Kategoriarkiv: Offshore.no

Lover CCS-svar i statsbudsjettet: Fortum slipper ikke jubelen løs ennå

Blant milliardstøtte til studenter, kontantstøtte for coronarammede bedrifter og en milliard kroner til nye samferdselsprosjekter, dukket også karbonfangst og lagring (CCS) opp i Stortingets nye krisepakke som følge av coronautbruddet. Stortinget har blitt enige om at det skal på plass en investeringsbeslutning for fullskala fangst og lagring av CO2 i statsbudsjettet for 2021, som altså legges frem til høsten. – Kortversjonen er at det skal tas en investeringsbeslutning for CCS i statsbudsjettet 2021, og at regjeringen skal begynne å utrede CCS på forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger, sier SVs Kari Elisabeth Kaski, som sitter i finanskomiteen. Les også: Krisepakke skal fremskynde karbonfangst og gi klarsignal til flytende havvind – Helt nødvendig klimaløsning Fortum Oslo Varme på Klemetsrud står for det ene av to fullskalaprosjekter for karbonfangst og lagring. Det andre er ved Norcems sementfabrikk i Brevik. I tillegg til at CCS blir sett på som en svært viktig klimateknologi, er det også viktig for å skape arbeidsplasser. NHO-sjef Ole Erik Almlid er svært fornøyd med at CCS er med i den foreløpig siste krisepakken. – NHO er glad for at Stortinget løfter frem karbonfangst og lagring. Karbonfangst og lagring skaper aktivitet og arbeidsplasser, det bygger kompetanse, infrastruktur og industri – og det er en helt nødvendig klimaløsning. – Nå er det viktig at vi kommer i gang så raskt som mulig, sier Almlid. Han forteller videre at bedriftene er ivrig etter å komme i gang, og står klar til å bidra. For de to fullskalaprosjektene som pågår for øyeblikket – hos Fortum og Norcem – er det positive signaler, men at ting fortsatt er uklart. – Håper de går for to fangstprosjekter Det har lenge vært knyttet spenning til om regjeringen ønsker å gå videre med fangst- og lagringsprosjekter, og om de i så fall vil gå videre med null, ett eller to prosjekt. Jannicke Gerner Bjerkås, direktør for CCS-prosjektet hos Fortum, sier til E24 at det er gode signaler som kommer fra Stortinget. – Det ser ut til at Stortinget er enige om at det er fornuftig å inkludere fullskala CCS i krisepakken, og det er vi glade for. Det er jo ikke vedtatt ennå, så vi vet ikke detaljene og hva dette betyr for enkeltprosjektene, men dette er veldig positivt, sier Bjerkås. Hun forteller at hun foreløpig ikke vet så mye mer enn det som står i aviser og som kommer frem på pressekonferanser. – Men vi håper dette betyr at Stortinget går for to fangstprosjekter, sier hun. Slipper ikke jubelen løs Det er foreløpig ikke presisert fra noen parter om man med denne enigheten faktisk ønsker å gå videre med både Fortums og Norcems fullskalaprosjekter for fangst- og lagring av CO2. – Vi mener det vil være viktig. Det vil stimulere utviklingen i to store, globale industrier som ikke har andre alternativer for å fjerne de siste CO2-utslippene i verdikjeden, og ikke minst redusere sårbarheten for totalprosjektet, sier Bjerkås. Hun kan likevel ikke slippe jubelen løs helt ennå. – Signalene er veldig positive. Det viser at det er et ønske om å gjennomføre fullskala fangst og lagring av CO2, og at de ser verdien av dette for å stimulere grønn næringsutvikling og sikre norske arbeidsplasser. Vi håper selvfølgelig at – om ikke i dag, så i løpet av våren – vi får en positiv investeringsbeslutning for totalprosjektet og at Fortums CO2-fangstprosjekt er en del av denne beslutningen. Direktør ved Norcems CCS-prosjekt, Per Brevik, sier til E24 at det som står i innstillingen nå er veldig bra. – Slik jeg leser det, skal det tas en beslutning om dette i oktober. Regjeringen har sagt at det kommer en beslutning i 2021 eller 2022. Vi får nå bekreftet at det blir i 2021, så det er en fremskynding sammenlignet med worst case, sier han. Heller ikke Brevik vil slippe jubelen løs. – Vi får vente og se i oktober når statsbudsjettet for 2021 kommer, sier han. The post Lover CCS-svar i statsbudsjettet: Fortum slipper ikke jubelen løs ennå appeared first on SYSLA.

