– Ja, det føles absolutt absurd. Det er både krevende og spennende. Og for å være ærlig også skremmende til tider, sier Atle Eide til Aftenbladet. Han har opplevd mye – toppsjef i Marine Harvest, Kverneland Group, Hydro Seafood, Skretting og siden 2008 seniorpartner i Hitecvision – men ingenting som dette. – Det er vanskelig å få oversikt over situasjonen. Hver dag kommer det negative nyheter, og det er krevende å vite hva vi skal gjøre. Men vi forsøker å se framover. Vi er heldigvis et sterkt team på tvers av alle selskapene, vi har sett krevende situasjoner før. Derfor holder vi hodet kaldt og er trygge på at vi «står an av», sier Eide. Litt av en start Det er bare uker siden Hitecvision lanserte det nye industriselskapet Moreld. Det består av 20 små og halvstore selskaper innen oljeservicesektoren. Alle disse selskapene har vært til salgs de siste årene. Det har jo vært Hitecvision sin strategi å bygge opp og selge oljeserviceselskaper, helst med god fortjeneste. Men nå ville ingen kjøpe, og dermed snudde Hitecvision seg rundt og etablerte ett stort selskap av dem alle sammen. Men i stedet for å bygge opp, alle nyansettelser er satt på hold, må fungerende daglig leder Atle Eide og ledelsen i de enkelte datterselskapene nå permittere ansatte. Atle Eide bekrefter at det vil bli nedbemanninger. Ingen vet hvor mange som må gå. Foto: Kristian Jacobsen – Av de 3500 ansatte er 300 permittert. Nær 200 av de permitterte er ansatt i Apply Sørco, og resten er ansatt i 10–12 andre selskaper, sier Eide. – Utenom Apply er det Karsten Moholdt i Bergen som har permittert flest. Kan bli langt flere Eide tror at tallet på permitterte i Moreld kan vokse dramatisk de neste ukene og månedene. – Det er de selskapene som driver innen vedlikehold og drift som rammes i første omgang. Aarbakke og andre produksjonsselskaper som har lange kontrakter kan fortsette å jobbe som før. I alle fall så lenge folk er friske. Men også disse vil etter hvert rammes etter hvert som operatørselskapene kutter i kostnadene og dropper prosjekter på grunn av den lave oljeprisen. 2021 og 2022 kan bli svært krevende også for disse selskapene. Ikke akutt fare – Er det fare for konkurser blant Morelds datterselskaper? – Det er ingen akutt fare nå, sier Eide. – Og vi har tatt disse selskapene gjennom en krevende oljekrise de siste årene, så jeg tror og håper at vi unngår det. Hitecvision er i en heldig posisjon med mye egenkapital og gode avtaler med banker og andre finansinstitusjoner. Men ingenting kan utelukkes i denne situasjonen. Alt avhenger av hvor lenge denne unntakstilstanden varer. Det store problemet for selskapene er bortfallet av inntekter. Akkurat som med restauranter og frisørsalonger, så har bedriftene utgifter som løper hele tiden. – Vi må betale husleie og andre faste utgifter selv om alt stopper opp. Derfor reforhandler vi nå avtaler slik at vi kan få til lettelser i alle fall de neste seks månedene. Raske tiltak Det er en fordel at tiltak nå settes inn raskt. Ifølge Eide kom reaksjonene kanskje et halvt år for seint etter oljeprisfallet i 2014. Det hjelper godt at myndighetene nå har lettet på permitteringsregler og blitt mer fleksible med avgifter og liknende. – Likevel tror jeg vi raskt kommer tilbake til de vanskelige forholdene vi opplevde i 2015 og 2016. – Og dermed ser du for deg lavere bemanning i Moreld framover? – Ja, det vil komme nedbemanninger. Hvor mye er umulig å si noe om nå. Situasjon er som sagt lett kaotisk i disse dager, sier Atle Eide. The post Atle Eide tror nesten ikke det han ser: – Dette føles absurd – og også skremmende appeared first on SYSLA.

