Fjord 1 leverte en omsetning på 689 millioner kroner i fjerde kvartal, ned fra 772 millioner i samme periode året før.
Resultatet endte på minus 17 millioner kroner – langt verre enn positive 117 millioner da selskapet la frem resultatene for fjerde kvartal 2018.
Les også: Dette er kampen om Fjord 1
Store investeringer bidro til lavere resultat
– 2019 var et overgangsårs med endringer i kontraktsporteføljen og betydelige investeringer. Vi er nå i ferd med å fullføre et omfattende program for fornying av fartøy som vil gjøre fartøysflåten til den største elektrifiserte fartøysflåten i Norge, sier daglig leder Dagfinn Neteland i børsmeldingen.
Totalt for 2019 endte bunnlinjen på 215 millioner kroner, ned fra 540 millioner kroner i 2018. Ledelsen peker på lavere volum og store investeringer i perioden for grunnen til fallet.
– Fjord 1 sin langsiktige strategi og visjon står fast. Selskapet er og vil være en ledende aktør i det norske ferjemarkedet som tilbyr kundene trygg, pålitelig og miljøvennlig transport. I 2020 vil vi fokusere på å få nye fartøy og infrastruktur i full drift for å frigjøre verdiskapingspotensialet som ligger i den store langsiktige kontraktsporteføljen vår, sier Neteland.
Gjennom året fikk selskapet levert ni hybridfartøy.
– Dette vil føre til en stor forbedring av miljøavtrykket vårt. Investeringsprogrammet er et viktig steg på veien mot visjonen vår om å bli den mest miljøvennlige tilbyderen av ferjetransport, sier Neteland.
Les også: Hurtigrute-ansatte går over til Havila Kystruten
Kontrakter for 24,5 milliarder
For 2020 venter selskapet at driftsinntektene økes med mellom 10 og 15 prosent sammenlignet med 2019.
Med seieren av den langsiktige Halsa-Kanestraum-kontrakten for perioden 2021 til 2030, har selskapet nå kontrakter for rundt 24,5 milliarder kroner.
Det har skjedd mye på kort tid i fergeselskapet Fjord 1. I desember i fjor gikk Per Sævik og hans selskap Havila sammen med det amerikanske fondet Vision Ridge og la inn bud på et stort antall aksjer i Fjord1.
11. desember kommer reaksjonen fra storaksjonær Frederik Mohn. Han trekker seg fra styret i Fjord1 med umiddelbar virkning. Selv om Mohn har trukket seg fra styret, kjøper han seg likevel opp i Fjord1 i januar, fra 7,75 til over 10 prosent av selskapet.
To uker senere, 11. februar, tar Mohn et nytt jafs av fergeselskapet, og kjøper aksjer for 360 millioner kroner. Prisen per aksje er 45 kroner, de samme han tidligere avslo å selge til Sævik for. Nå eier Mohn 18,46 prosent av Fjord1.
The post Fjord 1 tapte 17 millioner i fjerde kvartal appeared first on SYSLA.
Laksekjempen Salmar leverte et driftsresultat på 658 millioner i fjerde kvartal, mot 935 millioner under samme periode året før.
For 2019 samlet endte resultatet før skatt på 3,2 milliarder kroner, ned fra 4,5 milliarder i 2018.
Les også: Milliardutbytte for Lerøy
– Svakere enn ventet
– Fjerde kvartal ble svakere enn ventet for Salmar-konsernet. Det skyldes i hovedsak høyt slaktevolum for Midt-Norge i begynnelsen av kvartalet da lakseprisen var på sitt laveste. Samtidig er det tilfredsstillende å se at segment Nord-Norge leverer sterkt forbedrede resultater etter flere svake kvartaler, sier konsernsjef Gustav Witzøe i Salmar i børsmeldingen.
For å redusere biologisk risiko knyttet til lakselus, slaktet segment Midt-Norge tidlig i kvartalet og tidligere enn planlagt fisk satt i sjøen høsten 2018. Dette hadde en negativ innvirkning på snittvekt og kostnader, og ga svak prisoppnåelse i et kvartal der lakseprisen steg med 46 prosent, heter det i meldingen.
Segment Nord-Norge oppnådde et vesentlig lavere kostnadsnivå og høyere volum som følge av slakting fra lokaliteter med bedre biologiske prestasjoner.
Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs.
Følger nøye med på coronavirus
Slaktevolumet endte på 40.300 tonn i kvartalet, ned 200 tonn fra samme periode året før. Selskapet opprettholder forventningene om et slaktevolum i Norge på 152 000 tonn, fordelt på 103 000 tonn i Midt-Norge og 49 000 tonn i Nord-Norge, og øker forventningen fra 10 000 til 12 000 tonn på Island.
