En snau uke etter Sund Laksepakkeri slo seg selv konkurs, er et nytt selskap på plass i lokalene til laksekonsernet Sekkingstad på Skaganeset på Sotra.
De 90 ansatte ved pakkeriet har fått nye midlertidige kontrakter, og vil bli tilbudt fast jobb i det nye selskapet innen 30 dager. Det opplyser Even Hopland, administrerende direktør i Sekkingstad AS.
Blant dem som får ny jobb, er Eva Solhaug og Kjersti Solberg. De var eiere og ledere av Sund Laksepakkeri, og blir ledere for driften i det nye selskapet. Per Johnny Bøe fra Sekkingstad AS blir administrerende direktør.
Bakgrunn: Selskapet er dømt til å betale polske arbeidere 20 millioner i erstatning. Nå vil de slå seg konkurs.
Sekkingstad vil være hovedeier
Sekkingstad vil være hovedeier i det nye selskapet, men det jobbes med å få inn flere aktører.
– Vi er i samtaler med samarbeidspartnere vi har i dag. Vi ønsker å sikre mer stabilitet. Hvis det er solide aktører med interesse av stabil drift, så er det interessant, sier Hopland.
Det er også et alternativ at Hopland selv, eller andre fra Sekkingstad, går inn som eiere, sier Hopland. Selskapet vil trolig behøve rundt en halv million kroner i første omgang.
Det nye selskapet vil selge sine tjenester til Sekkingstad, på samme måte som Sund Laksepakkeri før dem.
Ikke i konflikt med omgivelsene
I det nye selskapet vil mye være uendret fra driften i det forrige selskapet. En viktig forskjell vil imidlertid være at det nye selskapet ikke er del i en pågående rettssak.
Sund Laksepakkeri er dømt i Bergen tingrett til å betale 20 millioner kroner i erstatning til polske arbeidere. Retten mente selskapet diskriminerte de fagorganiserte i det tidligere driftsselskapet Norse Productions. Ingen av de fagorganiserte i Norse fikk tilbud om jobb da Sund Laksepakkeri tok over driften.
Les også: Mener konkursen i Sund Laksepakkeri er helt dagligdags
Ankesaken skulle etter planen opp i lagmannsretten i april, men det var før selskapet ble slått konkurs.
– Det nye selskapet er ikke i konflikt verken med egne ansatte eller med omgivelsene. Det er en viktig forutsetning, sier Hopland i Sekkingstad.
Også Norse Production, som drev pakkeriet før Sund Laksepakkeri, gikk konkurs i kjølvannet av et søksmål fra de ansatte. Hopland ønsker ikke å spekulere i hva som ville skjedd dersom en liknende sak som den mot Sund hadde blitt fremmet mot det nye selskapet.
– Forskjellen nå er at selskapet vil være eid av konsernet. Hvem som eventuelt vil saksøke oss, er ikke en vurdering vi gjør, sier Hopland.
Les også: Piotr saksøkte Sund Laks: – Jeg har gitt opp håpet om erstatning
Håper på overskudd i 2020
Sund Laksepakkeri tok over pakkerivirksomheten fra Norse Production i 2018. Før det tok Norse Production, et polskregistrert selskap, over virksomheten fra Sekkingstad i 2012. Nå tar Sekkingstad selv over driften av pakkeriet igjen, under navnet Fjord Processing.
Hopland har stor tro på at det nye selskapet skal klare å drive lønnsomt, og håper på overskudd i 2020.
– Jeg har stor tro på at vi kan drive lønnsomt på Skaganeset. Dette er en viktig bedrift i lokalområdet, sier Hopland.
The post En uke etter laksepakkeriet gikk konkurs er det nye selskapet nå i drift appeared first on SYSLA.
Like før jul ble det gitt grønt lys til Equinors miljøplan for oljeboring i Australbukta. Equinor opplyser nå at selskapet har gått gjennom leteporteføljen på nytt.
– Godkjenningen av miljøplanen for letebrønnen Stromlo-1 bekreftet at vi er stand til å gjennomføre sikre operasjoner i Australbukta. Equinor har imidlertid besluttet å stoppe planene for boring av letebrønnen Stromlo-1 ettersom muligheten ikke er kommersielt konkurransedyktig, sier Equinors landsjef Jone Stangeland i Australia i en pressemelding.
