– En omstilling til et lavutslippssamfunn, med økte priser på utslipp globalt, er den beste gavepakken det eksporterende norske næringslivet kan få.
Det sier Sveinung Fjose i Menon Economics. Han har ledet arbeidet med en rapport om norsk næringsliv i en grønnere fremtid, på oppdrag av Vestlandskonferansen.
Norge har allerede et av verdens høyeste avgiftsnivå for klimagassutslipp, og norske selskap har begynt å tilpasse seg. Dersom resten av verden følger etter, vil dermed norske bedrifter få et konkurransefortrinn, konkluderer rapporten.
– Strengere klimatiltak i utlandet vil gjøre at den klimavennlige teknologien norske selskaper har utviklet vil bli mer verdifull, sier Fjose.
Fremtidens skipsmotorer
Prototech er et slikt selskap som kan tjene på at verden går i en grønnere retning. Selskapet, som holder til på Fantoft i Bergen, utvikler blant annet såkalte brenselcellemotorer. Dette er motorer som ikke har klimagassutslipp, og som kan erstatte fossilmotorene i biler og på skip.
Sammen med rederiet Eidesvik og Equinor lager de verdens første offshorebåt med en motor som går på ammoniakk.
Teknologien Prototech bruker i skipsmotorer er blitt utviklet til romfartsindustrien. Selskapet har blant annet utviklet en brenselcelle som kan drives av atmosfæren på Mars. Fra venstre: Øyvind Lystrup og Bernt Skeie. Foto: Hedvig Idås
– Det er ikke så mange andre miljøer som jobber med høytemperatur brenselceller. Her er vi unike, sier administrerende direktør Bernt Skeie i Prototech.
Brenselcelleteknologien er mest kjent for varianten som går på hydrogen, som allerede finnes i flere biler som ruller rundt på norske veier. Fordelen med å øke temperaturen er at motoren kan gå på drivstoff med høyere energitetthet, slik som ammoniakk. Ulempen er at motoren blir større. Dette gjør dem godt egnet på større skip.
Fremover skal Prototech demonstrere teknologien i større skala. Samtidig vil selskapet forberede kommersialisering og etablering av en fabrikk.
– Tidligere tenkte jeg at produksjonen måtte skje i utlandet. Men batteriprodusenten Corvus er jo i Bergen, og Vestlandet har flere interessante aktører innen lavutslippsteknologi, sier Skeie.
– Både samarbeidspartnere, som Wärtsila på Stord, og potensielle kunder, som fergeselskapet Norled og rederiet Odfjell, er i nærheten, sier han.
Bernt Skeie i Prototech vil gjøre skip utslippsfrie ved å installere motorer som går på ammoniakk. Ved siden av ham står en brenselcellemoul. En motor i full skala kan inneholde åtte slike ved siden av hverandre inni en ovn som holder rundt tusen grader. Foto: Hedvig Idås
Bra for Vestlandet
Menon peker på fire næringer som kan tjene på at verden innretter klimatiltakene slik at man faktisk kan nå målene i Parisavtalen: Sjømatnæringen, maritim sektor, prosessindustrien og fornybar energi.
De fire næringene har alle et spesielt stort fotavtrykk på Vestlandet. Rapporten er skrevet på oppdrag for Vestlandskonferansen AS, men Fjose understreker at de ikke har lett spesielt etter vestlandsnæringer.
– Vi har sett på hvilke næringer som har høy produktivitet, som eksporterer mye og som kan kutte utslipp. Da blir det disse fire. I tillegg kommer olje og gass, men her er produksjonen ventet å falle fremover, sier Fjose.
Hvor mye næringene eksporterer er viktig fordi veksten i fremtidige norske næringer ventes å komme fra vekst i verdensmarkedet, og ikke fra Norge.
Fra Østlandet eksporteres mange tjenester, men dette er gjerne finans- og advokattjenester til norske eksportbedrifters filialer i utlandet, sier Fjose.
– Det eksporterende norske næringslivet er stort sett på Vestlandet, sier Fjose. Med Vestlandet mener han fylkene Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal.
Grønn blå industri
Rapporten inneholder et såkalt høyvekst-scenario, der verden skrur til klimapolitikken på en slik måte at Paris-målene kan nås. Samtidig forutsettes det fortsatt vekst i verdensøkonomien.
– Vi har gjort en kartlegging av det grønne skiftet i maritim næring, og fant at Norge er det landet der næringen har gått lengst. I en verden som går i grønn retning er dette et konkurransefortrinn, sier Fjose.
The post Ny rapport: Vestlandet vil tjene på strengere klimakrav appeared first on SYSLA.
