CO2-rensing vil kreve store summer fra statsbudsjettet gjennom mange år, advarer Statoils konsernsjef Eldar Sætre. Nå vender han blikket mot Brussel for hjelp. Statoil-sjefen var torsdag på besøk i Brussel for å snakke med EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete. Han vil ikke gå i detalj om samtalen, men bekrefter at han diskuterte fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, med den spanske kommissæren. Sætre sier han «håper og tror» EU kan stille med penger. – EU har mange prosjekter å forholde seg til, men jeg tror iallfall at noe av det vi jobber med som går på tvers av landegrenser, kan være prosjekter som er aktuelle for EU-midler, sier Sætre til NTB. Høy kostnad Norge har som mål å få på plass minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2. Men da statsbudsjettet for 2017 ble lagt fram, ble det skapt betydelig tvil om regjeringens vilje til å gjennomføre prosjektet. I budsjettforslaget er støtten til videre utredning kuttet med nesten 95 prosent. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at gjennomføring av prosjektet vil koste 2–4 milliarder kroner i året. Ifølge ham vil det dermed legge beslag på en stor del av handlingsrommet i statsbudsjettene. Sætre har merket seg diskusjonen. – Budsjettmessig så ser jeg jo at dette kommer til å kreve mye bistand over statsbudsjettet gjennom mange år. Det er et spørsmål som politikerne må håndtere. Men jeg er optimistisk, sier han. Dirigentrolle Skal CO2-rensing bli en realitet, krever det at noen tar rollen som dirigent, understreker Statoil-sjefen. – Jeg ønsker veldig sterkt at Norge skal ta den rollen, sier han. Sætre mener det norske prosjektet er godt gjennomtenkt. CO2 skal fanges ved ett eller flere industrianlegg. Så skal CO2-en fraktes med båt til et mottaksanlegg på Kollsnes i Hordaland. Derfra skal gassen sendes med rør ut i havet og pumpes ned i et reservoar dypt under havbunnen på Smeaheia øst for Troll-feltet. Men anlegget kan også ta imot CO2 fra andre kilder, og reservoaret har stor kapasitet. Norsk sokkel kan derfor bli CO2-lager fra prosjekter flere steder i Europa. Prosjekt i Nederland I møtet med Arias var det blant annet muligheten for samarbeid med Nederland som ble diskutert. Nederland hadde egentlig skrotet CCS-planene sine, men i koalisjonsforhandlingene i høst ble de gjenopplivet. Det vekker begeistring hos Statoil, som i samarbeid med Vattenfall og Gasunie har lagt planer om å forvandle gasskraftverket Magnum i Nederland til et hydrogenkraftverk. Ideen er å fjerne karbon fra naturgass, slik at man kan drive kraftverket på ren hydrogen. Så skal karbonet lagres under den norske havbunnen. – Hvis vi klarer dette, tilsvarer det utslippene fra cirka 2 millioner biler. Det sier noe om dimensjonene, sier Sætre. Avhengig av oppskalering Statoil-sjefen mener CO2-rensing vil bli avgjørende for å nå klimamålene. Problemet er bare at det i dag skjer altfor lite. På verdensbasis er det i dag bare en liten håndfull prosjekter som er i gang. – Spørsmålet er hvordan vi skal få det ut av dødvannet, sier Sætre. Det aller viktigste, mener han, er å få skalert opp omfanget. Først når det skjer, vil kostnadene falle og utviklingen gå raskere. (©NTB)

Statoil har fått oppdraget med å undersøke hvor man kan etablere mottaksanlegg for CO2 i Norge. Torsdag ble det klart at valget falt på CCB på Kollsnes. – Valget av CCB Kollsnes er basert på en helhetsvurdering av blant annet sikkerhet, tekniske og kommersielle forhold, kostnader samt muligheten for utvidelser, sier prosjektdirektør Sverre Overå i Statoil. CCB Kollsnes er et prosessanlegg for gass som ligger på den sørlige delen av øya Ona i Øygarden kommune i Hordaland. På sikt vil norske myndigheter fange CO2 fra industrianlegg på Østlandet og transportere det med skip til et mottaksanlegg. Derfra skal gassen sendes i rør ut på havet og injiseres 1.000-2.000 meter under havbunnen. Fra Kollsnes er det ment at røret vil gå til Smeaheia, øst for Troll-feltet. Statoil ble i juni 2017 tildelt oppdraget med å gjennomføre konsept- og forprosjektstudier. En eventuell bygging av landanlegget og øvrige deler av fullskalaprosjektet, forutsetter at Stortinget fatter en positiv investeringsbeslutning, planlagt i 2019. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) gratulerer Kollsnes og Øygarden kommune, og sier det potensielt er snakk om store investeringer og mange arbeidsplasser. – Mulighetsstudien viser at vi snakker om investeringer i størrelsesorden 8–12 milliarder kroner, sier han til Bergens Tidende. (©NTB)

