Saken oppdateres!
ZEG Power og Coast Center Base (CCB) melder torsdag at de skal innlede et samarbeid om en storstilt hydrogenproduksjon på Kollsnes utenfor Bergen.
Produksjonen skal skje ved å benytte seg av innebygd karbonfangst og skal skje rett ved det planlagte C02-deponiet «Northern Light».
Northern Light er en mottaksanlegg av C02, som igjen sender gassen ned gjennom rør til havbunnen.
Programmet:
08:00 – 09:00 Registration and coffee
09:00 – 09:15 WelcomeSolveig Holm, Chair, Steering Comittee
09:15 – 09:30 Opening speechErna Solberg, Prime Minister
09:30 – 09:45 We will restore our oceans #NobullshitElisabeth Grieg, Chair, Grieg Maturitas
09:45 – 10:00 Leading the blue revolutionOle Eirik Lerøy, Chairman of the Board, MOWI
10:00 – 10:15 Shaping the future of energyBeate Myking, Senior Vice President, New Energy Solutions, Equinor
Klokken 11 fredag formiddag ble det meldt om brann i maskinrommet på råoljetankeren «Dubai Harmony» som ligger ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland.
Stureterminalen, som er operert av Equinor, er evakuert og nedstengt etter brannen. Det ble opprettet en sikkerhetssone på 500 meter rundt «Dubai Harmony» og innført fly- og ferdselsforbud rundt Stureterminalen.
Klokken 13.10 ble brannen meldt slukket, men brannvesenet vil fortsette å kjøle ned oljetankeren. Skipets kaptein melder om at alle de 23 personene om bord på skipet er gjort rede for, opplyser Equinor i en pressemelding.
– Vi har mobilisert beredskapsorganisasjonen vår. Fokuset vårt nå er å bistå skipet. Som et føre-var-tiltak er terminalen evakuert, med unntak av dem som har beredskapsoppgaver, sa talsperson i Equinor, Eskil Eriksen, til Sysla fredag ettermiddag.
Ifølge Arne Pettersen ved 110-sentralen skal det være 40 kubikk med olje om bord i båten, skriver E24. Råoljetankeren er eid av Dubai Navigation Corp, og stod ferdig i 2005. Tankeren er 250 meter lang , 115.400 dødvekttonn og seiler under liberisk flagg.
TAUS: Det har vært turbulens rundt Frederik Mohn siden han trakk seg fra styrene til DOF og DOF Subsea mandag. Foreløpig har han verken oppgitt noen forklaring til verken styreleder Helge Møgster, eller til mediene. FOTO: Tor Høvik
DOF-turbulens
Mandag denne uken kom nyheten om at Frederik Mohn trekker seg fra styret i DOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning. Fire dager senere har styreleder i DOF ASA, Helge Møgster, fortsatt ingen svar på hvorfor den profilerte næringslivsaktøren trakk seg fra styret.
I 2017 solgte Mohn alle sine aksjer i DOF til Møgster. Senere samme år gikk Mohn sammen med Møgster om å skyte inn 400 millioner kroner i selskapet. Gjennom investeringsselskapet Perestroika eier Frederik Mohn 33,6 prosent i Møgster Mohn Offshore AS som igjen kontrollerer DOF med 50,06 prosent.
Møgster understreker at han ikke har fått indikasjoner på at Mohn ønsker å selge seg ut av Møgster Mohn Offshore, selskapet de eier sammen, og som eier aksjemajoriteten i DOF, som igjen eier de fleste aksjene i DOF Subsea.
Onsdag ble det kjent at ytterligere tre av DOF Subseas styremedlemmer trekker seg fra styret. Neil Hartley, Ryan Zafereo og Alan Schwartz representerer fondet First Reserve Fund som eier 35 prosent av aksjene i selskapet. Møgster hadde tidligere denne uken ingen forklaring på hvorfor de nå velger å trekke seg. At fondet skal selge seg ned i DOF var derimot Møgster helt klar på.
