Lars-Henrik Paarup Michelsen Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her. Det er ikkje berre i Noreg ein ser store moglegheiter knytt til fangst og lagring av CO2. Torsdag publiserte britiske energiaktørar «Clean Air, Clean Industry, Clean Growth: How Carbon Capture Will Boost the UK Economy». Studien vurderer samfunnsnytten ved ulike strategiar for karbonfangst (CCS) for Storbritannia. Konklusjonen er at dersom myndigheitene går i gang med det same, kan investeringane bli svært lønsame for britane. Businessgreen utdjuapar.  Det mest interessante med denne studien – sett med norske auge – er forfattaranes åtvaring mot ei løysing der britane vel å eksportere CO2’en til Noreg (eller eit anna tredjeland) framfor å lagre han sjølv. Dei skriv: «In terms of alternative CCS strategies, (…) opting only to export CO2 to 3rd country storage both offer significant downsides compared to deployment of CCS with transport and storage in UK waters». Og vidare: «At the very least the UK would be transferring significant GVA and jobs out of the country and lose control over its CO2 storage requirements and be subject to increased price risk. It therefore appears important that the UK develops and maintains its own CO2 storage capability to ensure that options exist for storage of UK CO2 and to protect against high disposal costs and potential carbon stranding of UK assets. Indeed, should the UK develop a domestic CO2 storage industry and can offer this service to other countries, there is clearly a high potential to generate significant revenue, further UK jobs, and a high positive impact on the UK BoT.» Det er med andre ingen raud løpar for kongstanken om å gjere norsk sokkel om til Europas lager for CO2. Statsminister Theresa May vil venteleg adressere CCS når ho seinare i haust skal legge fram regjeringas Clean Growth Plan. Solcellestraum veks mest Det internasjonale energibyrået (IEA) slapp denne veke sin årlege fornybarrapport – Renewables 2017. Rapporten viser at verdas fornybare kraftkapasitet auka med 164 GW i 2016. Det svarar til 2/3 av all nyinstallert kapasitet. Størst fart har solenergi (PV) som i 2016 vaks med 74 GW. Til samanlikning blei det bygd ut 36 GW solenergi i heile perioden 2005-2010. Når det kjem til kraftproduksjon enda fornybardelen i 2016 på 24 prosent. Kullkraft er framleis den energikjelda som produserer flest kilowattimar på verdsbasis. Slik fornybar energi dominerer ny kraftutbygging, dominerer Kina fornybar energi. Landet stod i 2016 for 40 prosent av all utbygging. Over halvparten av alle solcelleinstallasjonar fann stad i Kina. IEA trur Kina og India vil drive den globale veksten vidare. I årets rapport er forventingane til fornybar energi mot 2022 oppjustert med 12 prosent. Det betyr ikkje at debatten om IEAs evne til å spå om framtida er over. Forbrukartips: IEAs rapportar kostar ofte pengar. Men er du student eller tilsett ved eit universitet eller ein høgskule vil du mest sannsynleg kunne laste ned rapporten gratis via OECD Library. Frå DONG til Ørsted Måndag kunngjorde danske DONG Energy at dei vil skifte namn til Ørsted. Namneskiftet er ein del av selskapets strategiske reise frå fossil til fornybar energi. I vinter bestemte DONG seg for at dei vil stoppe all bruk av kol innan 2023. Nokre månader seinare kvitta dei seg med heile olje- og gassporteføljen.  Mens DONG er ei forkorting for «Dansk Olie og Naturgas», refererer Ørsted til den danske fysikaren og kjemikaren Hans Christian Ørsted (1777-1851). Selskapets nye logo og profil blir offentleggjort 6.november. GM lovar 20 elbilar på fem år Måndag annonserte General Motors, USAs største bilkonsern, og tradisjonelt eit av dei mest lunkne til tanken om elbilrevolusjon, at dei innan 2023 skal introdusere 20 heilelektriske bilar. Dei to første vil vere klar i løpet av dei neste 18 månadene. Det er ikkje usannsynleg at elbilpolitikken i Kina har spelt inn på GMs nyorientering. Kina er verdas største bilmarknad og i førre veke sa landets transportminister at alle bilkonsern frå og med 2019 må forplikte seg til å selje ein viss mengde null- og lågutsleppsbilar for å få tilgang til den kinesiske marknaden. Ifølge Deutsche Bank vil elektriske bilar bli forbrukarens «rasjonelle val» ein gong mellom 2017 og 2024. Innan 2035 vil alle nye bilar i Europa vere elektriske. Kolkraft på hell i USA Vi avsluttar med litt meir tal og statistikk. Denne gongen er det NRDCs Annual Energy Report som samanfatter tilgjengelege data om den amerikanske energimarknaden. Rapporten viser at det i 2016 blei bygd ut 14 GW solenergi (PV) og nesten 9 GW vindkraft. Drivarane for dette er kostnadsreduksjonar og skattefordelar. Ein kan også lese at den amerikanske straummiksen blir stadig mindre kolbasert. I 2000 kom over 50 prosent av straumen frå kolkraft, i 2016 var talet redusert til 30 prosent. Gass passerte dermed kol som viktigaste straumkjelde med 34 prosent, mens fornybar energi stod for 14 prosent. Kva som skjer framover i USA er meir usikkert. Frå den eine kanten lurar ein potensiell handelskonflikt som kan gi dyrare solcellepanel. Frå den andre ventar Donald Trumps forhold til etablert klimapolitikk og kol- og kjernekraft. Er det amerikanske fornybardrivet sterkt nok til å stå imot også dette? Denne artikkelen vart først publisert hos Energi og Klima.