Fred Olsen-skipet «Braemar» fikk fredag ikke lov til å legge til land som planlagt i La Romana i den Dominikanske Republikk grunnet mistanke om koronavirus blant passasjerene om bord.
– Dette kom av at vi har hatt noen få tilfeller av influensasyke personer om bord, skriver selskapet i en pressemelding, og legger til at de syke ikke hadde symptomer som minnet om koronaviruset.
Fred Olsen mener den Dominikanske Republikk overdrev i sin beslutning om å nekte skipet landgang.
Søndag fikk skipet til slutt legge til land på øya St. Maarten lenger sør i Karibia.
Les også: Mowi lander USA-avtale med Amazon
Skulle slippe av 1128 passasjerer
Fred Olsen Cruise Lines kan bekrefte at skipet «Braemar» ikke fikk sikkerhetsadgang i La Romana i den Dominikanske Republikk, skrev selskapet i en pressemelding lørdag forrige uke.
Skipet skulle opprinnelig slippe av 1128 passasjerer og ta om bord en rekke nye reisende for et nytt fjorten dagers cruise, skriver E24.
Til slutt fikk altså skipet tilgang til en havn lenger sør i Karibia, samtidig som Fred Olsen fløy passasjerene som ventet i La Romana til skipets nye lokasjon på St. Maarten.
Les også: Tysk cruiseskip venter på smitteprøvesvar i Haugesund
Flere skip nektet landgang
«Braemar» er langt fra det første cruiseskipet som ikke har fått lov til å legge til land av lokale myndigheter.
Mest kjent er kanskje cruiseskipet “Diamond Princess”, hvor 3700 passasjerer var strandet om bord utenfor kysten til Japan, grunnet flere koronatilfeller blant passasjerene.
Minst 691 personer om bord har blitt diagnostisert som smittet av viruset, og om lag 1000 personer har fått tillatelse til å forlate skipet etter at de hadde fullført en karantenetid på 14 dager, skriver NTB.
I Norge har det tyske cruiseskipet «Aida Aura» utsatt avreisen fra Haugesund i påvente av svar på om to passasjerer plassert i karantene er smittet med koronavirus.
The post Fred Olsen-skip ble nektet landgang grunnet korona-frykt appeared first on SYSLA.
En treårig forsknings- og utviklingsfase mellom verdens største lakseoppdretter, Mowi, og Alphabets innovasjonsselskap Xs datterselskap Tidel, er nå avsluttet.
Dette har resultert i et avansert sensorsystem som nå skal ut i en rekke Mowi-anlegg for storskala validering og datainnsamling. Dette er første gang prosjektet er kjent.
– Vi går inn i en valideringsfase nå og forventer å fullføre den i løpet av 2020 og ha systemet klart til bruk så fort som mulig etter det, sier Øyvind Oaland, teknologisjef i Mowi, til Sysla.
– I valideringsfasen skal vi teste systemets presisjon, kvantifisere løsningene og teste det ut som et beslutningsverktøy, fortsetter han.
Hvor stor investeringskostnaden er og hvor store besparelser det gir, vil ikke Mowi gå ut med før etter valideringsfasen.
Overvåker med kunstig intelligens
Det nyutviklede systemet henter inn sanntidsinformasjon om vektfordeling, føringskontroll og automatisk lusetelling. Havbruksnæringens største utfordring er lus, og ved å oppdage lus tidlig kan dette spare næringen for mye ressurser.
Forbedret kamerateknologi og maskinlæring skal overvåke merdene, som så analyseres av kunstig intelligens.
Dagens regelverk sier at fiskeoppdretterne må ta opp 20 fisker, en gang i uken, for å sjekke fisken for lus. Dette synes ikke Oaland er nok.
– I en merd med 200.000 laks er ikke 20 fisker nok. Med vårt system vil vi kunne overvåke lusutviklingen kontinuerlig og fange det opp tidlig, sier Oaland.
Øyvind Oaland. Foto: Mowi
– Mowi sin visjon er å lede den blå revolusjonen. Som verdens største havbruksselskap har vi et særlig ansvar for bidra til teknologiutvikling for å styrke våre konkurransemessige fortrinn og stadig forbedre vår produksjon av sunn og bærekraftig mat fra havet, sier Ivan Vindheim i en pressemelding.
Erstatter manuelle oppgaver
Med sensorteknologien kan oppdretterne følge med på fiskens utvikling i sanntid, uten å måtte ta fisken opp av vannet for kontroll. Den største gevinsten mener Oaland er presisjonen
– Systemet erstatter noen operasjoner, men viktigere er det at den forbedrer registreringer, gir mer presis måling av vekt og vektutvikling, den gir realdata på lusutvikling og gir bedre beslutningsevne når det gjelder foring.