Stangeland opplyser at selskapet skal diskutere videre med føderale og statlige myndigheter i Australia om beslutningen om å avslutte leteprogrammet.
I januar tok The Wilderness Society avgjørelsen fra det australske petroleumstilsynet NOPSEMA til retten. The Wilderness Society mente at Equinor hadde unnlatt å konsultere lokale myndigheter og urfolk i prosessen.
Planen ville gitt Equinor mulighet til å letebore hele døgnet i 60 dager mellom november og april i enten 2020–21 eller 2021–22.
Les også: 10.000 surfere demonstrerte mot Equinors oljeutvinningsplaner i Australia
BP droppet boreplanene i samme område i 2016, og det samme gjorde Chevron året etter, skriver ABC News. Equinor gikk inn i lisensen i Australbukta som partner i 2013, og tok over som operatør med 100 prosent eierandel i 2017. Nå er planene kastet, men Equinor sier selskapet fremdeles ser muligheter i Australia.
– Vi har en letetillatelse utenfor kysten av Vest-Australia, og beholder andre eksisterende andeler og aktiviteter i Australia, sier Stangeland.
The post Equinor dropper planene om leteboring utenfor kysten av Australia appeared first on SYSLA.
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Terje Aasland krever full klarhet og opprydding etter opplysningene om at Sivertsen søkte om etterlønn som ordfører i tidligere Lenvik kommune etter at han hadde tiltrådt som statssekretær, og at Sivertsen i en periode mottok dobbel lønn både som ordfører og statssekretær.
– Dette er moralsk forkastelig, sier Aasland til NTB.
Han sier Ap mandag vil sende en rekke spørsmål til statsminister Erna Solberg (H) om saken.
– Vi vil blant annet stille spørsmål om statsministeren har tillit eller ikke til fiskeriministeren, sier Aasland.
SV stilte det samme spørsmålet forrige uke, men har foreløpig ikke fått svar fra Solberg.
Les også: Fiskeriministeren: Denne saken ble helt feil
– Haster med avklaring
Aasland sier det nå er viktig å få klarhet i hele sakskomplekset.
– Det gjelder både dette at han skal ha fått dobbeltlønn som ordfører og statssekretær, og det at han søkte om etterlønn etter at han tiltrådte som statssekretær. Vi må også få klarhet i hvorfor næringsministeren godkjente at han kunne fortsette som ordfører etter at han ble statssekretær, sier Aasland.
– Vi må også få klarhet i hva han visste og ikke visste om avkorting av etterlønn. Det står svart på hvitt i kommunestyrevedtaket at det skal avkortes krone for krone, sier han.
Aasland sier spørsmålene til Statsministerens kontor (SMK) vil bli sendt i løpet av dagen.
– Det haster å få klarhet i det. Vi kan ikke leve med at den type ubesvarte spørsmål ligger der, sier Aasland.
Geir-Inge Sivertsen (H) tok over som fiskeriminister etter Harald T. Nesvik (Frp) 24. januar. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
– Svekket tillit
– Du kaller Sivertsens handlinger for moralsk forkastelig. Betyr det at du mener han bør gå av som fiskeriminister?
– Min personlige vurdering ut fra det som er kjent så langt, er at han har betydelig svekket tillit. Så må vi vurdere det bildet som parti når vi har fått svar på våre spørsmål. Da må vi vurdere hvordan vi tilnærmer oss dette, sier Aasland.
I et intervju på NRKs Politisk kvarter mandag morgen uttalte Sivertsen at «saken ble helt feil», og at han nå har et sterkt ønske om å få annullert etterlønnsavtalen og få tilbakebetalt det som ble utbetalt.
Sivertsen uttalte at han ikke vurderte om det var riktig å søke om etterlønn fra hjemkommunen etter at han begynte som statssekretær.
Les også: Den nye fiskeriministeren fikk 120.000 i ordfører-etterlønn mens han var statssekretær
– To fulle jobber
Det var Dagbladet som avslørte at fiskeriministeren fikk dobbel lønn da han både jobbet som ordfører i den nå avviklede Lenvik kommune og som statssekretær i regjeringen fra 4. november.
I tillegg søkte han om etterlønn i halvannen måned fra kommunen, og søknaden ble levert inn tre uker etter at han startet som statssekretær.
Sivertsen sier han både gjorde en full jobb som ordfører i Lenvik kommune og som statssekretær i fjorårets to siste måneder.
