Offshorerederiet Eidesvik Offshore har fått beskjed om en tidlig tilbakelevering av skipet “Vantage” fra Seabed Geosolution, skriver bergensselskapet i en børsmelding torsdag.
Dermed har kontrakten, som ble meldt i slutten av februar, blitt kansellert.
The post Eidesvik Offshore-kontrakt fra februar er kansellert appeared first on SYSLA.
Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) har fått sterk kritikk både fra Sjømatbedriftene og opposisjonspartiene Frp, Ap, SV og Sp, etter at Norges største lakseselskaper fikk dispensasjon for å sende fisk av dårlig kvalitet (produksjonsfisk) ut av landet.
Flere sjømatselskaper har søkt om unntak i kjølvannet av de første dispensasjonene, men nå stanser ministeren all videre søknadsbehandling.
– Vi vurderer nå om retningslinjene for dispensasjoner skal strammes ytterligere inn. I lys av dette har jeg bedt Mattilsynet om å vente med å behandle flere dispensasjonssøknader, sier han i en pressemelding.
Forventer at næringen samarbeider
John Fredriksens laksegigant Mowi og Møgster-familiens Lerøy var de to første som fikk unntak.
Samtidig som Sjømatbedriftene klagde på dette vedtaket, godkjente Mattilsynet unntak også for Sekkingstad og Ocean Quality.
Senere har flere andre også søkt, men disse må nå vente.
– Jeg forventer nå at næringen gjør nødvendige tiltak, og at aktørene samarbeider om å finne løsninger slik at fisken kan rettes i Norge. Ingen må utnytte situasjonen, sier ministeren.
Han understreker også at regjeringens politikk ligger fast i dette kontroversielle spørsmålet.
– Vi vil fortsette en restriktiv linje når det gjelder håndtering av produksjonsfisk, av hensyn til norsk sjømats omdømme. Men dette er en ekstraordinær situasjon, som krever ekstraordinære tiltak.
Nova Sea på vent
Nova Sea, som er blant søkerne som ennå ikke har fått dispensasjon, sier imidlertid at situasjonen rundt bearbeiding av produksjonsfisk i Norge nå har bedret seg, og har derfor satt prosessen på vent inntil videre.
– Situasjonen i Norge nå er høyst uvanlig. Grenser stenges og lokale myndigheter innfører egne begrensninger. Vi har hatt utfordringer med at andre kan ta imot vår produksjonsfisk. I ytterste konsekvens risikerte vi å måtte destruere fisken, forklarer Nova Sea-sjef Tom Eirik Aasjord.
– Vi kan ikke stille oss i en situasjon hvor vi risikerer å destruere mat. Derfor sendte vi inn en søknad for å ha beredskapen dersom dette skulle stoppe opp i Norge, tilføyer han.
Kapasiteten har nå bedret seg, og Nova Sea har derfor ikke fulgt opp dispensasjonen.
– Det kan bli aktuelt å ta den frem igjen dersom vi ikke kan få avsetning på produksjonsfisken.
Uforutsigbar hverdag
Lakseprodusenten opplever den store uforutsigbarheten som den største utfordringen med coronakrisen.
– En vet egentlig ingenting om hva som skjer neste dag. Restaurant og hotellmarkedet er borte. Det er vanskelig å få ting frem med fly. Likevel, vi klarer på et vis å holde hjulene i gang, sier han.
Aasjord understreker at det viktigste nå er at myndighetene sørger for at beredskap er på plass for å slippe å destruere fisk.
– Jeg opplever at fiskerimyndighetene og Mattilsynet er beredt til å gjøre nødvendige tiltak dersom vi kommer i en situasjon som krever det, sier han.
The post Fiskeriministeren stanser nye lakseunntak: – Ingen må utnytte situasjonen appeared first on SYSLA.
– Vi må ikke få oppsigelser i denne situasjonen, oljeselskapene må gjøre alt de kan for å unngå det. Nå må vi ha is i magen overalt i næringen og greie å stå ‘an av, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi til Aftenbladet.