Lars Ursin Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Ryktet har gått en stund, men nå har kinesiske myndigheter endelig erklært at det skal bli slutt på salg av nye fossilbiler. Nøyaktig når vil bli fastsatt i «nær fremtid». Kina er verdens største personbilmarked, med 30 prosent av verdens personbilsalg. Dermed burde dette påvirke prognosene for det globale salget av elbiler. Så langt har nemlig for eksempel ExxonMobil vært heller pessimistisk på elektriske kjøretøyers vegne. I sin «Outlook for Energy 2017» fra desember i fjor anslo oljegiganten at fossilt og hybrid fortsatt ville dominere nybilsalget i 2040. Den prognosen vil nok endre seg i neste års utgave, tatt i betraktning det økende antallet som har vedtatt å stanse salg av fossilbiler i løpet av de neste par tiårene, som Norge (2025), India (2030), Frankrike og Storbritannia (begge 2040). Bloomberg New Energy Finance har allerede justert sin prognose for nybilsalget i 2040, fra 35 prosent elektrisk til 54 prosent. Og det var før Kinas kunngjøring. Mange bilfabrikanter har inngått partnerskap med kinesiske aktører for å få en større andel av det kinesiske markedet. Også Tesla utreder nå muligheten for å flytte produksjon til Kina, mens andre bilfabrikanter vil satse mer på å utvikle ny teknologi i samarbeid med sine kinesiske partnere. Det betyr ikke at bilfabrikantene er udelt begeistret for Kinas nye politikk: Tvert om har flere drevet lobbyvirksomhet mot Kina for å få redusert landets salgsmål for elbiler de neste årene. Samtidig kan dette være puffen bransjen trenger: Det er nemlig også kjent at Europeiske bilfabrikanter er lei av å bli pålagt utslippsmål uten at europeiske myndigheter investerer mer i nødvendig infrastruktur, melder The Times. Enkelte analytikere mener også at Kina rett og slett er et så stort marked at industrien nå uansett bare må føye seg. Mer elbil: Internationale Automobil-Ausstellung, også kjent som Frankfurt Motor Show, er bilbransjens viktigste fesjå og pågår akkurat nå. I år er elbilene stjerner: Voksende etterspørsel, for eksempel i USA, politisk press og ikke minst Teslas suksess har fått fart på utviklingen. Enkelte av modellene som presenteres kan du se på veiene snart: Den fullelektriske utgaven av Mini kommer i 2019, det samme gjør Hondas Urban EV Concept. BMW slipper en sportslig utgave av sin i3, BMW i3s, allerede neste år. Også noen nye hydrogenbiler, som Mercedes’ hydrogendrevne plugin-hybrid-SUV GLC F-Cell kommer neste år. Ellers er mange av elbil-modellene som vises frem i Frankfurt kjent fra før, som Jaguars i-Pace. Frankfurt Motor Show er imidlertid også en arena for konseptbiler, som BMW i Vision Dynamics, som ventes å konkurrere med Tesla i luksusklassen. Den kommer imidlertid neppe for salg før i 2021. Bitte lille Smart EQ vekker oppsikt – en selvkjørende bil med plass til to voksne. Den er først og fremst ment for bildeling – den henter deg der du er, kjører deg der du skal, og gjøres så tilgjengelig for andre. I noe høyere prisklasse finner vi Audi Aicon, også den uten ratt, pedaler og det vi normalt bruker til å kjøre biler med. Den er ment å fungere mer som din personlige assistent på hjul, og ikke en autonom drosje du deler med andre. For dem som synes dette blir i overkant futuristisk: Jaguar Land Rover planlegger å elektrifisere den klassiske sportsbilen Jaguar E-type, E-type Zero. Den skal klare 0-100 km/t på 5,5 sekunder og ha en rekkevidde på 270 kilometer. Den kommer med både ratt og pedaler. Helt til slutt: Tesla har endelig bekreftet at de lanserer sin trekkvognneste måned. 