Les også: Mowi lander USA-avtale med Amazon
Regelverk på høring
Regelverket oppdretterne er underlagt i dag, er ingen hindring for den nye teknologien, mener Oaland.
– Allerede i dag er det åpninger i regelverket for å benytte ny teknologi, dersom den er like bra eller bedre, sier han.
Arbeid er imidlertid satt i gang for å forberede regelverket på den nye teknologien.
– 6. april er det høringsfrist på hvordan regelverket kan endres for å tilpasses bruken av ny teknologi.
The post Nå skal Mowi bruke maskinlæring og kunstig intelligens til å overvåke havbruk appeared first on SYSLA.
Om formiddagen lørdag 29. februar løsnet gangbroen mellom Martin Linge og boliginnretningen «Floatel Endurance».
764 personer befant seg da på Martin Linge-feltet da den fysiske forbindelsen mellom Martin Linge og flotellet ble brutt.
243 personer ble flyttet
To helikoptre var i sving og flyttet totalt 243 personer fra Martin Linge over til flotellet. I 15.30-tiden meldte Equinor at situasjonen var under kontroll.
– Vi oppretter sak, og har en løpende dialog med Petroleumstilsynet. Ut over dette er det ikke tatt en videre beslutning i saken, opplyser Åslaug Høgemark, seksjonsleder nordsjø- og miljøseksjonen ved Sør-Vest politidistrikt.
Pressekontakt Lise Andreassen Hagir i Equinor sier at gangbroen siden søndag morgen har fungert som normalt, og legger til at det er opprettet interngransking sammen med flotelleier Floatel International.
Les også: Milliardoppsving for Equinor
– Planla frakobling
Equinor forklarer hendelsen slik:
– Det var dårlig vær i området lørdag 29. februar, og vi observerte at det var mer dårlig vær på vei. Vi planla derfor å koble broen fra flotellet, etter rutinene. Før vi kom så langt kom det en bevegelse som gjorde at gangbroen selv koblet seg fra. Det er en sikkerhetsfunksjon, noe den skal gjøre ved større bevegelser, sier Lise Andreassen Hagir.
Hun påpeker at det ikke har vært tilfeller av automatisk broløft på Martin Linge tidligere. Automatisk broløft er en sikkerhetsfunksjon som iverksetter broløft dersom bevegelsene blir for store.
The post Politiet oppretter sak etter Martin Linge-hendelse appeared first on SYSLA.
Cruiseskipet har rundt 1.200 passasjerer om bord, og skulle ha lagt fra kai i Haugesund klokka 17 mandag, ifølge NRK.
– Vi fikk melding fra skipets agent om at det var to personer som muligens hadde koronavirussykdom, og at de ønsket å få testet disse, sier smittevernlege i Haugesund kommune Teis Qvale.
Qvale sier prøvene er sendt med ekspresspost til Haukeland sykehus i Bergen for analyse. Prøvesvarene er ventet tirsdag ettermiddag, opplyser Haugesund kommune på sine nettsider.
De to tyske passasjerene skal ha hatt kontakt med en tredje tysk person for en uke siden, og vedkommende har i ettertid fått påvist koronasmitte.
Rederiet Aida cruises har bedt om å få bli ved kai i Haugesund til prøvesvarene foreligger, og svarene er ventet tidlig tirsdag ettermiddag. I mellomtiden er de gjeldende passasjerene satt i karantene på lugaren sin.
The post Tysk cruiseskip venter på smitteprøvesvar i Haugesund appeared first on SYSLA.
I to samtidige børsmeldinger tirsdag morgen melder Subsea 7 at de har sikret to store kontrakter.
Den ene kontrakten, som skal foregå i Mexicogulfen, defineres av rederiet til å være en «betydelig kontrakt» og har en verdi mellom 150 og 300 millioner dollar.
Den andre, som skal foregå utenfor kysten av Australia, er en «stor kontrakt» til en verdi mellom 300 og 500 millioner dollar.
I Mexicogulfen skal Subsea 7 knytte brønnene til Samurai, Khaleesi og Mormonts-prosjektene tilbake til den halvt-nedsenkbare Kings Quay. Kontraktsgiver her er Murphy Exploration and Production Company. Kontrakten innebærer hele arbeidet med å prosjektere og koble sammen alt av undervanns-teknologi knyttet til oppdraget.
Saken oppdateres!