Foreløpig har ingen operatørselskaper permittert eller sagt opp ansatte, men flere selskaper har varslet økonomiske innstramminger og kutt i investeringer som følge av oljeprisfall og koronakrisen. Equinor har blant annet varslet kutt i investeringer leteboring og driftskostnader for å spare 33 milliarder kroner.
Les også: Aker BP må kutte i antall ansatte
Var ikke over forrige oljekneik
Alfheim understreker at oljebransjen ikke var kommet skikkelig over kneika etter oppsigelser og justeringer i måten det ble drevet på etter den den forrige store oljekrisen – som slo inn høsten 2014 – før ny oljekrise nå kom.
– Den gang sa jeg at “dere skulle ha vært med i 1999 da oljeprisen falt under 10 dollar fatet”. Men denne gang har vi koronakrisen i tillegg til oljeprisfallet, og konsekvensene kan bli mye større. Mange tar på seg tunge arbeidsbelastninger for å få dette til å gå rundt, og det blir ennå tøffere når to krisefaktorer spiller inn, sier Alfheim.
Nylig la bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass fram forslag om skatteutsettelse for oljeselskaper. I praksis betyr forslaget at når oljeselskapene investerer får de trekke nesten hele summen fra inntekten, framfor dagens praksis med avskrivninger over seks år.
Denne ordningen foreslår Norsk olje og gass skal være midlertidig fram til 2022.
Alfheim i Industri Energi støtter slike tiltak. Han påpeker at dette kan utløse ringvirkninger i hele verdikjeden i oljenæringen, som også gjør at utbygginger som ellers ville bli satt på vent kan gjennomføres.
– Krisepakke til de permitterte
I tillegg mener Alfheim at det regjeringen har lagt fram når det gjelder CCS-satsing (fangst og lagring av karbondioksid) og fortgang i havvindutbygginger, er nyttige tiltak.
Regjeringen meldte tidligere denne uken at de skal utrede en finansieringsmodell for flytende havvind som kan bidra til utbygging og realisering av prosjekter innen flytende havvind. Denne skal legges fram senest i oktober.
Alfheim ser gjerne fortgang i slike motkonjunkturtiltak og mener det må bli sett på om det er havvindutbygginger som nå kan forseres. I tillegg påpeker han også at satsingen på produksjon av hydrogen kan være et tiltak som industrien og myndighetene nå kan intensivere.
Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe mener i tillegg at plugging av brønner og oppryddingsarbeid som oljeselskapene har forpliktet seg til også må vurderes for å opprettholde arbeidsplasser. I tillegg mener mener hun at regjeringen bør komme med en krisepakke til alle permitterte.
– Når operatørene signalisere kutt i investeringer, gir det direkte virkning på leverandørbransjen med sine arbeidsplasser. Denne situasjonen kan derfor bli lenger enn først antatt. Da er det viktig at arbeidstakerne ikke blir stående igjen med hele byrden, men at regjeringen kommer inn med økonomiske pakker. Det er og viktig at regjeringen er tydelig overfor operatørene om at det forventes høyt investeringsnivå, påpeker Rysst.
Foto: Jarle Aasland
– Også selskapenes ansvar
Samtidig som en hjelpehånd fra staten, påpeker både Frode Alfheim og Hilde-Marit Rysst oljeselskapenes ansvar i situasjonen.
– Oljeselskapene må sørge for å kjøre alt av prosjekter og aktivitet nå og ikke sette på pauseknappen. De må vise ansvar i den krevende situasjonen og kjøre motkonjunkturtiltak selv og ikke sette viktige arbeidsoppgaver på vent. Går de for langt i kuttene sine og i tillegg går til oppsigelser, pådrar selskapene seg kostnader når ting normaliserer seg igjen, sier Alfheim.