26. oktober kommer «beistet», som Tesla-gründer Elon Musk omtaler den som. Ansvar for klimautslipp: Mens stadig flere stater trekkes for retten i klimasøksmål, er det voksende interesse også for hvor stort ansvar foretakene som forurenser har. En utfordring er da å finne ut hvordan man kan tilskrive ansvaret for klimaendringer – og konsekvensene av dem – individuelle selskaper. Det høres kanskje på overflaten nærmest umulig ut, men nå har forskere utviklet modeller som går langt i å oppnå nettopp dette. Tidligere har det for eksempel blitt vist at 90 av verdens største karbonprodusenter – først og fremst olje-, kull- og gasselskap og sementprodusenter – har stått for 57 prosent av den totale økningen av CO2 i atmosfæren fra 1880-2010. Listen toppes av den tidligere Sovjetunionen, tett fulgt av Kina. Verstingen blant foretak, både statlige og privateide, er saudiarabiske Saudi Aramco, mens norske Statoil kommer omtrent midt på treet. I en fersk artikkel i den vitenskapelige journalen Climatic Change, tar forskere for seg individuelle bidrag fra de største selskapene, og regner ut den nøyaktige andelen av temperaturøkning og havstigning de mener kan tilskrives dem. Igjen kommer Saudi Aramco verst ut, spesielt for perioden 1980-2010. Amerikanske Chevron tilskrives imidlertid ansvar for mer av både havstigning og temperaturøkning for hele perioden, fra 1880-2010. Selv om denne typen forskning er nokså ny, kan dette potensielt få rettslige følger for forurensere i fremtiden, skriver advokatene Sophie Marjanac og Lindene Patton i Carbon Brief. Havvind billigere enn gass: Statkraft vant sammen med sin tyske partner Innogy en kontrakt på  videreutbygging av offshore-vindparken Triton Knoll, i den siste britiske vindkraft-auksjonen. Auksjonen har imidlertid fått overskrifter av en helt annen årsak: I to andre prosjekter gikk danske Dong og spanske EDP i en budkrig om kontraktene, som endte med at den ble priset til rekordlave £57,50/MWh for prosjekter på til sammen 2,3 GW. Det betyr at offshore vindkraft nå er sammenliknbart i pris med de billigste formene for energi man har i Storbritannia, vindparker på land og solkraft, og vesentlig billigere enn både gasskraft og kjernekraft. Triton Knoll-prosjektet på 850 MW, til sammenlikning, gikk til en pris på £74,75/MWh. Dette var omtrent som forventet, men likevel vesentlig billigere enn både gasskraft og den stipulerte prisen på det kontroversielle, planlagte kjernekraftprosjektet Hinkley Point C. Dermed er det duket for energidebatt igjen i Storbritannia. Kaffe og junk food: Det kan bli knapt med kaffe i 2050, fordi klimaendringene gjør det vanskeligere å dyrke kaffebønner, ifølge en ny studie. Det er to ulike utfordringer kaffebønder står overfor: Det første er at klimaendringene i seg selv vil gjøre mye av arealet som i dag brukes til kaffeproduksjon uegnet til samme formål om drøyt 30 år. Avhengig av nøyaktig hvor mye gjennomsnittstemperaturen øker, kan så mye som 73-88 prosent av dette arealet være uegnet i 2050. I tillegg ventes det at det vil bli noe færre arter av bier til å pollinere kaffeplantene – 8-18 prosent færre arter, igjen avhengig av hvilket utslippscenario som benyttes. I mellomtiden sliter andre bønder med at maten de gror blir mindre næringsrik: Den inneholder stadig mer sukker samtidig som innholdet av proteiner, vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer blir relativt lavere. Lenge har man antatt at årsaken rett og slett har vært kunstig seleksjon: Man har vært opptatt av å øke avlingen, og dyrket frem varianter som kanskje er mindre næringsrike, men som vokser raskere og blir større. Forskning på noe som ikke utsettes for slik seleksjon, dyreplankton, viser imidlertid at forklaringen kan være økt CO2 i atmosfæren. Dyreplankton som spiste alger som hadde blitt ekstra belyst, vokste raskere, men begynte snart å slite med helsen. Det viste seg å være fordi lyset stimulerte fotosyntesen, og algene inneholdt mer sukker enn andre næringsstoffer. Algene ble med andre ord til junk food, og plankton som spiste dem ble syke. Det samme kan være tilfellet med plantene vi spiser: Frukt, grønnsaker og korn inneholder stadig mer sukker og mindre av alt det andre – fordi plantene vokser i omgivelser med høyere CO2-konsentrasjon enn tidligere, som også stimulerer fotosyntesen. Denne artikkelen i Carbon Brief forteller hele historien. God helg! Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima. 

