Grafikken over viser hvilke anlegg i Norge som faklet mest år for år, fra 2010 til 2016. I en artikkelserie denne sommeren har Sysla satt søkelys på fakling.
Miljøorganisasjonen Bellona har uttalt seg kritisk mot oljeselskapene etter at vi har omtalt mengden gass som fakles på norsk sokkel. I et internasjonalt perspektiv, er det imidlertid land som Russland, Iran og Irak, som er de virkelige fakle-verstingene.
Fakta
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører det til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
Verdensbanken har gjennom sitt initiativ “Zero Routine Flaring by 2030” innhentet statistikk fra alle olje- og gassproduserende land. På Syslas forespørsel har Verdensbanken sett på sitt datamateriale for å kommentere Norges fakle-status, sett i forhold til mengden gass som produseres . Konklusjonen deres er at Norge har noe til felles med Saudi-Arabia.
Ti ganger mindre enn snittet
– Resultatene viser at Norge og Saudi-Arabias innsats for å redusere gassfakling er best i verden, sier prosjektleder for “Zero Routine Flaring by 2030”-prosjektet i Verdensbanken, Bjørn Hamsø.
Han sier at de to landene begge fakler ti ganger mindre enn verdens-gjennomsnittet.
– Norge og Saudi-Arabia fakler mindre enn en halv kubikkmeter gass per oljeenhet produsert, sier Hamsø. De siste seks årene har fakling på norsk sokkel gått noe ned, samtidig som flere nye felt har åpnet. Det fakles altså mindre, sett i forhold til produksjonsmengden. Likevel, som Sysla har skrevet, øker faklingen i tidsperioden faktisk ved så mange som en fjerdel av alle feltene.
Oversikten over hvilke felt som fakler mer i 2016 enn de gjorde i 2010, finner du nederst i saken.
– Andre kan lære
Verdensbankens lanserte prosjektet i 2015 for å bidra til å redusere faklingen på verdensbasis. Prosjektleder Hamsø forteller til Sysla at det strenge norske regelverket og praksisen med ingen produksjonsfakling, er noe andre land i verden kan lære av.
– På mange måter er Norge et godt eksempel for andre land. Rutinefakling er ulovlig, noe som fører til at oljeselskapene jobber sammen for å utvikle mer effektive måter å håndtere gassen på, sier han.
Om Verdensbanken klarer å oppnå null rutinefakling over hele verden i løpet av de neste 13 årene, vil tiden vise. Ifølge prosjektlederen er han imidlertid glad for at fakling virker å få økt internasjonal oppmerksomhet.
– Det er en økende forståelse for at fakling er en betydelig utslippsfaktor, og ikke minst at det er mulig å gjøre noe for å redusere mengden, sier Hamsø.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["5DpeH"]={},window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas={"100":654,"200":562,"300":545,"400":520,"500":520,"600":520,"700":520,"800":520,"900":520,"1000":520},window.datawrapper["5DpeH"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-5DpeH"),window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["5DpeH"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("5DpeH"==b)window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Saksøker USA, mener regjeringen endret reglene i ettertid
USAs finansdepartement bøtelegger oljegiganten Exxon Mobil for brudd på Russland-sanksjoner i 2014, under nåværende utenriksminister Rex Tillersons ledelse. Boten er satt til 2 millioner dollar, tilsvarende drøyt 16 millioner kroner.
Departementet mener Exxon handlet i strid med sanksjonene da to av Exxons datterselskaper undertegnet avtaler med Igor Setsjin. Han er styreleder i den russiske oljegiganten Rosneft og står på USAs sanksjonsliste som følge av Russlands rolle i Øst-Ukraina.
Finansdepartementet mener Exxon opptrådte skjødesløst da selskapet gjorde forretninger med en person på lista.
Saksøker USA
Exxon hevder myndighetene prøver å endre regelverket med tilbakevirkende kraft. De avviser anklagene og mener de ikke har brutt sanksjonene, ettersom Sechin handlet på vegne av selskapet og ikke som privatperson. orsdag ble det kjent at Exxon sakssøker USAs regjering for å slippe å betale boten. For å støtte sitt synspunkt delte Exxon i går et tre år gammelt faktadokument fra Det Hvite Hus på sine hjemmesider, hvor det heter at:
«Vårt nåværende fokus er å identifisere personene involvert i saken og målrette deres personlige eiendeler, men ikke selskaper som de styrer på vegne av den russiske staten.»
Rex Tillerson, tidligere toppsjef i Exxon Mobil, er nå utenriksminister i Donald Trumps regjering. Da Tillerson var administrerende direktør i Exxon, sa han at selskapet på generelt grunnlag ikke støtter sanksjoner, ettersom de vanligvis er virkningsløse.
Se tidslinjen for saksprosessen i Exxons pressemelding her.
Femten husholdninger evakuert, alle innen 3 km radius bedt om å holde seg innendørs.
Innbyggerne måtte evakuere da en stor oljerørledning i Texas i går lekket mer enn 190 000 liter olje, det melder Reuters.
Oljerørledningen driftes av Magellan Midstream Partners og trandporterer med enn 275 000 tønner olje per dag fra Crane til Houston i Texas.