– At de trekker seg ut betyr at de ikke vil være med videre. Vi har visst at fondet er på vei ut av DOF lenge, så dette kommer ikke som en overraskelse, sa Møgster.
Etter en uke med mye uro i DOF-styret, kunne Finansavisen torsdag dessuten melde at Mohn har mistet en av sine egne mest betrodde menn, finansdirektør i Perestroika, Paal V. Minne. Minne har fungert som finansdirektør i selskapet siden 2014.
– Det jeg har sagt er at jeg kan bekrefte at jeg ikke lenger jobber i Perestroika. Utover det har jeg ingen kommentar til saken, jeg synes det er naturlig at du tar kontakt med Frederik Mohn og Perestroika, sier han til Sysla.
Ifølge Finansavisen skal Minne ha blitt oppsagt av Mohn under et møte på søndag som de to hadde. Møtet skal ifølge avisen ha dreid seg om refinansieringen av DOF Subsea – et av selskapene Mohn trakk seg fra styret til dagen etter.
Sterk optimisme
Denne uken har vi også skrevet om at markedet for ankerfartøy blomstret i august med rater helt opp mot 600.000 kroner. I løpet av 2019 har både ratene og utnyttelsesgraden for offshorerederiene vært betydelig høyere sammenlignet med fjoråret. Til forskjell fra i fjor vil ikke rederne ta i mot de laveste budene. Tommelfingerregelen er nå minimum 100.000 kroner per dag når markedet går tregt, ifølge skipsmegler Kenneth Johansen i Hagland.
Det er også sterk optimisme blant oljekjempene. Mens Equinor, Vår Energi og ConocoPhillips ansetter nye folk i hundretall, er også optimismen tilbake hos Aker Solutions.
Verftet til Aker Solutions i Egersund merker den tøffe konkurransen om å få tak i kvalifiserte fagarbeidere. Da oljenedturen slo inn i 2014 og 2015, var det 630 fast ansatte og 1500 arbeidere totalt ved verftet. Året etter, i 2016, var den faste arbeidsstokken falt til rundt 200. I dag er grunnbemanningen på rundt 500, mens arbeidsstokken totalt teller vel 2000. Bare det siste året er det ansatt om lag 100 faste nye medarbeidere ved verftet.
Selv om oljenæringen holdt veksten oppe i sommer, venter oljeleverandørene samtidig lavere vekst det neste halvåret, viser Norges Banks undersøkelse. Også analyseselskapet Rystad Energy spår dårligere tider for den globale oljeservice-bransjen fra og med neste år.
– Etter tre år med vekst vil lavere oljepriser gi resesjon, skriver selskapet.
South Riding Point-terminalen på Bahamas etter orkanen Dorian traff i forrige uke. Foto: Equinor
Rydder opp etter orkan
Denne uken har vi også skrevet om Equinor som har mobilisert 200 personer og to skip til South Riding Point-terminalen på Bahamas etter at det er observert «potensielle produkter» i åpent hav nord-øst for Equinor-anlegget.
Det var i forrige uke at Bahamas ble rammet av orkanen Dorian som førte til store ødeleggelser, deriblant på Equinors terminal på øyen Grand Bahama. Equinor opplyser imidlertid at det ikke er tegn til at lekkasjen stammer fra selskapets anlegg.
– Dette ligger ganske langt nord, på andre siden av øyen fra der vår terminal ligger. Så vi har ingen indikasjoner på at det stammer fra oss, sier talsperson Erik Haaland i Equinor til Sysla.
Uvær forsinker fjerningen av «Northguider»
I august startet fjerningen av den havarerte reketråleren som gikk på grunn i Hinlopenstredet på Svalbard. Båten er erklært et vrak, og må tettes og forsterkes før den rettes opp og trekkes ut på dypere vann, før den skal den skal hogges opp i Bergen.
Kraftig vind opp mot 60 knop forsinker imidlertid arbeidet, og mannskapet som arbeider med å fjerne vraket har flere ganger måttet søke ly under arbeidet. Den kraftige vinden har også ført med seg drivis, noe som har gjort arbeidet ekstra krevende.