– Med tanke på at det går minimum 10 år fra en finner til en produserer, og at vi er en moden sokkel, med mange felt i solnedgang, så må ikke aktiviteten bremses slik at planlagte leteprosjekter eller utvidelser av satellittfelt mot allerede eksisterende felt settes på vent, legger Rysst til, mens Alfheim også påpeker hensynet til nyrekruttering.
– Vi kan ikke ende opp i en situasjon hvor viktig arbeidskraft forsvinner fra oljeindustrien. Samtidig er det viktig å minne om at dersom oljeselskapene nedbemanner, viser de for de unge at dette egentlig ikke er en bransje å satse på. Vi er helt nødt til å ha industrikompetanse i oljeindustrien som skal ta oss over i en grønn industri, sier Alfheim.
The post Klar melding til oljeselskapene: – Ikke sett på pauseknappen nå appeared first on SYSLA.
I høst skrev Equinor ned verdien av amerikanske oljefelt på land med rundt 25 milliarder kroner.
Det skjedde etter at selskapet hadde senket oljeprisutsiktene sine med noen dollar per fat. På dette tidspunktet ventet Equinor fortsatt en oljepris på 77 dollar fatet i 2025 og 80 dollar fatet i 2030.
Selskapet kan måtte justere disse forventningene etter det dramatiske oljeprisfallet til ned mot 21 dollar fatet i kjølvannet av coronakrisen. Og da må trolig verdiene skrives ned enda mer.
– Det ligger nok forventninger om det, sier Equinor-analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier til E24.
– Jeg tror det kan komme en god del nedskrivninger allerede i første kvartal, sier han.
Onsdag handlet nordsjøoljen Brent til 25 dollar fatet, fra 66 dollar fatet ved årsskiftet.
Olaisen tror at også Equinor kan skrive ned andre eiendeler enn landbasert aktivitet i USA.
– Det tror jeg. Den store risikoen nå er onshore USA, østkysten av Canada der Bay du Nord-prosjektet er lagt i skuffen, og LNG-prosjektet i Tanzania samt tungoljeprosjekter i Storbritannia, sier han.
Les også: Olje-og koronasmell for Røkkes Aker Solution
BP og Shell skriver ned
Oljeprisfall og nedskrivninger vil kunne ramme bunnlinjen i flere oljeselskaper, og gi noen stygge smeller i første kvartal.
Onsdag melder oljegiganten BP at den venter en nedskrivning i første kvartal på én milliard dollar (rundt 10 milliarder kroner). Shell venter nedskrivninger på opptil 8,3 milliarder kroner før skatt i første kvartal.
Også Equinor-analytiker Oddvar Bjørgan i Carnegie tror at Equinor vil kunne skrive ned verdier i første kvartal.
– Det er rimelig å anta. De vil nok gjøre en vurdering, og hvis prisutviklingen i første kvartal gir grunnlag for kutt i langsiktige prisutsikter, så kan de skrive ned, sier Bjørgan til E24.
Hvor mye, det kommer an på hvor optimistisk selskapet er til oljeprisen. Analytikere har anslått at oljeprisen kan havne ned i 10 dollar fatet på kort sikt, men de fleste venter oppgang når aktiviteten øker igjen etter coronakrisen.
Mest opptatt av cash
Bjørgan understreker imidlertid at han ikke er så opptatt av den regnskapstekniske verdien av Equinors eiendeler til enhver tid. Det viktigste nå er om selskapet får inn nok penger, og hva som skjer med oljeprisen.
– Kontantstrømmen er det viktigste for mitt formål. Det er det som er grunnlaget for verdien i selskapet. Det er viktig når man skal forsøke å anslå aksjekursen. Ellers er momentet viktig, hvilken vei markedet går. Og det handler mye om utviklingen i oljeprisen, sier Bjørgan.
– Det er mye som tyder på at oljeprisen skal enda litt lavere før den forhåpentligvis snur. Det er veldig mange bevegelige deler i modellene for oljeprisen nå både på tilbud og etterspørsel. Usikkerheten er større enn på lenge, sier han.