Lekkasjen i rørledningen oppsto like ved Austin, Texas. Beboere ved 15 husholdninger ble evakuert, og alle beboere innen 3 km omkrets måtte evakuere fra området da lekkasjen inntraff. Lekkasjen oppstod under et planlagt vedlikeholdstilsyn med ledningen.
Magellan Midstream Partners melder at de stengte ledningen i påvente av nødsopprydning og hjelp til lekkasjebegrensning.
Lekkasjen er en av flere oljeledningsrelaterte lekkasjer selskapet er forbundet med, det melder nettavisen MyStatesman.
Tildeles to nye letelisenser i Guyana-bassenget i Sør-Amerika.
Statoil melder at de har underskrevet avtaler som sikrer oljegiganten to letelisenser i Guyana-bassenget utenfor Surinam i Sør-Amerika.
Ifølge Statoil ble lisensene tildelt gjennom Surinams såkalte «open door policy», illustrert av det nasjonale oljeselskapet Staatsolie MaatschappIij Suriname N.V. i et skjema her.
Produksjonsdelingsavtaler er forhandlet fram med det nasjonale oljeselskapet I den ene blokken, blokk 59, har Statoil, operatøren ExxonMobil og Hess fått tildelt eierandeler på 33,33 prosent hver. I blokk 60 er det Statoil som er operatør, med en andel på 100 prosent.
– Disse tildelingene fører til at Statoils leteposisjon i havet utenfor Surinam blir ytterligere styrket. Dette er et uutforsket område med høyt potensial, som følger en trend med nylige funn. Dette er i tråd med vår globale letestrategi, som innebærer å gå tidlig inn i bassenger med høyt letepotensial, sier Statoils letedirektør for den sørlige halvkule, Nick Maden.
I begge lisensene omfatter den første letefasen en forpliktelse om å samle inn 2D-seismikk og gjennomføre tekniske studier.
STATOILS LETELISENSER I SURINAM:
Statoil gikk inn i Surinam i 2011.
Blokk 54: Tullow 30 % (operatør), Statoil 50 %, Noble 20 %. Vanndyp på ~200-1300 m
Blokk 59: ExxonMobil 33,34 % (operatør), Statoil 33,33 %, Hess 33,33 %. Vanndyp ~2900-3500 m
Blokk 60: Statoil 100 % (operatør). Vanndyp ~700-1300 m
Plassert som nummer 37 på listen av topp 100 verstingselskaper.
Den norske oljegiganten Statoil figurerer på en liste over 100 selskaper som alene står for 71 prosent av verdens klimagassutslipp siden 1988. Listen framkommer i en rapport fra klimaorganisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP), skriver den britiske avisen The Guardian. Statoil havner på en 37. plass, med 0,52 prosent av de globale industrielle klimagassutslippene.
– Rapporten peker på hvordan en relativt liten gruppe av produsenter av fossilt brennstoff kan sitte på nøkkelen til en systematisk endring i karbonutslippene, sier Pedro Faria, teknisk direktør i den ideelle organisasjonen CDP.
Rapport fra Climate Accountability Institute
Rapporten Carbon Majors Report er publisert i samarbeid med det amerikanske Climate Accountability Institute.
– Rapporten speiler først og fremst at klimagassutslipp forekommer ved at vi og andre lager energi som har et klimagassavtrykk, siden det forbrennes eller blir til produkter i et marked, sier pressetalsmann for norsk sokkel i Statoil, Morten Eek, til Aftenposten.
Kinas kullindustri har alene stått for 14,32 prosent av klimautslippene siden 1988. De neste på listen er det saudiarabiske oljeselskapet Aramco (4,5 prosent), russiske Gazprom (3,91 prosent) og Irans nasjonale oljeselskap med 2,28 prosent.
Les hele rapporten her: Carbon Majors
Statoil ASA og Queiroz Galvão Exploração e Produção (“QGEP”) har undertegnet en avtale som innebærer at Statoil overtar QGEPs andel på 10 prosent i lisens BM-S-8 i Santos-bassenget i Brasil. Det skriver selskapet i en melding. Statoil øker dermed andelen sin fra 66 til 76 prosent, etter handelen som er verdt over 3,1 milliarder med […]
Innlegget Statoil handler for 3,1 milliarder i Brasil-lisens dukket først opp på Petro.no.
To arbeidere skal være omkommet etter en eksplosjon om bord på boreskipet Norbe VIII i Brasil. Det skriver Upstream med henvisning til fagforeningen Sindipetro-NF. Eksplosjonen skal også ha skadet to andre arbeidere, men det skal ikke ha vært noen brann i etterkant av eksplosjonen, og boreskipets integritet skal ikke på noe tidspunkt ha vært i fare.
Innlegget To arbeidere omkom i eksplosjon på boreskip i Brasil dukket først opp på Petro.no.
Norskutviklet teknologi henter hjem en rekke priser under oljemessen i Houston senere i år. OTC arrangeres i mai og der deles ut priser under Spotlight on New Technology Award. Blant de norske vinnerne er Fuglesangs Subsea AS, Techni, West Drilling Products og WiSub. Se den komplette listen over vinnerne her!
Innlegget Prisdryss over norsk teknologi dukket først opp på Petro.no.
