Kategoriarkiv: Offshore.no
DOF ned 50 prosent: – Alt kan skje nå
I løpet av to uker har verdien av offshorerederiet DOF falt med over 50 prosent, i takt med det dramatiske fallet i oljeprisen.
Rederiet har stått i vanskelige gjeldsforhandlinger i omtrent et år nå. Selskapet varslet før jul at det nærmet seg en løsning, men denne har siden blitt utsatt flere ganger. Så kom koronautbruddet, og på toppen av det oljeprisfallet. Hvis situasjonen vedvarer kan det få store konsekvenser for hele bransjen.
Gjennom familieselskapet Laco AS kontrollerer Helge Møgster majoriteten i DOF. Møgster sier usikkerheten har blitt større.
– Vi kan ikke se vekk fra noe i dag. Det er form for unntakstilstand i hele verden, og hele markedet er vanskelig. Så vi får bare se hvordan det går, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Helge Møgster er styreleder i familieselskapet Laco AS.
Laco eier 34 prosent av aksjene i offshorerederiet DOF. Fra 20. februar til 11. mars falt DOF-kursen fra 1,73 kroner til 0,95 kroner per aksje. Det ga et papirtap på over 50 prosent, tilsvarende 80 millioner kroner for Laco.
Laco eier også 55,5 prosent av aksjene i Austevoll Seafood, som igjen eier 52,7 prosent av Lerøy Seafood Group.
Austevoll-aksjen har falt fra 91 til 80 kroner per aksje i samme tidsrom. Det gir et papirtap på 1,2 milliarder kroner for Møgsterfamilien.
– Må stålsette oss
Flere er bekymret for utviklingen i offshorerederiene. Konserndirektør Harald Serck-Hanssen i DNB sier til Finansavisen onsdag at psykologien i markedet nå kan gjøre det krevende å skaffe kapital til flere i næringen.
Njål Sævik i offshorerederiet Havila Shipping, som også har stått lenge i gjeldsforhandlinger, sier til Sysla at det ikke var dette de trengte nå, etter fem-seks år med nedtur. Den ventede oppgangen, som alle i oljeservicebransjen er avhengig av, står i fare for å bli utsatt, sier han. Heller ikke Møgster legger skjul på at de blir en vanskelig periode fremover.
– Jeg tror ikke dette kommer opp igjen iløpet av en uke. Vi går nok inn i en tøff periode, alle som driver med business i Norge, sier han.
– Er det en større sjanse for at selskaper kan bli kjøpt opp, eller slått sammen, nå som kursene har rast?
– Alt kan skje i dag. Vi må bare stålsette oss på at dette kan bli vanskelig, sier Møgster.
Tapt 1,2 mrd på fisk siste ukene
Det er likevel ikke i offshorebransjen Møgster har sett det største tapet den siste tiden. Fallet på over 50 prosent i DOF utgjør i overkant av 80 millioner kroner for Møgsterfamilien. Austevoll Seafood, der Møgsterfamilien eier majoriteten, har falt med 12 prosent i har gitt et papirtap på hele 1,2 milliarder kroner.
Lakseselskapene rammes av lavere etterspørsel som følge av koronaviruset. Eksporten til Kina, der laks for det meste spises ute på restauranter, falt for eksempel med 80 prosent i februar. Sjømatselskapene har svart med å finne nye markeder for fisken, slik som Taiwan og USA.
Samtidig har kronekursen nå på det laveste nivået noen sinne som følge av oljeprisfallet og markedsuroen. Det gjør den norske laksen billigere for resten av verden.
– Så lenge logistikken fungerer, så må jo folk ha mat. Men hvis alle skal bli hjemme så blir det problemer. So far so good, og så får vi se hva som skjer, sier Møgster.
Han registrerer at korona-tallene er på vei ned i Kina, og håper det hele “blomstrer ut”.
Gjør forberedelser
I påvente av nyheter om viruset og oljeprisen gjør Møgster-selskapene forberedelser. Helge Møgster er opptatt av å følge myndighetenes råd, og å unngå smitte i selskapene. I DOF har de sørget for at ledelsen kan fungere fra hjemmekontor.