Redusert bemanning offshore: På sikt kan produksjonen rammes

«Det er noen forhold som på litt sikt kan medføre at produksjon og aktiviteter må begrenses eller avsluttes» skriver Petroleumstilsynet (Ptil) i sin siste vurdering av koronasituasjonen. Tidligere har Aftenbladet fortalt at oljearbeidere har fått utvidet offshoreperioden sin fra 14 til 21 og i noen tilfeller 28 dager. Dette for å redusere smitterisiko og dekke opp for personell som er i karantene. Vår Energi var tidlig ute og meldte at de «fryser» bemanningen offshore Har bemanning «på kort sikt» Tirsdag skriver Ptil at «selskapene på kort sikt (1-2 uker) har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for sikker drift» framover. På olje og gass-feltene offshore og på landanleggene er bemanningen så langt redusert med 20-40 prosent, noe mindre på flyttbare innretninger. Basert på innrapportering fra selskapene i petroleumsvirksomheten, er det Ptils hovedinntrykk at sikkerhetsnivået opprettholdes i næringen. Men det er noen forhold som på litt sikt kan medføre at produksjon og aktiviteter må begrenses eller avsluttes: Problemer med å få ut personell (fortrinnsvis fra utlandet) til å gjennomføre sikkerhetskritisk vedlikehold/arbeid Problem med å få skiftet ut bemanning Slitasje på personell med lang oppholdstid, særlig personer med sikkerhetskritiske oppgaver Manglende robusthet i organisasjonen dersom mange samtidig kan settes ut av spill på grunn av sykdom «Presset øker» Ledelse og vernetjenesten på innretninger og anlegg er opptatt av at presset på gjenværende bemanning øker, ifølge Ptil. «Mange er engstelige og urolige for familie og situasjonen på land noe som kan redusere årvåkenhet og konsentrasjon i arbeidssituasjonen. Unntakssituasjonen oppleves av mange som belastende, særlig dem med forlenget oppholdsperiode.» Les også: Gigantfelt drøyer – Frp mener Equinor og Aker BP må få kniven på strupen Landanlegg har redusert Ingen faste innretninger på sokkelen hadde så sent som 27. mars begrenset eller stengt ned produksjonen som følge av korona-situasjonen, ifølge Ptil. Men et landanlegg har redusert produksjon som følge av endret markedssituasjon. Innenfor boring og på flyttbare innretninger fortsetter det meste av hovedaktiviteter som boring, brønnvedlikehold komplettering mv slik det er planlagt. Noe brønnplugging stanses og utsettes, noen boreoperasjoner avsluttes/påbegynnes ikke. To flyttbare innretninger er ute av drift som følge av Korona-situasjonen. I noen grad utsettes planlagte leteboringsaktiviteter, melder Ptil. Noe øver de ikke på Selskapene har gjort ulike endringer når det gjelder gjennomføring av beredskapstrening- og øvelser. Ett selskap har stanset all beredskapstrening offshore, men beholder faste mønstringsøvelser. Andre selskap utfører ikke mønstringsøvelser eller har tilpasset dem slik at nærkontakt unngås. Det øves ikke på entring og fastspenning i livbåter. Flere selskaper rapporterer at de gjennomfører skrivebordøvelser, øvelser i mindre grupper og digital trening for å opprettholde et høyt beredskapsnivå. Gruppetrening av de enkelte beredskapslag foregår stort sett som normalt, skriver Ptil i meldingen. Les også: Spår nye permitteringer etter oljeprisras The post Redusert bemanning offshore: På sikt kan produksjonen rammes appeared first on SYSLA.

