Kategoriarkiv: Offshore.no

Oljeprisen stuper nesten 25 prosent til 34 dollar fatet

Bloomberg  melder at fallet er det største siden USAs krig med Irak i 1991. Opec-landene har ønsket en enighet om å redusere produksjonen av olje på grunn av dramatisk lavere etterspørsel som følge av koronaviruset som herjer i verden. Ekspertene mener det går mot full priskrig på olje når en tidligere avtale om kutt hos Opec-landene utløper i slutten av mars. Da kan i teorien Saudi-Arabia og Russland øke produksjonen så mye de vil, og prisen kan falle til 20 dollar fatet, ifølge CNBC. Oljeprisen var allerede på god vei nedover i forrige uke da prisen på nordsjøolje falt under 50 dollar og fredag endte på 45 dollar fatet.   The post Oljeprisen stuper nesten 25 prosent til 34 dollar fatet appeared first on SYSLA.

Opec vil kutte i oljeproduksjonen

Verdens største oljeprodusenter bør gå sammen og redusere produksjonen med 1,5 millioner fat om dagen i første halvår i år, mener Opec. Det tilsvarer 1,5 prosent av verdens samlede produksjon. Opec viser til følgene koronaviruset har fått for verdensøkonomien med påfølgende redusert etterspørsel etter olje. Les også: Syv av ti ønsker at oljeproduksjonen skal fortsette Opec-landene er selv villige til å kutte produksjonen med 1 million fat om dagen, men det er uklart om de får de øvrige oljeproduserende landene, blant dem Russland og Norge, med på å kutte de resterende 500.000 fatene Les også: Bransjeforening anbefaler å droppe offshorereiser på grunn av koronaviruset The post Opec vil kutte i oljeproduksjonen appeared first on SYSLA.

DNV GL vil investere opp til 400 millioner i ny energi og maritime selskaper

DNV GL, som hovedsakelig driver med godkjenninger og verifisering av båter, oljeplattformer og lignende, oppretter nå et såkalt venture investeringsfond. Selskapet vil særlig investere i selskaper innen fornybar energi og digitalisering. Fondet vil investere mellom 5 og 20 millioner kroner i hvert selskap, og ta eierandeler på opp til 20 prosent. Målet er å ha investert i mellom 15 og 20 selskaper innen fire år. Les også: Fossile investeringer vil bli dyrere Kaare Helle, som vil lede fondet i DNV GL, sier de vil fokusere på selskaper som vil bidra til å endre industrien, og måten vi bruker energi på. – Det skjer nå ekstreme revolusjoner på to områder. Den ene revolusjonen er energiomstillingen, og den andre er den digitale revolusjonen i industrien. Når det er så mye endring ligger forholdene også til rette for stor vekst, sier Helle til Sysla. Kaare Helle, direktør for DNV GL Ventures. Foto: DNV GL Maritim sektor og fornybar DNV GL startet som et selskap som godkjenner og sertifiserer båter og skip. Siden har de blitt store på det samme innen olje og gass, og senest også innen fornybar energi. Helle sier selskapet vil trekke veksler på denne bagasjen når de velger hvilke selskaper de skal skyte penge i. Reiser til Bergen Neste uke drar helle til Bergen for å se nye selskaper presentere seg selv på den såkalte Demo-dagen til Vestlandets Innovasjonsselskap. Helle sier det skjer mye interessant langs vestlandskysten. Hydrogen og karbonfangst og lagring er eksempler på områder de vil følge med på fremover. Les også: Øker inntektene og sikter mot lavere klimautslipp Han viser til DNV GLs egne beregninger som viser at verden bil bruke mer fornybar energi fremover, og at hydrogen vil bli en viktig brikke i det. – Når vi tror hydrogen blir viktig fremover, så tror vi også at det vil være gode investeringsmuligheter der. Og det skjer også mye interessant for eksempel på Mongstad, sier Helle. Fremover vil fondet bruke energien på å kartlegge forskjellige interessante miljøer. Fare for interessekonflikter Ettersom DNV GL i all hovedsak driver med godkjenninger og klassifiseringer av andres utstyr og virksomheter, og er avhengig av å være en uavhengig tredjepart, er det en åpenbar fare for interessekonflikter når de nå skal gå inn som investor i tilstøtende virksomheter. Les også: Norsk industri vil tjene på strengere klimakrav, ifølge ny rapport Dette vil legge klare begrensninger på hva fondet kan investere i, sier Helle. – Vi sertifiserer for eksempel vindturbiner, så vi kan ikke investere i det direkte. Men vi kan gå inn i ting som er rundt. For eksempel løsninger som optimaliserer driften, sier Helle. Finansiering av grønn virksomhet har tidligere vært tema i Podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: The post DNV GL vil investere opp til 400 millioner i ny energi og maritime selskaper appeared first on SYSLA.

