pressekontakt i Equinor. Foto: Arne Reidar Mortensen, Equinor.
Slik svarer Equinor
Equinors pressekontakt Lise Andreassen Hagir svarer slik på Aftenbladets spørsmål:
– Hvilket ansvar hadde Equinor (Statoil den gang) for å påse at traseen som ble gjennomgått ikke inneholdt eksplosiver?
– Det finnes mange områder med eksplosiver fra krigen langs norskekysten. Derfor gjør vi flere tiltak i forberedelsesfasen. Vi gjennomfører en forundersøkelse med skip over den aktuelle strekningen. I tillegg går vi gjennom kart over området og sjekker med Forsvaret. De gangene vi oppdager eksplosiver i slike undersøkelser, prøver vi å unngå områdene hvor disse er påvist. I tillegg gir vi beskjed til Forsvaret, politi og Kartverket.
– I dette tilfellet indikerte verken forundersøkelsen, kartundersøkelser eller informasjon fra forsvaret at det var sannsynlig å finne eksplosiver langs strekningen. I tilfeller hvor vi allikevel finner eksplosiver, skal dette håndteres uten å utsette personell eller utstyr for fare.
– Operasjonen pågikk fra mandag til fredag, og det var tidlige indikasjoner på at det dreide seg om ammunisjon (av ulik kaliber), noe også som ble bekreftet av forsvarsstyrkene i Bodø, likevel fortsatt arbeidet med å ta ammunisjon om bord i skipet – hvorfor?
– Oppdraget til DeepOcean var å rydde og klargjøre traseen hvor kabelen skulle legges. Dette innebærer flytting av steiner og annet organisk materiale, samt fjerning av skrot og søppel på havbunnen som tas opp til fartøyet for trygg, sikker og miljøvennlig deponering på land.
I ett tilfelle, 2. april, ble det dessverre akseptert at et magasin med ammunisjon skulle løftes om bord. Før dette kom om bord i fartøyet ble det innsett at dette var en feilvurdering og en beslutning om å ikke gjennomføre løftet ble tatt. I et annet tilfelle, 6. april, hadde mannskapet identifisert noe de trodde var en maskinblokk som de ønsket å løfte om bord for deponering. Først etter at gjenstanden hadde blitt løftet om bord, oppdaget mannskapet at dette inneholdt ammunisjon/eksplosiver, og det ble da, i tråd med forsvarets råd og Equinors interne rutiner, besluttet å returnere dette til sjøbunnen.
Les også: Solberg ble vist Equinors havvindfelt i New York
Det var under klargjøring av kabeltrasé til Johan Sverdrup at hendelsen fant sted. Foto: Jon Ingemundsen.
Innrømmer feilvurdering
– Det kom varsel om at det dreide seg om ammunisjon, men Statoils representant ba likevel om at dette skulle heises om bord. Hvordan vurderer Equinor dette i dag?
– I forbindelse med tilfellet 2. april ble det akseptert å ta om bord et magasin for videre undersøkelser. Equinor var også en del av denne beslutningen. Dette var en feilvurdering fra ledelsen, og før løftet var gjennomført ble beslutningen endret.
– Dekksformannen ba om at skipet ble tatt til land for at eksperter skulle se på ammunisjonen, dette ønsket ble ikke etterkommet av operasjonsleder eller Statoils representant om bord. Hvorfor motsa Statoils representant dette ønsket
– I tilfellet 6. april, ble ammunisjon løftet om bord fordi det da ikke var kjent at dette var ammunisjon. Av sikkerhetsmessige grunner, og i henhold til Equinors interne rutiner og forsvarets råd, ble ammunisjonen returnert til sjøbunnen.
– Statoils representant var også til stede i verkstedet da det ble boret hull i en patron og konstaterte at det var tørt krutt inni. Var det Statoils representant som ba om at dette skulle gjøres?
– Nei. Equinor ble ikke informert før etter at dette var gjort.
Armen på ROV-en tar opp ammunisjonen. Foto: Fra granskingen.
Brudd på retningslinjene
– Hvordan vurderer Equinor HMS-håndteringen av ammunisjonen som ble gjort om bord. Er det i henhold til selskapets retningslinjer?