Se bilder: «Nesejente» kantret under tauing

Kystfiskebåten «Nesejente», eid av rederiet August Fjeldskår AS, var på vei fra et verft i polen til Danmark da det kantret. Den 35 meter lange båten kantret på natten mellom 19. og 25. mars utenfor Hanstholm på Danmarks vestkyst. Kantringen har vært omtalt av Tekfisk og årsaken til kantringen er ikke kjent. Selskapet som fikk i arbeid å heve båten, J. A. Rederiet, har sendt Sysla en rekke bilder fra hevingen. Foto: J. A. Rederiet Foto: J. A. Rederiet Foto: J. A. Rederiet J. A. Rederiet forteller at fartøyet ble forsøkt snudd ute på havet, men været var for dårlig. Fartøyet ble dermed løftet opp, lagt på siden og tauet inn til Hirtshals. «Nesejente» var igjen flytende for eget skrog i helgen (28. til 30. mars). Båten koster 50 millioner kroner og skulle vært ferdigstilt, etter videre utrustning i Danmark, den 15. august. Det har kun vært materielle skader på skipet, melder Tekfisk. Foto: J. A. Rederiet Les også: Handlingsplanen for grønn skipsfart får ytterligere 100 millioner kroner The post Se bilder: «Nesejente» kantret under tauing appeared first on SYSLA.

Handlingsplanen for grønn skipsfart får ytterligere 100 millioner kroner

I regjeringens siste krisepakke ble det annonsert at rammen for handlingsplanen om grønn skipsfart skal dobles, opp med 100 millioner kroner. Videre heter det at Stortinget skal legge frem et finansieringsprogram for fornyelse av nærskipsflåten til senest revidert budsjett i vår. Handlingsplanen innebærer store prosjekter knyttet til å kutte utslippene i norske skip med 50 prosent innen 2050.  At handlingsplanen tillegges ytterligere 100 millioner kroner får Sysla bekreftet fra styreleder i NCE Maritime Cleantech, Bjørn Sundland. Han vet imidlertid ikke hva dette konkret betyr. – Vi har fått informasjon om at rammen dobles med 100 millioner kroner, men vet ikke konkret hva det skal gå til, enda, sier Sundland. En økt statlig støtte til fornyelse av norske skip kan bety økt arbeid for norske leverandører og norske verft, noe som er sårt tiltrengt i dagens situasjon. Les også: Regner ikke med at krisepakkene vil hjelpe – Denne økte bevilgningen kan være meget positivt for både redere og norske verft, da vi har forventet at det er staten som skal ta kostnaden det er ved ekstra kostnader knyttet til å kutte utslipp på norske fartøyer, sier Sundland. At denne nyheten er bra for norske verft, får Sysla også bekreftet fra maritim bransjesjef, Lars Gørvell-Dahll. – Uansett er dette bra, veldig positivt, skriver Gørvell-Dahll i en tekstmelding. – Dette er viktig både for å få bedre skip og for å holde verft og deres arbeidsplasser i gang, sier Sylvi Listhaug i en pressekonferanse tirsdag. The post Handlingsplanen for grønn skipsfart får ytterligere 100 millioner kroner appeared first on SYSLA.