– Vi forbereder oss på det verste, og håper på det beste, sier Møgster.
The post DOF ned 50 prosent: – Alt kan skje nå appeared first on SYSLA.
Helikoptre går igjen til to Equinor-rigger
Equinor bekreftet onsdag morgen at en ansatt på Martin Linge-feltet har testet positivt på koronaviruset.
Personen skal ikke være alvorlig syk og foreløpig er vedkommende offshore.
Det er tre installasjoner på feltet som klargjøres for produksjon. To andre personer har vært i risikoland, men her har ikke Equinor gitt noen bekreftelse på resultatene. Nå jobber det 776 personer på feltet.
Equinor stanset mandag også helikoptertrafikken til flere boreriggene Askepott på Oseberg-feltet og Askeladden på Gullfaks-feltet. Tirsdag ble trafikken også stoppet til Oseberg feltsenter i påvente av svar på koronaprøver.
Onsdag formiddag startet imidlertid helikoptrene å gå igjen til boreriggene Askeladden og Askepott, viser oversikten på heliport.no.
Talsperson Morten Eek i Equinor har ingen nye opplysninger om svar på smitteprøver enn den positive fra Martin Linge-feltet, men viser til at grunnen til at helikoptertrafikken ble stanset, var mistanke om koronasmitte.
Les også: Fagforening vil at Equinor skal vurdere å stanse produksjonen midlertidig
The post Helikoptre går igjen til to Equinor-rigger appeared first on SYSLA.
Røkke-selskaper gir 1 million til venstreorientert tankesmie
Tankesmia Manifest er plassert godt ut på venstresiden og har som mål å påvirke Rødt, SV, Ap, Sp og MDG, skriver Aftenposten. Nå har de mottatt 1 million kroner fra Kjell Inge Røkkes selskaper Aker Solutions og Kværner til sitt prosjekt Grønn Industri 21.
– Vi trenger fagarbeiderne og ingeniørene i industrien for å få til det grønne skiftet, uavhengig av hvem som eier bedriftene, sier Magnus E. Marsdal, som leder både prosjektet og tankesmia.
Les også: Aker Solutions øker inntektene og sikter mot lavere klimautslipp
Han sier at miljøbevegelsen og venstresiden ikke har noe annet valg enn å samarbeide med storkapitalen. Det skal ikke ha blitt gitt noen føringer med pengene som nå er donert fra de to Røkke-selskapene.
– I Aker applauderer vi alle som er opptatt av industriutvikling. Manifest Tankesmie har tatt initiativ til et interessant prosjekt, som vil skape debatt og peke på muligheter for fremtidig sysselsetting, sier kommunikasjonssjef Atle Kigen i Aker ASA til Aftenposten.
Framtiden i våre hender (FIVH) er med på utredningen som ser fram mot en utfasing av oljeproduksjonen i Norge og grunnlaget for en grønn omstilling.
– Vi trenger å bygge bro mellom de som bryr seg om arbeidsplasser og dem som bryr seg om klima og miljø, sier leder Anja Bakken Riise i FIVH.
The post Røkke-selskaper gir 1 million til venstreorientert tankesmie appeared first on SYSLA.
Spillet om oljeprisen: Derfor faller den som en stein
Denne uken falt prisen for et fat nordsjøolje fra 45 til 35 dollar – det største prosentvise fallet siden Gulfkrigen.
Hvorfor falt prisen mandag?
Det dramatiske fallet mandag ble utløst av at en avtale mellom oljekartellet Opec og Russland kollapset. Kort fortalt ønsket Opec, med Saudi-Arabia i spissen, å kutte ytterligere produksjonen av olje, mens Russland ikke ønsket å være med på dette. Dermed var det duket for et frislipp av oljeproduksjonen.
Dette kommer på toppen av en allerede fallende etterspørsel etter olje, på grunn av usikkerhet om veksten i verdensøkonomien etter koronavirusutbruddet.