– Vi var midt i en relativt heftig innspurt med sammenslåing av fire kommuner, og jeg var nødt til å holde den kursen videre slik at vi fikk avsluttet prosessene som pågikk, forklarte han.
Anmeldt
SVs Kari Elisabeth Kaski synes «det stinker av hele saken».
– Det er vanskelig å se for seg at han har skjøttet de vervene med fullt fokus på begge to og i det hele tatt har rett til å kreve de to godtgjørelsene, sier hun til NRK.
Hun peker på at han også bevisst sendte en søknad om etterlønn etter at han tiltrådte som statssekretær.
Rød Ungdom varslet mandag at de har politianmeldt fiskeriministeren for bedrageri i forbindelse med saken om etterlønn, melder Dagbladet.
The post Ap ber Solberg avklare om hun har tillit til fiskeriministeren appeared first on SYSLA.
Det melder batteriprodusenten mandag.
Fra før har Corvus Energy levert batteripakker til to tilsvarende ferger fra samme verft og kunde.
Nå har det nederlandske verftet Damen Shipyards valgt Corvus Energy som leverandør til ytterligere fire nye hybridferger.
Alle fergene er bestilt på oppdrag fra BC Ferries og skal gå i rute mellom Vancouver Island, Quadra og Gabriola i Canada.
Redusert karbonavtrykk
Hver av de gamle fergene som i dag opererer rutene vil erstattes av to nye, noe som vil gi hyppigere avganger, økt passasjerkapasitet og lavere utslipp, skriver Corvus.
– Vi er veldig glade for at vi igjen er valgt av Damen som leverandør til BC Ferries. Vi setter stor pris på å samarbeide med et selskap som Damen med så mye kunnskap og erfaring, sier Kim Strate Kiegstad, visepresident for salg i Corvus Energy i en melding fra selskapet.
Sammen med de to søsterfergene som ble levert tidligere i år, er de fire nye fergene en del av BC Ferries’ strategi om å redusere flåtens totale karbonavtrykk.
– Vi har en klar strategi og detaljerte planer for å redusere klimagassutslippene fra våre operasjoner. Ved å erstatte skip som går på karbonintensive fossile drivstoff med mer energieffektive og miljøvennlige fartøy, vil vi klare å redusere våre utslipp betraktelig, sier Mark Collins, konsernsjef i BC Ferries.
Les også: Med berre to mann på golvet skal denne fabrikken laga batteri for fleire hundre millionar kroner i året
De to første fergene som nettopp er levert skal tas i bruk til sommeren.
Verdien av kontraktene er ikke oppgitt.
Corvus Energy produserer batterier til den maritime industrien. Her fra den nyåpnede fabrikken i Bergen. Arkivfoto: Adrian Søgnen.
Nyåpnet fabrikk
Batteriprodusenten som har hovedkontor på Midtun utenfor Bergen har tidligere gjort seg bemerket med verdens første batteriferge, «Ampere».
Siden «Ampere» ble levert i 2014, er Corvus valgt som leverandør til over 60 tilsvarende hybride og elektriske bilferger over hele verden.
Les også: Skal bygge gigantiske batterier til cruiseskip
Corvus Energy ble etablert i Vancouver i Canada i 2009, men i 2019 flyttet batteriprodusenten hovedkontoret til Bergen og åpnet ny fabrikk på Midtun.
Hvordan Norge skal halvere utslippene fra skipsfarten i årene fremover har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Corvus tildelt kontrakt på fire nye hybridferger appeared first on SYSLA.
Fra januar 2021 overtar Havila Kystruten fire av de elleve Hurtigrute-seilingene mellom Bergen og Kirkenes.
Det ble klart etter at Samferdselsdepartementet i 2018 delte anbudet mellom de to rederiene. Havila Kystrutens skip skal gå i konkurranse med Hurtigruten på strekningen.
Avtalen med Samferdselsdepartementet innebar blant annet at de ansatte på de fire Hurtigruteskipene, som til neste år skal ut av kysttrafikk, skulle få tilbud om jobb hos konkurrenten.
Nå har alle de 386 ansatte på de fire Hurtigruteskipene takket ja, melder Havila.
Bakgrunn: Utfordreren Havila vant frem: Dette er de nye hurtigruteskipene
Samme lønnsbetingelser
HR-direktør i Havila Kystruten, Monica Nipen, sier dette er svært gledelig.