DNV GL vil investere opp til 400 millioner i ny energi og maritime selskaper

DNV GL, som hovedsakelig driver med godkjenninger og verifisering av båter, oljeplattformer og lignende, oppretter nå et såkalt venture investeringsfond. Selskapet vil særlig investere i selskaper innen fornybar energi og digitalisering. Fondet vil investere mellom 5 og 20 millioner kroner i hvert selskap, og ta eierandeler på opp til 20 prosent. Målet er å ha investert i mellom 15 og 20 selskaper innen fire år. Les også: Fossile investeringer vil bli dyrere Kaare Helle, som vil lede fondet i DNV GL, sier de vil fokusere på selskaper som vil bidra til å endre industrien, og måten vi bruker energi på. – Det skjer nå ekstreme revolusjoner på to områder. Den ene revolusjonen er energiomstillingen, og den andre er den digitale revolusjonen i industrien. Når det er så mye endring ligger forholdene også til rette for stor vekst, sier Helle til Sysla. Kaare Helle, direktør for DNV GL Ventures. Foto: DNV GL Maritim sektor og fornybar DNV GL startet som et selskap som godkjenner og sertifiserer båter og skip. Siden har de blitt store på det samme innen olje og gass, og senest også innen fornybar energi. Helle sier selskapet vil trekke veksler på denne bagasjen når de velger hvilke selskaper de skal skyte penge i. Reiser til Bergen Neste uke drar helle til Bergen for å se nye selskaper presentere seg selv på den såkalte Demo-dagen til Vestlandets Innovasjonsselskap. Helle sier det skjer mye interessant langs vestlandskysten. Hydrogen og karbonfangst og lagring er eksempler på områder de vil følge med på fremover. Les også: Øker inntektene og sikter mot lavere klimautslipp Han viser til DNV GLs egne beregninger som viser at verden bil bruke mer fornybar energi fremover, og at hydrogen vil bli en viktig brikke i det. – Når vi tror hydrogen blir viktig fremover, så tror vi også at det vil være gode investeringsmuligheter der. Og det skjer også mye interessant for eksempel på Mongstad, sier Helle. Fremover vil fondet bruke energien på å kartlegge forskjellige interessante miljøer. Fare for interessekonflikter Ettersom DNV GL i all hovedsak driver med godkjenninger og klassifiseringer av andres utstyr og virksomheter, og er avhengig av å være en uavhengig tredjepart, er det en åpenbar fare for interessekonflikter når de nå skal gå inn som investor i tilstøtende virksomheter. Les også: Norsk industri vil tjene på strengere klimakrav, ifølge ny rapport Dette vil legge klare begrensninger på hva fondet kan investere i, sier Helle. – Vi sertifiserer for eksempel vindturbiner, så vi kan ikke investere i det direkte. Men vi kan gå inn i ting som er rundt. For eksempel løsninger som optimaliserer driften, sier Helle. Finansiering av grønn virksomhet har tidligere vært tema i Podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: The post DNV GL vil investere opp til 400 millioner i ny energi og maritime selskaper appeared first on SYSLA.

