Kategoriarkiv: Sysla

Grønnere skipsfart, nedbemanning og beist på 233 kilo

Skal elektrifisere sjøfarten Denne uken har vi skrevet om den nye batterifabrikken til Corvus Energy på Midtun i Bergen. Strøm skal erstatte diesel på ferger, hurtigbåter og cruiseskip, og den nye fabrikken står klar til å produsere batterier for flere hundre millioner kroner i året med bare to mann på gulvet. Resten styres av roboter. 80 millioner kroner er investert for å kunne produsere et nytt batteri på 30 kilo hvert 6. minutt. Administrerende direktør Geir Bjørkeli avviser at batteriene vil ende opp som et miljøproblem på sikt. – De vil stå rundt ti år om bord. Vi ser for oss at de da kan brukes videre som energilager mange steder, som i boligblokker eller i fiskeoppdrett. Og når den tid kommer, kan 99 prosent av batteriene våre gjenvinnes. Full fart for nye Farstad I slutten av juni kunne Sysla melde at Sverre Farstad gjorde comeback som offshorereder nesten to år etter at han mistet rederiet sitt til konkurrenten. Det nye rederiet sikret seg båten «Farland» fra Ulstein, og nå har forsyningsskipet sikret seg jobb gjennom høsten. «Farland» har allerede gått på jobb utenfor Nordsjøen med en ikke navngitt kunde. Sysla kunne også melde at rederiet nå vurderer å skaffe flere båter. Kjell Inge Røkkes nye superyacht, «Rev Ocean», skal bli en kombinert forsknings- og luksusyacht. Foto: Rev Ocean Ukens mest leste sak er nyheten om Kjell Inge Røkkes nye superyacht. De siste 18 månedene har skroget til det som blir verdens største yacht vært under bygging ved Vard sitt verft i Tulcea i Romania. Nå er yachten sjøsatt. Målet med det enorme luksusforskningsskipet er ifølge Rev Ocean å fylle kunnskapshull, utvikle innovative løsninger og bygge bro mellom vitenskap, forretningsvirksomhet og politikk for å få frem positiv endring. Oljenytt Tirsdag ble det kjent at oljeserviceselskapet National Oilwell Varco Norway varsler nedbemanninger. 95 ansatte står i fare for å miste jobben, ifølge Aftenbladet. Amerikanske NOV er en av verdens største leverandører av komplette boreanlegg, kraner og vinsjer offshore. – Bakgrunnen for nedbemanningen er markedssituasjonen i vår bransje, fallet i oljepris i Q4 2018, og utsatte investeringsbeslutninger, med den konsekvens at etterspørsel etter varer og tjenester i oljeservicenæringen også faller, skriver selskapet. Samtidig som selskapet varsler nedbemanninger skal oljeserviceselskapet øke bemanningen med om lag 25 nyansettelser innen områdene software automasjon og robotisering. – Vi ser vi trenger en annen kompetanse, en annen miks enn vi har nå, sier administrerende direktør Frode Jensen til Aftenbladet. Det er bare noen år siden selskapet var gjennom store nedbemanninger. Mellom 2015 og 2017 gikk selskapet fra 5000 til under 2000 ansatte i Norge. Hvorfor sliter leverandører når oljeselskapene håver inn? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her: ? Senere i uken meldte det tyske oljeselskapet Wintershall DEA at Maria Moræus Hanssen (54) går av som visekonsernsjef i selskapet. Årsaken er at hun vil forfølge nye muligheter og ønsker seg tilbake til Norge og familien, ifølge DN. Før Wintershall og DEA slo seg sammen i fjor var hun toppsjef i DEA. Den profilerte oljetoppen vakte nylig oppsikt da hun uttalte at oljebransjen har et omdømmeproblem. Dårlig vær på onsdag førte også til at alle flyginger til og fra plattformene i Nordsjøen ble kansellert. 800 oljearbeidere ble strandet på plattformene, og like mange ventet på å dra ut. Torsdag hadde været bedret seg, og helikoptertrafikken gikk som normalt igjen. 13 millioner for å forhindre miljøkatastrofe 28. desember i fjor mistet reketråleren «Northguider» kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land. Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv». I dagene etter havariet pågikk det en intens aksjon som involverte Kystverket, Sysselmannen, rederiet Opilio, Kystvakten og flere andre aktører for å hindre tråleren i å bli en miljøbombe. Tømmingen av drivstoff i et så værhardt område, med så få tilgjengelige ressurser var en svært krevende oppgave. Dokumenter Sysla har fått innsyn i viser at regningen fra Kystverket og Kystvakten er på over 13 millioner kroner.  Den totale regningen for bergingen av havaristen er imidlertid ventet å bli mye større. Ettersom det er snakk om totalhavari vil forsikringsselskapet Gard dekke hele summen for bergingsarbeidet. Selve bergingen av tråleren har vist seg å være svært vanskelig. Aksjonen er allerede blitt forsinket på grunn av vanskelige værforhold, men ble gjenopptatt i forrige uke og pågår nå for fullt. Driftstekniker Nina Hafsmo med makrellstørjen som brøt seg inn i lokaliteten Kjørsvikgrunnen som tilhører Lerøy Midt AS, ytterst i Hemnefjorden. Foto: Lerøy. Beist på 233 kilo i oppdrettsmerd Tirsdag ettermiddag oppdaget Lerøy at en 233 kilo tung makrellstørje hadde brutt seg inn i et av oppdrettsanleggene deres i Trøndelag. Makrellstørjen ble oppdaget gjennom selskapets fôringskamera, hvor den svømte på rundt syv meters dyp i en av merdene. Det er ikke meldt om rømming som følge av hendelsen. – Muligheten for at det har rømt laks vurderes til svært liten. Lokaliteten gjennomfører likevel kontrollfiske i en periode avtalt med Fiskeridirektoratet, opplyser samfunnskontakt i Lerøy, Krister Hoaas, til Sysla. Ukens resultater: Beste halvår for Torghatten noensinne Odfjell Drilling holder fortsatt hodet over vannet Solstad Offshore med solid kvartalstap NEL med dobbelt så stort underskudd i andre kvartal Baker Hughes snudde milliardminus til pluss Kongsberg Gruppen dobler inntektene etter Rolls-Royce-oppkjøp Ukens kontrakter: OKEA vinner forsyningsoppdrag Ukens mest leste: 1. Røkkes luksuriøse forskningsyacht er sjøsatt 2. Makrellstørje på 233 kilo brøt seg inn i oppdrettsmerd 3. Full fart for «nye» Farstad. Nå vil rederiet ha flere båter. Hold deg oppdatert på norsk næringsliv  Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:

Havvind-ja, nye lærlinger og flere oljefunn

Equinor og partnerne får 2,3 milliarder til havvind-prosjekt For ett år siden varslet Equinor at selskapet ønsker å bruke elleve flytende havvindmøller for å gi strøm til de fem olje- og gassplattformene på feltene Snorre og Gullfaks, midt i Nordsjøen. Prosjektet hadde en foreløpig prislapp på fem milliarder kroner. En forutsetning for Equinor og de andre oljeselskapene som eier feltene, var at statlig Enova skulle gå inn med støtte. 2,5 milliarder kroner ble nevnt i fjor. Nå har fonybarsjef Pål Eitrheim i Equinor fått 2,3 milliarder kroner. Nå er det hans jobb å få prosjektet godt nok – og billig nok – til at feltpartnerne sier ja. – Med alt dette blir det vel vanskelig ikke gå videre med prosjektet? – Ja, det var dine ord, sier Eitrheim. Eventyret om Hywind startet i 2009. Det skjedde på Karmøy i Rogaland. Torsdag nådde prosjektet en viktig milepæl da Equinor og partnerne fikk tilsagn om milliardstøtte. – Det er flott at Equinor nå får støtte til Hywind Tampen. Men for at Norge skal bli verdensledende innen havvind, noe vi absolutt kan bli, så må det investeres mye mer i teknologiutvikling og det må bygges flere pilotparker for havvind. Det nytter ikke å satse på subsidier i lengden dersom vi skal få kommersielt interessante havvind-løsninger som vi kan eksportere til hele verden, sier Simon Næsse, styreleder i Metcentre, testsenteret for offshore vindturbiner . Konserndirektør Arne Sigve Nylund i Equinor, fral venstre, arbeidsminister Anniken Hauglie og Ptil-sjef Anne Myhrvold. Foto. Adrian Søgnen Mener sikkerheten må bli enda bedre Under et besøk på Statfjord B-plattformen onsdag var direktør for Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold, tydelig på at sikkerheten og oppfølging av pålegg fra tilsynet må bli bedre på norsk sokkel. – Vi kan ikke si at sikkerheten på norsk sokkel er god nok så lenge det skjer ulykker og hendelser, og det gjør det. Heldigvis ser vi at det er en god utvikling med færre skader og færre tilløp, men sikkerhetsarbeid og beredskap er noe det må jobbes med kontinuerlig, sier Myhrvold til Sysla. I januar kom Riksrevisjonen med knusende kritikk av Petroleumstilsynet(se faktaboks), hvor de konkluderte med at tilsynet har sviktet sin rolle som tilsynsmyndighet. Riksrevisjonen påpekte blant annet at tilsynet ikke avdekker alvorlige sikkerhetsutfordringer og at reaksjonsmidler ikke tas i bruk når det er behov for det. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), ble også kritisert av riksrevisjonen for manglende oppfølgning og krav til Petroleumstilsynet. Arbeidsministeren sier Petroleumstilsynet skal bli hardere i klypen for å forsikre seg om at pålegg blir fulgt opp. – Sikkerhet kan man ikke ta for gitt, men er noe man må jobbe med hver dag. Min klare beskjed til næringen er at når tilsynet kommer med pålegg, så følger man opp, sier Hauglie. Turid Elin Tjoland fra Tysvær er en av 35 kvinnelige lærlinger som skal i lære hos Equinor. Foto: Marianne Borchgrevink-Brækhus. Turid (17) fikk lærlingplass i Equinor De siste årene har oljebransjen opplevd sviktende rekruttering. Samtidig vil halvparten av de ansatte i Equinor gå av med pensjon innen ti år. Nå ser trenden ut til å ha snudd. I år mottok Equinor nesten 1700 søknader fra hele landet til om lag 150 lærlingplasser. Dette er det høyeste søkertallet på fem år. 17 år gamle Turid Elin Tjoland fra Tysvær er en av 35 kvinnelige lærlinger i årets kull. På selveste 18-årsdagen setter hun kursen mot Gullfaks A, hvor hun skal være lærling i kjemiprosessfaget. – Det er dette som er drømmen min og det jeg vil jobbe med. Jeg er stolt over utdanningen min, og gleder meg til å lære masse, sier hun til Sysla. I løpet av de to neste årene venter 16 turer til Gullfaks A. Tjoland er forberedt på å tilbringe både bursdager og høytider borte fra familie og venner, og forteller at mulighetene til å videreutdanne seg i selskapet var en av grunnene til at hun søkte lærlingplass i Equinor. – Vi vil fortsatt være avhengige av olje og gass, og det vil være jobb på Johan Sverdrup i 50 år fremover. Samtidig har Equinor mye makt til å kunne påvirke utslipp i tiden fremover, sier hun. West Hercules. Foto: Ole Jørgen Bratland Oljenytt Mandag meldte Oljedirektoratet at Lundin har gjort et lite oljefunn sør for Edvard Grieg-feltet. Det var riggen Leiv Eiriksson som boret brønnen. Senere i uken ble det kjent at også Equinor har funnet olje – nord for Wisting-funnet i Barentshavet. West Hercules borer for Equinor. Ifølge Reuters har Equinors markedsandeler for gass i Europa blitt redusert fra 38 prosent til 33 prosent i perioden oktober 2018 til august 2019. Det er første gang på fire år at Equinor opplever nedgang i gasseksporten til Europa. Shell får ny toppsjef i Norge. Agnete Johnsgaard-Lewis kommer hjem til Norge etter å ha jobbet for selskapet globalt. For tre uker siden gikk Pål Kibsgaard av som Schlumberger-sjef. Nå går han inn i det Tor Olav Trøim-styrte riggselskapet Borr Drilling. Styret i Borr Drilling anbefaler at Kibsgaard går inn som ny styreleder i selskapet når Fredrik Halvorsen går av som styremedlem 1. september. Får gå i land Maltas statsminister Joseph Muscat opplyser at marinefartøy fra Malta vil hente de 356, som har vært om bord i «Ocean Viking» i to uker, for deretter å bringe dem til land på Malta. EU-landene Frankrike, Tyskland, Irland, Luxembourg, Portugal og Romania har ifølge Muskat sagt seg villige til å ta imot alle og behandle asylsøknadene deres. Vurderer å flytte oppdrettsanlegg ut av Hardangerfjorden Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vurderer å flytte oppdrettsanlegg ut av Hardangerfjorden. Slik kan problemet med lus som tar livet av villfisken reduseres. – Vi må finne løsninger for tettheten av oppdrettsanlegg i fjorden. Jo flere verter som finnes for lus, jo større sannsynlighet er det for at det blir stort påslag med lus. Jeg er innstilt på å se på mange forskjellige løsninger for å bedre situasjonen, sier Nesvik. Ukens resultater ? Nær milliarden for Salmar ? Overskuddet halvert for Fjord1 ? Rekordresultat for Mowi ? De røde tallene fortsetter for Seadrill ? DOF øker driftsresultatet i andre kvartal ? Lerøy leverer svakere enn ventet ? Lus og alger drar ned Grieg-resultatet Ukens kontrakter ? Hurtigruten får batterier fra norsk robotfabrikk ? DOF sikrer jobb for to fartøy inn i 2020 ? Hurtigruten bygger om tre skip til hybride fartøy ? Frontline inngår milliardkontrakt om tankskip Ukens mest leste ? Turid (17) er én av 151 utvalgte Equinor-lærlinger? Her mistet de nesten 7000 tonn fersk fisk da den nye slaktebåten kom? KV Svalbard norgeshistoriens første skip på Nordpolen