Krisepakke skal fremskynde karbonfangst og gi klarsignal til flytende havvind

Aftenbladet får bekreftet at det i krisepakken som presenteres tirsdag, er enighet om: Å legge en finansieringsmodell på bordet som kan bidra til å sikre utbygging og realisering av prosjekter innen flytende havvind. Dette skal skje senest i statsbudsjettet for 2021, altså i oktober. Regjeringen får i oppdrag å komme tilbake med en utredning. Regjeringen må fremskynde investeringsbeslutningen for karbonfangst og – lagring (CCS). Også dette skal senest og presentere denne senest statsbudsjettet 2021, samt sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger. Stavanger med i godt storbyselskap Energi- og miljøpolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken, bekrefter enigheten om havvind og CCS. – Dette har vært viktige punkter for SV, sier han. – Vi går nå lengre enn Klimakur 2030, som bare la opp til karbonfangst- og lagring i Oslo, Bergen og Trondheim, men ikke i Stavanger. Nå har vi fått inn Stavanger også i en satsing som kan gjøre Norge verdensledende på CCS, sier Haltbrekken. – Vi er helt avhengig av denne teknologien for å kutte utslipp, og dette kan skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge. Dette kan bli en viktig eksportnæring for oss i Norge, sier han. – Klimakrisen tar ikke koronapause Haltbrekken poengterer at klimakrisen ikke har tatt koronapause. – Derfor er det viktig å få på plass tiltak som både bekjemper stigende arbeidsledighet, men som også kutter klimagassutslipp, sier han. Stortinget har nå fastsatt en tidsfrist som til nå ikke har vært på plass både for CCS og flytende havvind. – Hvorfor var det viktig å få med Stavanger på CCS? – For her kan Norge skille seg ut internasjonalt ved å ta i bruk ny teknologi. Da er det viktig å gjøre dette med eksisterende utslipp i eksisterende forbrenningsanlegg. En ting er hva dette betyr for lokale utslipp i byene og for Norge, men enda viktigere er det hva dette vil bety internasjonalt for avfallsbransjen, sier Haltbrekken. Saken oppdateres! The post Krisepakke skal fremskynde karbonfangst og gi klarsignal til flytende havvind appeared first on SYSLA.

