– Det er rundt havet vi har våre viktigste kompetansenæringer, sa Erna Solberg under Sysla Live tidligere i høst.
Hun har snakket om bærekraftig hav i Davos i januar, og på G7-møte i juni. Så sent som i slutten av september slo statsministeren et slag for bærekraftige hav da hun holdt Norges hovedinnlegg i FNs hovedforsamling i New York. Under Sysla Live utdypet hun hvorfor hun mener at det viktig at verdens mektigste land forstår havkrisen, og hvorfor Norge må ta en lederrolle i utviklingen av havområdene.
– Vi er en stor maritim nasjon. Hvis vi skal realisere det potensialet Norge har, og fortsatt ha 70 prosent av vår økonomi knyttet til havet, er det i vår egeninteresse å gjøre det. Men også i mange andre land er det en direkte sammenheng mellom det som skjer i havene, og landenes mulighet til å skaffe jobber og velferd. Milliarder av mennesker er avhengig av havene, sier Solberg.
Bærekraftig bruk
Hun leder et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftige hav. En rapport om havøkonomiens betydning for bærekraftig utvikling skal leveres innen 2020.
Solberg mener at verden trenger noen som både har et teknologi-perspektiv og et bærekraftig bruk-perspektiv. Å redde havet må handle om mer enn å verne små, utvalgte områder, understreker hun:
– Havene henger sammen. Vi trenger overvåkingssystem og forvaltningssystem som er tilpasset hele økosystemet. Vi må sørge for å være i ledelse når det gjelder bærekraft, men må også skape en global forståelse for dette.
Solberg mener at at det bør settes opp internasjonale systemer for å overvåke de uregulerte havene, som hun selv gjerne omtaler som «vill vest». Og hun mener Norge bør være en pådriver for tiltak nasjonalt og andre steder.
– For når vi kommer opp til Svalbard og ser hva som havner der oppe, så er det ikke nødvendigvis fra nærområdet. Det er ikke Norge som forurenser der oppe. Det er ikke en gang sikkert at det kommer fra Europa. Plast og forurensing kan stamme fra helt andre steder i verden, sier hun.
Hav og klima henger sammen
Se hele intervjuet med Erna Solberg fra Sysla Live: Ocean 2018. Her forteller hun om hvordan arbeidet i det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftige hav foregår. Hun sier hvorfor hun tror det vil gå raskere å få gjennomslag for behovet for å redde havet, enn det har gjort med klimaet, og hvorfor dette er en sak som engasjerer henne personlig.
– Som vestlending vet jeg hvor pengene våre kommer fra, og hvor jobbene våre er, sier Erna Solberg.
Hun svarer også på om oppturen vi ser i næringslivet skyldes at vi har fått flere nye blå jobber, eller om den er drevet av de økte oljeinvesteringene. Og om hun tror OECDs anslag om at havnæringene skal gi 40 millioner arbeidsplasser fram mot 2030 er et realistisk mål.
Erna Solberg var gjest under Sysla Live: Ocean 2018. Foto: Sigrid Haaland
Erna Solberg var gjest under Sysla Live: Ocean 2018. Foto: Sigrid Haaland
Statsminister Erna Solberg (H) leder FNs havpanel. De skal forsøke å få alle land med på en bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet. Panelet møtes for første gang under FNs høynivåuke i New York mandag.
– Panelet er satt sammen av ledere fra kyststater som er avhengig av balanse i havets biologi. Rent hav gir næringsutvikling og jobber, sier Solberg til NTB.
Økonomiske argumenter
Havpanelet er blitt til på Norges initiativ og ledes av Solberg og president Thomas Esang Remengesau jr. i Stillehavs-republikken Palau.
– Store områder i verdenshavene preges av ville vesten-tilstander, uten regulering og der man kan tømme avfall og ballastvann fra båter, drive overfiske og holde på. Ofte med kronglete eierskap. Forsuring og avfall sprer seg med havstrømmer og berører alle, sier Solberg.
Havpanelet skal legge fram sluttrapport i 2020, ved inngangen til FNs tiår for verdenshavene.
– Vi skal utvikle økonomiske argumenter. Det må på plass systemer for overvåking og felles spilleregler for å stoppe overfiske og plyndring av ressurser, tiltak mot plast, og tiltak mot avrenning fra land som fører til forsuring. Det handler om forstå sammenhengen i prioriteringene og evne til å se helheten i det som skjer, sier Solberg.
