Denne uken arrangeres den Store Gasskonferansen i regi av Energigass Norge. enerWE er tilstede for å se nærmere på en den delen av olje- og gassbransjen som ikke helt får den oppmerksomheten den fortjener i den norske samfunnsdebatten. Alle har på et vis et forhold til oljen, enten det er som grunnmuren i den norske velferdsstaten eller om det er som den store stygge forurensende ulven. Her er det forskjell på hva man vektlegger avhenger av hvor man står i disse spørsmålene, men faktagrunnlaget er i hvertfall delvis tilstede i diskusjonene. Fullt så enkelt er det ikke når man snakker om gass. Når det diskuteres her i Norge blir det som regel sauset sammen med olje, og blir sett på som et forurensende drivstoff. I andre land ser man mer på det som et bedre alternativ til den sterkt forurensende kullkraften. I Norge er strømkraften så og si 100 prosent fornybar, hvor vannkraften står for 96,1 prosent, og så står vindkraft og solkraft for resten. Sånn sett kan nok mange tro at industrien i Norge utelukkende går på fornybar strømkraft, men slik er det ikke. – Gass er svært viktig for norsk industri. Våre bedrifter bruker mange hundre tusen tonn gass i året, sier Finnes til enerWE. Vi spør derfor om det ikke er bedre for miljøet om ikke industrien hadde droppet gassen og gått helt over til strømkraft? – Strøm og gass går litt hånd i hånd. Det kan ofte være at du får bedre miljøeffekt hvis du varmer opp f.eks. metall de første 200-300 gradene med gass, og så varmer du opp fra 300-400 grader til tusen grader med strøm. Da får du det beste energiutbyttet, sier Finnes til enerWE. Han trekker også frem at det kan være andre industriprosesser der det ikke trengs så høy varme, og da kan også gass være et godt alternativ. På sitt foredrag forteller Finnes om gassprisen, og trekker frem at det er et stort konkurransefortrinn for Norge og norsk industri. – Norge har sannsynligvis den laveste gassprisen i Europa. Alle som jobber med prising av gass vet det, sier Finnes. Der trekker han frem at deres medlemsbedrifter får en høyere pris i Norge enn i Nederland, og at det er noe de er bekymret over. – Vi i NHO-systemet, Rederiforbundet NOx-fondet er bekymret for tilgang på konkurransedyktig pris på gass. Det vil vi gjerne ha mer av. Vi trenger bedre tilgang på gass, både fysisk og med god pris. Både for å styrke konkurransen, og for å bidra til klimaet, sier Finnes til enerWE etterpå. Når enerWE spør om hva det skyldes, viser han til at det ligger litt i distribusjonen, litt i anbudene og litt på hver enkelt leverandør. De siste årene har norsk industri blitt påvirket av verdensøkonomien, og det har også gått utover den norske industriens gassetterspørsel. – Gassbruken er ganske flat. Det har nok mye med utviklingen i industrien. Det er endel industri som bruker mer gass, men så er det også en del industri som er nedlagt, sier Finnes. Han trekker også frem lave strømpriser som en årsak til at gassbruken ikke er høyere. – Når vi har så lave kraftpriser som vi hadde i 2015 så blir det mer kraftbruk enn gassbruk, sier Finnes. Avgiftene påvirker også noe. Finnes påpeker at det har vært svært kraftige avgiftsøkninger de siste årene, og at det skaper problemer for industrien hvis Norge går for fort frem sammenlignet med våre naboland. – Vi har et avgiftssystem som er bra. Hvis vi begynner å endre på vårt avgiftssystem kan Sverige og Finnland komme i en bedre situasjon enn oss, sier Finnes. Han mener at det fører til handelslekkasjer, og viser til at dette er tydelig i blant annet skipsfarten der nasjonale CO2-avgifter har ført til betydelig handelslekkasje. – Vi må ha med oss laget i Europa når vi gjør disse avgiftsgrepene. Hvis ikke lurer vi oss selv, sier Finnes.