The post Subsea vinner to kjempekontrakter verdt inntil 7,4 mrd. appeared first on SYSLA.
I midten av januar lanserte Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore at offshorefartøyet «Viking Energy» skal bygges om for å gå på ammoniakkdrevne brenselceller.
Båten blir med det verdens første utslippsfrie offshorefartøy.
LNG og batteri
Dette er imidlertid ikke første gang Eidesvik og «Viking Energy» går i bresjen for nye maritime fremdriftssystemer.
Da båten sto ferdig i 2003 var det verdens første forsyningsskip drevet på flytende naturgass (LNG). Tolv år senere mottok Eidesvik støtte for å installere en hybridløsning med batterisystemer i «Viking Energy».
Les også: Bergensfirmaet har 25 års erfaring fra romfart. Nå skal teknologien bidra til utslippsfri skipsfart.
Uttelling midt i oljekrisen
Når fartøyet bygges om for tredje gang i 2023, skyldes ikke dette at de tidligere løsningene har vært mislykket, men en bevisst strategi fra offshorerederiet, ifølge teknologidirektør Vermund Hjelland i Eidesvik.
– Vi ønsker å være et kraftsenter i bransjen når det gjelder testing av ny klimateknologi. Det er noe vi har trodd på siden 1999 da vi designet og utrustet Viking Energy med LNG, sier Hjelland til Sysla.
Han understreker samtidig at endringene må svare seg økonomisk.
– Det nytter ikke at de som er best i klassen tjener minst, men de siste fem årene har vi fått uttelling for investeringene våre.
Fakta
Forlenge
Lukke
«Viking Energy»
Ferdigstilt fra Kleven Verft i 2003.
Fartøyet fikk installert en hybrid batteriløsning i 2015.
Fra 2023 skal skipet gå på ammoniakkdrevne brenselceller. Prosjektet har en prislapp på 230 millioner kroner, hvor 100 millioner finansieres av EU-programmet Horizon 2020. Foruten EU, er det et konsortium av 14 europeiske selskaper og institusjoner som deltar i prosjektet, der Equinor er den største finansielle bidragsyteren.
Bergenske Prototech, som har markert seg innen romfartsteknologi, skal levere brenselcelle-teknologien, og Wärtsilä skal installere systemet på skipet. Med det nye energisystemet kan fartøyet seile på rent drivstoff opp mot 3000 timer hvert år.
Skipet skal beholde de eksisterende energisystemene om bord, men Eidesvik regner med at mellom 60 og 70 prosent av energiforbruket vil hentes fra ammoniakk. I de tilfellene hvor energibehovet ikke dekkes av ammoniakk, vil det hentes fra den hybride batteriløsningen og LNG.
Grønnere skip har gitt kontrakter
Da oljekrisen traff i 2014 var offshorerederiene blant dem som ble hardest rammet. Store rederier som Solstad Offshore og Dof er blant selskapene som fortsatt sliter med flere titalls milliarder i gjeld.
Samtidig har Eidesvik valgt å satse stort på ny teknologi.
I dag har Bømlo-rederiet batteriløsninger på fem av sine fartøy og i løpet av våren skal det installeres batteri på ytterligere to fartøy, «Viking Avant» og «Viking Neptun».
Les også: Fortsatt blodrødt for Dof
Hjelland forklarer at den grønne satsingen har vært avgjørende for å utløse nye kontrakter de siste fem årene.
– Sammenfallet med nedturen i bransjen og klimafokuset vårt har gjort krisen litt enklere å håndtere. Vi har ikke vært så dårlig stilt som mange andre, sier Hjelland.
I januar kunne teknologidirektør i Eidesvik, Vermund Hjelland (til venstre), presentere nyheten om at «Viking Energy» på nytt skal teste ny teknologi, sammen med samarbeidspartnerne. Her med Henriette Undrum fra Equinor, Prototech-sjef Bernt Skeie, sjef for teknologi og utvikling i Wärtsila, Ingve Sørfonn og NCE Maritime CleanTech-leder Hege Økland. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen.
Forutsigbarhet avgjørende
Siden «Viking Energy» ble levert i 2003, har båten hatt forutsigbare kontrakter og seilingsmønstre for Equinor, noe som har vært avgjørende for å teste ulik teknologi, forklarer Hjelland.
– For å gå over på ammoniakk trengte vi ny forutsigbarhet, og det fikk vi gjennom femårskontrakten vi nylig inngikk med Equinor. Denne strekker seg et og et halvt år inn i ammoniakkdriften, og vi forventer også at denne kontrakten vil forlenges. Det gjør det mulig å forsvare en slik investering, sier Hjelland.