– Vi håper og tror det betyr at de ser på Havila Kystruten som en solid arbeidsgiver og at de vil få en god arbeidsplass her hos oss.
Foruten de 386 Hurtigrute-ansatte som nå har takket ja, er det noen som har valgt å pensjonere seg, opplyser Havila.
Mannskapet vil motta samme lønn og beholde samme tariffavtale når de bytter arbeidsgiver.
Les også: Hurtigrute-konkurrent må begynne på nytt med to skip
Trenger flere ansatte
Nipen har møtt flere av de ansatte, og forteller om positive tilbakemeldinger.
– Jeg har bare møtt velvilje og innsatsvilje. Mange har også sagt fra om at dersom det er behov for dem før nyttårsskiftet 2020/2021, så kommer de gjerne før, sier hun i en pressemelding.
Selv om Havila Kystruten nå overtar mannskapet fra de fire Hurtigruteskipene vil de trenge flere ansatte om bord. Det vil lyses ut flere stillinger i løpet av sommeren, opplyser Havila Kystruten.
Kansellerte skip
Rederiet har hatt store problemer med å få de nye kystruteskipene klare i tide til oppstarten i januar 2021, og må derfor leie inn erstatningsskip i oppstartsperioden.
Det skjer etter at det konkurstruede spanske verftet Barreras, som skulle levere to av de fire skipene, i høst kansellerte ordren på de to skipene «Havila Pollux» og «Havila Polaris».
Tidligere denne måneden ble det kjent at Havila Kystruten har besluttet å begynne helt på nytt på de to skipene. Det tyrkiske verftet Tersan, som allerede har fått kontrakt på de to første skipene, tar over for Barreras, og skal bygge skip nummer tre og fire for Havila Kystruten.
The post Hurtigrute-ansatte går over til Havila Kystruten appeared first on SYSLA.
– Jeg gjorde nok ikke det. Det er det som gjør at denne saken ble helt feil og at jeg har et sterkt ønske om å få annullert den etterlønnsavtalen som ble inngått og få gjort opp det som ble utbetalt, sier Sivertsen til NRK.
Mandag er han i hjemkommunen for å gjøre nettopp dette.
– Full jobb
Dagbladet har avslørt at fiskeriministeren fikk dobbel lønn da han både jobbet som ordfører i den nå avviklede Lenvik kommune og som statssekretær i regjeringen fra 4. november.
I tillegg søkte han om etterlønn i halvannen måned fra kommunen, og søknaden ble levert inn tre uker etter at han startet som statssekretær.
– Jeg måtte ta stilling til om jeg skulle søke om etterlønn eller ikke i midten av november, og da skulle jeg selvsagt ikke gjort det. For da hadde jeg tiltrådt en annen jobb, sier Sivertsen.
Han er tydelig på at han både gjorde en full jobb som ordfører og som statssekretær i fjorårets to siste måneder.
– Jeg var ganske tydelig da jeg tiltrådte som statssekretær om at jeg hadde både en rett og en plikt å avslutte den oppgaven jeg hadde og var valgt til som ordfører i Lenvik. Vi var midt i en relativt heftig innspurt med sammenslåing av fire kommuner og jeg var nødt til å holde den kursen videre slik at vi fikk avsluttet prosessene som pågikk.
– Stinker
SVs Kari Elisabeth Kaski synes «det stinker av hele saken».
– Han har bevisst sendt en søknad for å få etterlønn. Han har bevisst fått to godtgjørelser både for å være statssekretær og ordfører. Det er en sånn type politisk verv du oppnevnes til. Som du skal gjøre fullt og helt, sier hun til NRK.
SV har stilt spørsmål til statsministeren om hun kan ha tillit til en fiskeriminister som har opptrådt på denne måten.
– Det er vanskelig å se for seg at han har skjøttet de vervene med fullt fokus på begge to, og i det hele tatt har rett til å kreve de to godtgjørelsene, sier hun.
The post Fiskeriministeren: Denne saken ble helt feil appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i et vedtak fra Karantenenemda.
I starten av februar ble det kjent at tidligere fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (Frp) går tilbake til sin gamle stilling som kommunikasjonssjef og samfunnskontakt i brønnbåtrederiet Sølvtrans i Ålesund. I den forbindelse informerte Nesvik Karakterklagenemda om arbeidsforholdet.