– Bevisste forsøk på å flytte eller løfte på eksplosiver er i strid med våre retningslinjer. 2. april ble det gjort en feilvurdering, og beslutningen ble endret før løftingen om bord var gjennomført. Løftingen 6. april skulle ikke ha vært gjennomført, men skyldes at mannskapet trodde gjenstanden var en maskinblokk og ikke eksplosiver. Behandlingen av patronen var ikke i henhold til selskapets retningslinjer. Handlingen etter, med avsperring av dekksområdet og plassering av ammunisjonen tilbake på sjøbunnen var i samsvar med retningslinjene.
Les også: Uken oppsumert: Solstad-krise, havvind-milliarder og Statfjord-jubileum
– Hendelsen har vært gransket av DeepOcean i etterkant, og Equinor deltok i denne. Vi har tatt læring fra hendelsen i form av oppdaterte retningslinjer, og har gått igjennom hendelsen i forskjellige læringsarenaer med både andre marine kontraktører og interne aktører.
– Når det kommer så tydelige tilbakemeldinger fra folk underveis om bord på at de ikke vet hva de holder på med og sier at skipet bør gå til land, hvorfor valgte Equinor likevel å fortsette arbeidet?
– Den 6. april, da ammunisjon utilsiktet ble løftet på dekk, var ikke mannskapet i utgangspunktet godt nok forberedt på dette. Av sikkerhetsmessige grunner og etter råd fra Forsvaret ble ammunisjonen returnert til sjøbunnen mindre enn to timer etter dette.
– Etter hendelsen 6. april ble det samme dag foretatt en såkalt «Time out for safety» om håndtering av ammunisjon der det ble kommunisert til begge skift at all eventuell ammunisjon skulle forbli urørt på bunn. Etter denne «Time out for safety» ble det ikke håndtert ammunisjon under resten av oppdraget.
Oppdrettsselskapet Firda Seafood Group skal bygge et nytt mottaksanlegg, ny filetfabrikk, ny innfrysingslinje og fryselager på Byrknesøy i Gulen Kommune.
Det melder de i en pressemelding mandag morgen.
– Investeringsrammen er på 150 millioner kroner, sier konserndirektør for industri og salg i Firda, Tore Larsen, til Sysla.
Det er selskapets datterselskap, Martin E Birknes Eftf AS, som skal drifte anlegget.
Et av de første av sitt slag
Mottaksanlegget, for bløgget fisk, vil bli et av de første i sitt slag, skriver selskapet i meldingen. Anlegget vil ha en mottakskapasitet på 250 tonn i en RSW Kjøletanker.
Filetfabrikken skal ha en daglig kapasitet på 50 tonn ferdig filet, og vil fokusere produksjon av pregior filet.
Det er en økningen i etterspørselen fra internasjonale kunder om å få filet-produkter direkte ut i markedet, som er bakgrunnen for det nye anlegget, hevder selskapet.
Les også: Fisk har rømt fra Mowis anlegg på Frøya
Online fryse- og pakkelinje
– For å ivareta de store Asiatiske markedene med høykvalitets fryseprodukter og for å øke kapasiteten fra dagens nivå vil
det bli det investert i en «online fryse og pakkelinje» med en innfrysningskapasitet på 125 tonn i døgnet, skriver selskapet i meldingen.
I tillegg skal selskapet bygge et nytt fryselager med en lagerkapasitet på 1500 tonn for filet og helfisk.
Les også: 17.200 laks rømte i Sognefjorden
For de nye anleggene skal Firda ansette 20 til 30 personer til øysamfunnet som har cirka 600 innbyggere.
Oppstart er forventet til utgangen av august 2020.
I 2018 omsatte Firda Seafood for 70,6 millioner kroner, hadde et driftsresultat på 2,14 millioner kroner og et resultat før skatt på 2,7 millioner kroner.
To personer ble skadd i en ulykke med en lettbåt tilhørende kystvaktskipet KV Barentshav utenfor Harstad søndag. Statens havarikommisjon undersøker ulykken.
Ingen av de to skadde har livstruende skader, opplyser Forsvaret til NRK. Den ene personen er lettere skadd, mens den andre har noe mer omfattende skader.
Pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter, major Brynjar Stordal, forklarer til Nordlys at KV Barentshav blir værende i Harstad til i morgen. Han sier til han ikke har oversikt om ulykken får konsekvenser for den videre driften av kystvaktskipet.
Alle de involverte i ulykken var mannskap på kystvaktskipet. Det er ikke kjent om de involverte var ansatte eller vernepliktige.
Statens havarikommisjon for Forsvaret var søndag ettermiddag på vei til Harstad for å undersøke ulykken.