Les også: Equinor låner 52 milliarder kroner
Spent på utbyttet
Equinor har varslet grep etter prisfallet, som å kutte i letingen. Investeringene er kuttet fra 10–11 milliarder dollar til 8,5 milliarder dollar. Selskapet har også pauset planene om å kjøpe tilbake aksjer for over seks milliarder kroner.
– Vi bryr oss ikke all verden om nedskrivninger. Det vi bryr oss om nå er kontantstrømmen, og at den ikke blir for negativ slik at giringen (belåningen, journ.anm.) i selskapet blir for høy. Det blir også fokus på om Equinor vil kutte utbyttet, sier Olaisen.
– Det sitter langt inne?
– Det er mange aktører som gjør det nå, så jeg tror ikke det sitter så langt inne. Jeg tror aksjemarkedet håper at Equinor heller kutter utbytte enn at de går over til utbytteaksjer slik de gjorde under forrige oljeprisfall, sier Olaisen.
Han viser til Equinors grep med å tilby utbytte i form av aksjer i stedet for kontanter, som ble tatt i bruk etter forrige oljeprisfall mellom 2014 og 2016. Dette grepet kan potensielt bli tatt i bruk igjen nå, ifølge Sparebank1 Markets.
Kraftig resultatfall i fjor
Smellen i oljeprisen i 2020 kommer etter et krevende år for Equinor i fjor, der resultatet etter skatt falt med 75 prosent fra året før til 1,85 milliarder dollar.
Det justerte resultatet, hvor selskapet luker bort støy og engangseffekter, falt i fjor til 13,48 milliarder dollar, en fjerdedel mindre enn året før.
Konsernsjef Eldar Sætre sa i februar til E24 at han ikke måtte låne penger så lenge oljeprisen holdt seg over 50 dollar fatet.
Selskapet la ikke frem noe scenario der oljeprisen falt til ned mot 20 dollar fatet, som er det laveste nivået siden 2002. Men på kapitalmarkedsdagen i februar holdt Sætre åpent for at oljeprisen kan svinge mye.
– Du vet, oljeprisen var 64 dollar i fjor, den, i gjennomsnitt. Vi glemmer det. Så den svinger, og det tror vi kommer til å skje også neste år, sa Sætre.
The post Disse verdiene kan Equinor måtte ta tap på: – Kan komme en god del appeared first on SYSLA.
Prisen på et fat nordsjøolje hopper over 4 prosent i morgentimene torsdag og handles ved 07.30-tiden til rundt 26,65 dollar fatet.
Les hvorfor oljeprisen har stupt 60 prosent siden nyttår her
Det skjer etter at USAs president Donald Trump sa han forventet at Saudi-Arabia og Russland vil komme til en kuttavtale i løpet av de neste par dagene for å gjøre slutt på oljepriskrigen, skriver Reuters.
– Priskrigen er veldig dårlig for Russland, og veldig dårlig for Saudi-Arabia. Jeg tror de kommer til å inngå en avtale, sa han utenfor Det hvite hus ifølge nyhetsbyrået.
Også amerikansk lettolje stiger. Onsdag er et fat WTI-olje opp 6,5 prosent.
Nordsjøoljen er ned rundt 60 prosent så langt i år og 47 prosent den siste måneden.
Samtidig som priskrigen mellom oljenasjonene har ført til et tilbudssjokk i oljemarkedet, har etterspørselen etter olje rast som følge av koronakrisen. Det kan føre til at oljeprisen faller ned mot null, ifølge flere eksperter.
The post Oljeprisen stiger kraftig appeared first on SYSLA.
Det kommer fram i en melding fra selskapet onsdag kveld.
Equinor ASA opplyser at transaksjonen i kapitalmarkedet har en totalverdi av 5 milliarder amerikanske dollar, som etter dagens kronekurs tilsvarer 52,25 milliarder kroner.