Seks måneder
Nesviks habilitet har tidligere vært tema i forbindelse med slaktebåtsaken, som handlet om at «Norwegian Gannet» ikke fikk levere skadet og stygg fisk til Danmark.
Rederiet Hav Line, som eier «Norwegian Gannet», mente det måtte stilles strenge krav til Nesviks habilitet på bakgrunn av hans tidligere arbeidsforhold i Sølvtrans, ettersom slaktebåten utgjorde en «trussel mot den ordinære brønnbåtflåten». Nærings- og fiskeridepartementet konkluderte imidlertid med at det ikke forelå særegne forhold som tilsa at fiskeriministerens upartiskhet er svekket, at han dermed var habil til å fatte vedtak i saken.
Etter at Frp gikk ut av regjering i januar, ønsket Nesvik seg tilbake til Sølvtrans. Nå har Karantenenemda avgjort saken.
«Karantenenemnda har truffet vedtak om at du ilegges seks måneder karantene i forbindelse med din overgang fra embetet som fiskeri- og sjømatminister i Nærings- og fiskeridepartementet til stillingen som kommunikasjonssjef og samfunnskontakt i brønnbåtrederiet Sølvtrans i Ålesund», skriver nemda i vedtaket til Nesvik.
Nesvik ilegges ikke saksforbud i forbindelse med overgangen til sin gamle stilling, men kan ikke ta oppdrag eller delta i forhandlinger, møter, seminar eller kurs i regi av Sølvtrans i karantenetiden.
Saken er tidligere omtalt av iLaks.
– Lenge å vente
På sin Facebook-profil skriver Nesvik at han kom hjem til Ålesund i forrige uke etter å ha flyttet ut av leiligheten i Oslo.
– Nå er jeg i karantenetid frem til slutten av juli. Blir lenge å vente men sånn er vedtaket fra Karantenenemda. Finner nok av ting å fylle dagene med. Hvis noen trenger foredragsholder eller debattleder etc så er jeg tilgjengelig (så lenge det ikke bryter med karantenevedtaket), skriver Nesvik.
Sølvtrans er verdens største brønnbåtrederi, med en flåte på 25 båter, og hovedkontor i Ålesund.
Selskapet har om lag 450 ansatte, og økte omsetningen fra 739 millioner kroner i 2017 til 813,8 millioner i 2018. Driftsresultat steg med 30 prosent til 451 millioner kroner i 2018.
I denne episoden av Det vi lever av får du svaret på hvorfor brønnbåtene er så lønnsomme, hva de egentlig gjør, og hva som kan skje når helt nye typer båter kommer inn på markedet:
?
The post Nesvik får ikke jobbe i Sølvtrans før til sommeren appeared first on SYSLA.
Aker BP og PGNiG Upstream Norway får grønt lys av Oljedirektoratet til å starte opp produksjonen på Skogul-feltet i Nordsjøen.
Skogul ble påvist i 2010, og plan for utbygging og drift ble vedtatt tidlig i 2018.
Feltet har 9,4 millioner fat utvinnbare ressurser, og er med det et av de minste feltene på norsk sokkel.
Operatør Aker BP planlegger oppstart i mars, og feltet bygges ut med en havbunnsramme som er tilknyttet Alvheim FPSO via Vilje-feltet.
– Skogul bidrar til god ressursutnyttelse i Alvheim-området. Prosjektet er et eksempel på at selv små felt kan skape verdier for rettighetshaverne og det norske samfunnet, sier Arvid Østhus, underdirektør for Utbygging og drift Nordsjøen i Oljedirektoratet.
Rettighetshaverne for Alvheim-feltet fikk Oljedirektoratets IOR-pris i 2018 for bruk av nyutviklet teknologi, deling av data og evnen å se og utvikle et større område under ett.
Utbyggingskostnadene ble ved innlevering av plan for utbygging og drift (PUD) beregnet til ca 1,5 milliarder kroner.
Aker BP har en eierandel på 65 prosent, mens PGNiG Upstream Norway eier 35 prosent av Skogul.
The post Skogul-feltet får grønt lys av Oljedirektoratet appeared first on SYSLA.
Besøket går over to dager fra tirsdag til onsdag, og både frø og klima står på agendaen.
Tirsdag arrangeres det en stor konferanse der representanter for rundt 30 genbanker fra hele verden samles for å deponere frøprøver til det globale frøhvelvet på Svalbard.