Men, både blant egne ansatte og kontraktørene vil folk miste jobben, bekrefter pressekontakt Ole-Johan Faret i Aker BP. – Mandag annonserte vi 20 prosent kutt i leting, investeringer og produksjonskostnadene i 2020. I kjølvannet av denne meldingen går vi nå gjennom felt for felt for å se hvilke aktiviteter vi setter på hold. Aker BP skulle egentlig bore ti letebrønner på norsk sokkel i år, men det er allerede bestemt at to av dem utsettes. Planen om å bygge en ny, ubemannet installasjon på Hod-feltet i Nordsjøen er ett eksempel på prosjekt som er blitt utsatt, ifølge Faret. – Det er stor usikkerhet framover og det som er viktig er at vi har robusthet, at vi har økonomi til å tåle kanskje svært lav oljepris. Vi vet at vi skal ta ned aktivitetsnivået og sette prosjekter og borevirksomhet på hold. Det betyr også redusert organisasjon. Prosessen starter nå i samarbeid med de tillitsvalgte. Det synes klart at det blir reduksjon både i antall kontraktører og fast ansatte, sier Faret. Antallet som må gå er usikkert Hvor mange som står i fare for å miste jobben, vil ikke være klart før etter påske. – Nå skal vi ha en god prosess med tillitsvalgte. Etter påske vet vi mer, sier Faret. – Det er på alle måter en spesiell situasjon vi står oppe i. Det merkes av alle i Norge og i store deler av verden. Vi kjenner på et stort ansvar samtidig ser vi en enorm innsats i hele organisasjonen, ikke minst offshore. Vi har klart å holde produksjonen i gang og drive sikkert og stabilt også i denne perioden med store utfordringer. Ole-Johan Faret er pressekontakt i Aker BP. Foto: Jon Ingemundsen Faret roser er fleksibel organisasjon. – Vi er svært fleksible. Vi har for det første tatt ned aktivitetsnivået så det kun er kritiske funksjoner som er bemannet for å opprettholde en sikker og stabil produksjon. For det andre har vi innført instrukser onshore og offshore med restriksjoner og retningslinjer for å redusere risiko for spredning av koronasmitte hos ansatte. Vi har i tillegg innført en utreiseinstruks for personell som skal ut i havet for å minimere smitterisiko offshore, sier Faret. Ordningen er basert på at hver og en blir kontaktet jevnlig fra 14 dager før utreise og spurt om de har vært i kontakt med folk som er smittet eller om de har vært i utlandet. Aker BP har også egne karantenehotell hvor ansatte som er usikre på om de kan ivareta nødvendige forholdsregler for å beskytte seg mot smitte i hjemmet, kan oppholde seg i forkant av utreise. I tillegg vil selskapet at folk i størst mulig grad bruker privat transport til og fra heliporten. – Har dere endre rotasjon slik at ansatte jobber offshore inntil 21 eller 28 dager? – Vi har en svært fleksibel arbeidsstokk som tilpasser seg innenfor de retningslinjer som gjelder, sier Faret. The post Aker BP må kutte i antall ansatte appeared first on SYSLA.

Her er kort oppsummering av «Kielland»-saken de siste årene og beskrivelser om hvorfor saken fortsatt er aktuell i offentligheten, 40 år etter tragedien i Nordsjøen. Torsdag 27. mars 1980 mistet «Alexander L. Kielland» den ene plattformleggen, kantret og tippet rundt i Nordsjøen hvor den lå oppankret til Edda-plattformen. Ulykken skjedde omtrent klokken 18.30. På grunn av dårlig vær hadde gangbroen mellom produksjonsplattformen Edda og «Kielland» blitt heist opp, og «Kielland» ble forhalt bort fra Edda. Da plattformen mistet den ene leggen, krenget den, og senere tippet den helt rundt. 123 mennesker døde i det som er Norges verste industriulykke. 89 overlevde. 40 år etter ulykken er det fortsatt ikke ro rundt saken, og «Kielland»-ulykken er aktuell i den offentlige debatten. Én årsak til ulykken Den offentlig oppnevnte granskingskommisjonen slo i 1981 fast at årsaken var en sprekk i D6-staget på plattformen. Sprekken hadde utviklet seg over tid og oppsto som følge av sveisefeil der hvor en hydrofon var innfestet. Årsaken la dermed all skyld på verftet CFEM i Frankrike som hadde bygget plattformen. De franske interessene tilbakeviste denne en-faktorforklaringen og så ulykkesårsaken som mer sammensatt. Utover 1980-tallet ble det lansert andre mulige teorier. Ekplosjons-teorien og senere sabotasjeteorien kom opp, men uten at de ble tatt seriøst. Myndighetene var ferdig med «Kielland», noe ikke minst forliket med franskmennene i 1991 viste. Da var medienes interesse også helt koblet av, og saken ble knapt omtalt. Ved de ulike «Kielland»-markeringene utover 2000-tallet børstet mediene støvet av «Kielland»-saken, men