Lånene forfaller mellom 2030 og 2050.
– Equinor er i en sterk posisjon til å håndtere volatilitet og usikkerhet i markedet. Kombinert med vår handlingsplan for å redusere kostnader med om lag 3 milliarder dollar, vil denne transaksjonen ytterligere styrke vår finansielle robusthet og fleksibilitet fremover, samt sikre likviditet til prioriterte prosjekter, sier finansdirektør i Equinor ASA, Lars Christian Bacher.
Les også: Forventer raskere produksjonsøkning på Johan Sverdrup tross oljeprisfall
Finansierer generelle aktiviteter
Lånebeløpet skal benyttes til finansiering av selskapets aktiviteter generelt, som tilbakebetaling av lån, tilbakekjøp eller andre formål beskrevet i et tilleggsprospekt knyttet til låneutstedelsen.
Equinor varslet for én uke siden handlingsplanen med kraftig kutt i investeringene framover som følge av koronaviruset og den lave oljeprisen. Hovedpunktene i tiltakspakken er at oljegiganten reduserer sine organiske investeringer med rundt 20 prosent i 2020 – fra 10-11 milliarder kroner og ned til rundt 8,5 milliarder.
Videre ble det informert om at leteaktiviteten i år reduseres fra 1,4 milliarder dollar til rundt 1 milliarder dollar, mens driftskostnadene skal reduseres med rundt 700 millioner dollar.
I USA stoppes all boring på land, mens produksjonene på Equinors oljefelter til sjøs skal fortsette som normalt alle steder.
Kuttet 33 milliarder
Equinor oppdaterer sine fremtidsutsikter for 2020 og et kostnadskutt på om lag 3 milliarder dollar, tilsvarende over 33 milliarder kroner, for å styrke den finansielle robustheten, skrev selskapet i en melding onsdag forrige uke.
Dette kom i tillegg til den allerede varslede suspenderingen av tilbakekjøp av egne aksjer under det etablerte tilbakekjøpsprogrammet.
– Vi har gjennomført tiltak for å redusere risikoen for spredning av koronaviruset og har så langt vært i stand til å opprettholde produksjonen på alle våre felt. Sikre operasjoner er vår førsteprioritet i denne situasjonen, sa Eldar Sætre i meldingen.
Oljeanalytiker Christian Yggeseth i Danske Bank mener det kun er et spørsmål om tid før både Equinor og Aker BP må redusere eller kutte utbyttet sitt.
– Kostnadsreduksjonene vi har sett nå er bare begynnelsen. Det blir en tøff periode for oljeselskapene fremover, og vi venter enda større kutt både i 2020 og 2021, sa han til Sysla ved en tidligere anledning.
The post Equinor låner 52 milliarder kroner appeared first on SYSLA.
En av verdens største aktører innen markedet for såkalte Offshore Supply Vessels (OSV), det norske Solstad Offshore, meldte tirsdag kveld at de har komme til enighet med majoriteten av sine kreditorer.
Siden 2018 har Solstad vært i en restruktureringsprosess, og løsningen på denne blir at omtrent 10 milliarder kroner av deres totale 33 milliarder kroner i gjeld, omgjøres til egenkapital ved utstedelse av nye aksjer.
– Det var ventet at Solstad skulle komme med en løsning rundt disse tider og jeg synes det er veldig positivt å se at en sånn løsning kan dras gjennom nå, med tanke på hvordan markedet ser ut nå, sier analysesjef for Offshore i Clarksons Platou, Erik Tønne.
Etter konverteringen sitter dagens aksjonærer i det børsnoterte selskapet igjen med omtrent o,4 prosent av aksjene. Deriblant kjente aktører som Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksen gjennom sitt selskap hemen Holding Ltd.
«Industrielle aksjonærer», som er administrerende direktør Lars Peder Solstad og hans kontrollerte selskaper, vil få en mulighet til å kjøpe seg opp til 33 prosent i selskapet. Andre aktører kan få en sjanse til å kjøpe seg opp til to prosent.