Rovdriftstater på glid
Statsministeren har inntrykk av at flere land som har bidratt til rovdrift i havet er i ferd med å innse at alle land er avhengig av en bærekraftig utvikling.
– Et land som Indonesia for eksempel, ser nå at plast i havet berører deres turistnæring, og at det er en sammenheng mellom deres økonomiske utvikling og bærekraftig utvikling av havets ressurser, sier Solberg.
På den andre siden har man de som kjemper for absolutt vern.
– Initiativ til å verne et bestemt havområde, et spesifikt korallrev eller lignende, kan i seg selv være fint nok. Men det løser ikke dagens utfordringer med at forsuring som følge av klimaendringer følger havstrømmene. Når været blir mer dominerende, blir ubalansen større, sier Solberg.
Havforskerkonferanse
Ledere fra Australia, Chile, Fiji, Ghana, Indonesia, Jamaica, Japan, Mexico, Namibia og Portugal sitter i FNs havpanel sammen med Solberg og Remengesau jr.
– Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov, skaffe nye arbeidsplasser og bidra til økonomisk og sosial utvikling, sa Solberg da panelet ble lansert i januar.
Fremover skal havforskere bidra med kunnskap og forslag til hvordan havkrisen kan løses. Havbaserte energiløsninger, turisme og beskyttelse av marine sårbare områder står på oppdragslisten i tillegg til bærekraftig fiske og forurensning.
Neste skritt etter FN-møtet blir ifølge Solberg en havforskningskonferanse i Bergen i månedsskiftet november-desember.
– Forskerne kan mye om biologiske sammenhenger. Så må panelet omsette dette til økonomi. Peke på hva dette betyr for jobber og økonomisk utvikling. Forklare hva som skjer om vi utsetter arbeidet med å holde havene rene. Sørge for at land forfølger økonomisk kriminalitet, som rovfiske jo er, ofte med uoversiktlig mange aktører, sier Solberg.
Det nye kraftverket Lysebotn2 har kostet 1,8 milliarder kroner.
Kraftverket ligger skjult 1450 meter inne i fjellet og skal produsere nok strøm til å forsyne 75.000 husstander, tilsvarende alle hus og leiligheter i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Gjesdal.
– Store ringvirkninger
I en kraftstasjonhall opplyst av blå og grønne farger, stod statsministeren for den offisielle åpningen.
– Store investeringer i en bygd med bare 10 velgere. Her snakker vi om milliarder, ikke mennesker?
– Ja, men energien kommer alle til gode. 75.000 husstander får energien herfra, så dette treffer mennesker. Og så skal vi huske at vannkraften både er en nasjonal og lokal ressurs. Den har store ringvirkninger for energibalansen i Norge, svarer statsminister Erna Solberg.
Betale tilbake
Kritikere frykter at effektverk som Lysebotn2 i kombinasjon med utenlandskabler, vil gi oss høyere strømpriser.
– Lønnsomt for Lyse, for eierne og for staten som får skatteinntekter, men blir dette billigere for forbrukerne?
– Over tid kommer vi jo til å ha strøm som passer til det nordiske kraftmarkedet vi har. Så er det mange andre grunner til at prisen har vært litt høyere. Det mindre produksjon enkelte steder, litt lavere forsyningsgrad i vannmagasinene våre. Så har vi bygget ut mye nett internt i Norge for å sørge for at vi har god forsyningssikkerhet i hele landet. Det har vært viktig, men koster oss forbrukere litt over nettleien, for nå skal vi betale ned de store nettinvesteringene vi har gjort i Norge. Men det er også viktig, for det er et grunnlag i investeringer, også i industri, svarer statsministeren.
Vindmøller neste?
– Naturverne frykter at vindkraft blir det neste. Er det vindmøller langs hele Lysefjorden neste gang du kommer?
– Nei, det tror jeg ikke, men vindkraft har også sin plass i det norske fornybare energisystemet. Akkurat slik som vannkraften har. Og så vil man på enkelte steder, som vi har gjort, si nei til vindkraften på grunn av at miljøinngrepene er for store. På samme måte som vi av og til sier nei til vannkraftprosjekter. Skal vi få nok energi framover, skal vi elektrifisere alt vi gjør, skal vi sørge for at balansen vår har mindre co2-utslipp, så må vi også være med å produsere energi for framtiden. , sier statsministeren
Lysebotn2 erstatter gamle Lysebotn kraftverk, som ble ferdigstilt i 1953, men utvidet i 2. byggetrinn i 1964. Det nye kraftverket skal bruke de samme vannmagasinene, men vil produsere 180 GWh mer på grunn av større fallhøyde og mindre tap. Ytelsen øker fra 210 MW til 370 MW. Dette gjør det mulig å produsere mer energi i perioder hvor etterspørselen er stor og prisen høyere.