Ett steg nærmere CO?-lagring i Nordsjøen

Før jul gikk boreriggen «West Hercules» i gang med å bore prøvebrønnen sør for Troll-feltet i Nordsjøen. Hensikten var ikke å finne olje eller gass, men å undersøke om reservoaret i den dyptliggende Johansenformasjonen er egnet som lager for CO?. Den 2500 meter dype brønnen er en del av prosjektet Northern Lights, som er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total. Les også: For første gang håper Equinor på tørr brønn Lovende resultater Nå har Equinor og partnerne avsluttet boringen, og de foreløpige resultatene er positive. Med det er man et steg nærmere å realisere prosjektet som ordføreren i Øygarden har karakterisert som et «globalt miljøfyrtårn». Boreresultatene skal nå analyseres nærmere før oljeselskapene tar en investeringsbeslutning. Konklusjonen er ventet i løpet av våren, opplyser Equinor. – Dette er en viktig milepæl i arbeidet med å realisere muligheten for et CO?-lager på norsk sokkel, sier direktør for prosjektutvikling i Equinor, Geir Tungevik i en pressemelding. Også olje- og energiminister Tina Bru (H) uttrykker stor begeistring. Les også: Norge åpner for å ta regningen for CO?-lagring selv Mottaksanlegg i Øygarden Dersom oljeselskapene velger å gå i gang med prosjektet, skal brønnen i første omgang brukes til injeksjon og lagring av CO? fra Norcems sementproduksjon i Brevik og Fortum Oslo Varme sitt energigjenvinningsanlegg i Oslo. Gassen skal så omdannes til flytende form og fraktes langs kysten i tankskip til Kollsnes i Øygarden. Der skal den mellomlagres i store tankanlegg før den blir pumpet gjennom rør ut til brønnen i Nordsjøen. Den skadelige klimagassen skal så pumpes videre nesten tre kilometer under havbunnen. Her, under skiferlaget, regner geologene med at den vil bli til evig tid. Brønnen vil også kunne brukes for lagring av CO? fra fangstanlegg i andre land. Les mer: – Her får vi eit globalt miljøfyrtårn På neset bak Kollsnes Næringspark er det satt av hundre mål til mottaksanlegget for CO?-håndtering. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen Dyrere enn planlagt Kostnadene for brønnen er delt mellom staten, Equinor, Shell og Total. CO?-brønnen er allerede blitt dyrere enn planlagt for norske myndigheter. Før jul økte bevilgningen med 30 millioner kroner til 329 millioner kroner. Vurderer driftsstøtte Torsdag opplyser Olje- og energidepartementet at staten også er i forhandlinger med industrien om eventuell støtte til investering og drift. I tillegg til at Equinor og de andre oljeselskapene må ta en investeringsbeslutning, må prosjektet vedtas i Stortinget – Etter målrettet arbeid fra industrien og regjeringen gjennom flere år, begynner underlaget å falle på plass. Jeg jobber nå med å ferdigstille et fullstendig beslutningsunderlag for regjeringen og Stortinget, sier olje- og energiministeren i en pressemelding. Første fase av utbyggingen av selve mottaksanlegget på Kollsnes er beregnet å koste 6,35 milliarder kroner, med en slingringsmargin på 30 prosent. Her skal det blant annet bygges en 100 kilometer lang rørledning fra mottaksanlegget til injeksjonsbrønnen i Nordsjøen. Driftskostnadene er beregnet til 179 millioner kroner per år. Kapasiteten fra denne fasen planlegges til 1,5 millioner tonn CO? fra høsten 2023. The post Ett steg nærmere CO?-lagring i Nordsjøen appeared first on SYSLA.

