Oljeanalytikere legger nå ingenting mellom når de spår utviklingen i oljeprisen, som for øyeblikket ligger skadeskutt på rundt 25 dollar fatet. Oljemarkedet tynges hardt av Saudi-Arabia og Russlands priskrig, der det skal pøses ut olje, og at etterspørselen etter olje samtidig barberes på grunn av coronaviruset. Utelukker ikke negativ oljepris Både norske og utenlandske eksperter har spådd en oljepris på under 20 og 10 dollar fatet, men de kan ikke måle seg mot analytikerne i den japanske storbanken Mizuho. Paul Sankey, sjef for Mizuho Securities, tror oljeprisen kan bli negativ, altså en situasjon der oljeprodusenter må betale kjøpere for å ta til seg olje. Det fremgår i en analyse, som er omtalt av Markets Insider. Sankey mener det allerede «innen måneder» vil være et problem å få lagret all oljen som skal produseres. Les også: Oljeekspert tror på oljepris ned mot ti dollar Analytiker: Trengs massive kutt Råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB tror heller ikke oljeprisen har funnet et gulv. Han mener den kommer til å bli «knust til mye lavere nivåer» dersom Opec+-samarbeidet, bestående av blant annet Saudi-Arabia og Russland, ikke gjenoppstår, ifølge en oppdatering. Da trengs det ifølge Schieldrop «massive kutt» fra oljekartellet. Han tror derfor bykset i oljeprisen tidlig torsdag kun er en «kort lettelse», før den skal nedover igjen. Bjarne Schieldrop i SEB. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix «Fortsetter å helle bensin på bålet» Oljeanalytiker Helge Martinsen i DNB Markets skriver i en oppdatering torsdag at «Saudi-Arabia fortsetter å helle bensin på bålet». Det etter at kongedømmets energiminister, prins Abdulaziz bin Salman, uttalte at han har bedt Saudi Aramco om å fortsette å produsere 12,3 millioner fat olje per dag de neste månedene. Schieldrop trekker imidlertid frem at Saudi-Arabia og Russlands nåværende høye oljeproduksjon, mest sannsynlig ikke er mulig å opprettholde utover årets andre kvartal. De vil riktignok fortsette å ha en betydelig produksjon også etter dette, tror han. Dermed fortsetter Saudi-Arabia og Russland å legge press på oljeproduserende land som ikke er en del av Opec, slik som USA, for å ta tilbake markedsandeler innen slutten av året. Les også: En «olje-tsunami» kan treffe markedet i april   The post Oljeflommen ikke over med det første: – Kan få negativ oljepris appeared first on SYSLA.

I januar skrev Aftenbladet at den franske oljegiganten Total planla ny nedbemanning i Norge. For noen uker siden ble prosessen sluttført, og det er klart at 24 jobber forsvinner. Dermed reduseres antallet ansatte i Total E & P Norge fra 108 til 84. Denne prosessen har ingenting med den pågående koronakrisen å gjøre. Men også Total påvirkes naturlig nok av situasjonen som har oppstått. Selskapets medarbeidere har som mange andre arbeidet fra hjemmekontor siden fredag i forrige uke. Hovedkontoret i Dusavik er inntil videre stengt for vanlig kontordrift. Ikke lenger operatør Total er den fjerde største produsenten på norsk sokkel. Selskapet er imidlertid ikke operatør lenger, bare partner. Bakgrunnen for de siste kuttene er effektivisering. Selskapet konsentrer seg nå om å håndtere de feltene det er medeier i. Det krever en annen organisasjon enn som operatør. Det er spesielt administrative støttefunksjoner og finanstjenester som omfattes av de siste endringene. Deler av finansavdelingen skal flyttes til Romania, der Total allerede har et stort kontor. Da saken først ble kjent i vinter, viste selskapet blant annet til at Johan Sverdrup-feltet, der selskapet er partner, startet produksjonen i oktober. Det betyr at Totals arbeid opp mot feltet er annerledes enn tidligere. Store kutt De siste årene er antallet ansatte kraftig redusert. I 2017 var det nesten 400 medarbeidere i Total Norge. 121 meldte overgang til Equinor da Martin Linge-feltet ble solgt. I 2018 gikk det mot oppsigelser da 70 stillinger skulle bort, men saken løste seg til slutt med frivillige løsninger. Selskapet understreker imidlertid at det fortsatt har en stor portefølje på norsk sokkel og ambisjoner om betydelig virksomhet her også framover. «Total fortsetter å være en betydningsfull aktør og har et langsiktig perspektiv på aktiviteten i Norge,» skrev selskapet i årsrapporten for 2018. Den norske virksomheten sto i 2018 for 8 prosent av Totals samlede produksjon av olje og gass globalt. Omsetningen i Norge var da 35,1 milliarder kroner. Les også: Eldar Sætre om kaos, ro og ros – og bonus-nei The post Total kutter 24 jobber i Stavanger appeared first on SYSLA.

Årsrapporten for 2019 er lystig lesing for DNO. Omsetningen økte til rekordhøye 971,4 millioner dollar, opp fra 829,3 millioner kroner året før. Oljeselskapet økte produksjonen til 127.000 fat i snitt hver dag, rundt 10.000 mer enn i 2018. DNO vendte for alvor tilbake til norsk sokkel gjennom oppkjøpet av Faroe Petroleum. Overskuddet for 2019 ble en god del lavere enn 2018 – 75,6 millioner dollar mot 376,8 millioner – men viser blant annet høyere letevirksomhet og nedskrivinger som forklaringer. Men med koronapandemien hjelper det lite å vise til et rekordår. Nå vil selskapet kutte i 2020-budsjettet med 30 prosent – eller 300 millioner dollar – for å stå sterkere i møte med det usikre markedet og oljeprisfallet viruset bidrar sterkt til. DNO varsler at selskapet allerede har tatt grep med å utsette boring og kapitalkrevende prosjekter, og heller konsentrere seg om hovedaktiviteten Kurdistan. Oljeselskapet har også satt i gang med nedbemaning og vil ikke betale utbytte for første halvdel av 2020. DNO skal også diskutere kostnadsreduksjoner med leverandører og legger nye prosjekter på is. Utøvende styreleder Bijan Mossavar-Rahmani uttaler at selskapet tidligere har vist at det klarte å komme seg opp igjen etter ISIS-uroen, og det skal klare å øke produksjonen nok en gang så snart pandemien er under kontroll. DNO-aksjen har falt over 70 prosent på Oslo børs i år, og over 60 prosent den siste måneden. Les også: Eldar Sætre om kaos, ro og ros – og bonus-nei The post DNO leverte rekordår. Nå må oljeselskapet nedbemanne appeared first on SYSLA.