– Aker og Fredriksen vil neppe kjøpe seg opp og benytte seg av de opsjonene de blir tilbudt. Aker har trolig nok med en del andre engasjementer som Aker Energy, Kværner og Aker Solutions i lys av den pågående krisen, sier Tønne.
Les også: Kriserammede Solstad Offshore varsler enighet med kreditorer
Usikkert om kuttet var nok
Selv om Solstad konverterer en tredjedel av gjelden om til egenkapital, mener Tønne det forstatt er grunn til å lure på om gjeldsreduksjonen var nok.
– Det er rom for å diskutere om gjeldsreduksjonen var stor nok. Det varierer mye sett fra de ulike interessentenes perspektiv, men for selskapet er dette bra, sier Tønne.
Om konverteringen var nødvendig, er en annen sak, mener Tønne.
– Det var et stort behov for omgjøring av gjeld i Solstad, med omtrent 30 milliarder kroner i gjeld og veldig lite egenkapital. Historisk sett er dette en veldig spesiell operasjon, men flere av verdens største aktører i OSV-markedet har gjort dette, som Tidewater og Bourbon, sier han.
Erik Tønne Foto: Clarksons Platou
Tidligere kutt har ikke vært nok
Det internasjonale OSV-markedet har vært i mer eller mindre grad av krise siden oljekrisen inntraff fra 2014. At flere norske aktører vil følge i Solstads fotspor i tiden fremover, utelukker ikke Tønne. Det har forekommet flere restruktureringer fra norske OSV-selskaper siden oljekrisen, men kuttene har ikke vært store nok.
– Flere norske aktører har meldt om kortsiktige løsninger og ventes å presentere mer langsiktige løsninger etterhvert. Dof, Havila og Siem har alle vært i en eller annen form for for restrukturering. Men, ved de tidligere kuttene har det vært tydelig at gjeldskuttet ikke har vært nok sett i forhold til hvor svakt markedet har vært og er.
I 2019 steg ratene betydelig for store plattformskip og ankerhåndteringsfartøy i Nordsjøen. Det skulle ikke vare lenge.
Les også: Sterkt marked for plattformskip avventer koronaviruset
– Det var veldig få som så for seg at OSV-markedet kom til å være så svakt så lenge når vi fikk oljekrisen i 2014. Markedet var på vei til å komme i balanse på slutten av fjoråret, men så kommer den største oljekrisen noensinne helt uforutsett, sier Tønne.
Vanskelig å spå markedseffekten
Det har vært kjent lenge at konkurransen har vært for stor i OSV-markedet og at aktørene har hatt liten forhandlingskraft til oljeselskapene. Når Solstad skal kvitte seg med 37 skip, og flere av de vil bli solgt eller skrapt, forsvinner en betydelig andel tilgjengelige båter i markedet.
Effekten av dette er usikker, mener Tønne.
– Effekten i markedet av at Solstad tar ut 37 båter fra sin flåte er noe vanskelig å spå, ettersom mange av båtene har vært ute av markedet lenge. Dersom disse, og forhåpentligvis andre båter også, selges ut av OSV-markedet, er dette positivt på sikt i markedet
Uttalelser om at det er for mange båter i OSV-markedet mener Tønne også er delvis sant.
– At det har vært for mye fartøyer i OSV-markedet er en sannhet, men med modifikasjoner. Det har vært mange båter i opplag som har vært for gamle, uten klassifisering og har vært for dyre til å reaktivere. Det er også sannsynligvis mange av disse båtene som Solstad nå varsler at de skal kvitte seg med
Les også: Mener over 60 offshorebåter i opplag aldri vil jobbe igjen
Forventede rater er nå irrelevante
Når rederiene gjør restruktureringer og legger planer med sine kreditorer er det forventede ratenivået en viktig faktor som legger føring for løsninger. Planene som er lagt, er irrelevante nå, sier Tønne.