Onsdag 1. november ble to internasjonale standarder for transport og geologisk lagring av CO2 lansert hos Oljedirektoratet i Stavanger. Norske eksperter har deltatt aktivt i arbeidet med standardene som skal bidra til å realisere konkrete fullskalaprosjekter nasjonalt og internasjonalt og dermed styrke innsatsen mot global oppvarming. – Disse standardene gjør det enklere å ta i bruk CCS og representerer viktig internasjonal kunnskap og erfaring for gjennomføring av det norske fullskalaprosjektet, sier administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus, i en pressemelding. En ekspertkomité i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har utviklet de nye standardene som gjelder henholdsvis transport gjennom rørledning og geologisk lagring av CO2. Den norske innsatsen i arbeidet er støttet av Gassnova gjennom CLIMIT-programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering. Lagringsstandarden som nå lanseres, er allerede blitt referert til i forbindelse med en CCS-avtale Gassnova nylig inngikk med Statoil. – Internasjonale standarder for CCS støtter vårt løpende arbeid på det norske fullskalaprosjektet. Vi har brukt den nye ISO-standarden for geologisk lagring av CO2 som en referanse i utformingen av vår studieavtale med Statoil, sier Gassnovas administrerende direktør Trude Sundset. Rundt 20 land har vært representert i arbeidet med å utvikle de to standardene, og flere standarder er under utvikling. Fra norsk side har CCS-eksperter fra næringslivet, myndigheter, forskning og utvikling deltatt. – Standardene gir industrien en felles plattform til å kvalifisere både lagring og transport av CO2, sier Eva Halland, prosjektleder for CO2-lagring i Oljedirektoratet.

Arbeiderpartiet reagerer på antydninger fra statsminister Erna Solberg (H) om at karbonfangst og lagring av CO2 vil kunne koste opp mot 80 milliarder kroner. Dette beløpet er ifølge VG åtte ganger høyere enn det forrige anslaget regjeringen gjorde i fjor, som var mellom 7,2 og 12,6 milliarder kroner. – Dette blir vanvittige summer. Er det slik at regjeringen nå er i ferd med å trekke seg fra løftet om å innfri minst ett prosjekt med karbonfangst og lagring? sier stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap), som er medlem i energi- og miljøkomiteen. Sammen med Espen Barth Eide (Ap) stilte hun flere spørsmål til Solberg om karbonfangst og lagring i Nordsjøen i forrige ukes spørretime. Statsministeren informerte Stortinget om at de må være klar over at dette vil koste milliardbeløp de neste årene: «Det er betydelige beløp de neste årene, som sannsynligvis – hvis vi skal gjennomføre tre prosjekter – fort kan være oppe i størrelsen til Nasjonal transportplan i de årlige prioriteringene i budsjettet». Det årlige beløpet til Nasjonal transportplan er i snittet 77, 7 milliarder kroner fra 2018 til 2029, ifølge regjeringens anslag. – Jeg håper hun tok feil, sier Botten. Statsministerens kontor sier til avisen at det er olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) som svarer på dette. Han sier han vil rapportere på prosjektet til Stortinget senest i mai 2018. (©NTB)

En samlet gruppe industriforbund, LO og NHO går kraftig ut mot regjeringens foreslåtte kutt i støtten til karbonfangst og lagring. I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å kutte støtten med hele 90 prosent til 20 millioner kroner. Det har fått alle de store industriforbundene på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden til å reagere. Torsdag sendte de et brev til medlemmene i Stortingets energi– og miljøkomité og olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). – Det viktigste klimaprosjektet i Norge står i fare for å stoppe opp, heter det i brevet, som Tekna, NITO, Fellesforbundet, Norsk olje og gass, IE, Norsk Industri, El og IT Forbundet, samt Bellona, LO og NHO står bak. Stortinget har tidligere vedtatt å be regjeringen sikre at minst ett anlegg for karbonfangst og -lagring (CCS) blir realisert innen 2020. Dette målet er allerede utsatt til 2022. – Med dette forslaget til statsbudsjett er datoen skjøvet ut i det blå, konstaterer organisasjonene, som mener budsjettforslaget innebærer en reell fare for at inngåtte avtaler må oppheves og at norske selskapers CCS-satsing legges ned, deriblant planene om et CO2-lager i Nordsjøen. – Karbonfangst og -lagring en del av det grønne skiftet og et vesentlig globalt klimatiltak. Skal vi nå de globale klimamålene kommer vi ikke utenom, slår organisasjonene fast i brevet. (©NTB)