Stavanger-ordføreren vil hindre Equinor-utflytting til Bergen

Kari Nessa Nordtun skriver i brevet til olje- og energiminister Tina Bru at hun ønsker at regjeringen stanser Equinors utflytting av disse tjenestene fra Stavanger-området. – Jeg mener noen må stå opp for Stavanger som energihovedstad og forventer at olje- og energiministeren også gjør det og krever at Equinor må forholde seg til vedtaket i utbyggingsplanen, sier Kari Nessa Nordtun til Aftenbladet. – Bit for bit forsvinner Hun forventer at Tina Bru setter foten ned og gir klart uttrykk for at det som er vedtatt i Stortinget gjennomføres. Men andre etableringer av Equinor-funksjoner utenfor hovedkontoret i Stavanger, med etablering av digitalt kompetansesenter i Bergen og ikke i Stavanger i 2018 friskt i minnet, innrømmer ordfører Nessa Nordtun at hun ikke har store forhåpninger til at Tina Bru setter foten ned. – Jeg frykter at hvis bit for bit forsvinner fra vår region, svekker det Stavanger som energihovedstad. Vi står i fare for å miste arbeidsplasser og viktig kompetanse. En kompetanse som vi sårt trenger i vårt område for å kunne gjennomføre omstilling vi vet kommer, påpeker Nessa Nordtun ovenfor Aftenbladet. Hun mener det er på tide at olje- og energiministeren, ordførerne på Nord-Jæren og Equinor setter seg ned sammen og sikrer at Equinor ikke planlegger å avvikle flere arbeidsplasser i vårt distrikt som igjen svekker Stavangers posisjon som energihovedstad. Les også: Politiet oppretter sak etter Martin Linge-hendelse Equinor ønsker å endre Stortingets vedtak om forsyningsbase i Stavanger-området for Martin Linge. Her fra Dusavik-basen i Stavanger. Foto: Jonas Haarr Friestad I tillegg til ønsket om å droppe Stavanger som forsynings- og helikopterbase for Martin Linge, har Equinor også bestemt seg for å vrake kontrollrom i Dusavik i Stavanger for Martin Linge-feltet. Videre har Equinor i et brev til Olje- og energidepartementet gjort det klart at selskapet vil flytte både basevirksomhet og helikoptertransport fra Stavanger-området til Bergen. Det betyr at Dusavik vrakes som forsyningsbase for Martin Linge-feltet og at Sola droppes som helikopterbase av Equinor. Tidligere Martin Linge-operatør Total E&P planla både å ha forsyningsbase og helikopterbase i distriktet. Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun ser dermed at det i stedet for å komme nye arbeidsplasser, forsvinner arbeidsplasser fra Stavanger-distriktet som følge av Equinors overtakelse av operatør på Martin Linge. Formelt trådte operatørskiftet i kraft i mars 2018. Les også: Kritisk til Equinor-utbrytere – Svært bekymret Stavanger-ordføreren er svært bekymret for utviklingen og skriver følgende i brevet til departementet: «Vi ber olje -og energiministeren følge opp gjeldende vedtak i Stortinget. Det kan ikke være slik at Equinor skal kunne ignorere vedtak. Det frykter vi kan skape presedens for å kunne flytte flere virksomheter. Ordføreren i Stavanger er allerede svært bekymret over den voksende tilstedeværelsen i Oslo for Equinor. Internasjonal avdeling er for flere år siden flyttet til hovedstaden, og med tanke på selskapets økede internasjonale engasjement, frykter flere – også undertegnede – at flere viktige funksjoner skal flyttes i samme retning. Det er av særdeles viktig betydning for Stavanger at selskapet reelt sett driftes fra Stavanger, all den tid hovedkontoret ligger i kommunen.» «Statens eierskap i Equinor har også en betydelig samfunnsmessig funksjon, utover å optimalisere for selskapets økonomiske resultat. Det er bygget opp betydelig kompetanse og støttefunksjoner i Stavanger-regionen for denne næringen. Det er viktig at dette ikke settes på spill.» «Equinor har i dag forsyningsbase i Stavanger og personelltransport fra Bergen i forbindelse med Martin Linge-utbyggingen. I henhold til vedtatt vedtatte plan for utbygging av feltet skal Martin Linge ha forsyningsbase i Stavanger-området og helikoptertransport fra Sola i driftsfasen.» Les også: Fall i oljeprisen betyr trøbbel for Martin Linge Kari Nessa Nordtun på den offisielle åpningen av Johan Sverdrup-feltet 7. januar 2020. Foto: Jon Ingemundsen Equinor vil bytte base Siden Stortinget har vedtatt