I havdypet på norsk sokkel ligger det ukjente mengder verdifulle havbunnsmineraler. Oljedirektoratet er i gang med en kartlegging av disse, og i sommer oppdaget de et nytt mineralfelt etter et innsamlingstokt på Mohnsryggen i Norskehavet. Stipendiat i geokjemi ved Universitetet i Bergen, Linn Merethe Brekke Olsen, ser på miljøspørsmål knyttet til utvinning av havbunnsmineraler. Nylig var hun med på et eksperiment der så de på hvordan svamper og sjøstjerner tålte mineralene. – Slangestjernene hadde gått i samme vanntanken i ett år og var egentlig et ekstra tilskudd til eksperimentet med svampene, og hadde vært friske og fine, forteller hun. En mineralavsetning fra dyphavet ble knust opp til fine partikler, og de hadde litt i vannet over tid. – Etter fem dager døde slangestjernene, sier Olsen. – Risikofylt Forsøket skjedde under EU-prosjektet SponGES, som del av et samarbeid mellom K.G. Jebsen Senter for dyphavsforskning. Det ble utført på en måte som skulle simulere virkelige omgivelser. – Det er et eksperiment med konstant gjennomstrømning av sjøvann for å simulere hvordan det er for dyrene å leve på havbunnen, og for at dyrene skal få tatt opp næring, sier stipendiaten. Forklaringen på hvorfor sjøstjernene døde kan muligens være endringer i kjemien, ifølge Olsen. Svamper uten og med havbunnsmineraler. Foto: Linn Merethe Brekke Olsen Hun mener forsøket tyder på at det er risikofylt å drive gruvedrift på havbunnen. – Det er nok risikofylt både på bakgrunn av teknologiske utfordringer, men også fordi vi vet lite om hva som skjer og hvilke verdier vi kan gå glipp av hvis vi går ned i et sånt system og begynner å ta opp mineraler uten å vite konsekvensene. – Vi må vite at verdien vi får opp, er mer verdt enn verdien vi mister, understreker stipendiaten. Bør vi grave etter gull i havdypet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av. Linda Nøstbakken, professor i ressursøkonomi og prorektor ved Norges Handelshøyskole, og Lars Helle, sjefredaktør i Aftenbladet, er gjester: Skal se på nye prøver I sommer var hun på tokt med skipet G.O. Sars mellom Svalbard og Jan Mayen. Der ute, på havbunnen 2300 meter under overflaten, ligger det som kalles for Lokeslottet – et område med skorsteinsformasjoner. Lokeslottet ble oppdaget i 2008. – Jorden vår er delt opp i plater. Områdene der platene går ifra hverandre, er steder som kan knyttes opp mot jordskjelv og vulkanisme. Når dette skjer på havbunnen, trekkes sjøvann ned i jordskorpen, der det varmes opp. I det sekundet sjøvannet kommer opp igjen, skjer det en kjemisk reaksjon der det felles ut mineraler, forklarer Olsen. Stipendiat i geokjemi ved Universitetet i Bergen, Linn Merete Brekke Olsen. Foto: Sigrid Haaland Disse mineralene danner såkalte «skorsteinsstrukturer». – De kan være opp mot 20 meter høye. De står opp som flotte strukturer med varmt vann som strømmer ut, forteller hun. Ved hjelp av en ROV hentet hun, i samarbeid med en ROV-pilot, opp mineralprøver fra Lokeslottet. I løpet av høsten skal hun analysere disse prøvene. – Jeg skal se på på potensielle miljøspørsmål knyttet til utvinning av havbunnsmineraler, sier hun. Linn Merethe Brekke Olsen ved siden av ROV-en som ble brukt til å hente opp prøver. Foto: Sigrid Haaland