Frøhvelvet er allerede verdens største og har så langt lagret mer enn en million prøver.
– Klimaendringer og en dramatisk nedgang i artsmangfoldet gjør det viktigere enn noensinne å bevare den genetiske variasjonen blant verdens matplanter, sier Solberg i en pressemelding i forkant av besøket.
På plass er også flere medlemmer av FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, deriblant Ghanas president Nanna Addo Dankwa Akufo-Addo, som leder gruppen sammen med Solberg.
Les også: Statkraft sier nei til havvind
Onsdag tar Solberg med seg FN-gruppen på båttur for å ta de raske klimaendringene på Svalbard nærmere i øyesyn.
Besøket finner sted få dager etter at utenriksdepartementet i Russland beskyldte Norge for brudd på betingelsene i Svalbardtraktaten ved å legge for sterke begrensninger på russisk næringsaktivitet og vitenskapelig aktivitet på øygruppen.
The post Erna Solberg tar FN-gjengen med til Svalbard appeared first on SYSLA.
Et stort flertall på fylkesårsmøtet i Troms Ap vedtok søndag å gå inn for å flytte iskanten i Barentshavet lenger sør, melder NRK.
Troms Ap er det første fylkeslaget i Arbeiderpartiet som har behandlet spørsmålet om flytting av iskanten.
– Gavepakke til sjeikene
Stortingsrepresentant Jon Georg Dale (Frp), som sitter i energi- og miljøkomiteen, mener vedtaket viser at Ap er i «fritt driv mot venstresiden i stadig flere saker som handler om norsk industri og norske arbeidsplasser».
– Vedtaket viser at Arbeiderpartiet dessverre er i ferd med å forlate industriarbeideren, sier Dale.
– Å flytte iskanten sørover vil svekke betingelsene til den norske oljenæringen og være en gavepakke til sjeikene i Midtøsten som vil øke egen produksjon.
Les også: Oslo Høyre har vedtatt vern av Lofoten, Vesterålen og Senja
Åpner for oljevirksomhet
Men leder Nils Ole Foshaug i Troms Ap åpner for å tillate oljevirksomhet i området selv om fylkeslaget har stemt for å flytte iskanten sørover.
Vedtaket sier at dette er et verdifullt område der det er viktig å ta særlig hensyn, men Troms Ap vil også bygge nye næringer parallelt med fortsatt olje- og gassvirksomhet, sier Foshaug.
– Det skal være aktivitet i området, og definisjonen av iskanten utelukker ikke aktivitet og næringsvirksomhet i området. Hvilken aktivitet som skal tillates i området, er en politisk beslutning, og uttalelsen sier ikke at gitte konsesjoner skal inndras.
– Tut og kjør for oljeselskapene
Vedtaket er et innspill til Aps stortingsgruppe som skal behandle saken når regjeringen har lagt fram sitt forslag. Stortinget tar den endelige avgjørelsen.
SVs Lars Haltbrekken mener at det blir helt meningsløst om Arbeiderpartiet flytter iskanten sørover, men samtidig tillater oljeboring innenfor iskantsonen.
– Troms Aps vedtak innebærer i verste fall tut og kjør for oljeselskapene i noen av våre aller sårbare områder. Dette kan få store konsekvenser for naturen i området og fiskeriene, sier Haltbrekken.
Les også: Tina Bru: – Vi kan ikke fortsette som før
Stortinget avgjør
Den siste tiden har det pågått en intens politisk diskusjon om den såkalte iskanten og hvor grensen skal gå for oljeaktivitet i Barentshavet.
Frp er partiet som i størst grad åpent argumenterer for å flytte iskanten lenger nord. Tre fylkeslag i Høyre har sagt nei til å flytte iskanten lenger sør.
– Dette gir en klar og tydelig retning for Høyres vei videre, som vil vektlegge arbeidsplasser og vår felles velferd, sa distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) til NTB tidligere i februar.
Også Troms Sp har under helgas årsmøte vedtatt at de ønsker å flytte iskanten sørover. Forrige helg fattet Finnmark Sp et tilsvarende vedtak. Også Oslo Sp har gått inn for å flytte iskanten sørover.
The post Troms Ap vil flytte iskanten sørover, men åpner for fortsatt oljevirksomhet appeared first on SYSLA.