først og fremst gjennom historier til de overlevende. Les også: – Ulykken på «Kielland» skjedde like etter at jeg løsnet gangbrua Flere har engasjert seg sterkt i «Kielland»-saken de senere årene. Her er granskingskommisjonens materialekspert Bjørn Lian, til venstre, tidligere skipsingeniør Nils Gunnar Gundersen og tidligere nordsjødykker Jim Rune Pettersson i Oljemuseets magasin og ser på avkappede stag fra «Kielland»-plattfromen. Foto: Jarle Aasland Ny fart i saken Men i 2014 ble det ny fart i saken. Da hadde Universitetet i Stavanger, med professor Marie Smith-Solbakken i spissen, satt i gang et forskningsarbeid om «Kielland». Boken «Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene» kom ut i 2016. Samtidig hadde Aftenbladet høsten 2016 en artikkelserie om ulykken, hvor nye opplysninger kom fram. Her ble det blant annet pekt på hvordan plattformen ble drevet, og teorien om at plattformen ble revet i stykker ble aktualisert på nytt. Samtidig kom det fram helt nye opplysninger om forliket mellom det franske verftet og oljeselskapet Phillips Petroleum. Phillips og Norsk oljeforsikringspool frafalt dermed et erstatningskrav på 700 millioner kroner. En ny, ikke-offisiell, høring ble arrangert. Her kom det fram oppsiktsvekkende opplysninger om dører som ikke hadde vært lukket på «Kielland» før ulykken. Senere ble det kastet nytt lys over en stabiliseringsrapport som hadde vært hemmeligholdt i en årrekke. Den viste at plattformen tippet raskere rundt enn den trengte ha gjort dersom dører hadde vært lukket. Da Aftenbladet dro til Frankrike, viste det seg at franskmennene hadde slått fast at det ikke var noe i veien med sveisene på «Kielland». «Kielland»nettverket har engasjert seg for ny gransking av «Kielland»-ulykken. Her fire overlevende fra tragedien i Nordsjøen i 1980. Fra venstre: Per Mangseth, Harry Vike, Kåre Magne Kvåle og Anders Helliksen. Foto: Pål Christensen Ubesvarte spørsmål De nye opplysningene i saken og den gradvise åpningen av gamle arkiver, bidro til at en rekke spørsmål i sakens anledning framstod som uavklarte. Den norske granskingskommisjonen som leverte sin hovedrapport i 1981 og en kort oppfølgingsrapport i 1983, etter at «Kielland» ble snudd i Gandsfjorden, hadde ikke svart på alle spørsmålene omkring ulykken, hevdet mange. Hadde virkelig granskingskommisjon kommet fram til riktig årsak, hvorfor konkluderte granskingskommisjonen bare med én årsak som la all skyld på franskmennene? Hvilket ansvar hadde egentlig Phillips Petroleum? Riggeier Stavanger Drilling, norske myndigheter og Det Norske Veritas? Ny gjennomgang av saken Revitaliseringen av «Kielland»-saken i 2016 førte også til at det ble blåst nytt liv i organisasjonen til overlevende og etterlatte. Etter ulykken var de blitt organisert i «Kielland»-fondet, dette ble nedlagt i 1998. Men nå organiserte de seg på nytt i «Kielland-nettverket. I 2018 og 2019 økte presset på myndighetene, flere politikere sto fram og ville ha mer åpenhet i «Kielland»-saken, det samme etterlyste viktige forbund som Safe og Fellesforbundet. Selv om det store Industri Energi inntok en mer avventende holdning, var drivkreftene nå så store at Riksrevisjonen 24. mai 2019 opplyste om at den skulle gå gjennom ulykken på nytt. Nye spørsmål reiste seg om «Kielland»-ulykken kunne vært unngått? Var «Kielland» blitt dårlig inspisert? Tidsvitner meldte seg og kom med nye opplysninger som bidro til et bredere bilde av det som skjedde ute i Nordsjøen. Årene hadde gått, og nå våget flere å fortelle sine historier. De trengte ikke lenger å frykte for å miste jobben. Nye tidsvitner sto fram i det pågående forskningsarbeidet. En fem binds stor minnebank ble utgitt som e-bøker i juni 2019. Høsten 2019 kom ei ny «Kielland»-bok, og i mars 2020 kom det enda bok. En ny roman tok også opp dilemmaene rundt «Kielland». Mål om ny gransking Etter planen leverer Riksrevisjonen sin rapport i mars neste år, og den skal da svare på hvordan myndighetene ivaretok sitt ansvar når det gjaldt å undersøke årsaks- og ansvarsforhold, hvordan tiltak ble iverksatt for å forebygge nye ulykker og hvordan overlevende og etterlatte var blitt behandlet. Fortsatt er målet til organisasjonen «Kielland-nettverket» at «Kielland»-ulykken skal granskes helt på nytt. Les også: – Overbelastning under den siste tauingen var årsaken til Kielland-ulykken The post 40 år etter «Kielland»-ulykken stiller overlevende og etterlatte fortsatt spørsmål: – Hvorfor? appeared first on SYSLA.