Kraftverket produserer strøm fra vannmagasiner. Vannet blir lagret i magasinene og kan brukes til produksjon av energi når det er behov. Det gjør at kraftverket kan spille sammen med andre energikilder som må produsere når de kan, deriblant vindkraft, solenergi og elvekraftverk. Norsk regulerbar kraft kan levere store mengder energi når vindkraft, solenergi og elvekraft har liten produksjon.
Fredag presenteres nyvinningen for president Emmanuel Macron.
Den franske presidenten har invitert både statsminister Erna Solberg (H) og oljefondets sjef Yngve Slyngstad til Élyséepalasset fredag kveld.
Der skal de delta på et rundebordsmøte sammen med lederne for de statlige pensjonsfondene i Abu Dhabi, Kuwait, New Zealand, Saudi-Arabia og Qatar.
Det var Macron som tok initiativ til å samle dem. Han ville nemlig ha hjelp til å bruke investeringer aktivt i kampen for å nå målene i klimaavtalen fra Paris.
Nytt rammeverk
Arbeidet startet på klimakonferansen som Macron arrangerte i desember i fjor for å markere Parisavtalens toårsdag.
Tanken har vært at de seks fondene skal utarbeide nye internasjonale standarder for klimavennlige investeringer.
Nå skal Slyngstad presentere resultatet. Det tar form av et rammeverk med en rekke prinsipper for hvordan klima kan integreres i forvaltningen av store fond.
Solberg har tro på prosjektet.
– Jeg tror investorer kan påvirke selskapers klimapolitikk. Disse fondene er store. De betyr noe. Derfor kan de være med på å sette standarder, sier hun.
Miljøbevegelsen har tidligere gitt regjeringen stryk på klima.
Frivillig innsats
I det nye rammeverket går fondene riktignok forsiktig fram.
Etterlevelse av prinsippene er basert på frivillighet, påpekes det.
Ifølge rammeverket bør fond «vurdere å akselerere investeringene» i selskaper som utvikler og tar i bruk mer klimavennlig teknologi.
Investorer bør dessuten «vurdere mulighetene for å redusere sin eksponering for klimarelatert risiko», heter det videre.
Samtidig er tanken at fondene skal begynne å stille strengere krav til hvordan selskapene de investerer i, rapporterer om sitt eget fotavtrykk på klimaet.
Lang tidshorisont
Det nye rammeverket antas å få begrensede følger for driften av oljefondet i Norge. Det skyldes at fondet i stor grad allerede følger de prinsippene som legges fram.
Det positive er at de nå får med seg flere, mener Solberg.
Hun framhever dessuten at store statlige pensjonsfond gjerne har et langsiktig perspektiv når de gjør investeringer. Det gjør at det blir viktigere for dem å legge vekt på farene ved framtidige klimaendringer.
– For investorer med en lang horisont medfører klimaendringene en finansiell risiko. Det betyr at de er tjent med å integrere denne risikoen i investeringsstrategien, sier Solberg til NTB.
Hun mener det langsiktige perspektivet også kan føre til at klimavennlig teknologi verdsettes høyere.
– Ny klimateknologi vil være et finansielt pluss. Det er den positive siden ved dette.
Flere nordmenn sier de er villige til å begrense oljevirksomheten for å verne miljøet.
Bilateralt møte
Under besøket i Élyséepalasset skal Solberg også ha et kort bilateralt møte med Macron.
Der står helt andre spørsmål på agendaen, som EUs nye plan for innvandrings- og asylpolitikken, den voksende handelskonflikten mellom Europa og USA, Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd og neste ukes NATO-toppmøte i Brussel.
Men litt snakk om fotball-VM blir det nok også. Møtet finner nemlig sted rett etter kvartfinalen mellom Frankrike og Uruguay.
I statsråd i dag er det lagt frem forslag til ny lov om mineralvirksomhet på norsk sokkel.
Samtidig som regjeringen ønsker å legge til rette for videre vekst innen olje og gass, fiskeri og havbruk, skriver de i dag i en pressemelding at de også vil legge til rette for nye havnæringer.
Derfor har de det siste året jobbet med et forslag til ny lov om mineralutvinning på norsk sokkel.
Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en sentral næring i Norge, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
– Mineralene som finnes på havbunnen er viktige for teknologier som skal ta oss inn i fremtiden. Slike mineraler brukes blant annet i mobiltelefoner, vindmøller, elektriske biler og solcellepaneler, sier han.
Les også: Oljedirektoratet skal jakte verdifulle mineraler i sommer
Oljedirektoratet på lete-tokt
Myndighetene håper det ligger store penger i mineralene, men erkjenner at kunnskapen i dag er liten.
– Vi vet i dag lite om hvor stor denne næringen kan bli, men vi skaffer oss mer kunnskap, sier Søviknes.
I pressemeldingen skriver regjeringen at loven legger til rette for kommersiell leting etter mineraler på havbunnen. Dette er i tråd med prinsippet om at norske ressurser på havbunnen skal være statlig eid, som tilfellet innen olje.
Lovverket kommer dagen etter at Oljedirektoratet (OD) fortalte at de i sommer vil kartlegge havbunnen i Norskehavet, med mål om å finne verdifulle mineraler med sjeldne jordarter.
OD skal gjennomføre to tokt på til sammen fire uker for å samle inn data ved hjelp av avansert ekkoloddteknologi og fysiske prøver av havbunnen. Det første toktet skal gjennomføres med forskningsskipet «G.O. Sars» i samarbeid med Universitetet i Bergen.
Saken oppdateres.
Statsminister Erna Solberg (H) ba G7-landene om å bidra med penger til et fond mot marin forsøpling, da hun i lørdag innledet om bærekraftig havbruk under G7-møtet i Quebec i Canada.
Solberg benytter anledningen til å varsle at Norge i år vil skyte inn 100 millioner kroner i fondet, som Norge har tatt initiativ til og som skal ligge under Verdensbanken.
– Ingen har forpliktet seg til å komme med penger nå, det får man ikke over bordet, sier Solberg. Hun mener likevel at Norge har sådd et frø.
– I tillegg holdt Verdensbanken et veldig bra innlegg om hvordan de ser for seg å bruke pengene, fortalte Solberg norsk presse etter møtet, der hun som første norske statsminister har fått sitte rundt bordet med de mektige G7-lederne.
Solberg benyttet også anledningen til å inviterte forskere fra G7 til en forskningskonferanse om hav i Bergen til høsten.
Plast
Solberg fortalt norsk presse i forkant av møtet at hun ville oppfordre G7-landene til å bli med på en helhetlig tilnærming til ulike havutfordringer, som forsøpling, overfiske og illegalt fiske.
– Vi kan rydde så mye plast i vannkanten som vi orker i Norge, men dette er jo vannstrømmer som beveger seg over hele jordkloden, derfor er det så viktig å se dette i sammenheng. Akkurat som klima, har havene behov for globale fellesløsninger, fastslo hun.
Denne helhetlige tilnærmingen ble godt mottatt, kunne Solberg fortelle. Det samme ble Norges initiativ for å stanse plastforsøplingen av verdens hav.
Under konferansen var det også stor interesse for Norges forvaltning av fiskeriressursene og suksess med å hindre ulovlig fiske.
– Det var stor interesse for dette. Land som Seychellene og Kenya ser jo at en firedel av deres inntekter forsvinner i ulovlig fiske, forteller Solberg.
– Historisk bad timing
Statsministeren er heller ikke avvisende til å vurdere forbud mot enkelte plastprodukter i Norge, men sier plastproblemet er begrenset i Norge, fordi vi resirkulerer mesteparten. I land hvor resirkuleringssystemene ikke fungerer like godt, kan forbud være mer aktuelt, mener hun.
– Men Q-tips i plast er et stort problem i Norge. Hele Oslofjorden er full av dem, forteller hun.
Hun legger lakonisk til at det er nå regjeringen burde ha innført poseavgiften, som ble svært omdiskutert og latterliggjort i 2015 og senere reversert.
– Nå er plastopplevelsen hos folk så sterk at det er et helt annet momentum for å innføre begrensninger og andre atferdsendringer. Det var en historisk bad timing for en avgift, fastslår hun tørt.
Som første norske statsminister noensinne skal Erna Solberg (H) i slutten av uken delta på det eksklusive G7-møtet sammen med lederne av verdens mektigste industriland. Møtet finner i år sted i Quebec i Canada. Solberg er invitert til å delta i en spesialsesjon om bærekraftige hav.
I Quebec vil Solberg blant annet møte USAs president Donald Trump, som den siste tiden har ertet på seg en hel verden, Norge inkludert, etter å ha innført en skyhøy toll på import av stål og aluminium.