Med utsikter til en brå økning i tilbudet av olje, samtidig som etterspørselen faller, gikk prisen i gulvet.
Hvorfor er oljeprisen viktig?
Oljeprisen av gjør hvilke felt som er lønnsomme å utvinne, og hvor store inntekter land har fra oljesektoren. Både Russland og Saudi-Arabia er svært avhengige av inntekter fra olje, men ikke i like stor grad. Saudi-Arabia har produksjonskostnader på bare et par dollar per fat, men trenger en oljepris på rundt 80 dollar fatet for at statsbudsjettet skal gå i null. For Russland sin del går budsjettet i null på rundt 40 dollar fatet.
I USA har oljenæringen vokst til en viktig industri de siste årene, etter ny teknologi gjorde det mulig å hente ut olje fra skiferlag i bakken. Skiferprodusentene, som har gjort USA nærmest selvforsynt med olje, trenger en oljepris på rundt 50 dollar fatet.
Også for Norge er oljeprisen viktig. Etter prisfallet denne uken tjener “AS Norge” rundt 250 millioner kroner mindre per dag sammenlignet med i fjor høst.
En høy oljepris er dermed bra for
Hva er Opecs rolle?
Oljekartellet Opec holder prisen på olje oppe ved å begrense produksjonen. I det siste har de gått sammen med Russland og flere andre i det som gjerne kalles Opec+. Tilsammen står de for over 40 prosent av verdens oljeproduksjon. I desember i fjor ble de enig om å bremse produksjonen ytterligere. Hensikten var blant annet å motvirke økt tilbud fra skiferolje i USA.
Hvorfor skjer dette akkurat nå?
Den gjeldende avtalen mellom landene i Opec + varer ut mars måned. Før helgen satt partene i forhandlinger i Wien for å finne ut hva de skulle gjøre etter det. Saudi-Arabia foreslo å sette på bremsene, ettersom koronavirusutbruddet har ført til lavere etterspørsel etter olje. Russland var på sin side innstilt på at produksjonskuttene var over ved utgangen av mars.
Da Russland ikke ga seg, gikk Saudi-Arabia i revers og annonserte at de tvert om ville øke sin produksjon, samtidig som de tilbød store rabatter til Russland sine faste kunder. Dermed var priskrigen et faktum.
Hvorfor vil ikke Russland være med på kutt?
Russlands mål kan være å skvise amerikansk skiferoljeproduksjon. Hvis ikke Opec og Russland blir enig om nye kutt, vil det trolig bli amerikanske skiferoljeprodusenter som må redusere produksjonen frem til markedet er i balanse.
Amerikanske skiferprodusenter antas å trenge en oljepris på rundt 50 dollar fatet for å bore nye brønner. Med en pris på rundt 30 dollar vil det trolig ikke engang være lønnsomt å produsere skiferolje fra brønner som allerede er boret. Med andre ord: dersom oljeprisen holder seg på samme nivå som i dag kan man anta at store mengder amerikansk olje ikke vil bli hentet opp.
Hvorfor går Saudi-Arabia så hardt ut?
Saudi-Arabia gikk fra å foreslå å bremse produksjonen til å annonsere en betydelig økning. Snuoperasjonen kan være et grep for å prøve å tvinge Russland tilbake til forhandlingsbordet.
En annen faktor er at Saudi-Arabia har byttet ut flere sentrale personer i landets ledelse den siste tiden. I fjor fikk den respekterte oljeministeren Khalid al-Falih, som hadde gode relasjoner til Russland, sparken. Etter at en av prinsene ble satt inn som energiminister har imidlertid ikke samarbeidet fungert like godt.
Vil Russland gi seg?
Mandag åpnet Russland for å bruke av sitt statlige reservefond, slik at de skal kunne dekke underskudd klare seg med en oljepris på 25–30 dollar i opp til ti år.
Russiske selskaper mener det er meningsløst at de skal holde tilbake egen produksjon, bare for at amerikansk skiferproduksjon skal kunne kommer inn og ta over markedsandelene.