at Equinor skal bruke Stavanger-området for base og helikoptertransport, må derfor Equinor søke om å endre vedtaket I en søknad til Olje- og energidepartementet skriver Jan Einar Malmin, prosjektdirektør for Martin Linge, følgende for å begrunne flyttingen: «Endring av forsynings- og helikopterbase for Martin Linge er vurdert i forhold til seilings – og helikopterturdistanser og ressursbruk. På en rundtur med forsyningsfartøy vil det være rundt 12 timer kortere seilingstid ved bruk av base i Bergensområdet. I tillegg vi det oppnås effekt av samordning av forsyninger med andre installasjoner i området.» Les også: Ingen vet om Martin Linge blir lønnsomt for Staten «Personelltransport til Martin Linge i drift utgjør rundt en prosent av totalt antall reisende. Ved flyging fra Bergen vil operatør ha bedre mulighet for å utnytte helikoptrene ved å dele personelltransport med andre installasjoner i området. Bruk av forsynings og helikopter base i Bergensområdet vil derfor medføre kortere tid for forsyninger til Martin Linge og kortere reisetid for personell, som gir forbedret HMS, mindre utslipp og lavere driftskostnader.» – Har du forståelse for Equinors argumenter, Kari Nessa Nordtun? – Jeg skjønner at de finner økonomisk lønnsomt for selskapet, men det er ikke nødvendigvis samfunnsøkonomisk lønnsomt. Stavanger har bygd opp et stort miljø som er avhengig av disse tjenestene, i denne saken er det også vedtatt i utbyggingsplanen, og det forventer jeg at olje- og energiminister Tina Bru også ser. Jan Einar Malmin, prosjektdirektør for Martin Linge-utbyggingen, vil droppe Stavanger som forsynings- og helikopterbase for feltet. Her er han fotografert i 2013 i forbindelse med Gudrun-prosjektet. Foto: Carina Johansen Bygget nytt kontrollrom I forbindelse med Martin Linge-utbyggingen fikk oljeselskapet Total E&P bygget et nytt kontrollrom ved det norske hovedkontoret i Dusavik i Stavanger. Kontrollrommet sto klart i 2013. Da selskapet solgte Martin Linge til Equinor i 2018, skrev Aftenbladet at det var uklart om Equinor ville benytte seg av dette nye operative kontrollrommet for Martin Linge. I sammenheng med Martin Linge-salget inngikk Total en utleieavtale med Equinor for bygget som inneholdt et operasjonssenter inkludert kontrollrom for feltet. Dette bekrefter Total E&P Norge overfor Aftenbladet. – Vi har en avtale med Equinor om utleie av bygget som inkluderer kontrollrommet for Martin Linge. Det har vi hatt siden Martin Linge-utbyggingen ble solgt til Equinor, forklarer pressekontakt Leif-Harald Halvorsen i Total til Aftenbladet. Men selv om Equinor bruker dette kontrollrommet i dag, skal det lages et nytt kontrollrom på Forus. I et møte med Petroleumstilsynet i oktober i fjor bekreftet Equinor dette. Equinors Knut Solheimslie opplyste da at nytt kontrollrom på Forus skal stå klart høsten 2020. Equinor overtok Martin Linge-prosjektet i mars 2018. Her ligger Martin Linge-moduler til kai ved Rosenberg Worley i Stavanger for gjennomgang. Foto: Jarle Aasland – Naturlig med samlokalisering Equinor begrunner flyttingen av kontrollrom slik: – Som operatør for Martin Linge er det naturlig at kontrollrommet vårt ligger i våre lokaler og samlokaliseres med driftsorganisasjonen – og har fysisk nærhet til annen viktig kompetanse i selskapet. Vi vil på sikt flytte driften vår til egne lokaler på Forus. Nå bruker vi kontrollrommet i Dusavik i forbindelse med uttesting. Noe av utstyret blir flyttet til Forus, men langt fra alt, rett og slett fordi det har vært en stor teknologisk utvikling på seks år. Med et framtidsrettet felt som Martin Linge trenger vi framtidsrettet teknologi, forklarer pressekontakt Lise Andreassen Hagir. – Hva koster det å bygge nytt kontrollrom på Forus? – Det er ikke naturlig for oss å oppgi detaljerte kostnader, men det vi kan si er at vi utnytter ledige lokaler i hovedkontoret vårt på Forus Øst i stedet for å leie eksterne lokaler. Når det gjelder utstyr så er som sagt mye av utstyret som står i Dusavik seks år gammelt og ville uansett snart vært modent for utskifting, opplyser Lise Andreassen Hagir. The post Stavanger-ordføreren vil hindre Equinor-utflytting til Bergen appeared first on SYSLA.