Fakta
Forlenge
Lukke
G7 (Group of 7) er et internasjonalt forum med verdens sju rikeste, demokratiske industriland: Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia (G6, 1975) og Canada (G7, 1976).
Den europeiske union (EU) møter dessuten som fast representant på G7s toppmøter.
Gruppen het tidligere G8 da Russland deltok, men landet ble ekskludert i 2014 på grunn av annektering av den ukrainske Krim-halvøya.
G7-landene møtes årlig for økonomiske og politiske samtaler mellom sine statsoverhoder, og mellom andre politikere og embetsverk. G7 er av noen, særlig kritikere, blitt kalt en «uoffisiell verdensregjering».
De årlige møtene er ofte mål for antiglobaliseringsprotester.
Årets møte er i Quebec i Canada 8. og 9. juni.
Erna Solberg (H) er som første norske statsminister blitt invitert til å delta på deler av møtet. Hun skal holde et innlegg under en spesialsesjon om bærekraftig hav.
Solberg utelukker ikke bilaterale samtaler med Trump om tollspørsmålet, men understreker at fokuset hennes under møtet ligger et annet sted.
– Når en får anledning til å snakke om den kanskje største langsiktige utfordringen for måten vi lever på, nemlig havene, så bør en benytte seg av det. Det er mange kortsiktig spørsmål som er viktig, men når 70 prosent av vårt BNP er knyttet til havene, så er det denne langsiktige utfordringen vi bør prioritere å ta opp, sier Solberg til NTB.
– En anerkjennelse
Den enorme og eskalerende plastforsøplingen av verdens hav, bærekraftig fiskerforvaltning og hvordan skape sterke kystsamfunn er blant temaene under en spesialsesjonen lørdag, der Solberg skal holde innlegg.
Hun mener den høyst uvanlige invitasjonen til en norsk statsminister må sees på som en anerkjennelse av arbeidet regjeringen har gjort de siste årene for å løfte hav som tema internasjonalt.
Solberg tok blant annet initiativ til et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi under World Economic Forum i Davos i januar i år, og Norge fikk FNs miljøforsamling med på en nullvisjon om utslipp av plast og mikroplast før jul.
– Initiativene våre tror jeg de andre landene har lagt merke til. I tillegg er jo Norge et land som gjennom mange tiår har klart å forvalte fiskerressursene bedre enn mange andre, i samarbeid med våre naboland og EU, sier Solberg.
– Vill vest
Solbergs mål er at G7-landene, som av noen omtales som en «uoffisiell verdensregjering», forplikter seg til å være med å utarbeide en felles agenda for hvordan verden skal møte havutfordringene fremover.
Norge skal være vertskap for den internasjonale konferansen «Our Ocean» neste år, og året etter følger en større havkonferanse i regi av FN. Solberg sier hun vil ha G7-landene til å være med og jobbe med temaene fram mot disse to møtene.
– Vi må få bedre internasjonale instrumenter for å håndtere utfordringene med forsøpling og overfiske. I dag er det litt vill vest i deler av verdenshavene, fordi ingen har jurisdiksjon for å forvalte dem. Vi trenger å få en større forståelse for at havene er en veldig stor del av økonomien til mange kyststater, og at vi må ta vare på havet også av denne grunn, sier Solberg.
Sliter med Trump
Selv om Solberg vil prioritere havspørsmål, er det ventet at USAs tollsjokk vil bli blant hovedtemaene under konferansen. EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har allerede varslet at han skal ha samtaler med Trump om temaet.
Canadas statsminister Justin Trudeau har utmeislet fem hovedpunkter for årets møte: klimaendringer, likestilling, økonomisk vekst som gagner alle, fremtidens jobber, samt fred og sikkerhet. Ifølge det amerikanske nettstedet Politico sliter imidlertid det canadiske vertskapet med å klare å finne enighet på noen av punktene fordi USAs president Donald Trump og hans diplomater vender tommelen ned for så godt som alt av forslag til felles formuleringer.
Solberg skal ifølge Statsministerens kontor til Colombia 9. til 11. april for å snakke om fredsprosessen i landet, FNs bærekraftmål og klimatiltak. I tillegg til politiske samtaler skal statsministeren også på feltbesøk.
Turen går så videre til Mexico, der Erna Solberg skal være fra 12. til 13. april. Blant annet skal migrasjon, energi, klima og hav være sentrale temaer.