Anders Bjartnes Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her. Bloomberg har en god gjennomgang der næringslivsmannen og olje-grunderen Ståle Kyllingstad kliner til. Han er redd Arbeiderpartiet må «prostituere seg» for å tekkes «ekstremistpartier», mens Statoils toppsjef Eldar Sætre litt roligere konstaterer at det er «større strekk» enn bildet tidligere har vært. Financial Times har også en bred dekning av samme tema, balansert og grundig fra sin Norden-korrespondent. Her er vinkelen Barentshavet, med blant andre Thina Saltvedt og Jonas Gahr Støre som kilder. Støre sier: «Whether the Barents Sea will be a major new chapter in exploration remains to be seen. The question is how much resources will be found and will it be financially sustainable to explore it?» Også Reuters har dekket valgkampen med oljevinkel, og var også ute med nyheten denne uken om at oljeaktiviteten lengst nord i Barentshavet vil være omfattet av en ekstra «FN-skatt». Politico har også avlagt den norske valgkampen en visitt. Vi tar også med denne teksten fra den britiske langdistansesvømmeren og aktivisten Lewis Pugh, som ikke klarer å begripe hvorfor Norge vil drive oljeaktivitet i Lofoten og Barentshavet. Kostbare orkaner I skrivende stund beveger orkanen Irma seg vestover og ser ut til å sneie nordkysten av Cuba før den trolig treffer Florida. Ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene på de karibiske øyene den har truffet er omfattende. Klimaendringer bidrar til å forsterke orkanenes kraft og styrke, men det er også en annen viktig grunn til at skadene i mange tilfeller kan bli større nå enn før: Mer folk og flere bygninger langs kystene. Dette er påtakelig i det sørlige Florida, noe denne saken i New York Times viser. Den økonomiske siden ved styggværet påvirkes sterkt av at kystområdene er mer utbygd enn tidligere, viser beregninger som reassuranse-selskapet Swiss Re har gjort. Da orkanen Andrew traff Florida i 1992, ble skadene på 26,5 milliarder dollar. En tilsvarende orkan nå ville gitt skader for 100 milliarder dollar. I Florida er også stigende havnivå en medvirkende årsak til at skadeomfanget øker. Siden 1992 har havnivået steget med 3,3 tommer – drøyt 8 cm. Irma traff ikke Puerto Rico direkte, men mange er uten vann og strøm. Øya er svært sårbar for uvær og stormer som klimaendringer vil forsterke. Andre budsjettposter har vunnet mot investeringer i beskyttelse og klimatilpasning gjennom mange år med økonomisk nedtur. Hvem som skal betale for skadene ved klimaendringer er et spørsmål som kommer til å bli stadig mer påtrengende. En gruppe forskere har nå presentert en modell som viser hvordan selskaper som har tjent på fossil energi kan tildeles ansvar for sin porsjon av skaden. At det kommer til å bli mange søksmål og rettssaker rundt dette temaet er en ganske trygg spådom. Karbonbudsjettet Denne kalkulatoren i New York Times illustrerer på en veldig god måte hvilken formidabel oppgave det er å kutte CO2-utslippene tilstrekkelig mye til at vi kan unngå de mest dramatiske klimaendringene. Vi har ikke så mye igjen å rutte med, bare store og raske utslippsreduksjoner kan holde kloden innenfor rammen som er til rådighet. Konseptet med karbonbudsjetter gir en god og konstruktiv tilnærming til klimaproblemet. Når det erkjennes at vi har en begrenset mengde CO2-utslipp til rådighet, blir neste steg å spørre hva dette betyr for mitt land, nabolandene våre, ulike industrisektorer og så videre. Dette kan igjen være grunnlag for å utvikle strategier for nullutslipp, enten vi snakker om land, industrisektorer eller selskaper. Alle som er interesserte i karbonbudsjettet og forstå utviklingen i