Det er også en mulighet for at Russlands president Putin ønsker å ramme USAs økonomi. USA har ilagt sanksjoner på russiske oljeselskaper, både fordi landet har importert olje fra Venezuela og på grunn av byggingen av den omstridte gassrørledningen Nord Stream II.
Vil situasjonen vare?
Ekspertene er delt i synet på om den lave oljeprisen vil være kortvarig eller ikke. Flere peker på at både Russland og Saudi-Arabia har en interesse av å finne sammen igjen og bli enige om kutt i produksjonen. I tillegg vil etterspørselen etter olje kunne ta seg opp igjen dersom koronavirusutbruddet blir kontrollert.
På den andre siden peker flere på Russlands ambisjon om å presse den amerikanske skiferproduksjonen ut av markedet. En annen faktor er at oljelagre rundt i verden nå fylles opp, noe som vil kunne presse prisen nedover.
Analysehuset Rystad Energy tror priskrigen vil vare i hvert fall frem til Opec + møtes igjen i juni. Flere storbanker spår nå at oljeprisen vil til holde seg mellom 30 og 40 dollar per fat ut året og neste år.
Kilder: Trond Omdal i Pensum Asset Management, Bjarne Schieldrop i SEB, Financial Times, Reuters, CNBC, Bloomberg, E24 og Rystad Energy.
The post Spillet om oljeprisen: Derfor faller den som en stein appeared first on SYSLA.
2.300 milliarder kroner kan bli kuttet fra leteinvesteringer
De totale investeringene til lete- og produksjonsselskapene i oljesektoren kommer til å kuttes med 953 milliarder kroner i 2020 og 1.400 milliarder i 2021 dersom oljeprisen holder seg rundt 30 dollar per fat, viser en fersk analyse fra Rystad Energy.
Det kan føre til konkurser i oljeservicemarkedet.
Mandag stupte oljeprisen 25 prosent, og var i en periode så lav som 31 dollar per fat, før den klatret litt. I skrivende stund handles et fat nordsjøolje til rundt 37 dollar per fat. Fallet kom etter at Saudi-Arabia og Russland startet en helt ny priskrig, bare noen dager etter at kuttforhandlingene mellom Opec-landene og Russland falt sammen.
Rystad tror det mest sannsynlig blir en volumkrig frem til det neste Opec pluss-møtet i juni. Dersom de ikke kommer til enighet under det møtet, vil lete- og produksjonsselskapene kutte i budsjettene for å gjøre opp for lavere inntjening i 2020, ifølge analysebyrået.
Les også: Oljeprisen og oljeaksjer stuper: – Fremskynder forvitringen av oljebransjen
Venter færre investeringer
Nå venter analytikerne i Rystad at oljeservicebestillinger vil falle 8 prosent i år dersom oljeprisen har en snittpris i 2020 på 40 dollar per fat, og 15 prosent med en snittpris på 30 dollar per fat.
Tidligere i år var det ventet en flat utgiftsutvikling for 2020.
Forbruket kan falle videre dersom oljeprisen holder seg lav også i 2021.
– Nå vil lete- og produksjonsselskapene snu hver eneste stein og kansellere hver eneste aktivitet som ikke tjener penger, sier Audun Martinsen, sjef for oljefeltsanalyse i Rystad, i en pressemelding.
Les også: Storbanker forventer at oljeprisen vil holde seg lav
– Massive bølger av konkurser
Han venter at mesteparten av kuttene skjer innen amerikansk skiferolje, som betyr at de vil føle mest på tilbudssjokket fra Opec-landene og Russland.
Videre vil sektorene seismikk og brønnstimulering også bli hardt rammet.
– Dessverre kan denne volumkrigen, hvis den fortsetter gjennom 2020 og 2021, føre til massive bølger av konkurser i oljeservicemarkedet, sier Martinsen.
Han legger til at gjelden estimeres å vokse 27 prosent frem til 2021.