– De forventede ratene som ble lagt til grunn for de restruktureringene som har vært i OSV-markedet den senere tiden, og for 2020 spesielt, er ikke relevante lenger, sier Tønne.
OSV-selskapene ventes å være en stor taper som følge av den doble krisen med koronaviruset og oljeprisfallet. Sistnevnte har gjort at oljeselskapene kutter sine kostnader betydelig og kutter kontrakter til supplyskip.
– I 2020 er oljeselskapene ventet å redusere sine letekostnader med mellom 20 og 30 prosent og på toppen av dette kommer store reduksjoner i vedlikehold og andre driftskostnader, som vil komme til å ramme OSV-aktørene hardt, sier Tønne.
– Ekstremt få kjøpere
Når Solstad skal kvitte seg med 37 skip kan de enten selge skipet, eller selge det som skrap. Hva selskapet velger å gjøre, er ikke sikkert, sier Tønne.
– Det er ekstremt få kjøpere av OSV-fartøy i dag. De eneste som kan være interessert er spekulative kjøpere, men også mange av de er satt kraftig tilbake av den pågående krisen.
– På grunn av dette er prisene svært lave på fartøyene og i veldig mange tilfeller vil ikke salgsprisen kunne dekke noe særlig mer, om noe, enn gjelden selskapet har på fartøyet. Likviditetseffekten av å selge eller skrape skip er dermed veldig liten, sier Tønne.
På bankenes nåde
Siden oljekrisen har antall skip blant de norske aktørene solgt unna båter, og dette vil fortsette mener Tønne. Om Solstad får solgt mesteparten eller minsteparten av båtene er Tønne usikker på og mener dette må analyseres båt for båt.
– Det er mange skip i markedet som i dag bare kan selges som skrap. For eksempel vil et skip som har ligget to-tre år i opplag, og som allerede er 15 år, nesten ikke være verdt å sette i operasjon igjen, sier Tønne.
– For mange av båtene Solstad har solgt har de sagt at det har vært en liten eller ingen regnskapsmessig effekt, sier han videre.
Hva som vil skje med de andre aktørene i markedet gjenstår å se. At selskapene tjener lite, eller ingenting, på salget av båtene er ikke avgjørende.
– I dagens markedssituasjon faller det ned på hva gjeldshaverne velger å gjøre, om de vil tvinge frem salg av skip eller tørre å vente på en forbedring i markedet og inntjeningen på fartøyene, sier Tønne.
The post Solstad Offshore kutter en tredjedel av gjelden: – Usikkert om det er nok appeared first on SYSLA.
Onsdag opplyser selskapet at det venter å regnskapsføre restruktureringskostnader på 150 millioner kroner. I tillegg venter det å ta nedskrivninger på 500 millioner kroner.
Det tas også høyde for at selskapet kan komme til å ta ytterligere kostnader knyttet til restrukturering i de kommende kvartalene.
Restruktureringen er ventet å gi en årlig kostnadsreduksjon på minst 750 millioner kroner. Dette er en økning på 250 millioner fra tidligere anslag. Dette skyldes blant annet at det nå innføres flere kostnadsreduserende tiltak.
Flytter produksjon
Fabrikken på Tranby utenfor Oslo vil etter 2020 ikke lenger produsere såkalte «subsea trees». Denne produksjonen vil nå bare foregå i Brasil og Malaysia.
«Subsea trees» opererer med brønnhode for å kontrollere strømmen av produksjons- eller injeksjonsvæsker og kobler også rør og andre enheter i brønnen til havbunnen og fasilitetene over vannet.
Bemanningen vil samtidig bli redusert ved subsea-anleggene i Port Klang (Malaysia) og Curitiba (Brasil). Dette gjøres for å styrke anleggenes konkurransesituasjon og tilpasse seg den ventede etterspørselen, ifølge selskapet.