Martin Linge-felte i Nordsjøen skal etter planen starte produksjonen mot slutten av året. Men klargjøringen av plattform og brønner var blant det første som ble rammet da koronapandemien kom til Norge. Flere ble testet for viruset og en person testet positivt. Situasjonen førte til at Equinor stanset arbeidet på feltet og sendte de fleste av de 776 arbeiderne til land. 70 personer ble igjen for å passe på utstyr og systemer. Men nå starter Equinor opp igjen arbeidet. Boligplattformen Floatel Endurance er nå på vei ut i Nordsjøen fra Ågotnes vest for Bergen. – Vi begynner med en gradvis oppbemanning av prosjektet. 144 personer er om bord flotellet, i tillegg går det to helikoptre ut i dag, sier talsperson Eskil Eriksen i Equinor. I første omgang skal 300 personer tilbake på prosjektet. – Vi mener det er forsvarlig å oppbemanne nå. Vi ønsker å opprettholde aktivitet der det er trygt og forsvarlig, og dette skjer innenfor de rammene som er satt av myndighetene i denne spesielle situasjonen, sier Eriksen. Han opplyser at det altså ikke blir full bemanning av prosjektet med en gang. – Med de rammebetingelsene som finnes, blant annet reiserestriksjoner, er det utfordringer knyttet til å finne tilstrekkelig personell, sier Eriksen. Equinor har foretatt nedvask av områder på plattformene hvor det har vært nødvendig. – For eksempel gjelder det lugarer hvor det har vært personer i karantene. Vi gjør også det vi kan for å redusere smitterisikoen, unngå nærkontakt og andre ting i henhold til retningslinjene, sier Eriksen. På Martin Linge-feltet tar Equinor nå grep for å unngå smitte. Kontorplasser, møterom, messe og andre oppholdsrom organiseres slik at det alltid er minst to meter mellom hver person, opplyser Eriksen. I tillegg blir møter i stort grad holdt på video. Dessuten vaskes dørhåndtak, heisknapper, kaffemaskiner og lignende flere ganger daglig – og håndsprit og annet desinfeksjonsmiddel er tilgjengelig i alle områder. Og mens varm mat blir servert, blir kald mat pakket i porsjoner. Men det blir ikke noe kino, quiz eller gym. For alle aktiviteter der man ikke kan holde to meters avstand er kansellert – og det gjelder også beredskapsøvelser. I siste episode av podkasten Det vi lever av spør vi om regjeringens krisepakker til næringslivet har vært tilstrekkelige? The post Equinor startet opp igjen Martin Linge-arbeidet appeared first on SYSLA.