utslipp over tid bør følge Ciceros Glen Peters. Her er presentasjonen han publiserte etter en forelesning han nylig hold på et universitet i Nederland. Kina En advarende pekefinger til Donald Trump kom fra Kinas president Xi Jinping tirsdag denne uken, da han sa at verdensøkonomien møter voksende risiko og usikkerhet fordi enkelte land vender seg innover når det gjelder handelsavtaler og i klimastrevet. «Det er en krevende tid for multilaterale handelsforhandlinger, og gjennomføringen av Paris-avtalen møter motstand», sa Xi Jinping på et toppmøte for BRIC-landene, altså Kina, Brasil, Russland, India og Sør-Afrika. Hjemme i Kina viser energistatistikken for første halvår at energiomstillingen går i rask takt. Første halvår i år utgjorde solenergi halvparten av ny kraftkapasitet. Denne analysen presentert i Reneweconomy gir et oppdatert bilde av utviklingen i Kina. Skotter skroter fossilbilen Skottland liker å ligge et hestehode foran engelskmennene i energiomstillingen og har nå besluttet at fossilbilene skal utfases fra 2032. Det er åtte år før London – og nummer to i konkurransen om å sette en dato. Med 2025-målet er Norge som kjent først i rekken her. Først publisert hos Energi og Klima.

Lars Ursin Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Ekstremværet Harvey herjet Texas forrige helg, før den beveget seg inn over nabostaten Louisiana mot midten av uken. Harvey antas å bli blant de dyreste naturkatastrofene USA har opplevd, og torsdag kveld ble det meldt at minst 38 mennesker er omkommet – et tall som ventes å stige. I India, Nepal og Bangladesh er dødstallene langt høyere: Så langt regner man med at minst 1200 mennesker er omkommet som konsekvens av det kraftige monsunregnet. Interessant nok får dårlig byplanlegging deler av skylden for at ødeleggelsene i både Mumbai og Houston er blitt så store: I begge byer kan ukontrollert utbygging og ineffektiv drenering ha bidratt til å forsterke flomskadene. Bjerknessenterets direktør Tore Furevik, skrev her tidligere i uken at selv om man neppe kan gi skylden for Harvey på klimaendringene, henger styrken på ekstremværet antakelig sammen med den globale oppvarmingen. Flere amerikanske forskere har kommet med liknende uttalelser, eller vært mer kategoriske. Samtidig beskylder amerikanske miljøvernmyndigheter disse samme forskerne for å forsøke å «politisere» katastrofen. Chris Mooney fra Washington Post har laget en gjennomgang av diskusjonene som har pågått om global oppvarming og stormer langs USAs kyst siden Katrina i 2005. Ikke så lett å fase ut kjernekraft Både Frankrike og Tyskland planlegger å fase ut kjernekraft, men begge sliter med å nå målene sine. Frankrike vil at kjernekraft skal fylle bare halvparten av landets energibehov innen 2025, ned fra tre fjerdedeler idag. Tyskland har planer om å fase ut all kjernekraft innen 2022. Disse ambisiøse målene kommer imidlertid i konflikt med de minst like ambisiøse utslippsmålene begge land har satt seg gjennom Paris-avtalen. Ifølge Bloomberg New Energy Finance vil Tyskland neppe kunne opprettholde energiforsyning hvis de faser kjernekraft ut så aggressivt som planlagt. Ikke uten å samtidig skru opp fossile kraftverk og dermed øke klimagassutslippene. Også Frankrike vil få problemer – ikke bare med utslipp av klimagasser, men også ved å legge ned en industri som sysselsetter 450.000 franskmenn, ifølge Le Figaro. Frankrikes miljøminister, den profilerte kjernekraftmotstanderen Nicolas Hulot, gjentok imidlertid ambisjonene denne uken om å legge ned kjernekraftverk. Australske delstater kappes om fornybar-mål Mange har kanskje hørt om Den amerikanske klimaalliansen, der et utvalg amerikanske