– Selskaper med lav giring og gode ordrelogger vil klare å styre seg gjennom stormen, sier han.
The post 2.300 milliarder kroner kan bli kuttet fra leteinvesteringer appeared first on SYSLA.
Storbanker forventer at oljeprisen vil holde seg lav
Den britiske storbanken Standard Chartered kutter snittoljeprisestimatet for 2020 til 35 dollar fatet, ned fra deres tidligere estimat på 59 dollar.
Det er omtrent prisen den handles til i dag, men estimatet står fortsatt sterkt i strid med konsensus. Brorparten av oljeeksperter venter at oljeprisen vil stige igjen etter en snarlig løsning mellom Russland og Saudi-Arabia.
For 2021 tror banken at oljeprisen vil ligge på rundt 44 dollar fatet i snitt, ned fra tidligere estimat på 67 dollar.
Les også: Oljeprisen henter seg noe inn etter marerittdag
– Ekstremt svakt
– Med økende tilbud samtidig som at koronavirus-relatert etterspørselsnedgang når toppen, er det kortsiktige gulvet for oljeprisen ekstremt svakt, skriver banken i et notis, ifølge bransjenettstedet Oilprice.
Oljeprisen falt nær 30 prosent mandag, og handles tirsdag til rundt 36 dollar per fat. Flere banker tror oljeprisen kan falle videre nedover.
Den amerikanske storbanken Goldman Sachs har blant annet sagt at en oljepris til rundt 20 dollar fatet er en reel sannsynlighet. Videre kuttet råvaresjefen i ING oljeprisestimatet for andre kvartal 2020 fra 56 dollar til 33 dollar.
Det kan få alvorlige konsekvenser for norsk økonomi, ifølge en undersøkelse utført av Norges Bank.
Les også: Havila Shipping: – Ikke dette det vi hadde bruk for nå
Varig lav oljepris alvorlig for norsk økonomi
– Like fullt anslår bedrifter i Norges Banks regionale nettverk at aktiviteten vil bli betydelig påvirket av svingningene i oljeprisen. Bedriftenes anslag kan tyde på at veksten i norsk økonomi vil bli vesentlig svekket på 1-2 års sikt dersom oljeprisen skulle ligge nær 40 dollar fremover, skrev Anna Sandvig Brander, som sto bak undersøkelsen, på sentralbankens blogg i februar i fjor.
– Bedriftene i nettverket så for seg at dersom oljeprisen holder seg varig lav, vil det få betydelige negative følger for aktiviteten, kommenterer Brander til Sysla.
Dersom oljeprisen holder seg lav over tid, slik som flere internasjonale storbanker venter, vil det ha alvorlige følger for offshoreredere.
– Det kan ha konsekvenser for 2021 og utover hvis oljeprisen holder seg lav over tid. Men da snakker vi over lenger tid, sa Sølve Høyrem i skipsmeglerselskapet Westshore til Sysla mandag.
The post Storbanker forventer at oljeprisen vil holde seg lav appeared first on SYSLA.
Oljeprisen henter seg noe inn etter marerittdag
Mandag falt oljeprisen med det meste siden Gulfkrigen, rundt 20 prosent, noe som sendte Oslo Børs rett i kjelleren – endte ned over 8 prosent.
I dag tar oljeprisen igjen noe av det tapte, og stiger 8 prosent til like over 37 dollar per fat olje.
Gårsdagens fall kom etter at samtalene mellom Saudi-Arabia og Russland om nye oljekutt falt sammen fredag, noe som senere førte til full priskrig mellom landene, ifølge Bloomberg.
Les også: Oljeprisen og oljeaksjer stuper: – Fremskynder forvitringen av oljebransjen
Oljeaksjer stupte
Samtidig har forventninger om fallende etterspørsel på grunn av det nye koronaviruset svekket oljeprisen. IEA skrev i går at de venter at den globale oljeetterspørselen vil falle i 2020, som er første fall på over ti år.
Mandag kveld skrev Det amerikanske energidepartementet at Det hvite hus overvåker situasjonen nøye.