Oppstart for tungoljegigant, synkende skip og milionkrangel på sokkelen

Blir Norge verdensledende på flytende havvind? Skal en norsk satsing på flytende havvind bli mer enn prat, trengs offentlig støtte, mener energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets. Equinors prosjekt Hywind Tampen blir første test. – Norsk oljeservice er verdensledende. Vi har også mulighet til å bli veldig gode på flytende havvindmøller. Men fortsatt er det en stund til disse er konkurransedyktige uten subsidier. Da må næringen håpe på mer politisk støtte, og at noen tør å ta litt risiko, sier hun til Stavanger Aftenblad. Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:  Både Aker Solutions og Equinor har vært ute denne uken og etterlyst satsing på havvind. Under den politiske festivalen Arendalsuka ble Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg utfordret av den norske oljeservicekjempen. Også Equinor er bekymret for at Norge vil tape stort i den internasjonale konkurransen om ikke staten sørger for solid støtte til en havvindsatsing. Han opplever stor interesse for havvind under Arendalsuka. Sebastian Bringsværd og Equinor håper på å levere på mer enn bare snakk. Foto: Jarle Aasland. De som konkurrerer om å utvikle den beste havvindteknologien er blant andre det Google-eide selskapet Makani. I forrige uke testet de sin nyeste innovasjon utenfor Karmøy i Rogaland. Teknologien baserer seg på en strømproduserende drage som er festet med en flere hundre meter lang wire til en flytende, oppankret bøye til havs. Dragen, med en vingespenn på 28 meter, drives rundt i loop av vinden, og det er en datastyrt kontrollmekanisme på selve dragen som styrer den slik at det blir optimal utnyttelse av vinden. Se video av dragen: ??? Ikke siden før 1990 har det sunket så få skip I en ny rapport fra forsikringsselskapet Allianz kommer det frem at nedgangen i antall skip som går tapt aldri har vært større. I 2018 sank «bare» 46 skip av alle skip over 100 bruttotonn. De fleste fartøy som sank i 2018 var lasteskip (15 skip) og fiskefartøy (11 skip), og den største andelen av skipene går ned i det som har blitt døpt «det nye Bermuda-triangelet». «Sanchi» var det største skipet som sank i 2018. Foto: Reuters Forklaringen på den sterke nedgangen ligger blant annet i forbedret skipsdesign og tilknyttet teknologi, strengere reguleringer og forbedringer i hvordan man vurderer risiko, ifølge Allianz. Starter opp produksjonen etter raset Det familiedrevne verftet Brødrene Aa i Sogn og Fjordane fikk store skader etter uværet som herjet Vestlandet for to uker siden. Tross store skader, har verftet nå startet opp deler av produksjonen igjen. Verftet ble rammet av steinras etter store nedbørsmengder. Foto: Brødrene Aa Verftet, som har 170 ansatte, hadde stengt på grunn av ferieavvikling da elvemassene traff bygget. Det var derfor ingen i lokalene da uværet rammet hjørnesteinsbedriften. Bedriften håper å være i normal produksjon om to måneder. Energigiant inn i batterifabrikk Denne uken ble det også kjent at energigiganten Shell kjøper seg inn i Corvus Energy, to måneder før åpningen av den nye produksjonslinjen til selskapet. Pengene skal gå til videreutvikling av selskapet, og Shell sier at teknologien til Corvus er interessant for en rekke området i Shells virksomhet. Slår sammen selskaper Det finske industrikonsernet Wärtsilä har besluttet å slå sammen de fem ulike Wärtsilä-selskapene i Norge, og samle dem i Wärtsilä Norway. Først ut i sammenslåingen er Wärtsilä Ship Design. Ingen av de ansatte i selskapet vil måtte endre lokalisering i forbindelse med sammenslåingen, og Wärtsilä Norway vil fortsatt ha hovedkontor på Rubbestadneset på Bømlo i Hordaland. Oljenytt Jotun A ble i sin tid født på Rosenberg Verft. Nå er det 233 meter lange og 42 meter brede produksjonsskipet på vei hjem – for en «Extreme Makeover». Partene vil ikke gå ut med kontraktsverdien for oppdraget, men E24 skriver at det er en omfattende kontrakt i milliardklassen. Fredag kunne også Sysla melde at det strides om produksjonsskipet Petrojarl Knarr, som ble levert 10 måneder senere enn avtalt. Situasjonen har ført til konflikt mellom Teekay og oljeselskapene som eier Knarr-feltet – Shell, Wintershall Dea og Idemitsu Petroleum om hvem som skal betale. I potten ligger det store penger. Denne uken kunne Equinor endelig feire oppstarten til Mariner-plattformen – to år forsinket. Utslippene per fat tungolje fra giganten på britisk sokkel er det dobbelte av snittet på norsk sokkel. Tidligere i uken meldte også Wintershall Dea at de har startet boringen på Dvalin-feltet, som ligger 4,5 kilometer under havbunnen. Ifølge nyhetsbyrået Reuters har verdens største uavhengige energiselskap, ExxonMobil, de siste ukene konferert med flere operatører i Nordsjøen for å lodde interessen for sine verdier. I slutten av juni ble ansatte i selskapet også informert om at selskapet har startet arbeidet med å selge sine eierandeler på norsk sokkel. Hør vår podkast om oljegigantene som forlater norsk sokkel: Denne uken var det også duket for det lokale lønnsoppgjøret i Equinor. Resultatet av forhandlingene ble at en sokkelansatt på tarifflønn og i standard nordsjøturnus øker lønnen med 21.500 kroner. For ansatte offshore med tarifflønn og en litt annen turnus med totalt 1582 timer – øker lønnen med 23.296 kroner. Bruker ni år gammel analyse i omorganisering De ansatte på Gullfaks-feltet krever ny vurdering etter at en ni år gammel analyse legges til grunn for omorganiseringen på Gullfaks-feltet. Fagforeningen mener endringene kan gå ut over både miljø og økonomi, og hovedverneombud på feltet har sendt bekymringsbrev til Petroleumstilsynet. Mistet 7000 tonn laks til ny slaktebåt Slaktebåten «Norwegian Gannet» har vært en av de mest omdiskuterte nyvinningen i havbruksnæringen det siste året. Båten, som reduserer behovet for norske lakseslakterier, har vært i trøbbel med myndighetene over lenger tid, fordi myndighetene mener at den ikke kan frakte såkalt produksjonsfisk (fisk med sår, misdannelser og stygt utseende) direkte til utenlandske markeder. Mange har også utrykt bekymring for at båten skal føre til færre arbeidsplasser på slakteriene langs kysten. Sotra Fiskeindustri er en av bedriftene som har merket konkurransen fra den nye slaktebåten, og forteller at de har fått 7000 tonn mindre råstoff etter at «Norwegian Gannet» kom på markedet. Daglig leder Kjell Inge Eide og styreleder Ellen Pedersen i Sotra Fiskeindustri. Foto: Silje Kathrine Robinson I fjor falt også lønnsomheten i laksefabrikken, og omsetningen gikk fra 460 millioner kroner i 2017, til 410 millioner kroner. Dette skyldes ikke slaktebåten, som først ble tatt i bruk i starten av 2019, men høye innkjøpspriser på laks fra oppdretterne. Mest lest denne uken:  Fortsatt synker flest skip i «Det nye Bermudatriangelet» Shell kjøper seg inn i Corvus sin nye batterifabrikk i Bergen  Har startet opp produksjonen igjen tross millionskader Ukens kontrakter: Storjobb for Rosenberg: Oljeskipet kommer «hjem» Mer Brasil-jobb til Solstad Ny jobb til Island Innovator Dette skipet har fått ny eier Hold deg oppdatert på norsk næringsliv  Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:

Disse næringene har NHO troen på for fremtidens Norge

Oljeinntektene vil synke, vi må tilpasse oss klimautfordringer og flere jobber vi har i dag, vil forsvinne. Derfor kartlegger NHO hvilke muligheter som finnes i Norge og hvilke fortrinn vi har som kan gjøre oss bedre enn andre land, skriver Aftenposten. Bedrifter en del av klimaløsningen Onsdag under Arendalsuka presenterer NHO og Sintef første del av prosjektet. – Vi mener bedriftene er en del av løsningene på de klimautfordringene vi står overfor. I løpet av de neste tiårene må vi skape hundretusenvis av klimavennlige jobber, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO. I dag leverer Norge deler av verdikjeder, men mye av verdiskapningen skjer utenfor våre grenser. Vi eksporterer ubehandlet laks til utlandet i stedet for å bidra i flere ledd i verdikjeden. NHO og Sintef ser derfor på hvilke nye verdikjeder vi i større grad kan være med fra oppstart til sluttprodukt. I den ferske rapporten er det seks felter Sintef mener Norge har gode muligheter for å gjøre det bra. Her er noen av de 24 mulighetene det pekes på i rapporten:  1. Bærekraftig mat fra havet Høsting av tang og tare representerer en stor verdiskapingsmulighet, skriver Sintef. Dette vil NHO at Norge skal gjøre noe med. Tang og tare kan brukes til å fôre både mennesker og dyr. Det kan også kan binde CO?, noe som vil ha en positiv effekt på utslippene våre. Vi kan også bruke tang og tare for å utvinne energi. Gjennom bioraffinerier kan disse plantene omgjøres til gass, som igjen kan brukes til å lage blant annet bioplast. Hør vår podkast om hvilke oppdrettsarter vi bør satse på i fremtiden. Svart kan finnes lenger nede i næringskjeden enn der vi satser i dag:  2. Fornybar energi: Samlet sett har de nordiske landene god tilgang på alle materialene som kreves i batteriproduksjon. Dette inkluderer også det mye omtalte mineralet kobolt. I Sintefs anslag er verdiskapningen knyttet til batterier i dag rundt 800 millioner, med 100 arbeidsplasser. Men de anslår at verdiskapningen kan stige til 10 milliarder kroner og 700 arbeidsplasser i 2030, hvis det blir lagt til rette for dette. Men å starte opp gruvedrift i Norge er ikke alltid like populært. Deponering av avfallsmassene er ofte det som debatteres mest. Ifølge rapporten kan vi utnytte mer av overskuddsmassene i stedet for å deponere dem. Det kan blant annet brukes som plantenæring, lage keramiske produkter og glass. 3. Smart og grønn transport: Utslippsfrie og førerløse skip er en industri det ligger store muligheter i, ifølge Sintef. Vi får større behov for transport samtidig som det stilles strengere krav til utslipp. Dette er noe Norge kan utnytte. Men for å lykkes må vi forsterke kompetansen for å kunne levere både teknologi og tjenester til fremtidens marked. De mener også at det ligger mange muligheter i nye måter å transportere varer på. I de store byene reduseres mulighetene for å kjøre bil og vi må derfor finne mer miljøvennlige måter å frakte varer på. Skipsfarten øker, men utslippene må ned. Batterier skal være en del av løsningen. Derfor skal enorme batteripakker nå ombord på norske skip. Hør vår podkast her:  4. Gjenvinning av råstoff: I Norge er det noen steder mye fosforforurensning i jorden fordi råstoffet brukes i gjødsel. Dette mener NHO og Sintef at vi kan utnytte bedre. Fosfor står på EUs liste over kritiske materialer, og derfor mener de at det er et stort potensial i gjenvinning av fosfor. Det kan være mye å hente både i direkte betaling for gjenvunnet fosfor, men også for teknologien som gjør det mulig å gjenvinne den. Gjør norsk fiskeavfall til næringsrik gjødsel i Vietnam Les hele rapporten her.

Tilbake fra ferie? Her er sommerens viktigste saker.