– Når dere for tredje gang tester et nytt fremdriftssystem på samme skip, er det et tegn på at teknologien ikke har vært så vellykket som dere ønsket?
– Jo, dette handler ikke om det. Det at vi har testet både LNG og en hybrid batteriløsning i forkant er egentlig en forutsetning for at vi nå kan gå i gang med en så avansert løsning. Vi hadde aldri testet noe sånt på en båt uten den erfaringen vi har gjort oss.
Kan stå for 25 prosent
En fersk rapport, utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Vestlandskonferansen, viser at vestlandsnæringene, deriblant maritim sektor, vil få bedre konkurransekraft dersom verden skjerper klimatiltakene.
DNV GL anslo i en rapport nylig at ammoniakk kan stå for 25 prosent av drivstoffet til sjøs i 2050.
Teknologidirektøren i Eidesvik har tro på at ammoniakk kan bli den ideelle løsningen fremover.
– Vi har ikke et behov for å introdusere nye løsninger hvis vi har en optimal fungerende løsning uten utslipp. Samtidig er det vanskelig å si når det vil bli lønnsomt, sier Hjelland.
I juni la regjeringen frem handlingsplanen for grønn skipsfart. Hvordan skal Norge klare å halvere utslippene i innenriksfarten de neste ti årene? Hør mer i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post Denne båten har vært først ute med ny teknologi to ganger. Nå skal den bygges om på nytt. appeared first on SYSLA.
Et av prosjektene som vurderes, er den mulige realiseringen av et nytt karbonfangstanlegg i tilknytning avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo.
Olje- og energidepartementet har besluttet å gå videre med forprosjekter til to fullskala anlegg for fangst av CO2. Hvilke det blir, er det ventet at de vil legge fram i løpet av høsten.
Forbrenningsanlegget på Klemetsrud er ett anleggene som er med i diskusjonen.
The post Kværner inngår samarbeid med energiselskap appeared first on SYSLA.
I 2019 handlet Equinor varer og tjenester for 161, 6 milliarder kroner fra over 9000 leverandører globalt.
113 milliarder, vel 70 prosent av de samlede anskaffelsene, gikk til leverandører med norsk fakturaadresse.
Norsk andel i økning
– En konkurransedyktig leverandørindustri er svært viktig for Norge og Equinor. De siste årene har vi opplevd en jevn vekst i den norske andelen av våre samlede anskaffelser: Fra 61 prosent i 2017, til 67 prosent i 2018 og til 70 prosent i 2019.
– Dette er en anerkjennelse av det gode arbeidet norske leverandører har gjort for å svare på den tøffe omstillingen i energibransjen de siste årene, sier Peggy Krantz-Underland, direktør for anskaffelser i Equinor, i en pressemelding.
De samlede anskaffelsene fra Equinor økte fra 141,7 milliarder kroner i 2018 til 161,6 milliarder kroner i 2019.
Equimor satte fem nye felt i produksjon i fjor, blant dem var Johan Sverdrup-feltet og det klimafiendtlige tungoljefeltet Mariner på britisk sokkel.
I årene framover skriver Equinor at selskapet forventer økt aktivitet innenfor fornybart de neste årene. Slike prosjekter vil åpne nye muligheter for leverandørindustrien både i Norge og internasjonalt.
Jobber tettere
Equinor vil i tiden framover også se på nye måter å jobbe med leverandørene på. Det tas sikte på å jobbe tettere og mer integrert med leverandørene og gi leverandørene økt myndighet og ansvar.
– Framover vil vi samarbeide enda tettere med de beste leverandørene for å vise at sikkerhet, effektivitet, kvalitet og kostnader kan gå hånd i hånd. Målet vårt er å skape verdi sammen med leverandørene og finne vinn-vinn-løsninger for alle involverte, sier anskaffelsesdirektør Peggy Krantz-Underland.
The post Milliardoppsving for Equinor appeared first on SYSLA.
Boligriggselskapet Prosafe og oljeselskapet Shell har blitt enige om å fremskynde en tidligere avtalt kontrakt fra 1. juni til 2. mai i år. Kontraktens varighet blir dermed økt med 30 dager.
Dette er gode nyheter for Prosafe, som ligger i dyp finansiell krise etter oljekrisen og en feilslått fusjon med boligriggselskapet Floatel.
Les også: Prosafe tapte 3,6 milliarder kroner i 2019
Det er boligriggen Safe Zephyrus som skal benyttes i kontrakten.
The post Prosafe får utvidet kontrakt med Shell appeared first on SYSLA.