Seniorrådgiver i Kystverket, Lill Veronika Benjaminsen, opplyser til Sysla at det fremdeles skal være tid til å fjerne vraket før vinteren kommer.
«Northguider». Foto: Sysselmannen på Svalbard
Airbus mener de vet årsaken til Turøy-ulykken
Etter at Havarikommisjonen i fjor ble ferdige med å etterforske helikopterstyrten på Turøy, konkluderte rapporten med at et trøtthetsbrudd i et tannhjul i girboksen var årsaken til ulykken som kostet 13 mennesker livet.
Helikopterprodusenten Airbus har utført en tilleggsanalyse, og sier nå at de er sikre på at de har identifisert den nøyaktige årsaken til ulykken.
– Tilleggsanalysen vi har utført på ulykkescenariet går på den spesielt detaljerte tekniske forklaringen på hva som forårsaket feilen og hvilke mekanismer som spilte inn, sier pressetalsmann i Airbus Helicopters, Kieran Daly til BT.
Daly vil ikke gå i detaljer på hva Airbus nå har funnet ut, men forteller at en tannhjul-del er byttet ut med en annen modell som har vist seg å være mer pålitelig, samtidig som levetidsgrensen for delen også er redusert.
Satser stort på landstrøm til oppdrettsanlegg
Strømselskapet BKK oppretter et nytt selskap som i første omgang skal elektrifisere 24 oppdrettsanlegg. Selskapet får en investeringsramme på 110 millioner kroner.
– Investeringsrammen er bare til oppstarten, og satsingen begrenses ikke til det. Vi har ambisjoner om å bygge en nasjonal satsing, forteller konserndirektør for Innovasjon og utvikling i BKK, Ingrid von Streng Velken til Sysla.
Det nye selskapet skal utvikle, eie og drifte nye løsninger for elektrisk infrastruktur til havbruksnæringen. Nylig fikk Lerøy Sjøtroll, i samarbeid med BKK, midler fra Enova for å elektrifisere 24 oppdrettsanlegg i Hordaland.
– Etter de 24 har vi et mål om å elektrifisere 15 nye anlegg i året, sier von Streng Velken.
Senere denne uken ble det også kjent at NCE Maritime Cleantech får to millioner kroner fra Sparebanken vest til å starte arbeidet med kartlegging og etablering av en grønn kommersiell verdikjede for skipsfart. Målet er at hydrogen blir kommersielt tilgjengelig for skipsfarten til en konkurransedyktig pris i løpet av 2022.
Illustrasjon: Brødrende Aa
Mest lest
1. Frederik Mohn trekker seg fra DOF-styret
2. Denne giganten har fraktet Equinor-olje for 120 milliarder
3. Airbus meiner dei veit kvifor Turøy-ulukka skjedde
Ukens kontrakter:
Solstad Offshore får kontrakt på to fartøy i Brasil
Shearwater sikrer stor kontrakt i Sør-Amerika
Denne båten skal samle inn data for Lundin og Spirit Energy
Subsea 7 tildelt milliardkontrakt, får ny sjef
Neptune Energy deler ut kontrakter til flere forsyningsskip
Offshore-entreprenør får rammeavtale med Aker Solutions
Polar Empress skal til Tyrkia
Norsk næringsliv, og særlig leverandørindustrien, har gått så det griner i sommer med vekst på rundt 3,0 prosent målt i årlig rate. Fremover venter imidlertid bedriftene lavere vekst.
Det viser siste utgave av undersøkelsen Regionalt nettverk, som utarbeides av Norges Bank og er basert på rundt 300 besøk hos bedrifter og samfunnsaktører i hele Norge.
Vestlandsindeksen viste forrige uke et noe annerledes bilde. Der kom det frem at oljenæringen aldri har vært mer optimistisk for de neste seks månedene enn nå, og at stemningen hadde steget over sommeren – spesielt i Rogaland.