Ledelsen legger til at de venter en økning i det globale tilbudet av atlantisk laks på rundt 4 prosent og gode laksepriser i 2020.
Videre skriver styret at de «følger nøye med på situasjonen rundt coronaviruset da en potensiell markedsreduksjon i enkelte markeder kan ha påvirkning på andre». Nå foreslår styret et utbytte på 21 kroner per aksje.
Les også: Små mengder lakselusmiddel dreper raudåte
The post Svakere enn ventet fra Salmar appeared first on SYSLA.
1,8 prosent av dosen laksen blir badet i, tok livet av halvparten av raudåtene i forsøket. De som overlevde, mistet i stor grad evnen til å stikke av fra rovdyr, viser forskningen.
– Raudåten er en viktig føde for småfisk langs kysten der oppdrettsanleggene ligger. Den formerer seg om våren, når bruken av lusemiddel er på topp. Derfor må vi vite om den kan ta skade av hydrogenperoksid, sier doktorgradsstipendiat Rosa Escobar-Lux ved Havforskningsinstituttet.
– Et bad med 10 prosent av den anbefalte avlusingsdosen for laks, drepte all voksen raudåte, sier Escobar-Lux.
Les også: Nytt virus forklarer høy dødelighet i merdene
I 2018 sa tidligere fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) at han ville forby utslipp av lusemidler ved oppdrettsanlegg.
– Vi ser at det er flere utfordringer knyttet til bruk av hydrogenperoksid og lusebehandling. Inntil vi har mer kunnskap på plass, foreslår vi at det skal være forbudt å slippe ut lusemidler ved oppdrettsanlegg, sa han.
Året etter opplyste Sjømat Norge at laksenæringen kuttet bruken av legemidler mot lus med 25 prosent i 2018. Det ble også brukt 20 prosent mindre hydrogenperoksid, ifølge interesseorganisasjonen.
The post Små mengder lakselusmiddel dreper raudåte appeared first on SYSLA.
Den ubemannede havdronen blir solenergidrevet, og seiler under navnet «Sailbuoy», skriver Aker Biomarine i en pressemelding tirsdag.
Havdronen kan nå en hastighet på opptil to knop.
Den er utstyrt med ekkolodd og miljøsensorer som samler, bearbeider og overfører tetthets- og distribusjonsdata kontinuerlig. Informasjonen lar fiskefartøyer bruke langt mindre tid og ressurser på å lete etter krill, heter det i pressemeldingen.
Les også: Stig Remøy bygger krillfartøy til én milliard
– Endrer hvordan vi opererer
– «Sailbuoy» vil endre hvordan vi opererer. Etter flere år med utvikling er den endelig klar til bruk. Vi kan ha den i nærheten av fartøyet eller sende den til områder lengre unna. Havdronen kan være ute i flere måneder om gangen og fortelle oss hvor og når vi skal bevege oss videre, sier tidligere kaptein og nåværende leder for Aker Biomarines offshore operasjoner, Frank Grebstad.
«Sailbuoy» er bygget av Bergensbaserte Offshore Sensing.
– Dronen vil hjelpe Aker BioMarine med å gå inn i en ny datadrevet æra for en bærekraftig fiskerinæring, sier administrerende direktør i Offshore Sensing, David Peddie, i pressemeldingen.
Les også: Milliardutbytte for Lerøy
Vil utnytte stor krillbestand
Med havdronen vil Aker Biomarine få et mer nøyaktig bilde av størrelsen på biomassen.
– Den vil være våre øyne og ører i Antarktis, og dataene som den samler inn er helt uvurderlig for oss, sier Grebstad.
Tidligere har Aker Biomarine inngått kontrakt med verftsgruppen Vard om å bygge et moderne krill-fartøy til én milliard kroner. Selskapet ble startet i 2006 og fisker krill i Antarktis.
Antarktisk krill er en av verdens største biomasser, med en krillbestand på 63 millioner tonn. Tidligere i år skrev Sysla at Johan Odvar Odfjell og Roger Halsebakk kjøper seg inn i krillselskapet Rimfrost.
The post Røkke skal overvåke havet med havdrone appeared first on SYSLA.
Brannene var i år ekstra store som følge av årelang tørke som knyttes til klimaendringene.
Forskere har begynt å analysere data fra katastrofen, som ødela store områder sørøst i Australia, for å se om størrelsen på brannene kan henge sammen med økende temperaturer.
I en spesialutgave av tidsskriftet Nature Climate Change undersøker australske forskere ulike årsaker til at omfanget er blitt så stort.