Aker BP og Framo inngår langtidskontrakt for vedlikehold

Aker BP og og pumpegiganten Framo har inngått en langvarig kontrakt for sjøvannsløftepumper. Kontrakten innebærer at Framo mottar kompensasjon ut fra oppetid på Aker BPs anlegg. I 2018 inngikk de to selskapene sammen med teknologiselskapet Cognite et digitalt pilotarbeid for vedlikehold av sjøvannsluftepumpene på det Aker BP-opererte Ivar Aasen-feltet. Selskapene melder at prosjektet har vært en stor suksess, og torsdag signerte de en ny vedlikeholdskontrakt som omfatter alle de fem feltsentrene hvor Aker BP er operatør. Seks år Smartkontrakten innebærer at Framo får tilgang til sanntidsdata fra eget utstyr på plattformer i Nordsjøen, og mottar betaling basert på ytelse. Hensikten med å samle inn data er å kunne predikere behovet for vedlikehold på pumpene, og møte krav til driftspålitelighet. Samarbeidspartene beskriver dette som et viktig skritt i moderniseringen av norsk sokkel. Les også: Nå får Framo betalt for oppetid Kontrakten som ble signert torsdag er en direkte videreføring av pilotkontrakten, og har en varighet på seks år med opsjoner på ytterligere seks år. Direktør i Framo Services, Trond Petter Abrahamsen (f.v.) og Kjetel Digre, direktør for drift og feltutvikling i Aker BP, signerte kontrakten torsdag. Foto: Lars Petter Larsen/Framo Algoritmer og sensordata – Et stort arbeid er lagt ned av Aker BP og Framo for å etablere en fullverdig smartkontrakt. Kontrakten representerer et stort steg innen digitalisering og prediktivt vedlikehold. Framover vil algoritmer og sensordata hjelpe oss med å øke oppetid og redusere vedlikehold på sjøvannsløftepumpene våre, sier direktør for drift og feltutvikling Kjetel Digre i Aker BP. Siden den første smartkontrakten ble signert for halvannet år siden har store mengder data blitt sendt tilbake til fastlandet. Dette ble starten på et helt nytt samarbeid hvor Aker BP, Framo og Cognite har jobbet sammen i et felles prosjektteam. – Å basere kontraktsmodeller på sanntidsdata har vært upløyd mark. Med frigjøringen av datastrømmene har Framo kunne predikere tilstanden på utstyret, forutse hva som vil skje med pumpene frem i tid og igjen kunne planlegge effektivt vedlikehold. Sammen med Aker BP har vi endret den tradisjonelle tilnærmingen til vedlikehold. Nå viderefører vi dette samarbeidet fremover og over på de andre feltene, sier Trond Petter Abrahamsen, direktør i Framo Services AS. Bergensbaserte Framo leverer pumpesystemer til både global shipping og offshoreindustri.  Totalt har selskapet 1200 ansatte, og utstyret produseres på tre ulike fabrikker i bergensområdet. The post Aker BP og Framo inngår langtidskontrakt for vedlikehold appeared first on SYSLA.