Les også: Tre av fire oljebedrifter i Rogaland tror på vekst
Også konjunkturbarometeret til Sparebank 1 SR-Bank, som kom denne uken, kunne vise til optimisme. Tre av fire bedrifter med mer enn en tredel av omsetningen i oljesektoren tror på økonomisk vekst i 2020, ifølge undersøkelsen.
Les mer om rapporten i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Regionalt nettverk
Oljeleverandørene venter nå en annualisert vekst på 3,8 prosent på norsk sokkel de neste seks månedene, mot en forventet vekst på 4,3 prosent i forrige rapport fra juni.
I eksportmarkedet venter leverandørene en vekst på 2,6 prosent de neste seks månedene, mot 3,6 prosent i juni-rapporten.
Samlet sett ventes en vekst i norsk produksjon på 2,7 prosent de neste seks månedene, mot 3,1 prosent i juni-rapporten.
De siste tre månedene vokste leverandørnæringen 4,9 prosent på norsk sokkel, og 3,4 prosent i eksportmarkedet.
Norsk sokkel drar opp
Norges Bank skriver i rapporten at det har vært økende aktivitet i oljeleverandørnæringen i de fleste segmenter i år, og det er særlig norsk sokkel som har bidratt i det siste.
“Veksten har tatt seg betydelig opp de siste månedene, særlig hos leverandører til norsk sokkel, som blant annet har hatt mange oppdrag knyttet til feltutbygging og modifikasjoner. Bedriftene venter at de vil ha mye å gjøre ut året, men tror likevel at veksten skal avta litt”, heter det i rapporten.
Les også: Dette sier oljeleverandørene om forholdet til Equinor
Fremtiden er derimot mer usikker for næringen. I rapporten vises det til at det er få store funn som skal bygges ut fremover, og bedriftene i nettverket signaliserer en begynnende usikkerhet rundt ordreinngangen lenger frem i tid. Samtidig fortsetter flere å vri seg mot andre forretningsområder.
“Mange understreker at de fortsatt er tilbakeholdne med å ta på seg kostnader og risiko, etter at de gjennomførte store kostnadsreduksjoner i forbindelse med oljeprisfallet i 2014”, heter det i rapporten.
To tredjedeler nær full kapasitet
Ifølge bedriftene i nettverket hadde rundt to tredjedeler av oljeleverandørene nær full kapasitetsutnytting i august. Særlig hos oljeleverandørene og i bygg- og anleggsbransjen er knapphet på arbeidskraft et hinder for videre vekst.
Les også: Nå er optimismen i oljen all time high
Bedriftene strever blant annet med å få tak i ingeniører, elektrikere og rørleggere, og mange opplever også at det blir stadig mer krevende å få tak i spesialister innen IT, i tillegg til erfarne prosjektledere og helsepersonell.
“At det for flere likevel ikke begrenser aktiviteten, skyldes at kompetansen ofte leies
inn eller rekrutteres fra utlandet. En del løser også mangelen ved å overføre oppgaver eller hente kompetanse fra utenlandske deler av eget konsern”, heter det i rapporten.
Begrenset effekt av internasjonal uro
Den eksportrettede industrien har holdt veksten oppe gjennom året, til tross for global usikkerhet og svakere utvikling i flere eksportmarkeder. Rapporten påpeker at det er stor variasjon i hvor stor grad bedriftene rammes av uroen internasjonalt.
“De fleste melder at global usikkerhet så langt ikke har slått ut i endret etterspørsel, og viser blant annet til at svekkelsen av kronen har styrket konkurranseevnen”, heter det i rapporten.
Da handelskonflikten nylig ble strammet til, falt oljeprisen umiddelbart. Hør hva Syslas eksperter tror det vil få å si for norsk næringsliv.
Oppdragene starter tredje kvartal i år.
Lundin-kontrakten skal dekke et område på 180 kvadratkilometer med lisensen “PL965”. Shearwater skriver at kontrakten er under den nye flerårige mastertjenesteavtalen.
Kontrakten med Spirit Energy dekker et område på 130 kvadratkilometer med lisensen “PL962”.