delstater har gått sammen om å opprettholde målene i Paris-avtalen. Dette til tross for president Trumps planer om å trekke USA fra den samme avtalen. Uten sammenlikning for øvrig har også de fleste australske delstatene hver for seg satt seg ambisiøse klimamålsetninger. Nå bygger de ut spesielt vind- og solkraft i høyt tempo, nok til at 70 prosent av landets husholdninger kan forsynes med strøm bare fra fornybare kilder. Delstatene leder derfor an i arbeidet med å utvikle Australias fornybare energiindustri, ifølge en ny rapport. Dette til tross for motstand fra den føderale regjeringen, som blant annet har kritisert delstatene for å gjøre seg for avhengige av fornybar energi og ikke ta høyde for forsyningssikkerhet. Regjeringen må på sin side tåle kritikk for å ha gjort for lite for å fornye energipolitikken. Klimaendringer snur opp-ned på strømåret Det er som regel når det er kaldt at strømforbruket er på topp i vår del av verden. Men dersom klimagassutslippene fortsetter som før, og den globale oppvarmingen fortsetter å øke, vil dette snu, viser ny forskning. Selv om det totale forbruket forblir omtrent som i dag, vil topplasten, den maksimale belastningen på strømnettet, bli høyest om sommeren i Sør-Europa. Dette fordi man antar at bruken av klimaanlegg til nedkjøling av bygninger vil bre enda kraftigere om seg, og at belastningen på de varmeste dagene vil bli høyere enn belastningen til oppvarming på de kaldeste dagene. Mens bare fem av 35 europeiske land i dag ser maksimal belastning av strømnettet på sommertid, anslår forskerne at dette vil skje i 24 av 35 land i fremtiden om utslippene ikke senkes. Dette vil skape utfordringer for forsyningsberedskapen og kreve at man bygger ut kapasiteten for å håndtere dette. Samtidig advarer forskere mot utstrakt bruk av klimaanlegg for å kjøle bygninger, og viser til at annen teknologi er å foretrekke. For Norge vil situasjonen bli noe mindre komplisert – ifølge modellen forskerne har brukt vil topplasten i snitt bli noe lavere her. Norge er uansett ett av ti land der man fortsatt venter å se den høyeste belastningen om vinteren. Tunge (og lette) nyheter på veiene Det er kanskje ikke så lenge før vi får se elektriske semitrailere på norske veier. Motorprodusenten Cummins, som også produserer generatorer og batteriteknologi, lanserte nemlig en helelektrisk trekkvogn tirsdag. Den skal klare å trekke 22 tonn, men med en rekkevidde på beskjedne 160 kilometer vil den nok ha begrenset appell for norske speditører. I alle fall inntil en oppgradert batteripakke blir tilgjengelig. I september lanserer også Tesla sin helelektriske trekkvogn, som ryktes å ha bedre rekkevidde. Tesla-gründer Elon Musk har tidligere hevdet at han har kjørt den selv, og at den kan «kjøres som en sportsbil». Formodentlig da uten en tilhenger på 22 tonn. I den andre enden av bilspektret har Renault og Nissan gått sammen med sin kinesiske partner Dongfeng om et fellesforetak som skal produsere rimelige elbiler for det kinesiske markedet. Nissans storselger Leaf har vært en heller begrenset suksess i Kina, først og fremst fordi den er priset relativt høyt sammenliknet med lokalt produserte fossilbiler i samme størrelsesklasse. I 2019 skal Nissan imidlertid lansere en ny modell, basert på Renaults mini-SUV Kwid, som skal selges for tilsvarende 8000 dollar (drøyt 62.000 kroner). I tillegg skal de altså sammen med Renault og Dongfeng produsere flere billige elbiler. De er ikke alene: Også Ford, Volkswagen, Daimler og BMW har funnet lokale partnere for å produsere kinesiske elbiler. Kina har et mål om at salget av elbiler skal utgjøre minst 20 prosent av nybilsalget innen 2025.