Equinor og Shell skal samarbeide om digitalisering

Det kommer frem i en melding fra Equinor torsdag. Samarbeidet er forventet å gjelde felles innovasjonsarbeid på tvers av hele verdikjeden, som vedlikehold og produksjonsoptimalisering. –??Vi samarbeider allerede tett?med Shell i?undergrunnsdataprogrammet Open Subsurface Data Universe (OSDU)?og?ser mange gjensidige fordeler?siden begge?selskapene?benytter skybaserte digitale løsninger som?tilnærming til bransjens digitale?omlegging. Slike?samarbeid blir stadig viktigere?for å styrke sikkerheten, redusere karbonutslipp?og realisere verdi ved å benytte digitale teknologier, sier?Torbjørn F. Folgerø,?digitaliseringsdirektør (CDO)?i?Equinor?ASA. Også Shell ser frem til samarbeidet. – Gjennom å samarbeide og bygge på hverandres styrker kan vi levere konkurransedyktig og kostnadseffektiv teknologi. Vi er veldig glade for denne muligheten til å utvikle digital teknologi sammen med Equinor, sier Alexander Boekhorst, visepresident for digitalisering og datavitenskap i Shell. Nylig økte Equinor sine forbedringsambisjoner mot 2025 med 50 prosent. Utviklingen av digitale løsninger har gitt økt produksjon og reduserte vedlikeholds- bore- og anleggskostnader. Dette medførte en kontantstrømeffekt på mer enn 400 millioner dollar i 2019, ifølge selskapet, som blant annet skyldes fremskyndet oppstart på Johan Sverdrup. The post Equinor og Shell skal samarbeide om digitalisering appeared first on SYSLA.

Syv av ti ønsker at oljeproduksjonen skal fortsette

69 prosent svarer at det er viktig å opprettholde olje- og gassindustrien, 17 prosent svarer at det ikke er viktig, mens 14 prosent svarer at de ikke vet, viser undersøkelsen som er gjennomført av Kantar på oppdrag fra Norsk olje og gass. Norsk olje og gass synes det er oppmuntrende at så mange slutter opp om oljenæringen. – Det viser at man ser hvilken betydning næringen har hatt og har for landet vårt og hvor vesentlig industrien er fremover også for å skape nye næringer, sier administrerende direktør Knut Thorvaldsen i Norsk olje og gass. Torsdag går Norsk olje og gass’ årskonferanse av stabelen på Colosseum kino i Oslo. Hvordan det går med Equinor kan du høre mer om i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av: ? The post Syv av ti ønsker at oljeproduksjonen skal fortsette appeared first on SYSLA.

Nel med rekordomsetning i fjerde kvartal

I kvartalsrapporten som ble lagt frem av hydrogenselskapet torsdag, melder Nel om tidenes høyeste omsetning i fjerde kvartal. I perioden omsatte selskapet for 175,9 millioner kroner, en økning fra 124,9 millioner i 2018. Samtidig endte driftsresultatet på minus 63,4 millioner kroner. Til tross for rekordomsetning, leverte selskapet et resultat før skatt på minus 95,1 millioner kroner, noe som er det største kvartalsunderskuddet for Nel hittil. For 2019 samlet sett endte underskuddet på 269,7 millioner kroner, mot 188,8 millioner kroner i 2018. Større ordrebok – For å opprettholde og styrke vår ledende posisjon i et voksende marked vil Nel akselerere investeringer i organisasjonen og teknologi i tiden fremover. Sammen med gode markedsutsikter gir dette et solid fundament for 2020 og fremover, sier Nel-sjef Jon André Løkke i en melding. I perioden vokste ordreboken med 46 prosent til 512,6 millioner kroner, og selskapet har nå en kontantbeholdning på 1,3 milliarder kroner etter at det i januar ble tilført 846 millioner kroner gjennom en kapitalinnhenting. I rapporten skriver Nel at hydrogenmarkedet er ventet å vokse betraktelig, og at fornybar hydrogen er i ferd med å utkonkurrere fossil hydrogen. Løkke påpeker at det er positive utsikter for hydrogen, særlig innen transportsektoren og tungtransport, og sier at selskapet er i en god posisjon for å tjene på denne utviklingen. Onsdag ble det også kjent at hydrogenselskapet inngår en samarbeidsavtale med Kværner for å utvikle større og standardiserte produksjonsenheter for hydrogen.         The post Nel med rekordomsetning i fjerde kvartal appeared first on SYSLA.