Shearwater Geoservices er et bergensbasert seismikk-selskap, og har en flåte på 14 skip. Skipet skal skyte data for Lundin og Spirit Energy i Barentshavet heter Amazon Conqueror.
Begge prosjektene er såkalte “Flexisource quad-source Isometrix”-prosjekter som gir oljeselskapene 3D bilder av havbunnen.
Les også: Neptune Energy deler ut kontrakter til flere forsyningsskip
Både Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund vil anke saken mot GC Rieber til Høyesterett etter tap i lagmannsretten denne uken.
– Dersom denne dommen blir stående er det ikke bare et tap for våre medlemmer i GC Rieber, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund i en pressemelding.
Johnny Hansen, forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund. Foto: Norsk Sjømannsforbund
– Det er også en prinsipiell sak som gjelder arbeidslivet både på sjø og land i hele landet. Derfor vil vi kjøre saken så langt vi kan, sier Hansen.
Delt dommerkollegie
Saken handler blant annet om hvorvidt oppsigelse av ansatte var usaklig, og om bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et bemanningsselskap.
Sjøfolkene tapte 3-2 i lagmannsretten, der flertallet mente at oppsigelsene var gyldig, og at de som var ansatt i datterselskapet GC Rieber Crewing ikke var ansatt i morselskapet GC Rieber Shipping. En meddommer var uenig med flertallet og mente oppsigelsene var usaklige, mens en lagdommer mente oppsigelsene var gyldig men var uenig med flertallet i synet på arbeidsgiveransvaret.
Sjømannsforbundet mener ansatte på sjøen vil ha et dårligere stillingsvern enn ansatte på land dersom dommen blir stående.
– Dersom denne dommen blir stående er det ikke bare et tap for våre medlemmer i GC Rieber, sier Hansen i Norsk Sjømannsforbund.
Arbeidsgiveransvar sentralt
Advokat Kjetil Edvardsen, som sammen med advokat Terje Hernes Pettersen representerer de tidligere ansatte i GC Rieber sier til Sysla at spørsmålet om arbeidsgiveransvar, og hvorvidt de ansatte i datterselskapet reelt sett var ansatt i morselskapet, vil stå sentralt i anken.
– Det er klart at dette punktet er sentralt, og der var det også sterk dissens. Så det ligger helt i dagen, sier han.
I tillegg vil de vurdere hvilke andre punkter som eventuelt skal adresseres, og hvordan de skal vektes.
– I denne saken kan man i prinsippet anke alt, både at loven er anvendt feil i lagmannsretten og at det har blitt gjort prosessmessige feil. I denne saken vil det være det førstnevnte som er mest aktuelt, at lagmannsretten har anvendt loven feil. Vi er enig med mindretallet, sier Edvardsen.
Advokat Kjetil Edvardsen. Foto: Tenden Advokatfirma
Høyesterett står fritt til å behandle de sakene de ønsker. Edvardsen mener denne saken er en god kandidat.
– Høyesterett skal i første rekke ta opp saker som har betydning for samfunnet, utover bare partene i sakne. Det er det viktigste her, og det mener vi denne saken har. Det mener forsåvidt Rederiforbundet også, men da ved at den kan få negative konsekvenser for rederiene, sier han.
Frist 2. oktober
Ankefristen er 2. oktober. Deretter vil motparten svare i løpet av tre uker, så vil ankeutvalget i Høyesterett bruke rundt 4-8 uken på å vurdere om saken skal behandles, sier Edvardsen. Han tipper Høyesterett vil ta stilling til om de vil behandle saken i før nyttår. Hvis de bestemmer seg for å ta den, gjetter han på at det vil ta mellom tre og seks måneder til saken behandles.
Sjøoffisersforbundet vil ta stilling til ankespørsmålet på et styremøte kommende uke, men Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund vil uansett gå videre.
Advokat Terje Hernes Pettersen, som representerer de tidligere ansatte i GC Rieber som er organisert gjennom Sjømannsforbundet, sier han og Edvardsen nå vil jobbe med anken fremover.