Omstridte seilaser Nok en gang har Hurtigruten vært i hardt vær for å planlegge seilaser langs norskekysten med NIS-registrerte skip, uten å gå innom flere utenlandske havner. Etter flere reaksjoner på planlagte seilaser med det nye hurtigruteskipet MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen» kom Hurtigruten til et kompromiss med nærings- og fiskeridepartementet om at mannskapene om bord skulle lønnes med norsk tariff så lange skipene seiler langs den norske fastlandskysten. Norsk skip fant fransk ubåt etter 50 år Mye oppmerksomhet har også nyheten om at det norske offshoreskipet «Seabed Constructor» fant den franske ubåten «La Minerve», som har vært savnet siden 1968 fått. De siste årene har bergensselskapet Swire Seabed, som eier skipet, saumfart verdenshavene etter forsvunne passasjerfly, skatter fra gamle skipsvrak og verdifulle mineraler i Norskehavet. «Seabed Constructor» har fått mye oppmerksomhet internasjonalt etter at det har bidratt til å finne den argentinske ubåten ARA «San Juan» på 900 meters dyp i november i fjor, og tankskipet «Stellar Daisy» på 3461 meters dyp i den sørlige delen av Atlanterhavet, om lag 1800 nautiske mil fra Cape Town i Sør-Afrika. Stanset av is I sommer forsøkte også prestisjeskipet «Kronprins Haakon» å nå lenger nord enn det Fridtjof Nansen gjorde i 1895, men måtte snu på grunn av isforholdene 85 grader nord. Under isbryting oppsto det en lekkasje i en pakning i babord propellhus. Skipet avsluttet derfor toktet og ble lagt i tørrdokk i Harstad. Etter reparasjoner i Harstad kunne skipet gjenoppta planlagt toktvirksomhet i begynnelsen av august. Forskningssskipet FF “Kronprins Haakon”. Babord side. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt Heves etter åtte måneder Et annet skip som har ligget lenge i isen er Austevoll-tråleren «Northguider», som forliste i Hinlopenstredet ved Svalbard 28. desember i fjor. Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv». Siden havariet har tråleren ligget i isødet med slagside, og ventet på at hekkesesongen i det sårbare naturreservatet skulle være over, før bergingen kunne starte. Denne kunne arbeidet med å heve det skipet endelig starte, og det er ventet at den omfattende bergingsaksjonen vil ta fire til fem uker, før båten skal slepes til Bergen og hugges. Avslører den første nybyggskontrakten Det er mange år siden siste det ble bygget et nytt skip på Equinor-kontrakt. Men nå kan rederne begynne å gjøre seg klar. Hør vår podkast for å få vite mer: Norsk oljecomeback Når Johan Sverdrup-feltet startet oljeproduksjon i høst, vil feltet nesten alene sørge for at Norge er landet utenom USA og Opec med størst produksjonsvekst for olje i verden de neste to årene. I tillegg til Johan Sverdrup er det også forventet vekst fra modne felt som Snorre, Valhall og Ekofisk, samt tidligere problemprosjekter som Yme og Martin Linde. Til sammen gjør dette at Norge øker produksjonen med 600.000 fat olje de neste par årene, til en totalproduksjon på rundt 2 millioner fat per dag. Flere tror også at 2019 blir året da riggbransjen gjør comeback, og et selskap som allerede har merket at aktiviteten har tatt seg opp igjen er Seadrill. Under oljekrisen kuttet riggselskapet 1000 jobber i Norge og sto i fare for å gå konkurs. Nå har selskapet flyttet hjem til Stavanger, og skal ansette over 400 på halvannet år. Oljeselskapet Lundin melder også om høy aktivitet, og omtaler første halvår i 2019 som et av de travleste halvårene noensinne. I andre kvartal leverte selskapet bedre resultater enn ventet, takket være god produksjon fra Edvard Grieg og Alvheim. I juli også Sysla melde at Lundin fikk grønt lys til å produsere olje på en helt ny måte ved Rolvsnes-funnet i Nordsjøen. Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Foto: Equinor Striden om Lofoten fortsetter De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja preget norsk oljedebatt. Mange trodde døren var lukket for godt når Arbeiderpartiet sa nei til konsekvensutredning av området på sitt landsmøte i april. Men i sommer har debatten rast nok en gang etter at Miljødirektoratet ga oljeselskapet Wintershall DEA klarsignal til å drive prøveboring ved Trænarevet sør for Lofoten. Bellona har varslet full mobilisering av miljøbevegelsen i saken, og vil klage på tillatelsen. Boreperioden på feltet er planlagt i oktober og vil ta om lag 30 dager. I et intervju sier for øvrig Wintershall Dea-sjef Maria Moræus Hanssen at hun tror bransjen vil tape på å trumfe gjennom oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja. – Ja, skal vi virkelig gjøre alt? Jeg er søren ikke sikker når det gjelder de områdene. Vi må ikke bygge ut alt. Ikke fordi vi ikke ville kunne klare å gjøre det på en trygg måte, men fordi vi som bransje alltid må operere med en aksept i samfunnet. Det syns jeg ikke vi klarer nå, sier Moræus i intervjuet med Aftenpostens A-magasin. Lovund og Træna sett fra Hestmona i Lurøy på Helgelandskysten. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Fikk ikke jobbe på grunn av skjegg og sommerferie I sommer har vi også hatt flere saker om pågående rettssaker om oppsigelser i Saipem Drilling Norway. I over tre år har boresjefen i selskapet kjempet for å få tilbake jobben sin etter en motorsykkelulykke der han mistet beinet i 2014. I sommer kunne han endelig juble for en foreløpig seier i Stavanger Tingrett over arbeidsgiver, men da boresjefen kom på jobb etter sommerferien, ble han møtt med trussel om oppsigelse fordi han ifølge arbeidsgiver ikke hadde gitt beskjed om at han skulle ta ferie. Mannen vant over sin arbeidsgiver i Stavanger tingrett i juli i år, og Saipem må betale alle saksomkostninger. I september skal også en annen oppsigelsessak opp i retten mellom Industri Energi og Saipem. En hydraulikkingeniør gjennom 30 år er oppsagt fordi han ikke vil barbere seg og ikke følger opp den såkalte «clean shave policy». Industri Energi har foreløpig vunnet fram i kravet om at også denne mannen får stå i jobben til arbeidsrettsaken er avgjort. Vil ikke lete etter gass Oljebransjen trekker stadig fram gass som svært viktig for framtiden.Det blir sagt at gass kan være en bro til fornybarsamfunnet fordi den presser ut mer forurensende kull. Likevel er mange oljeselskaper ikke spesielt interessert i å lete etter gass på norsk sokkel. Oljedirektoratet er bekymret fordi det letes for lite etter gass. Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Hvorfor vil ikke oljeselskapene lete etter gass? Svaret får du i denne episoden av Det vi lever av: Hold deg oppdatert på norsk næringsliv  Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:

Verft knust av ras, flere norske sjøfolk og travle tider for oljeselskapene

Mest lest denne uken er historien om da en døende MS «Kong Olav» ble oppdaget i en grisgrendt elv i Sørøst-Asia. Som hurtigrute suste Kong Olav Bergen-Kirkenes 950 ganger, men ble etter hvert overgitt til den thailandske businessmannen Vikrom Aisiri. I 2015 oppdaget Håvard K. Mathiesen det gamle skipet i Myanmar da han var på ferie i Thailand. Mathiesen fikk kjøpe en rekke gjenstander fra skipet før det ble til spiker i 2018. En ny oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det har blitt flere norske sjøfolk på norske skip. Etter mange år med dårlig statistikkgrunnlag over norske sjøfolk ba nærings- og fiskeridepartementet SSB om å utarbeide en ny oversikt. Antall norske sjøfolk har økt både på båter som er registrert i Norsk Ordinert Skipsregister og i Norsk Internasjonalt Skipsregister. Samtidig er maritime utdanninger mer populære enn noen sinne. Gikk på dagen Mange av våre lesere har også bitt seg merke i at norske myndigheter fortsatt ikke vil ta i saken hvor inntil 15 dykkere kan ha blitt skadet da de dykket fra det norskregistrerte skipet «Skandi Singapore» i Australia i 2017. Verken Sjøfartsdirektoratet, Statens Havarikommisjon eller Petroleumstilsynet har fulgt opp saken. Onsdag ble det klart at styreleder i Siem Offshore, Eystein Eriksrud, gikk fra sin stilling på dagen, og at Kristian Siem overtar. I fjor bedret Siem Offshore resultatet fra 2017, men tapte fortsatt penger. Mange av offshorerederiene sliter fortsatt med mye gjeld etter å ha blitt hardt rammet av oljekrisen i 2014. Kristian Siem overtar som styreleder i Siem Offshore. Arkivfoto: Jon Hauge Verft skadet for titalls millioner Det har vært en dramatisk uke for det familiedrevne verftet Brødrene Aa i Hyen i Sogn og Fjordane. Tirsdag ble Vestlandet rammet av et kraftig uvær, og verftsanlegget i Hyen fikk store steinmasser, slam og vann inn i verftets produksjonslokaler. Daglig leder Tør Øvind Aa sier verftet har fått skader på anlegg, utstyr og materialer for flere titalls millioner. Verftet hadde tre båter i produksjon, som alle skal være intakte. Denne uken seilte den norske fregatten KNM «Thor Heyerdahl» ut for å være i skarp beredskap for Nato-styrken. I fire måneder skal krigsskipet, med 135 kvinner og menn om bord, være med i det som kalles Standing Nato Maritime Group i det nordlige Atlanterhavet. Ulstein har levert verdens største hybridskip til Color Line, som skal legge ut på sin jomfrutur fra Sandefjord til Strømstad 9. august. Skipet er en plugin hybrid, der batteriene lades via en strømkabel med strøm fra eget landstrømanlegg, eller det kan lades om bord fra skipets generatorer. MS Color Hybrid. Foto: Ulstein Slår seg sammen Lakseleverandørene Aqualine, AquaOptima og Steinsvik meldte denne uken at de slår seg sammen til ett selskap som får navnet ScaleAQ. De tre Witzøe-kontrollerte selskapene skal bli enda sterkere innen teknologiutvikling og innovasjon. ScaleAQ er tilstede i 11 land, og får om lag 900 ansatte, fordelt mellom Norge og utlandet. Få også med deg intervjuene med to pionérer i oppdrettsnæringen: Kveitekongen Magnus Skretting har skapt en internasjonal merkevare av oppdrettskveite fra Ryfylke, mens brønnbåtgründer Roger Halsebakk startet med én båt og har bygget opp verdens største brønnbåtrederi. Ukens resultater Denne uken la flere store aktører på norsk sokkel frem resultatene sine. Mens Shell økte overskuddet i Norge med 4,6 milliarder kroner i fjor, meldte Lundin om et av de travleste halvårene noensinne. DNO har også gjort comeback på norsk sokkel etter det «fiendtlige oppkjøpet» av Faroe Petroleum tidligere i vår. DNO fikk et resultat før skatt på 63,7 millioner dollar i andre kvartal, opp fra 35,7 millioner i samme periode i fjor. Selskapet melder om høy aktivitet, og skal bore 6 brønner i Nordsjøen i andre halvår. Ukens kontrakter Mer jobb til Siem sitt forskningsskip Flere skip i Rieber-flåten Få også med deg: Polsk domstol sier nei til nytt kolkraftverk – Stad skipstunnel er en investering i det Norge skal leve av i fremtiden Nå har ny eier overtatt andeler på oljefeltene Balder og Ringhorne Kronikk: Her graves det etter gull Equinor tapte rettssak om eiendomsskatt i oljekommune Løse bolter førte til at forskningstokt i Polhavet måtte avbrytes Equinor gjorde Troll C klar for evakuering da fritidsbåt ikke svarte Lakseprisen på sitt laveste til nå i år Neptune i gang med offshorearbeidet på Duva-utbyggingen Kritiserer Mattilsynet etter tiltak mot laksesykdom Avdekket storstilt ulovlig fiske Åpner hemmelig Kielland-arkiv Forsker: Norsk marinebidrag i Persiabukta svekker norsk beredskap

Ubåt-funn, skadet prestisjeskip og skuffende Equinor-resultater

51 år etter at den franske ubåten «La Minerve» forsvant sporløst utenfor havnebyen Toloun, med et mannskap på 52, ble ubåten denne uken funnet av Bergen-registrerte «Seabed Constructor». Ubåten ble funnet på 2350 meters dyp. Det har tidligere vært gjort en rekke forsøk på å finne ubåten, og i forbindelse med 50-årsmarkeringen for forsvinningen ble franske myndigheter bedt om å gjenoppta etterforskningen. Vi har også skrevet om det norske offshoreskipet «Ocean Viking» som er på vei til Middelhavet for å redde migranter. Skipet er leid inn av Leger uten grenser, og er bygget om for å kunne ha migranter om bord over lengre tid. I denne ukens episode av Sysla-podkasten Det vi lever av, er temaet hva gass vil bety for norsk oljebransje i fremtiden. Er gass redningen for et kullavhengig Europa, eller er den bare en del av problemet? Episoden kan du høre her: Torsdag la Equinor frem resultatene for andre kvartal. Selv om det på forhånd var ventet svake resultater, leverer selskapet betraktelig lavere tall enn i samme kvartal i fjor. Konserndirektør Lars Christian Bacher forklarte de svake resultatene med lav oljepris. Equinor kunne samtidig fortelle at investeringskostnadene for Johan Sverdrup-feltet er kuttet med 40 milliarder kroner. Selv om det fortsatt bores mange letebrønner, er det gjort få funn på norsk sokkel så langt i år. Fredag kunne imidlertid Equinor melde om et nytt oljefunn på Utsirahøyden i Nordsjøen. Funnet er estimert til å inneholde mellom 5 og 25 millioner fat olje. Tidligere denne uken kom det også frem at Aker BP har gjort et nytt funn nordøst for Alvheim-feltet i Nordsjøen. Oljedirektoratet meldte at funnet er beregnet til mellom mellom 82 og 208 millioner fat olje. Da KNM «Helge Ingstad» sank i Hjeltefjorden i november, ble dykkerfirmaet IMC Diving hyret inn i arbeidet med å sikre og heve vraket. Nå viser årsregnskapet at dykkerfirmaet aldri har tjent mer penger enn de gjorde i 2018. En IMC Diving-ansatt dykker på vraket av den 134 meter lange fregatten. Foto: Forsvaret Vi har også skrevet om forskningsskipet «Kronprins Haakon» som forrige uke måtte avbryte toktet i Polhavet. Nå viser det seg at prestisjeskipet til 1,4 milliarder ble skadet under forskningstoktet. Rederisjef i Havforskningsinstituttet, Per Nieuwejaar, avviser at skipet ikke taklet isen i Polhavet. Onsdag ble skipet lagt i tørrdokk i Harstad, der produsenten vil vurdere skadeomfanget og årsaken til skaden. Ukens resultater og kontrakter Bergensrederi tapte 760 millioner i fjor Svakere fra Subsea 7 Milliardfall for Equinor i andre kvartal Det kunne gått riktig ille for oljeleverandøren. Nå har de vokst ut av lokalene sine. Solid oppsving for MHWirth Dykkerfirmaet fra Bergen jobbet døgnet rundt ved vraket av KNM «Helge Ingstad». De har aldri tjent mer penger enn i fjor. Subsea 7 sikret vindkraft-kontrakt verdt milliarden Nå har den nye Farstad-båten fått sin første jobb Mest lest 1. Norsk skip fant fransk ubåt etter 50 år 2. Dykkerfirmaet fra Bergen jobbet døgnet rundt ved vraket av KNM «Helge Ingstad». De har aldri tjent mer penger enn i fjor. 3. Norsk offshoreskip bygget om for å redde migranter