Gigantfelt drøyer – Frp mener Equinor og Aker BP må få kniven på strupen

– Equinor og Aker BP har i lang tid kranglet om hvordan Noaka-feltet skal bygges ut, men de blir ikke enige. Derfor vil jeg utfordre Tina Bru om å skjære gjennom for å få aktivitet, sier Halleland. Noaka (nord for Alvheim Krafla/Askja) strekker seg 60 kilometer mellom Alvheim og Oseberg i den nordlige delen av Nordsjøen. Området består av en rekke olje- og gassfunn som i all hovedsak har enten Equinor eller Aker BP som operatør. Utbyggingen er av Aker BP anslått å koste rundt 45 milliarder kroner, ifølge E24. Foto: Viktor Klippen – Dette er ett av de få store prosjektene på norsk sokkel de kommende året. Nå er det behov for aktivitet og å sette i gang gryteklare prosjekter. Det er nettopp sånne prosjekter bransjen skriker etter nå, sier Halleland. Terje Halleland (Frp) sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Foto: Jan Inge Haga – Ligger det til en statsråd å blande seg inn på den måten? – I utgangspunktet gjør det ikke det. Stort sett klarer selskapene å bli enige seg imellom, men nå har dette pågått så lenge at selskapene nå må få kniven på strupen for å få en enighet på plass. Vi må ta utradisjonelle virkemidler i bruk og be statsråden gripe inn, sier Halleland. – Det er en veldig spesiell situasjon nå som utfordrer hele sektoren, og da er det viktig å få på plass en løsning. Selskapene kan stort sett få boltre seg hvordan de selv vil, men selskapene skal vite at i de tilfeller der de ikke klarer å oppnå enighet, må vi sette makt bak kravene for å få framdrift i prosjektene, sier han. – Kan ikke dette skape en uheldig presedens? – På ingen måte. Dette har vært en uavklart situasjon i flere år. Nå er det på tide å gi et signal til aktørene om at vi forventer framdrift og at det skjer noe. Hvis ikke det skjer senest innen 14 dager, så vil jeg be olje- og energiministeren om å gripe inn. – Du har ingen dårlig samvittighet for at det ikke ble en avklaring da Frp hadde olje- og energiministeren? – Nei, jeg har ikke det, og i de aller fleste tilfellene løser dette seg uten innblanding fra regjeringen. Nå må selskapene kjenne sin besøkelsestid, bli enige og komme i gang. Hvis ikke skal de vite at myndighetene har et ris bak speilet. – Hva kan Tina Bru konkret gjøre? – Bestemme utbyggingsteknologi og hvordan feltet skal bli utbygget. Hun må gå inn i konflikten. – Og bli en fredsmegler? – Hun må gjerne megle. Det viktige er at hun setter seg inn i problemstillingene mellom Aker BP og Equinor og skjærer gjennom for å finne en løsning. Olje- og energiminister Tina Bru (H) blir bedt om å gripe inn for å få fortgang i utbyggingen av Noaka-feltet i Nordsjøen. Ut fra kysten ligger det nokså midt mellom Stavanger og Bergen i Nordsjøen. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix Fortsatt usikkerhet Søndag opplyste Olje- og energidepartementet (OED) til Stortinget at selskapene har arbeidet frem en samordnet utbyggingsløsning, men at det er behov for mer detaljert planlegging og videre modning av prosjektet. «Det er derfor fortsatt usikkerhet knyttet til det prosjektløpet», ifølge OED. «Det er først når prosjektet er tilstrekkelig modnet at rettighetshaverne eventuelt vil fatte en endelig investeringsbeslutning. For at utbyggingen skal bli gjennomført, må de aktuelle rettighetshaverne etablere en teknisk og kommersiell løsning som gjør det attraktiv for selskapene å gjennomføre prosjektet», la OED til. – Situasjonen er nå svært vanskelig i hele petroleumsnæringen, og alle selskaper må ta grep for å møte de utfordrende omgivelsene, svarer Bru (H) i en e-post til Aftenbladet. – Jeg har som mål å bidra til at norsk næringsliv og deres ansatte kommer seg igjennom også denne krisen. Utviklingen i Noaka følges tett fordi jeg er opptatt av at selskapene snur alle steiner for å sikre framdrift i prosjektet, uttaler hun. Pressetalsperson Lise Andreassen Hagir i Equinor. Foto: Arne Reidar Mortensen/Equinor – Konstruktiv dialog Aftenbladet har stilt Equinor en rekke spørsmål i saken. I en e-post melder pressetalsperson Lise Andreassen Hagir i Equinor om en god og konstruktiv dialog med Aker BP. – Vi jobber med å finne gode løsninger for utvikling av Krafla og NOA-områdene. Vi ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer til saken nå, svarer hun. I februar innrømmet Aker-konsernsjef Øystein Eriksen i en kvartalsrapport (last ned PDF) at dialogen mellom Aker BP og Equinor ikke har vært lett, men at samarbeidet var tilbake på rett spor. Eriksen omtalte Noaka som mer kompleks enn Johan Sverdrup, men så på prosjektet som verdifullt for de involverte – gitt at Equinor og Aker BP ble samstemte om tekniske løsninger og kommersielle hensyn. Aker BP ønsker ikke å kommentere saken. The post Gigantfelt drøyer – Frp mener Equinor og Aker BP må få kniven på strupen appeared first on SYSLA.