Den internasjonale prisen på råolje (LCOc1/CLc1) har falt med 45 prosent denne måneden og mange steder er nå prisen langt under produksjonskostnadene. Oljeselskaper verden over har derfor kuttet kostnader med flere titalls milliarder dollar. Nyhetsbyrået Reuters har laget denne oversikten med 10 tegn på hvor galt det står til innen olje- og gassindustrien. Les også: Oljeprisen faller ytterligere – amerikansk støtte hjelper ikke 1. Texas vurderer produksjonskutt Oljeprodusenter i Texas, USAs delstat med størst oljeproduksjon, ba politikerne sine vurdere produksjonskutt. Sist det skjedde var i 1973. 2. Sammen med Opec? En av de tre lederne av organet som styrer oljeindustrien i Texas fikk en telefon fra generalsekretæren i Opec, for å snakke om markedet. Kommisjonær Ryan Sitton sa sist fredag at Texas vil vurdere en produksjonskutt på 10 prosent. USAs produsenter av skiferolje har aldri våget å snakke om koordinerte kutt av frykt for å bryte amerikansk antitrust-lover. 3. Usikker fylling Italia, som er så hardt rammet av koronakrisen, stenger bensinstasjonene sine. Fra 25. mars begynte man å stenge bensinstasjoner på motorveiene. Det var ikke lenger mulig å garantere smittefri fylling av bensin. 4. Historiske prisfall Tre av de kraftigste prisfallene for olje på en dag har kommet i løpet av de to siste ukene: 9. mars, 16. mars og 18. mars. 23. mars falt bensinprisen i USA mer enn noen gang på en dag, med 32 prosent. Ingen trenger flybensin lenger. Den lagres, men mister raskt kvalitet og må destrueres. Foto: Gregory Bull / AP Scanpix 5. Flybensin på lager Flybensin mister raskt kvalitet når den lagres, og er ubrukelig etter en viss tid. Likevel har fallet i etterspørsel tvunget både BP og Shell til å lease tankskip for å lagre flybensin som ingen vil kjøpe. 6. Raffinere koster penger Mandag falt marginene for USA produsenter av bensin til et negativt nivå. Det betyr at det kostet mer å kjøpe et fat råolje enn man får for et fat med raffinert vare, altså bensin. Transportbransjen er en av de viktigste forbrukere av olje verden over, og svært viktig for etterspørselen. Mandag var prisen den laveste siden 2008. Toppsjef Igor Sechin i Rosneft her i samtale med Russlands president Vladimir Putin. Foto: Alexei Druzhinin / Pool Sputnik Kremlin 7. Russere gir seg ikke Toppsjef Igor Sechin i russiske Rosneft har ingenting imot at USA skiferolje kollapser. «Oljeprisen kan igjen komme opp i 60 dollar fatet dersom skiferoljen forsvinner», sa han i forrige uke. Mandag sa Lukoil-sjef Leonid Fedun at «dette vil bli en utmattelseskrig». 8. Etanol? Nei takk. Mindre etterspørsel etter etanol til å blande inn i drivstoff gjør at mais og sukker i større grad brukes i annen industri, for eksempel til håndsprit. Produsenter i Brasil bruker mer av råstoffet til å lage søtningsstoff. 9. Spekulanter inn Prissvingningene (volatiliteten) i oljemarkedet har forsterket seg når oljeselskapene er passive. Inn kommer spekulantene, og dermed blir prissvingningene forsterket. Sist torsdag steg prisene så sterkt at etter-handelen ble stanset. Fredag var det motsatt, med et prisfall på 4 dollar. 10. Raffineri holdt stengt Franske Total stengte ned sitt store raffineri Grandpuits utenfor Paris (se toppbilde), for rutinemessig vedlikehold. Da produksjonen egentlig skulle starte opp igjen, sa Total nei. Etterspørselen var så lav at det var bedre å ikke produsere noe. Les også: Oljeprisen halvvert siden nyttår: Derfor faller den videre The post 10 tegn på at oljeindustrien er langt nede appeared first on SYSLA.

Onsdag kveld stemte de amerikanske senatorene for en krisepakke på 2.200 milliarder dollar. Torsdag faller oljeprisen (Brent spot) med to prosent ned til 26,7 dollar per fat olje og amerikanske skiferoljes fremtidskontrakter (WTI) faller med 3,8 prosent ned til 23,5 dollar per fat olje. – Oljemarkedet fikk en løft fra diskusjonene om en rednignspakke i USA, men aktiviteten uteblir i et hav av olje, sier strateg Stephen Innes, ifølge Reuters. Banken Goldman Sachs har estimert at oljeetterspørselen vil falle med 10,5 million fat hver dag i mars og med 18,7 millioner fat hver dag i april. Amerikanske myndigheter har tidligere sagt at de vil forhandle med Saudi Arabia om å kutte produksjon, men dette vil neppe ha noen effekt, mener en tysk bank ifølge Reuters. Selv om det blir noen kutt fra Saudi, er den svake oljeetterspørselen trolig en langt viktigere indikator på oljeprisen. Les også: Oljeprisen halvvert siden nyttår: Derfor faller den videre The post Oljeprisen faller ytterligere – amerikansk støtte hjelper ikke appeared first on SYSLA.