Lars-Henrik Paarup Michelsen Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag” og du kan abonnere på ho her. Avslørt av eigne dokument: Exxon har til no møtt skuldingane om at selskapet bevisst har feilinformert offentlegheita om menneskeskapte klimaendringar med at kritikarane driv selektiv bevisføring. Det blir det vanskeleg å hevde framover. Harvard-professorane Geoffrey Supran og Naomi Oreskes offentleggjorde denne veka ein studie av Exxons interne og eksterne klimakommunikasjon i perioden 1977-2014. I samandraget skriv forfattarane at jo meir offentleg kommunikasjonen var, desto større tvil sådde selskapet om klimaendringane. Til dømes fann dei at mens 80 prosent av Exxons interne dokument slo fast at klimaendringa var ekte og forårsaka av menneskeleg aktivitet, uttrykte 81 prosent av selskapets annonsar tvil om det same. «We conclude that ExxonMobil misled the public», skriv Supran og Oreskes. Rapporten vil bli grundig lest av etterforskarane som no undersøker Exxon. Studien har fått brei omtale internasjonalt, som i The Guardian og New York Times. Kina 1: Til krig mot dårleg luft: Kinesiske myndigheiter annonserte denne veka at luftkvaliteten komande vinter skal bli mykje betre, skriv Reuters. Løftet gjeld luftkvaliteten i Beijing og 27 andre byar i nordlege Kina. I perioden oktober-mars skal konsentrasjonen av svevestøv (PM 2,5) i snitt ligge 15 prosent lågare enn året før. På tiltakssida står mellom anna tøffe krav til byane om vinterstenging av forureinande industri og kraftproduksjon. Aluminiumsproduksjon kan bli redusert med 400 000 tonn i 2017 som følge av vinterstenginga. Kina 2: Lynrask solcelleutbygging: Ved utgangen av dette året vil Kina ha passert landets solenergimål for 2020 med god margin, skriv PV Magazine. Offisielle tal frå China’s National Energy Administration (NEA) viser at 24,4 GW i ny solcellekapasitet blei installert i årets seks første månader. I juli åleine blei det montert solcellepanel med samla kapasitet på 10,52 GW. Analytikarar trur ein samla for 2017 kan kome opp i 40-45 GW i nyinstallert solcellekapasitet – like mykje som Kinas akkumulerte kapasitet var ved utgangen av 2015. Frikjenner fornybar energi: USAs energiminister Rick Perry fekk mykje kritisk merksemd då han i april bad embetsverket sitt undersøke om «regulatoriske byrdar» (les: utsleppskrav og støtte til fornybar energi) er skuld i at så mange kol- og kjernekraftverk blir stengt ned, og med det bidreg til å svekke forsyningstryggleiken i USA. Men den endelege rapporten som blei offentleggjort onsdag var langt frå så fornybar-kritisk som det mange hadde frykta. Eit viktig bodskap i rapporten er at det er billig gass – og ikkje fornybar energi – som er kolkraftindustriens største trugsel. Og vidare: Elektrisitetsmarknaden i USA fungerer, trass i stadig meir sol og vind i miksen. Redaktør Stephen Lacey i Greentech Media og Liam Denning i Bloomberg skriv godt om dette. Når kol- og kjernekraftlobbyen likevel er nøgd med energidepartementets rapport, så skuldast det forslaget om å kompensere «services that are necessary to support reliable grid operations». Om/korleis dette blir følgt opp i praksis er ikkje godt å seie. Reuters har meir. Cava mot klimakrise: Vi avsluttar med boblar i Spania. Ein ny forskingsartikkel omtalt i Carbon Brief diskuterer vinproduksjon i Catalonia i møte med eit varmare og tørrare klima. Ein av konklusjonane er at vekstsesongen blir kortare og at ein i framtida vil måtte hauste druene langt tidlegare enn i dag. Dette vil igjen kunne påverke druenes smak og aroma, og kanskje også alkoholinnhaldet. Det er stor skilnad om modninga skjer når sommaren er varmast eller tidleg om hausten. Druene som er studert er Macabeo, Parellada og Chardonnay. Dei to første er dei mest brukte sortane i produksjonen av Cava saman med Xarel-lo (som ikkje blei undersøkt), men også Chardonnay blir ofte blanda inn. Forskningsartikkelen er publisert i tidsskriftet Agricultural and Forest Meteorology. Denne artikkelen vart først publisert hos Energi og Klima.