Gigantfelt drøyer – Frp mener Equinor og Aker BP må få kniven på strupen

– Equinor og Aker BP har i lang tid kranglet om hvordan Noaka-feltet skal bygges ut, men de blir ikke enige. Derfor vil jeg utfordre Tina Bru om å skjære gjennom for å få aktivitet, sier Halleland. Noaka (nord for Alvheim Krafla/Askja) strekker seg 60 kilometer mellom Alvheim og Oseberg i den nordlige delen av Nordsjøen. Området består av en rekke olje- og gassfunn som i all hovedsak har enten Equinor eller Aker BP som operatør. Utbyggingen er av Aker BP anslått å koste rundt 45 milliarder kroner, ifølge E24. Foto: Viktor Klippen – Dette er ett av de få store prosjektene på norsk sokkel de kommende året. Nå er det behov for aktivitet og å sette i gang gryteklare prosjekter. Det er nettopp sånne prosjekter bransjen skriker etter nå, sier Halleland. Terje Halleland (Frp) sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Foto: Jan Inge Haga – Ligger det til en statsråd å blande seg inn på den måten? – I utgangspunktet gjør det ikke det. Stort sett klarer selskapene å bli enige seg imellom, men nå har dette pågått så lenge at selskapene nå må få kniven på strupen for å få en enighet på plass. Vi må ta utradisjonelle virkemidler i bruk og be statsråden gripe inn, sier Halleland. – Det er en veldig spesiell situasjon nå som utfordrer hele sektoren, og da er det viktig å få på plass en løsning. Selskapene kan stort sett få boltre seg hvordan de selv vil, men selskapene skal vite at i de tilfeller der de ikke klarer å oppnå enighet, må vi sette makt bak kravene for å få framdrift i prosjektene, sier han. – Kan ikke dette skape en uheldig presedens? – På ingen måte. Dette har vært en uavklart situasjon i flere år. Nå er det på tide å gi et signal til aktørene om at vi forventer framdrift og at det skjer noe. Hvis ikke det skjer senest innen 14 dager, så vil jeg be olje- og energiministeren om å gripe inn. – Du har ingen dårlig samvittighet for at det ikke ble en avklaring da Frp hadde olje- og energiministeren? – Nei, jeg har ikke det, og i de aller fleste tilfellene løser dette seg uten innblanding fra regjeringen. Nå må selskapene kjenne sin besøkelsestid, bli enige og komme i gang. Hvis ikke skal de vite at myndighetene har et ris bak speilet. – Hva kan Tina Bru konkret gjøre? – Bestemme utbyggingsteknologi og hvordan feltet skal bli utbygget. Hun må gå inn i konflikten. – Og bli en fredsmegler? – Hun må gjerne megle. Det viktige er at hun setter seg inn i problemstillingene mellom Aker BP og Equinor og skjærer gjennom for å finne en løsning. Olje- og energiminister Tina Bru (H) blir bedt om å gripe inn for å få fortgang i utbyggingen av Noaka-feltet i Nordsjøen. Ut fra kysten ligger det nokså midt mellom Stavanger og Bergen i Nordsjøen. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix Fortsatt usikkerhet Søndag opplyste Olje- og energidepartementet (OED) til Stortinget at selskapene har arbeidet frem en samordnet utbyggingsløsning, men at det er behov for mer detaljert planlegging og videre modning av prosjektet. «Det er derfor fortsatt usikkerhet knyttet til det prosjektløpet», ifølge OED. «Det er først når prosjektet er tilstrekkelig modnet at rettighetshaverne eventuelt vil fatte en endelig investeringsbeslutning. For at utbyggingen skal bli gjennomført, må de aktuelle rettighetshaverne etablere en teknisk og kommersiell løsning som gjør det attraktiv for selskapene å gjennomføre prosjektet», la OED til. – Situasjonen er nå svært vanskelig i hele petroleumsnæringen, og alle selskaper må ta grep for å møte de utfordrende omgivelsene, svarer Bru (H) i en e-post til Aftenbladet. – Jeg har som mål å bidra til at norsk næringsliv og deres ansatte kommer seg igjennom også denne krisen. Utviklingen i Noaka følges tett fordi jeg er opptatt av at selskapene snur alle steiner for å sikre framdrift i prosjektet, uttaler hun. Pressetalsperson Lise Andreassen Hagir i Equinor. Foto: Arne Reidar Mortensen/Equinor – Konstruktiv dialog Aftenbladet har stilt Equinor en rekke spørsmål i saken. I en e-post melder pressetalsperson Lise Andreassen Hagir i Equinor om en god og konstruktiv dialog med Aker BP. – Vi jobber med å finne gode løsninger for utvikling av Krafla og NOA-områdene. Vi ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer til saken nå, svarer hun. I februar innrømmet Aker-konsernsjef Øystein Eriksen i en kvartalsrapport (last ned PDF) at dialogen mellom Aker BP og Equinor ikke har vært lett, men at samarbeidet var tilbake på rett spor. Eriksen omtalte Noaka som mer kompleks enn Johan Sverdrup, men så på prosjektet som verdifullt for de involverte – gitt at Equinor og Aker BP ble samstemte om tekniske løsninger og kommersielle hensyn. Aker BP ønsker ikke å kommentere saken. The post Gigantfelt drøyer – Frp mener Equinor og Aker BP må få kniven på strupen appeared first on SYSLA.