– Forsøkene fra statlige aktører på å manipulere og sjokkere oljemarkedet understøtter USAs rolle som en pålitelig energiprodusent for partnere og allierte over hele verden, skrev departementet i en pressemelding, ifølge CNBC.
Oljeaksjene Equinor og Aker BP falt henholdsvis 17 og 20 prosent etter det voldsomme oljeprisfallet, i lag med globale aksjemarkeder.
Les også: Havila Shipping: – Ikke dette det vi hadde bruk for nå
Tviler på ny oljekrise
Ekspertene Sysla har snakket med venter ikke at oljeprisen holder seg lav over lengre tid, og tror dermed sannsynligheten på en ny, alvorlig oljekrise er lav.
– Vi ser en usikkerhet av helt naturlige grunner som følge av situasjonen vi er i med koronaviruset, sa kommunikasjonsdirektør i Norsk olje og gass, Tommy Hansen, til Sysla mandag morgen.
– Det vi ser nå er strukturelt helt annerledes enn det vi så i 2014. Da var det en strukturell forandring i markedet blant annet som følge av amerikansk skiferolje og økt produksjon. Nå er det etterspørselen som midlertidig faller, sa Hansen.
Sjeføkonom i Eika, Jan L. Andreassen, var mer pessimistisk, men heller ikke han mener Norge står foran en ny oljekrise.
– Jeg tror ikke det er en ny krise, men det fremskynder forvitringen av oljebransjen, sier han.
Økonomen trekker frem at store fall i oljeprisen øker risikonivået for ny leteaktivitet, spesielt i Barentshavet. Dermed kan mye av letevirksomheten planlagt i 2022 falle fra.
– Forvitring i oljebransjen er tydelig i tallene for feltutbygging nå. Men lav oljepris og høyere risiko akselererer oppbremsingen.
The post Oljeprisen henter seg noe inn etter marerittdag appeared first on SYSLA.
Dette er de økonomiske grepene Norge kan møte viruskrakket med
Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Jan Tore Sanner (H) redegjør for sine vurderinger av økonomiske krisetiltak på en pressekonferanse tirsdag.
– De må gi råd om hvordan aktørene bør forholde seg. De bør komme med noe som kan dempe risiko for panikk og dårlige beslutninger, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til NTB.
Han understreker at ytterpunktet i smittesituasjonen – at alle holder seg hjemme – vil få dramatiske konsekvenser:
– Regjeringen må også se på tiltak for å redusere de økonomiske konsekvensene av de tiltakene man er nødt til å gjøre.
Støtte til permitterte
Eksperter tror de mest umiddelbare tiltakene vil være å hjelpe bedrifter i utsatte næringer som turisme, som havner i en umiddelbar pengeskvis på grunn av svikt i etterspørselen. Flere hundre ansatte i hotellkjeden Nordic Choice blir nå permittert.
– Hvis koronaviruset sprer seg ordentlig til Norge, og vi må stenge ned bedrifter som i Kina og Italia, vil det mest nærliggende være politiske tiltak som støtte til folk som blir permittert, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til NTB.
Norsk Industri ber staten vurdere utsatt betaling av arbeidsgiveravgift eller formuesskatt for familieeide bedrifter som ikke er børsnotert.
– Dette er noe myndighetene må vurdere, sier Holden.
Men siden det er usikkert hvor langvarig og dyp krisen blir, har ekspertene liten tro på at regjeringen allerede nå kommer med en egen krisepakke for å holde aktiviteten oppe.
Uansett gir oljefondet på nær 10.000 milliarder kroner regjeringen stort handlingsrom. Samtidig er det politisk krevende for regjeringen å bruke mer oljepenger, siden oljepengebruken allerede er økt kraftig de siste årene.
Spår rentekutt
Pengepolitikken er en annen viktig buffer. Problemet er at styringsrenten fremdeles ikke har nådd høyere enn 1,5 prosent etter finanskrisen for over ti år siden. Dermed har Norges Bank lite å gå på når det gjelder ytterligere kutt for å stimulere økonomien.