En av studiene viser at mellom september 2019 og januar 2020 ble rundt 5,8 millioner hektar med løvtrær svidd av i delstatene New South Wales og Victoria. Det utgjør om lag 21 prosent av landets skogkledde område, noe som betyr at årets brannsesong er den mest ødeleggende noensinne.
Vanligvis går under 2 prosent av Australias skog tapt i løpet av én brannsesong.
– Sjokkerende mye
– Halvveis gjennom våren 2019 forsto vi at en veldig stor del av den østlige australske skogen kan brenne ned i denne ene sesongen, sier Matthias Boer fra Hawkesbury Institute for the Environment ved Western Sydney University til nyhetsbyrået AFP.
Han sier også at det var sjokkerende å oppdage at prosentandelen skog som brant i løpet av bare én sesong, var langt større enn snittet, også når det gjelder hvor mye skog som går tapt i skogbranner ellers i verden.
Les også: «Australia nå – dette er hvordan klimaendringer ser ut»
Tre år med tørke
En annen studie tar for seg den tre år lange tørken i Australias Murray-Darling-basseng, et stort landbruksområde sørøst i landet, og sammenhengen med klimaendringene.
Tørken gir mer næring til skogbranner og gjør det vanskeligere for skogene å hente seg inn igjen etter hver brann.
Andrew King fra University of Melbourne og kollegene hans har sett på et fenomen kalt Indian Ocean Dipole (IOD), som har en direkte effekt på mengden nedbør i Australia og andre steder.
Siden 2017 har store deler av Australia opplevd omfattende tørke, noe studien knytter til mangelen på negative IOD-hendelser – det vil si når havoverflaten er varmere enn normalt øst i Indiahavet samtidig som vannet i vest er kjøligere. Dette er hendelser som har pleid å føre til et skifte i værmønstrene, og som gjerne gir mer regn sørøst i Australia, men etter hvert som havtemperaturen øker, er negative IOD-hendelser blitt mer sjeldne.
Les også: Store klimautslipp fra Australias branner
Værfenomen blir mer sjeldent
Da King og resten av teamet undersøkte nedbørsstatistikken, fant de at det vinteren 2016 var svært mye nedbør og en korresponderende negativ IOD-hendelse. Etter dette har det vært tre svært tørre vintre, hvorav alle er blant de ti tørreste vintre noensinne.
– Med klimaendringene ligger det an til flere positive IOD-hendelser og færre negative. Det betyr at vi vil kunne forvente flere tørre sesonger i Australia og muligens verre tørkeperioder, sier King.
Ifølge Matthias Boer vil klimaendringene utvilsomt gjøre Australia mer utsatt for skogbranner. Han ber regjeringen styrke brannberedskapen og iverksette «raske og effektive tiltak mot klimaendringene».
The post Rapport: Brannene ødela en femdel av Australias skog appeared first on SYSLA.
Austevoll Seafood leverte et driftsresultat på 715 millioner kroner i fjorårets fjerde kvartal, mot 968 millioner i samme kvartal i 2018.
– Lavere slaktet volum for atlantisk laks og ørret, samt betydelig reduksjon i fangstvolum i Peru, er de viktigste årsakene til lavere inntjening sammenlignet med samme periode i fjor, skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.
Les også: Milliardutbytte for Lerøy
Øker utbytte tross lavere resultat
Totalt hadde konsernet driftsinntekter på 5,9 milliarder kroner i kvartalet, mot 5,7 milliarder i fjerde kvartal 2018.
Verdijustering knyttet til biologiske eiendeler utgjorde positive 246 millioner kroner. I samme periode året før var verdijusteringen minus 741 millioner, ifølge kvartalsrapporten.
Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs.
Bunnlinjen endte dermed på 802 millioner kroner, opp fra 356 millioner i fjerde kvartal 2018.
Konsernet foreslår nå å øke utbytte for 2019 til 4,50 kroner per aksje, fra 3,50 kroner per aksje.
Austevoll eier halvparten av Lerøy, som kom med resultater tidligere i dag.
The post Svakere tall men økt utbytte fra Austevoll appeared first on SYSLA.
Mange av dem som har kjempet mot Equinors planer i Great Australian Bight er idealister på flere områder og svært bevisste på det truede dyre- og plantelivet utenfor kysten. Flere flyttet dit for å fiske, dykke eller surfe, som Taylor og Jones, som kom for 19 år siden, bodde først mest på båt og så på fastlandet da de fikk barn.
– Åh, det var så herlig da borgermesteren her kom ut til oss med den meldingen og sa at Equinor hadde trukket seg! Telefonen har ikke stått stille, det er helt fantastisk. Det er en byrde som er tatt av skuldrene våre, nå blir det fest, sier Jones til NTB.