Midler til karbonfangst og -lagring fremskyndes

I Politisk kvarter tirsdag morgen fortalte politikere om hva representanter på Stortinget har blitt enige om å fremme i en ny krisepakke. Det settes av midler til en rekke prosjekter for å holde live i norsk næringsliv. Blant disse er midler til oppstart av CCS. Dette melder NRK. Saken oppdateres! The post Midler til karbonfangst og -lagring fremskyndes appeared first on SYSLA.

Spår nye permitteringer etter oljeprisras

Oljebransjen måtte gjennom smertefulle kostnadskutt og mistet 50.000 jobber etter et dramatisk fall i oljeprisen mellom 2014 til 2016. Nå har oljeprisen igjen falt dramatisk. Nordsjøoljen Brent lå på 66 dollar fatet ved nyttår, men falt mandag til 22 dollar fatet – den laveste prisen siden 2003. – Det er litt uvirkelig, sier leder Hilde-Marit Rysst i fagforeningen Safe til E24. Rystad Energy venter at én million oljeserviceansatte globalt vil miste jobben etter oljeprisfallet som har kommet i kjølvannet av coronakrise og en priskrig mellom Opec og Russland. Også norske aktører vil bli rammet, tror analysebyrået. – Det er ikke noe som tilsier at norsk oljesektor vil bli spart i denne helt ekstreme situasjonen. Jeg tror at i løpet av april må også norsk oljesektor permittere. Det er helt uunngåelig, sier Per Magnus Nysveen i Rystad Energy til E24. – Alle er engstelige Flere aktører i oljeservicenæringen har allerede begynt å bremse. Aker Solutions har sendt permitteringsvarsel til alle sine 6.000 ansatte, og EMGS har varslet permitteringer av så godt som alle sine ansatte. Beerenberg har sendt ut permitteringsvarsel til 900 av 1.300 ansatte og Oceaneering har sendt varsel til sine 1.000 ansatte. IKM-gruppen har sendt permitteringsvarsel til 400 av 2.500 ansatte, og Aibel til alle sine 3.200 ansatte. – Jeg tror alle er bekymret. Alle er engstelige for seg selv og sine. Man er redde for corona, men også for at lønnen skal forsvinne, sier Rysst. Hun gir analytikerne rett i at det trolig vil komme flere permitteringer. Mange av jobbene i oljebransjen kommer når prosjekter utvikles og bygges ut, men nå tørker investeringene inn igjen. Det er heller ikke positivt for næringen at både selskaper og ansatte får seg en ny trøkk såpass kort tid etter forrige gang. – Det er klart, mange ble sagt opp under forrige krise, og mange ville ikke tilbake fordi de opplevde dette som en usikker bransje med opp- og nedturer. Så kommer de etter hvert tilbake i bransjen, og rett inn i en krise. Det er ikke heldig, sier Rysst. Kan stenge norske felt Rystad Energy venter at oljeprisen vil falle til under 20 dollar i april, og i verste fall kan også noen felt på norsk sokkel bli stengt. Nylig meldte Enquest om at noen felt på britisk sokkel skulle stenges. – Tror produsentene at den lave oljeprisen varer i noen måneder, vil de ikke stenge. Hvis de tror at dette varer i et år, så kan man begynne å se stengninger, sier Nysveen. – Dette var utenkelig for bare kort tid siden? – Det er sant. Men når man setter i verk tiltak som hindrer folk fra å bevege seg, så treffer man selve nerven i oljeindustrien, sier han. Transport med fly, bil og skip er viktige årsaker til verdens oljeforbruk på rundt 100 millioner fat per dag. Når mange fly står på bakken og næringslivet stopper opp i mange land, rammes etterspørselen. – Du har noen marginale