Statoil tapte opp mot 500 millioner kroner årlig på gasskraftverket på Mongstad. Onsdag ble det kjent at de legger ned anlegget. Gasskraftverket skal fases ut over en periode på to år, og legges ned «etter å ha operert ulønnsomt i mange år» ifølge pressemeldingen fra Statoil. Statoil er enige med partene i Troll-lisensen om å si opp den nåværende gassavtalen med virkning fra 31. desember 2018. – Vi har et årlig anslag på tap mellom 200 og 500 millioner kroner. Utfasingen av kraftvarmeverket vil bedre lønnsomheten og konkurransekraften for raffineriet på Mongstad, sier pressekontakt i Statoil, Elin Isaksen, til NRK. Gasskraftverket ble åpnet i 2010. Mindre utnyttelse – Bakgrunnen for beslutningen er at kraftvarmeverket har hatt mindre utnyttelse enn planlagt fordi dampbehovet på Mongstad har vært lavere enn da verket ble planlagt. Det har ført til at vi har tapt mye på driften, og grep for å justere aktiviteten var uunngåelig, sier Grete Haaland, direktør for Asset Management i Markedsføring, midtstrøm og prosessering i Statoil. Selskapet sier de vil tilpasse raffineriet til de endrede driftsbetingelsene, og at driftsstans på gasskraftverket vil føre til reduserte CO2-utslipp i størrelsesorden 250.000-300.000 tonn per år fra Mongstad. Miljøvernerne jubler Nyheten om at også anlegget ved Mongstad legges ned, omtrent et år etter nyheten om at Naturkraft ville legge ned gasskraftverket på Kårstø, blir mottatt med glede og jubel blant miljøvernerne. – Nå er endelig punktum for satsing på gasskraftverk i Norge satt. Et stort punktutslipp legges ned, derfor er dette en gledens dag for klimaet. Satsing på fornybar energi er uansett løsningen når et varig og utslippsfritt energisystem i Europa skal realiseres, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO. Også Natur og Ungdom mener nedleggelsen av anlegget, som de anslår hadde utslipp som tilsvarer 140.000 biler, er en seier for miljøet. – Dette viser at politikerne burde hørt på dem som ropte varsku om miljøet og den gedigne utslippskilden som Mongstad er og har vært. Det er en gledens dag for miljøet at Statoil endelig avslutter denne klimafiaskoen, sier leder Ingrid Skjoldvær. «Månelanding» Da Statoil i 2003 kunngjorde at de ville bygge gasskraftverk på Mongstad, var de fleste stortingspartiene positive. Unntaket var SV, som nektet å si ja til prosjektet uten C02-rensing. Resultatet ble et kompromiss, der den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen forpliktet seg til å få til fangst og lagring av C02 på Mongstad til en verdi av fire milliarder kroner. Stoltenberg omtalte prosjektet som «vår månelanding» i nyttårstalen i 2007. Daværende Statoil-sjef Helge Lund var også svært begeistret. – Energiverk Mongstad er Norgeshistoriens største Enøk-prosjekt, sa han ifølge Dagens Næringsliv. Lars Haltbrekken, stortingskandidat for SV og tidligere leder for Fellesaksjonen mot gasskraftverk, mener det i ettertid har vist seg å være en klar tabbe. – Gasskraftinvesteringene til Jens Stoltenberg og oljeindustrien har kostet fellesskapet dyrt. Det var enorme feilgrep, slik oss motstandere advarte mot, sier han. Fortsetter karbonfangst CO2-rensingen ved Mongstad, der den øvrige virksomheten fortsetter som før, vil bestå. Teknologisenteret på Mongstad (TCM), vil fortsatt ha tilgang på røykgass fra selve raffineriet. – Vi vil fortsette testing med raffineri-røykgass og jobber med å finne alternative løsninger for å erstatte kraftvarmeverk-kilden, sier TCMs administrerende direktør Roy Vardheim og tilføyer at TCM regner med å finne en god løsning på dette. Statoil, Shell og hovedsakelig statseide Gassnova varsler at de vil fortsette virksomheten på TCM også etter at den eksisterende avtalen utgår høsten 2017. Med nedleggelser følger imidlertid ofte tap av arbeidsplasser. Lindås-ordfører Astrid Aarhus Byrkenes sier til NRK at kommunen snart skal ha et møte med Statoil om hva vedtaket vil innebære. – Jeg har forstått det slik at de som jobber på kraftverket fremdeles vil ha sin arbeidsplass i Statoil. Det er ikke snakk om å legge ned noen arbeidsplasser på nåværende tidspunkt. Det er gledelig, sier Byrknes (©NTB)