Lars-Henrik Paarup Michelsen er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag” og du kan abonnere på ho her. USA trekker seg frå Paris-avtalen: Donald Trump sparte ikkje på noko då han torsdag kveld kunngjorde at USA trekker seg frå Paris-avtalen, og at han vil forsøke å forhandle fram ein ny avtale (sjå opptak eller les talen). «The Paris accord would undermine our economy, hamstring our workers, weaken our sovereignty, impose unacceptable legal risk, and put us as a permanent disadvantage to the other countries of the world». Og vidare: «So we are getting out. But we will start to negotiate and we will se if we can make a deal that is fair. And If we can that is great. And if we can´t that´s fine.» Men Trump kan gløyme reforhandlingar, melder The Independent, som viser til ein felles erklæring frå Tyskland, Frankrike og Italia. Trump gav i talen sin Paris-avtalen skulda for at kullkraftverk blir stengt ned i USA, mens andre land kan gjere som dei vil, hevda presidenten. Han kritiserte avtalen for ikkje å love nok, for så å åtvara mot ein meir ambisiøs avtale: «If we do not leave the agreement, or if we do not negotiate a far better deal, the risks grow as, historically, these agreements only tend to become more and more ambitious over time. In other words, the Paris framework is just a starting point, as bad as it is. Not an end-point.» Avslutninga har vi høyrd før: «It is time to put Youngstown, Ohio, Detroit, Michgian, and Pittsburg, Pennsylvania, along with many, many other locations within our great country before Paris, France. It is time to make America great again.» Nokon av dei største selskapa i USA – inkludert ExxonMobil – har jobba aktivt for at USA skal bli verande i Paris-avtalen. Alexander C. Kaufman i Huffington Post skriv i ein kommentar at dette viser at Paris-avgjersla til Trump-administrasjonen handlar om ideologi, ikkje business. Ein annan interessant kommentar er signert David McKean and David Wade i Slate.com. Dei viser kva tungvektarar Donald Trump vel å ignorere når han seier nei til klimaavtalen. Skribent og aktivist Bill McKibben var raskt ute med sin skarpe penn i New York Times etter Trumps tale: «It’s a stupid and reckless decision — our nation’s dumbest act since launching the war in Iraq». Kina og EU inngår klimaallianse: Reaksjonane på USAs farvel til Paris-avtalen gir håp. Særleg viktig er meldingane som tidlegare i veka har kome frå Brussel og Beijing. EU og Kina lovar tettare samarbeid og globalt leiarskap i energiomstillinga. Det er venta at eit felles fråsegn vil bli offentleggjort fredag – som avslutning på det europeisk-kinesiske toppmøtet i Brussel. I ein lekka versjon som Climatechangenews.com har fått tak i heiter det at EU og Kina vil «significantly intensify their political, technical, economic and scientific cooperation on climate change and clean energy». Dei oppmodar samtidig øvrige partar om å stå fast ved Paris-avtalen. Exxon må rapportere på klimarisiko: Leiinga i ExxonMobil – verdas største børsnoterte oljeselskap – gjekk på eit historisk nederlag på årets generalforsamling. For første gang røysta eit fleirtal av aksjonærane for eit forslag som krev at selskapet frå og med 2018 må publisere ein årleg rapport som forklarar korleis klimapolitikk og energiomstilling framover vil påverke selskapets verdiar. 62 prosent av aksjonærane støtta forslaget, deriblant Statens pensjonsfond utland (SPU). I fjor fekk tilsvarande krav 38 prosent av røystene. Som denne oversikta frå den amerikanske tankesmia Ceres viser er ikkje Exxon det einaste oljeselskapet som i år har blitt møtt med skjerpa forventingar til klimarapportering frå aksjonærane. Inside Climate News har ein god artikkel som også forklarar kvifor dei store oljeselskapa strittar imot. Russland med historisk fornybarauksjon: Om ein ser vekk frå vasskraft har Russland nesten ingen fornybar kraftproduksjon å vise til. No kan dette vere i ferd med å snu. Putin har denne veka offentleggjort den mest omfattande fornybarauksjonen nokon gong i russisk historie. Nesten 2 GW rein kraftproduksjon skal byggast ut dei neste åra. Eit viktig mål med auksjonen er å tiltrekke seg utanlandske investeringar og skape nye arbeidsplassar, skriv Bloomberg. Finske Fortum skal vere blant dei interesserte tilbydarane. Høgare karbonskatt: Denne veka presenterte Verdsbank- og IMF-initiativet The High-Level Commission on Carbon Prices ein rapport (PDF) om karbonskatt som klimatiltak. Kommisjonen, som har vore leia av professor Joseph Stiglitz og professor Nicholas Stern, skriv i konklusjonen at Paris-avtalen fordrar eit karbonskatt-nivå på minimum 40-80 amerikanske dollar per tonn CO2 i 2020 og 50-100 dollar per tonn CO2 i 2030. Fattige land kan ha ein noko lågare skattesats, skriv dei. CO2-prisen i EU-ETS er i dag litt under 6 dollar. Denne spalta er først publisert hos Energi og Klima.