felt Ifølge Rystad Energy produseres det rundt 15 millioner fat per dag mer enn etterspørselen, og globale lagre fyller seg opp. I løpet av to måneder vil lagerkapasiteten være sprengt, og da må mer produksjon stenges. Dette skjer først i områder med innestengt produksjon, som i deler av USA og i Canada. Men det kan også ramme de minst lønnsomme feltene i Nordsjøen. – Produksjonskostnaden for olje på norsk sokkel ligger kanskje på i gjennomsnitt syv til åtte dollar per fat. Men du har noen marginale felt, som vil være under vann i månedene fremover, sier oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets til E24. Hodepinen for selskapene er at det å stenge eldre felt med lavt trykk kan gjøre at reservene går tapt for alltid, fordi det er vanskelig å starte dem opp igjen. – Det er også derfor denne prosessen går tregt. For selskapene er villige til å blø en periode, i håp om at oljeprisen kommer tilbake og at de kan beskytte reservene sine, sier Martinsen. – Kan se Brent til ned mot 10 Nysveen tror at «smertegrensen» for de mest marginale feltene nås ved en oljepris på under 20 dollar fatet. Kommer prisen lavere, kan noen felt bli stengt. – Kommer Brent et stykke under 20 vil du se stengninger også på norsk sokkel. Dette kommer til å skje i løpet av april, vi kan se Brent til ned mot 10 på de verste dagene. Da tror jeg det kan være hensiktsmessig å stenge ned noe produksjon på norsk sokkel, sier Nysveen. Som etter forrige krise har de store oljeselskapene på norsk sokkel varslet betydelige kutt i investeringene. Den ventede oppgangen i norske oljeinvesteringer i 2020 vil trolig utebli. – I år er det tvilsomt om det blir vedtatt noen nye prosjekter. Men situasjonen kan bli markant bedre i andre halvdel av året, så vi skal ikke utelukke det. Men alle oljeselskaper vil gjøre alt de kan for å prøve å beskytte resultatene sine, sier Nysveen. Kutter investeringer Equinor har varslet investeringskutt med rundt 20 prosent, til 8,5 milliarder dollar i år. Også Aker BP kutter investeringene med rundt 20 prosent i år. Ståle Kyllingstad i IKM-gruppen sa nylig til E24 at det blir krevende når de store oljeselskapene kutter i sine investeringer. – Bransjen har en mye lavere kostnadsbase enn før, men dette kommer til å gjøre skikkelig vondt, sa Kyllingstad til E24 18. mars. The post Spår nye permitteringer etter oljeprisras appeared first on SYSLA.

Nær 130 ansatte i Odfjell Drilling i Bergen får permitteringsvarsel

Det børsnoterte selskapet, Odfjell Drilling, har varslet permittering til inntil 130 ansatte. – Innen den nærmeste måneden er nok de fleste av disse på dagpenger om dette fortsetter, sier hovedtillitsvalgt Harald Hereid i Industri Energi i Odfjell til Bergensavisen. Han sier situasjonen er trist og at bransjen fremdeles ikke har kommet seg etter oljenedturen i 2014 og 2015. – Det er synd at vi nå får en ny smell. Vi blir rammet dobbelt av korona og lav oljepris. Jeg vil oppfordre operatørselskapene til ikke å ta ned aktiviteten på grunn av koronakrisen, sier Hereid. Selskapet har falt om lag 70 prosent siden koronavirus-utbruddet og ble handlet ned til en pris 7,4 kroner mandag. Da aksjen bunnet ut etter oljekrisen i august var prisen på omtrent 4,7 kroner. The post Nær 130 ansatte i Odfjell Drilling i Bergen får permitteringsvarsel appeared first on SYSLA.