Equinor-kontrakter, prøveboring nær Lofoten og omstridte Hurtigrute-seilaser

Denne uken ble det kjent at Equinor investerer 2,4 milliarder kroner et i vanninjeksjonsanlegg på Gudrun-feltet som skal forlenge levetiden til feltet med tre år. I den forbindelse ble Aibel tildelt kontrakt med en total verdi nærmere 600 millioner kroner, noe som vil engasjere rundt 160 personer fordelt på land og installasjon offshore. Torsdag kunne Equinor også melde om at de har sikret seg en gigantkontrakt på 25 milliarder kroner for å bygge en vindturbinpark til havs i New York. Det skal bygges mellom 60 og 80 vindturbiner som skal levere strøm til en halv million husstander i den amerikanske storbyen. Dette blir det største havvindprosjektet for Equinor hittil. I Haugesund kunne Aibel denne uken klargjøre den 3500 tonn tunge M40-modulen for utskipning til Heidrun-plattformen i Norskehavet. Gassbehandlingsmodulen skal installeres på Equinors Heidrun-plattform, hvor den skal ta imot produksjonsstrømmen fra de fire brønnene på Dvalin-feltet. Torsdag ble modulen ført over på lekter, klar for Heidrun-plattformen. Foto: Øyvind Sætre/Aibel. Vi har også besøkt den familiedrevne offshorebedriften Radøygruppen, som gikk fra en kvart million i overskudd i 2014 til 13 millioner i underskudd året etter. Til tross for store tap, har selskapet likevel sluppet unna store oppsigelser, og for første gang siden oljekrisen rammet peker nå pilene oppover for bedriften. Miljødirektoratet ga denne uken Wintershall Dea klarsignal til å drive prøveboring ved Trænarevet sør for Lofoten. Avgjørelsen har skapt sterke reaksjoner i miljøbevegelsen, og Bellona varsler full kamp mot prøveboringen, som etter planen skal starte i oktober. Det er mange år siden sist det ble bygget et nytt skip til Equinor-kontrakt. I denne ukens episode av podkasten Det vi lever av snakket vi med den nye sjefen for Marine i Equinor, Morten Sundt, og driftsdirektør i Bømlo-rederiet Eidesvik, Jan Lodden om fremtiden for norsk offshore servicenæring. Her avslørte Equinor-sjefen også den neste Equinor-kontrakten som etter alt å dømme vil kreve et nybygg: Forskningsskipet Kronprins Haakon forsøkte i helgen å tangere Fridtjof Nansen tidligere rekord om å nå 86 grader nord, men måtte snu så langt nord som 85 grader, ifølge Klassekampen. 36 forskere og teknikere er om bord på spesialbygde skipet for å samle flest mulig prøver av arktiske organismer. Forskningsskipet FF «Kronprins Haakon». Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt Hurtigruten er på nytt i hardt vær etter at det ble klart at rederiet planlegger to nye seilinger langs norskekysten i sommer, uten å gå innom utenlandske havner slik NIS-forskriften krever. Denne uken var Hurtigruten i møte med Nærings- og fiskeridepartementet og flere fagforbund som inngikk et kompromiss om at rederiet betaler norsk tariff til mannskapet mens de seiler mellom norske havner. Maskinistforbundet støtter imidlertid ikke unntaket. Vi har også skrevet om bergensbedriften Bioretur som har vunnet flere bærekraftspriser. Gründerbedriften omgjør fiskeslam fra norske settefiskanlegg til gjødselråvare som brukes til å dyrke næringsrik jord i Vietnam. Fredag ble det klart at oppdrettsgiganten Mowi vil kjøpe opp Nordfjord-selskapet K. Strømmen Lakseoppdrett for 790 millioner kroner. – Vi har allerede mange gode lokaliteter i Nordfjord, og det potensielle oppkjøpet styrker Mowis posisjon i området, sa konsernsjef Alf-Helge Aarskog til Sysla. Denne uken kom også resultatene for andre kvartal fra Aker Solutions og Okea. Aker Solutions leverte omsetningsvekst femte kvartal på rad, mens Okea passerte milliarden i driftsinntekter. Ukens kontrakter: Equinor vant gigantisk havvindkontrakt til 25 milliarder Mer jobb til denne Solstad-båten Skal bore ni brønner utenfor Vest-Afrika DOF Subsea sikrer seg flere kontrakter Mer jobb til to av rederiets fartøy Mest lest: 1. Kronprins Haakon måtte snu før Nansen-breddegrad 2. Danskene har byttet ut oljeriggene med gigantiske havvindparker. Nå renner pengene inn. 3. Her avslører han den første nybyggskontrakten fra Equinor på mange år