Den svenske regjeringen godkjenner bruk av Karlshamn til oppbevaring av rør til det russiske gassledningen Nord Stream 2. Utenriksminister Margot Wallström mener at prosjektet, som er en gassledning mellom Russland og Tyskland gjennom Østersjøen, ikke truer landets forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser. I henhold til den nye avtalen, kommer det nederlandske selskapet Wasco til å laste sine fartøy og oppbevare russiske rør ved havnen. Lokale myndigheter anslår at avtalen vil gi inntekter på om lag 100 millioner svenske kroner. (©NTB)

EU vil stramme kraftig inn på energibruken for å bli mindre avhengig av gass. Men det vil ikke nødvendigvis ramme Norge, forsikrer klimakommissær Miguel Arias Cañete. Klimakommissæren har lenge vært klar på at EU må spare mer på energien for å få ned importen av gass utenfra. For å få til dette vil han onsdag foreslå at EU skjerper sitt mål for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent. Det vil føre til en betydelig reduksjon i gassbehovet. – Men jeg har aldri sagt at vi skal redusere gassimporten fra Norge, sier Arias til NTB. «Pålitelig» Klimakommissæren hadde bare godord å komme med om norsk gass da han tok imot klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) på sitt kontor i Brussel mandag formiddag. – Norge har alltid vist seg å være en pålitelig partner, i motsetning til andre som ikke har vært like pålitelige, og som har brukt energi som et politisk pressmiddel, sier Arias. Det er med andre ord Russland som skaper bekymring, heller enn Norge. – Men det er veldig klart at energiforbruket vil gå ned hvis vi går fra 27 prosent til 30 prosent. Det gjelder ikke bare gass, men også elektrisitet og olje, påpeker Arias. Vinterpakken EU-kommisjonen vil presentere en hel håndfull med forslag til nye lover og reguleringer for energipolitikken fram mot 2030 når den såkalte Vinterpakken legges fram på onsdag. En skjerping av målet for energieffektivisering til 30 prosent er ventet å bli ett av de sentrale grepene. NTB har fått tilgang til lekkede dokumenter som viser hvordan endringen vil påvirke gassmarkedene: * Behovet for importert gass vil bli 12 prosent lavere enn hvis målet hadde blitt stående på 27 prosent. * EU vil spare til sammen 70 milliarder euro på redusert gassimport fra 2021 til 2030. Fortsatt mer enn i dag EU ligger likevel an til å importere mer gass i 2030 enn i 2014. Importen lå på 254 milliarder kubikkmeter gass i 2014, men er ventet å stige til 270 milliarder kubikkmeter i 2030, til tross for det skjerpede sparemålet. Hovedårsaken er at EUs egen gassproduksjon går ned, påpeker olje- og energiminister Tord Lien (Frp). – EU kommer til å være et stort og viktig marked for norsk gass, uavhengig av om de velger 27 prosent eller 30 prosent. Det kan vi ta for gitt, sier Lien til NTB. Statoils konklusjon er at både redusert gassproduksjon i EU og styrkede tiltak for å fase ut kull vil virke i Norges favør. – Kombinasjonen av alt dette vil gjøre at behovet for gassimport øker, og der er norsk gass godt posisjonert for å spille en viktig rolle fram mot 2030 og videre, sier pressekontakt Elin A. Isaksen. (©NTB)

EU-kommisjonen vil høyst sannsynlig gå inn for å øke målet for energieffektivisering til 30 prosent. Det vil ramme gassmarkedet hardt. Onsdag neste uke legger EU-kommisjonen fram «Vinterpakken», en omfattende samling med lover og reguleringer for energipolitikken fram mot 2030. NTB har fått tilgang til lekkede dokumenter som viser at EU-kommisjonen legger opp til å øke målet for energieffektivisering fra 27 til 30 prosent og samtidig gjøre det bindende på EU-nivå. Ifølge EU-kommisjonens egne beregninger vil skjerpingen føre til en reduksjon i gassimporten på hele 12 prosent innen 2030. Ser «enorme fordeler» EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete har lenge vært klar på at målet for energieffektivisering bør strammes opp. – Det er ikke nok med 27 prosent, og 30 prosent vil gi enorme fordeler, sa han på et arrangement i regi av nettavisa Politico i Brussel fredag. Ingenting er sikkert før lovforslagene legges fram, men det skjerpede