– Nå har vi besluttet å anke, og så får vi komme tilbake til detaljene etter hvert. Ankefristen er 2. oktober, og vi vil nok levere nærmere fristen, sier Pettersen til Sysla.
Boreriggen har boret en tørr brønn rundt åtte kilometer nordøst for Mikkelfeltet i Norskehavet, 183 kilometer nord for Kristiansund.
Det skriver Oljedirektoratet i en melding tirsdag.
Brønnen ble boret på 236 meters dyp, og er nå permanent plugget og forlatt.
West Hercules skal nå videre til utvinningstillatelse 921 nordvest for Bergen for å bore en ny brønn for Equinor.
Subsea 7 har fått en “stor” kontrakt med det statlige oljeselskapet i Saudi-Arabia, Saudi Aramco. Selskapet definerer “stor” som mellom 300 og 500 millioner dollar, tilsvarende mellom 2,7 og 4,5 milliarder kroner.
Det skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.
Kontrakten er tilknyttet pakke to av Marjan Increment-prosjektene offshore Saudi-Arabia, og innebærer ingeniørtjenester, innkjøp, konstruksjon og installasjon i samarbeid med L&T Hydrocarbon Engineering, et datterselskap av Larsen & Toubro.
Les også: Subsea 7 tildelt mulig milliardkontrakt i Saudi-Arabia
Arbeidet vil omhandle en ny tie-in plattform, rundt 217 kilometer med faste rør, rundt 145 kilometer kabler og fiberoptisk kaber i Marjanfeltet på dybder på rundt 45 til 52 meter, skriver selskapet.
Arbeidet ventes å bli utført i 2021 og 2022.
Fredag meldte Subsea 7 om en kontrakt på mellom 0,45 og 1,3 milliarder kroner med samme selskap.
Mowi topper Coller FAIRR Protein Index for 2019, som rangerer verdens største børsnoterte produsentene av kjøtt-, meieri og fiskeprodukter.
FAIRR står får Farm Animal Investment Risk and Return. Indeksen vurderer ni risiko- og mulighetsområder, blant annet drivhusgassutslipp, antibiotikabruk, avfall, arbeidsforhold og dyrevelferd.
– Dette er en stor anerkjennelse av arbeidet vi i Mowi gjør med bærekraft og dyrevelferd, sier konserndirektør for bærekraft i Mowi, Catarina Martins, i en pressemelding.
– Jeg er ekstremt stolt av arbeidet mine kolleger gjør hver dag for å redusere fotavtrykket vårt og fortsette å forbedre måten vi opererer på, sier hun.
I fjor var det Lerøy som kapret førsteplassen, men må i år ta til takke med tredjeplass. Bakkafrost kommer på plassen bak der igjen, mens Grieg Seafood får sjetteplass og Salmar kommer på niendeplass på listen over verdens mest bærekraftige proteinprodusenter. I 2018 ledet Mowi, som da het Marine Harvest, på listen.
Prosjektet heiter Northern Lights, og er eigd av oljeselskapa Equinor, Shell og Total. Det går ut på å fanga CO? i industrianlegg med store utslepp.
I første omgang er det planlagt fangst ved avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo og sementfabrikken til Norcem i Brevik. Gassen skal så omdannast til flytande form og fraktast langs kysten i tankskip til Øygarden.
Der skal den mellomlagrast i store tankanlegg før den vert pumpa gjennom eit nytt røyr ut i Nordsjøen. Rett sør for Troll-feltet skal den skadelege klimagassen pumpast rundt tre kilometer ned i berget under havbotnen.
Her, under ei kappe av skifer, reknar geologane med at den vil bli, til evig tid.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Avhengig av EU
Ved avfallsanlegget og sementfabrikken i Noreg skal dei årleg fanga 800.000 tonn klimagass. Men anlegget i Øygarden har kapasitet til å ta imot fem millionar tonn. Dette betyr at det er mykje ledig kapasitet. Her blir Tyskland og EU invitert inn i prosjektet.