Elliston og kystregionen rundt har et røft klima, langt utenfor allfarvei og overlatt til seg selv, avhengig av å kunne klare seg på lite i perioder, og ikke minst er fisket, turistnæringen og det som er mulig å dyrke, helt livsnødvendig for alle som bor der.
En oljeutbygging, med risiko for en ulykke med utslipp, kunne sette alt i fare.
Les også: 10.000 surfere demonstrerte mot Equinors oljeutvinningsplaner i Australia
Vendepunkt i Norge
Surferne i Australia har arrangert demonstrasjoner flere steder, men mener det virkelige vendepunktet i kampen var at de sendte en delegasjon til Norge og Equinors generalforsamling i mai i fjor.
– Equinor er eid av folket, og folks stemme betyr tydeligvis mye i Norge. Nå stålsetter vi oss for neste kamp, for i kulissene lurer nok flere oljeselskaper. Det er mange som har hørt ryktene om at det er mye olje utenfor kysten vår. Men i kveld skal vi samle så mange vi kan i surfemiljøet og feire, sier Tim, og regner med at de kan tromme sammen kanskje 150 stykker. Det er nesten alt som kan krype og gå i regionen.
– Dette har i det minste skapt skikkelig samhold.
Les også: Equinor dropper planene om leteboring utenfor kysten av Australia
Gjorde det rette
Jones sier ydmykt at Anna er frontfiguren av de to i surfermiljøets kamp mot oljeselskapers utbyggingsplaner i Australbukta. I bakgrunnen står hun i et annet intervju.
De to har én melding til Equinor:
– Dere gjorde det rette til slutt!
Nærmeste supermarked er 160 kilometer unna. De er selvforsynt med mat og drikke, mens klær og alt til husholdningen – til og med drivstoff – ordnes ved gjenbruk eller lages selv i hjemmet 10 kilometer utenfor byen Elliston, som med sine rundt 300 innbyggere nærmest er en metropol på denne delen av sørkysten av Australia.
– Det har vært snart tre år nå med kontinuerlig kamp mot Equinor. Da de fikk miljøplanen sin godkjent var det veldig mange her som ble skikkelig bekymret, men vi hadde hele tiden troen på at de ville gjøre det rette, og så gjorde de jo også det til slutt, som BP og Chevron, sier Jones.
The post Surfere jubler etter flere års kamp mot Equinor i Australia appeared first on SYSLA.
Onsdag morgen melder Kongsberg Maritime at de er tildelt en kontrakt verdt 300 millioner kroner for å utstyre tre ekspedissjonscruiseskip, med opsjon på et fjerde skip, for det portugisiske verftet WestSea.
Cruiseskipene skal bygges ved WestSea Viana Shipyard i Portugal på oppdrag fra cruiseselskapet Mystic Cruise.
Kongsberg Maritime skal levere hovedmotorer, hjelpemotorer, ror, styremaskiner, sidepropeller, fremdriftsanlegg, elektrosystemer, automasjons- og kontrollsystemer til skipene.
Skipene skal utstyres med hybride fremdriftssystemer, som blant annet vil redusere drivstofforbruket og CO2-utslipp. Kongsbergs dynamiske posisjoneringsteknologi vil også føre til at man slipper å bruke anker, og dermed beskytter økosystemer på havbunnen, skriver selskapet.
Polare cruise
– Kontrakten er en bekreftelse på Kongsberg Maritime sin posisjon innenfor ekspedisjonscruisemarkedet, som er et marked i vekst. Det er en glede å samarbeide med ledende aktører som WestSea Viana og Mystic Cruises, for å utruste disse innovative cruiseskipene, soer administrerende direktør i Kongsberg Maritime, Egil Haugsdal.
Skipene blir 126 meter lange og veier 9300 tonn. Hvert skip har plass til 200 passasjerer og skal operere i polare strøk.
Fra før har skipene tre søsterskip, hvor det første kom i drift i fjor.
– Ordrene gjenspeiler det utmerkede arbeidet som ble utført på de tre foregående skipene. Etter den nye kontraktsinngåelsen med Mystic Cruises, ser vi igjen frem til å lykkes i vårt arbeid gjennom et tett samarbeid med Kongsberg Maritime, sier styremedlem Vitor Figueiredo i WestSea Shipyard.
Utstyret fra Kongsberg skal leveres i 2021 og 2022.
The post Kongsberg Maritime sikrer kontrakt verdt 300 millioner appeared first on SYSLA.