I tillegg gjennomføres det initiativer med førtidspensjon og ledelsen har gått med på lønnsfrys.
Venter inntektsfall
Restriksjonene som er innført verden rundt for å hindre spredning av coronaviruset har gitt lavere aktivitet enn hva som var planlagt.
På bakgrunn av det venter selskapet en nedgang i omsetningen på minimum 20 prosent sammenlignet med anslaget som ble gitt ved utgangen av 2019. Her la selskapet opp til at inntektene ville havne på 2018-nivå.
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker eier i underkant av 47 prosent av aksjene i Aker Solutions.
Permitterer
Til nå har selskapet permittert 400 ansatte i Norge, samt 250 ansatte i Storbritannia, opplyser det onsdag.
Tidligere har Aker Solutions varslet at de har sendt permitteringsvarsel til alle sine 6.000 ansatte i Norge.
Permitteringsvarslene ble sendt ut allerede 13. mars, bekreftet kommunikasjonssjef Ivar Simensen i Aker Solutions til VG/E24 den gang.
– Hvor mange det vil være behov for å permittere, er det for tidlig å si noe om. Vi jobber nå med å se på konsekvensene for prosjektene vi jobber med, sa Simensen.
– Vi har prosjekter, men ringvirkningene av corona-krisen slår hardt inn og vi vet ikke hva konsekvensene blir, fortsatte han.
The post Olje- og koronasmell for Røkkes Aker Solutions appeared first on SYSLA.
For to uker siden ble det klart at Equinor gikk bort fra den vanlige ordningen med 14 dager på og 28 dager fri (den såkalte 2–4-ordningen) for ansatte ute på plattformene.
Nå skulle offshorearbeiderne jobbe 21 dager – og ha 21 dager fri. Endringen ble innført som et koronatiltak, med begrensning av reisevirksomhet og lettere logistikk med å frakte folk til og fra plattformene med helikopter.
– Vi gjør dette som et koronatiltak og innfører ordningen for dem som opprinnelig sto på hjemreise fra sokkelen denne uken. Dette gjelder da de som er ute nå i første omgang, så er det for tidlig å si noe om oppfølgingen etter dette, sa pressekontakt Morten Eek til Aftenbladet.
Les også: – Ingen utfordring å få solgt oljen fra Johan Sverdrup
– Vi har fått tilbakemeldinger på at den nye arbeidstidsordningen med tre uker offshore har vært belastende, både på jobb og for hjemmesituasjonen med stengte skoler og barnehager. På plattformene har fellesrom vært stengt og heller ikke vanlige fellesaktiviteter er blitt avholdt, noe som har gjort oppholdene ekstra belastende. Også for ledere har det vært krevende å lede drift og vedlikehold. Så vi mener det er bra at vi nå går tilbake til vanlige offshoreturer på 14 dager, sier leder Per Steinar Stamnes i Industri Energi Sokkel i Equinor.
Pressekontakt Morten Eek i Equinor viser til at selskapet går tilbake til normal ordning etter å ha vurdert transportsituasjonen og at det er færre personer ute på plattformene etter at aktivitetsnivået er redusert.
– Derfor mener vi det skal være mulig i overskuelig framtid å håndtere 2–4-rotasjon. Vi kommer til å følge situasjonen tett og forsette med de tiltakene vi har for smittevern, sier han.
Ute på plattformene er det begrensninger på fellesaktiviteter. Også antallet passasjerer i helikoptrene er redusert fra 19 til 12.
The post Equinor dropper ekstra arbeidsuke offshore appeared first on SYSLA.
I en børsmelding onsdag melder Siem Offshore at de har kommet til enighet med sine pantesikrede långivere, banker, om en langsiktig finansiell løsning.
Videre melder selskapet at de frem til 15.mai får utsatt avdrag- og rentebetalinger.
Saken oppdateres!
The post Siem Offshore har sikret langsiktig finansiering appeared first on SYSLA.