Torsdag var norske og europeiske toppar frå politikk og industri samla i Operaen i Oslo. Temaet var CCS som betyr karbonfangst og -lagring. Equinor skreiv under ein intensjonsavtale med sju store europeiske industriselskap.
– Dette er ein viktig milepæl. Prosjektet vil setja Øygarden på kartet som globalt klimafyrtårn, seier ordførar Børge Haugetun til BT.
Kostnaden ved Northern Lights er no rekna til rundt 14 milliardar kroner. Derfor er det avgjerande å få EU med på laget. Derfor er torsdagens avtalar om klimagasslagring med selskapa Air Liquide, Archelor Mittal, Ervia, Fortum Oyj, Heidelberg Cement, Preem og Stockholm Exergi eit viktig steg på vegen.
Det var EUs klimasjef, Miguel Arias Cañete, som tok initiativet til konferansen i Oslo. Men karbonlagring- og fangst har vore sterkt omdiskutert i Europa.
Planlagt CO2 anlegget i Øygarden Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Skepsis i Tyskland
Tyskarane har vore djupt skeptiske og Luxembourg har forbode det ved lov. Argumenta mot har vore alt frå redsle for lekkasjar til at ein med fangst og lagring vil få mindre trykk på overgangen til rein energiproduksjon.
I vår tok debatten ei ny vending då Tysklands statsminister Angela Merkel uttalte at det vil bli heilt naudsynt med karbonfangst og -lagring om EU skal bli klimanøytralt innan 2050.
Også i den tyske miljørørsla har det skjedd eit skifte. Her har ein lenge frykta at teknologien skulle bli brukt for å grønvaska kraftproduksjonen ved kolkraftverka. Dette blir dyrt, og er stadig meir uaktuelt. No står ein att med sementproduksjon og andre industriprosessar som ikkje er mogelege utan utslepp av CO?.
– WWF i Tyskland støtter bruk av CCS på denne måten, opplyser Erika Bellmann organisasjonens tysklandsavdeling.
– Dersom vi meiner alvor med at vi skal nå null, er det enkelte utslepp som ikkje kan fjernast på annan måte. Då trenge vi CCS, seier ho til NTB.
EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete (i midten) saman med olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) i Brussel. Torsdag var dei to vertskap for ein internasjonal CCS-konferanse i Oslo. Foto: Kristian Nicolai Stakset-Gundersen/ Norges delegasjon til EU/ NTB Scanpix
Støtte i miljørørsla
Ei samla norsk miljørørsle med Bellona og Zero i spissen går også inn for fangst og lagring av klimagass på desse vilkåra.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) seier til NTB at regjeringa i statsbudsjettet for 2020 vil bruka 225 millionar kroner til arbeidet med fullskala fangst og lagring.
? Dette er tilstrekkeleg til å halda framdrift i planlegginga av prosjektet i 2020, inkludert statens del av den brunnen som skal borast, seier Freiberg.
Equinor skal alt i haust byrja å bora ein brunn for å undersøka reservoaret der klimagassen skal lagrast.
Ifølgje Equinors konsernsjef, Eldar Sætre, er håpet å fatta eit investeringsvedtak i 2020. Sætre reknar med at systemet kan vera i drift i 2023, skriv NTB.
Ordføraren i Øygarden, Børge Haugetun, er glad for at Nothern Light-prosjektet no er eit godt steg nærare realisering. Foto: Rune Sævig
Sement- og hydrogenproduksjon
I Øygarden er alt dette godt nytt for ordførar Børge Haugetun. Ikkje berre set det Kollsnes på verdas miljøkart, skaper mykje aktivitet i anleggsperioden og permanente jobbar.
– Dette vil opna for nyutvikling av industri i stor skala, seier Haugetun. Han ser for seg både produksjon av hydrogen frå naturgass og sementproduksjon på Kollsnes. Slik nyetablering vil ha eit stort konkurransefortrinn, då klimautsleppa kan sendast direkte til lagring utan transport i tankskip.
– Eg er trygg på at dette kjem, og at det får store ringverknader, seier Haugetun.