Lerøy Seafood omsatte for 5,24 milliarder kroner i fjorårets fjerde kvartal, en liten nedgang fra 5,34 milliarder i samme periode året før.
Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport tirsdag morgen.
Samtidig melder laksekjempen om et driftsresultat på 769 millioner kroner, ned fra 948 millioner i fjerde kvartal 2018.
Videre foreslår styret et utbytte på 1,37 milliarder kroner, eller 2,30 kroner per aksje, i 2020.
Les også: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs.
Venter bedring i første kvartal 2020
Dermed kan Lerøy annonsere at de omsatte for 20,4 milliarder i hele 2019, mot 19,8 milliarder året før. Nå venter de en bedring i resultatene etter et ruglete fjerde kvartal.
– Fjerde kvartal har vært preget av ekstremt volatile priser for atlantisk laks, men underliggende utvikling i kvartalet, og resultatet, har i stor grad vært som forventet, sier konsernsjef Henning Beltestad i en børsmelding.
– For 2019 som helhet har vi hatt noen uforutsette hendelser i havbruk, som har påvirket høstet volum og derigjennom kostnadsnivået negativt. I hvitfisk har landindustrien vært utfordrende, mens vi har hatt en god utvikling i nedstrømsaktivitetene. Ved inngangen til 2020 mener vi Lerøy er godt posisjonert for lønnsom vekst i årene som kommer, sier han.
Styret i selskapet skriver at de forventer et resultat for første kvartal som blir «vesentlig høyere» enn i første kvartal 2019.
Les også: Nytt virus forklarer høy dødelighet i merdene
Ikke fornøyd med havbruk
«Styret er ikke fornøyd med prestasjonene innenfor havbruk i 2019», skriver selskapet i kvartalsrapporten.
De har dermed iverksatt en rekke tiltak for å bedre resultatene i årene fremover. Dette inkluderer investeringer for å øke produksjonen av større smolt.
Til tross for en volatil utvikling i lakseprisene, opplever Lerøy-konsernet at den underliggende etterspørselen etter laks er god.
I tillegg forventer ledelsen et slaktevolum på mellom 183 og 188 tusen tonn laks og ørret i 2020, og mellom 200 og 210 tusen tonn i 2021.
The post Milliardutbytte for Lerøy appeared first on SYSLA.
Sivertsen har vært hjemme på Senja for å rydde opp, og han har søkt om permisjon fra fylkestingsvervet i Troms og Finnmark fra 1. mars.
Sivertsen har mottatt 25.063 kroner for dette vervet fra oktober til desember i 2019, og 27.375 kroner for januar og februar i 2020.
Han opplyser at han mandag har annullert etterlønnsavtalen og tilbakebetalt beløpet han er skyldig. De nødvendige avtalene med fylkeskommunen for å få ryddet opp er også inngått, sier Sivertsen til NTB.
Les også: Den nye fiskeriministeren fikk 120.000 i ordfører-etterlønn mens han var statssekretær
Tillitsspørsmål
Både Ap og SV har krevd at statsminister Erna Solberg (H) avklarer om hun har tillit til Sivertsen. Stortingsrepresentant Terje Aasland, som sitter i næringskomiteen for Ap, mener Sivertsens opptreden er «moralsk forkastelig».
Sivertsen sier han ikke har vurdert å trekke seg som fiskeriminister, og gir uttrykk for at statsministeren fortsatt har tillit til ham.
– Jeg har ikke fått andre signaler fra henne om det. Jeg har sagt at jeg ville rydde opp og mener jeg har gjort det nå, sier Sivertsen.
Fiskeriministeren sier han forstår at folk stiller spørsmål, men mener han ikke har utvist dårlig moralsk dømmekraft.
– Det har i hvert fall ikke vært i mine tanker at dette har vært økonomisk motivert, sier han.
Les også: Fiskeriministeren: Denne saken ble helt feil
Den største tabben
VG og Aftenposten skriver at Sivertsen også fikk full godtgjørelse for fylkestingsverv i Troms og Finnmark fylkesting etter at han tiltrådte som statssekretær i november, og også da han ble fiskeriminister 24. januar.
Dagbladet avslørte i forrige uke at Sivertsen fikk utbetalt 120.000 kroner i etterlønn som ordfører i Lenvik kommune, samtidig som han mottok full lønn som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Det ble også kjent at Sivertsen søkte om etterlønn etter at han ble statssekretær.
– Etterlønnsavtalen jeg fikk da jeg tiltrådte som statssekretær, er den største tabben. Det var en dårlig vurdering fra min side, sier fiskeriministeren.
The post Sivertsen håper Solberg har tillit til ham appeared first on SYSLA.