Ekspertene tror likevel sentralbanken kommer til å kutte renten med 0,25 prosentpoeng på sitt neste møte 19. mars. Men Bruce tror ikke Norges Bank vurderer mer uvanlige tiltak, som å kjøpe verdipapirer eller «trykke penger» gjennom såkalte kvantitative lettelser for å skape økt aktivitet.
– Det har sentralbanken selv sagt at sitter veldig langt inne i Norge, sier han.
Bruce tror derimot det kan bli aktuelt for Norges Bank å trå til med tilskudd i form av likviditetslån eller hjelp hvis det på skulle bli en krise i det finansielle systemet.
Permitteringer og lønnskutt?
Holden og Bruce tror foreløpig ikke virusfrykten i stor grad vil virke direkte inn på vårens lønnsoppgjør. Men hvis etterspørsel faller bort og råvarer ikke kommer, kan det gi store kostnader for noen bedrifter, påpeker Holden:
– Da kan det være snakk om reduksjon i arbeidstiden, eventuelt kombinert med at arbeidstakere går noe ned i lønn for en periode, dersom dette er nødvendig for å redde virksomheten.
Bruce tror trøbbel i enkeltbedrifter kan gi seg utslag i lavere tillegg lokalt.
Nedturen rammer Norge ved at børsfallet i seg selv får effekt via pengemarkedene og kan gjøre kapital dyrere. Samtidig reduseres aktiviteten som følge av nedstengninger, og oljeprisfallet rammer Norge spesielt.
Tirsdag kommer regjeringen med sitt første svar.
– Vi jobber på høygir og har tett kontakt med næringslivet og bankene. Vi følger særlig med på reiselivsnæringen, industrien og andre næringer som er særlig utsatt, sier Sanner.
The post Dette er de økonomiske grepene Norge kan møte viruskrakket med appeared first on SYSLA.
Fabrikken i Kina var akkurat åpnet. Så kom oljeprisfallet
Etter at oljeprisen stupte natt til mandag til laveste nivå på fire år, følger mange i bransjen situasjonen tett.
– Ja, det er ikke tvil om at vi følger med på det som skjer. Det var en voldsom reaksjon, sier konsernleder Geir Austigard i Øglænd System, som har hovedkontor på Øksnavad i Klepp.
For ham er det nå vanskelig å si hvordan situasjonen vil utvikle seg og hvilke konsekvenser den vil ha for markedet.
– Dette er veldig spesielt. Nå skjer det mye basert på nervøsitet og delvis panikk. Så for meg er det vanskelig å gi noen vurdering av hva dette kan bety framover. Vi vet ikke hva som skjer, men vi følger situasjonen veldig tett, sier Austigard.
Konsernsjefen peker på at det nå er mange effekter som slår inn samtidig. En ting er korona-viruset, en annen er oljeprisfallet, en tredje er hvordan det siste henger sammen med det første.
Øglænd System har opplevd konsekvensene av korona-viruset. Konsernets fabrikk i Kina var stengt i en måned.
Les også: Oljeprisen og oljeaksjer stuper: – Fremskynder forvitringen av oljebransjen
Foto: Marie von Krogh
– Nå har vi åpnet igjen, og det er veldig positivt. Samtidig har vi fortsatt veldige restriksjoner på reising, og det ser vi kan ha konsekvenser på lenger sikt.
– På grunn av salg?
– Både salgsarbeid og at større møter blir avlyst. Vi skulle vært med på et større møte i Praha neste uke, med global tilstedeværelse, men det er blitt avlyst. Dermed får vi ikke ønsket informasjon, opplæring og diskusjon med våre kolleger i andre land.
– Hvor lang tid går det før vedvarende lav oljepris får konsekvenser for dere?
– For nybygg tar det to til fire år. Innen modifikasjon og vedlikehold tar det ett års tid.
The post Fabrikken i Kina var akkurat åpnet. Så kom oljeprisfallet appeared first on SYSLA.