Ny type oljeproduksjon, sjøsetting av fiskeglobe og Hurtigrute-dåp i Antarktis

Denne uken har vi skrevet om Lundin som denne uken fikk godkjenning fra Olje- og energidepartementet til å gjennomføre prøveproduksjon av en ny type reservoar ved Rolvsnes-funnet i Nordsjøen. Dette er første gang det vil produseres olje fra denne reservoartypen på norsk sokkel. Tidligere har oljenæringen slitt med å utvinne olje og gass fra oppsprukket og forvitret grunnfjell, men Lundin mener de kan ha løst utfordringen. Vi har også skrevet om Fishglobe sitt nye lukkede anlegg for postsmoltoppdrett. Globen ble denne uken sjøsatt og skal fraktes fra Bamble i Telemark til Lysefjorden i Rogaland. Når Johan Sverdrup-feltet starter oljeproduksjon mot slutten av året, vil feltet nesten alene sørge for at Norge er landet utenom USA og Opec med størst produksjonsvekst for olje i verden de neste to årene. Mens mange servicebedrifter i oljenæringen har kommet seg godt på fote igjen etter oljekrisen, er offshorerederiene blant dem som fortsatt sliter betydelig. Stavanger-rederiet Møkster har de siste årene hatt et samlet underskudd på over én milliard kroner. Nå ser det derimot ut til at familierederiet går lysere tider i møte. Vi snakket med toppsjef og medeier Anne Jorunn Møkster som kunne fortelle at bedriften også prøver å få fotfeste i andre markeder, deriblant havvind. Anne Jorunn Møkster foran Stril Pioner i 2018. Foto: Jon Ingemundsen Oljekrisen førte også til at Conoco Phillips’ inntekter nesten ble halvert fra 2014 til 2016. Nå har imidlertid situasjonen snudd. Oljeselskapets omsetning har ikke vært høyere siden før krisen, og de siste to årene har oljeselskapet økt inntektene med ti milliarder kroner. Pilene har også begynt å peke oppover for riggselskapet Seadrill. I 2016 kuttet selskapet tusen jobber i Norge og sto i fare for å gå konkurs. Nå har selskapet flyttet hjem til Stavanger, og flere rigger i arbeid fører til nyansettelser. Totalt vil selskapet ansette rundt 420 medarbeidere på halvannet år. Forrige uke la Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip MS «Roald Amundsen» ut på sin jomfrutur langs norskekysten, etter at seilasen møtte krass kritikk fra Sjømannsforbundet. Torsdag ble det kjent at skipet skal døpes i Antarktis i november, noe som blir den første skipsdåpen i polområdet. Vi har også skrevet om oljearbeideren som til tross for godkjent legeerklæring ikke fikk lov til å jobbe etter å ha amputert beinet. Italienske Saipem aksepterte imidlertid ikke helseerklæringen, og ville gjøre egne vurderinger av mannens arbeidsevne. Nå har imidlertid Stavanger tingrett gitt mannen rett til å jobbe. Fredag kom resultatene for andre kvartal for Aker BP og Kværner. Røkke-dominerte Aker BP opplever et kraftig resultatfall fra samme periode i fjor, men kunne samtidig melde om nytt oljefunn i konfliktområdet Noaka i Nordsjøen. Kværner-ledelsen var på sin side fornøyd med resultatene, og opprettholder målsettingen om å øke omsetningen med rundt 40 prosent frem til 2023. Ukens kontrakter: Archer tildelt OMV-kontrakt for boretjenester «Polar Queen» får fem nye måneder i britisk sektor Mer jobb til «Viking Queen» Subsea 7 inngår «betydelig kontrakt» med Equinor Velger norske kompressorer til Havilas kystskip Mer arbeid til DOF NKT vant kontrakt for å koble Sverdrup og Grieg Mest lest: 1. Oljearbeider fikk ikke jobbe etter å ha operert beinet 2. Fra massiv nedbemanning til over 400 nyansettelser for Seadrill 3. Her løftes globen som skal fylles med fisk på sjøen

Nytt rederi, verdens største skip og havvind utenfor Rogaland

Snart to år etter at Farstad Shipping ble en del av Solstad, er Sverre Farstad klar for å satse på ny. – Jeg tror mange følte at det ble litt feil måte å skrive historien på og sette punktum. Det er mye drivkraft og motivasjon for å få noe til her. Og ikke minst mye kompetanse, sier Svein Leon Aure. Han skal lede det nye rederiet og har lang fartstid i Farstad Shipping. Sammen med Aure har Farstad jobbet gjennom vinteren og våren med å etablere et nytt selskap som skal drive med offshorefartøy. Det nye selskapet har fått navnet Sverre Farstad og Co As og har fått godkjent sertifisering av DNV-GL for rederidrift. På kontoret i Farstadgården i Ålesund viser offshorerederen stolt frem det nye flagget. Arbeidslysten er fortsatt på plass. – Svein Leon sa tidlig til meg at han ville satse. Så måtte vi få med oss noen med mer kapital, og da ville vi gjerne at det skulle være lokalt, sier Farstad. Med seg på laget fikk de Roger Halsebakk, som har bygget opp verdens største brønnbåtrederi Sølvtrans, og da begynte det å løsne. – Her fant vi felles interesse. Roger ser også viktigheten av å styrke det maritime clusteret vi har her på Sunnmøre og har vært veldig positiv, sier Farstad. Halsebakk skal også sitte i styret i det nye rederiet, hvor Farstad blir styreleder. Foto: Espen Sand Verdens største skip skal ha Kristiansand som hjemmehavn  Verdens største skip, «Pioneering Spirit», ser ut til å ha valgt Kristiansand som sin faste havn. Akkurat nå er skipet ute for å arbeide på gassrørledningen i Nord Stream 2, Russlands store prestisjeprosjekt, skriver Fædrelandsvennen. Målet er å forsyne Europa med gass. Det er det Sveits-baserte selskapet Allseas som eier «Pioneering Spirit» som nå jobber på Nord Stream 2. I en pressemelding skriver selskapet at skipet ankom Kristiansand 7. jun. for å fjerne skipets stinger og installere heisekraner. – Hun er en del av Allseas konstruksjonsflåte som jobber med gassrørene i Nord Stream 2, står det i meldingen. Skipet er ventet tilbake i Kristiansand 22. juni. Matthew Duke i Grieg Star. Foto: Gerhard Flaaten Nye jobber Etter over 20 år som konsernsjef i Grieg Star går Camilla Grieg over til å bli styreleder i selskapet fra 1. juli. Matthew Duke overtar samtidig som ny konsernsjef. – Det har aldri vært en mer spennende eller utfordrende tid å lede i vår bransje. Kombinasjonen av ny teknologi og mål for å redusere klimautslipp gir rom for mange nye forretningsmuligheter, samtidig som vi ser at disse endringene kan være disruptive for de shippingselskapene som ikke er i stand til å endre seg, sier Duke. Også Equinor-topp Eldar Sætres høyre hånd, Siv Helen Rygh Torstensen, skifter jobb. Etter å ha ledet Sætres kontor i tre år blir hun nå juridisk direktør i selskapet. Atle Grimsby, miljø- og jordbrukssjef på Utsira, gleder seg. Arkivfoto: Pål Christensen Åpner for havvind rett utenfor Rogaland Et potensielt industrieventyr blir godt synlig fra Utsira fyr hvis regjeringen får det som den vil. Regjeringen vil nå nemlig åpne «Utsira nord» for kraftproduksjon fra flytende havvindturbiner. Utsira blir i så fall nærmeste bebygde område til havvindparken. Fra øykommunen vest for Karmøy vil de nordlige og sørlige delene av havvindparken være mest synlig, men fra utsiktspunkter som Utsira Fyr, vil et anlegg være godt synlig uansett, ifølge utredninger som regjeringen sitter på. Byrådsleder Roger Valhammer (Ap) i Bergen mener det trengs et statlig selskap for havvindsatsing. Han får støtte fra Universitet i Bergen, som er enig i at havvind kan bli et nytt industrieventyr for Norge. ExxonMobil vil selge På tampen av uken ble det også kjent at den amerikanske oljegiganten ExxonMobil vil selge seg helt ut av norsk sokkel. For to år siden solgte selskapet sine egenopererte felt, og nå vil det altså kvitte seg med resten. Mest lest denne uken: 1. Verdens største skip velger Kristiansand som hjemmehavn 2. Slik fungerer den omstridte laksebåten 3. Ny nedbemanning ved Aker Solutions Kontrakter: CHC sikret kontrakt med Wintershall Dea Dolphin Drilling tilbake på norsk sokkel Avinor inngår biodrivstoffavtale