målet har bred støtte internt i EU-kommisjonen, og også energikommissær Maros Sefcovic stiller seg bak det, ifølge Arias. – Jeg mener det vil bli en viktig del av pakken å gjennomføre et mer ambisiøst mål. Energieffektivisering er vinn– vinn, sa han. Mindre penger på gass Kommisjonen opplyser til NTB at energieffektivisering på 30 prosent vil føre til at EU bruker 70 milliarder euro mindre på import av gass i 2030 enn hva tilfelle hadde vært hvis målet ble stående på 27 prosent. I de lekkede dokumentene framheves det samtidig at oppstrammingen vil være positiv for både sysselsetting og økonomisk vekst. Vel så viktig er likevel den store avhengigheten mange europeiske land har til Russland som gassleverandør. EU har et eksplisitt mål om å gjøre avhengigheten av eksterne leverandører mindre. Norge i skvis For Norges del er utfordringen at gassmarkedet som helhet ligger an til å krympe. Det kan utløse et priskappløp mot bunnen hvis norske produsenter skal forsvare de markedsandelene de har i dag. Skal norsk gass komme ut av skvisen, kan det enten skje ved at land vender ryggen til Russland som leverandør, eller ved at enda hardere tiltak settes inn for å få kullkraften ut av systemet. Norge er i dag verdens tredje største gasseksportør og står for om lag 20 prosent av gassen som forbrukes i EU. (©NTB)

Kommentar av Erlend Jordal, samfunnskontakt Norsk olje og gass. For første gang på mange år har også bruken av gass blitt større enn kull i Tyskland. Energisektoren i Europa blir stadig mer effektiv med lavere utslipp, blant annet som følge av økt bruk av naturgass. EU har annonsert at de ønsker så mye norsk gass som vi kan produsere, og at vi er en stabil og langsiktig partner som de er avhengige av for å nå sine klimamål. Ny rekord for norsk gassalg i 2015: 115,7 BCM i tørrgass og LNG. For første gang siden 2009 er gassandelen større enn kullandelen i Tyskland i første kvartal. Økningen der var 7 prosent i første halvår. Gass leverte 51 prosent av strømmen i England i andre kvartal, atom 24 prosent, fornybar 18 og kull 7 prosent. Kull faller markant. Hvorfor er norsk naturgass så viktig og ettertraktet i Europa? Vel for det første har vi mye gass. Vi er en av de største gasseksportørene til Europa i dag. Over 100 millioner mennesker i Europa forsynes av norsk gass. Dessuten jobber nå Europa målrettet mot å erstatte kull i tiårene fremover, det betyr at de trenger gassen som leveres. Et viktig tilleggspoeng er at naturgass er de fornybare energikildenes beste partner. Når solen ikke skinner og vinden ikke blåser, har vi gasskraft som kan slås på i løpet av svært kort tid for å dekke den energien som mangler. Les også intervju med Karen Sund: Kan tjene milliarder ved mer fokus på gass En viktig trend Hva vet vi om fremtidig gassforbruk i Europa? Storbritannia har vedtatt å stenge ned alle kullkraftverk uten karbonfangst og -lagring innen 2025, samt begrense bruk fra 2023, men bygge mer gasskraft. Belgia er nå uten kullkraftverk etter at det siste kraftverket ble stengt i 2016. Landet beholder gasskraft. Nederland øker sine krav på minimum virkningsgrad (energieffektivitet) for sine kullkraftverk i 2017. Det forventes å lede til nedstengning av en rekke anlegg. Beholder gass. Østerrike ønsker å stenge sine gjenværende kullkraftverk innen 2025. Landet beholder gass. Tyskland har som kjent tidligere annonsert at de vil fase ut kjernekraft, men vil ikke redusere gassandelen. – Bekrefter at norsk gass er ettertraktet Hva sier de hos oss som transporterer norsk gass til Europa, og som jobber med langsiktige leveranser og den energisikkerheten som Europa vil ha? Til dette sier ny direktør Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco til Gassmagasinet G21: – Den nye rekorden i gassleveransene bekrefter at norsk gass er ettertraktet som aldri før. De høye leveransene har sammenheng med stabilt høy produksjon på gassfeltene på norsk sokkel, høy pålitelighet/regularitet i gassinfrastrukturen, og høy etterspørsel etter norsk gass. Gassprisene er nå de høyeste på ett år. Det er en følge av høyere oljepris, utslippskvoter og beslutninger om å fase ut kullkraft.