I 2017 bestemte ledelsen i Equinor at bemanningen på norsk sokkel skulle kuttes med 430 stillinger til utgangen av 2019. Nedbemanningen skulle ikke skje med oppsigelser eller sluttpakker. Ansatte som sluttet eller ble flyttet til andre stillinger, ble ikke erstattet. De ansatte reagerte på kuttene. Alle fagforeningene i Equinor trakk seg fra prosessen. På Gullfaks A-plattformen endte protestene i at ansatte gjennom arbeidsmiljøutvalget i mars i fjor instruerte ledelsen om å reversere beslutningen om å fjerne én stilling. Først måtte det bli klart at kuttet lot seg rettferdiggjøre med nedgang i aktiviteten og færre oppgaver, var kravet. Euinor avviste kravet og brakte saken inn for Petroleumstilsynet, hvor selskapet fikk støtte. Den avgjørelsen valgte de ansatte å klage inn for Arbeidsdepartementet, hvor den ikke er ferdigbehandlet. Og mens de ansatte venter på avgjørelsen, forbereder Equinor seg på nye kutt på norsk sokkel på 4,5 milliarder kroner. Fagforening reagerer Hans Fjære Øvrum var hovedverneombud på Gullfaks A. Nå er han nestleder i fagforeningen Lederne i Equinor. – Nedbemanningen på sokkelen ble vedtatt av bedriften fordi de ventet aktivitetsnedgang. Nå er aktivitetene på vei opp og det er endret forutsetninger som burde medført en ny vurdering av nedbemanningene. Isteden fortsetter kuttene, før man ser konsekvensene. Vi mottar nå flere bekymringsmeldinger fra innretningene, sier Øvrum til Stavanger Aftenblad.  – Bekymret for sikkerheten Øvrum forklarer at de valgte å klage Gullfaks-saken videre for å ansvarliggjøre myndighetene. – Vi er bekymret for sikkerheten. For oss handler det om å ha en robust bemanning som er tilstrekkelig til å hindre alvorlige hendelser, sier Øvrum. Øvrum mener at innspill fra de ansatte i liten grad blir tatt hensyn til, fordi kravet til kutt i kostnader overstyrer muligheten for å finne gode løsninger. – Det såkalte partsamarbeidet, mellom arbeidstakere, arbeidsgiver og myndighetene, er ikke reelt. Vi har etablerte de formelle arenaene for partsamarbeid, og bruker mye ressurser på partsamarbeidet. For meg blir det da uforståelig at ledelsen legger føringer på forhånd av endringsprosessene. Dette må mellomlederne følge lojalt opp, noe som er til hinder for reelt partsamarbeid på plattformene. – Vi er skuffet over Petroleumstilsynet og manglende gjennomslag for synspunkter og bekymringer. De tar ikke en aktiv rolle for å forsterke det relle partsamarbeidet. Være enige? Talsperson Morten Eek i Equinor stiller seg uforstående til at de ikke er opptatt av sikkerhet og vedlikehold. Han kjenner seg heller ikke igjen i at partssamarbeidet ikke fungerer. – Hvis definisjonen på et godt partssamarbeid er at vi skal være enige om alt hele tiden, da har Øvrum rett, da virker det nok ikke. Men hvis partssamarbeid handler om å ta hensyn til råd og innspill som kommer, og gjøre beslutninger basert på involvering og i et fornuftig og sikkert tempo, da fungerer det, sier Eek. Talsperson Øyvind Midtun i Petroleumstilsynet kommenterer kritikken fra Øvrum med at tilsynet er svært opptatt av partssamarbeidet fungerer godt og styrkes. – Vi bruker mye ressurser på å følge opp selskapenes arbeid på dette området. Selskapene skal legge til rette for reell arbeidstakermedvirkning, og sørge for at lovpålagte ordninger som arbeidsmiljøutvalg og vernetjeneste brukes på en systematisk og konstruktiv måte, sier Midtun.