Forfatterarkiv: Chris Ronald Hermansen

Sheri (30) valgte bort Petrobras og IBM for å utvikle noe helt nytt

Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder. Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet. Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen – Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen Kunstig intelligens tar kontroll Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig. Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror. For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Kvzop"]={},window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas={"100":323,"200":273,"300":273,"400":248,"500":248,"700":248,"800":248,"900":248,"1000":248},window.datawrapper["Kvzop"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Kvzop"),window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Kvzop"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Kvzop"==b)window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); – Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud. Drev med AI før AI var et ord Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år. Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen – Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud. 37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks). Etablert “midt i” oljekrisen Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin. Fakta Forlenge Lukke Center for Integrated Operations in the Petroleum industry Forskningsbasert innovasjonssenter med fokus på hvordan ny teknologi kan effektivisere oljeproduksjon. Senteret er et samarbeid mellom forskningsrådet, flere internasjonale oljselskaper og tre ulike forskningsinstitusjoner. NTNU og institutt for olje- og gassteknologi er vertskap for senteret. BP, ConocoPhillips, DNV GL, Engie, IBM og Kongsberg er blant partnerne i senteret. Kilde: NTNU – Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han. Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud. – Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han. – Verdens første av sitt slag Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor. “World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU. Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang. – Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale. Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen 20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform.  Kunstig intelligens som kan se fremtiden Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på? – I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou. De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre. – En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler  vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud. – Systemet kan se inn i fremtiden? – Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud. – Foreløpig, legger han til. Tror ingen kan ta dem igjen De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på? Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen – Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to. – Ingen kan ta dere igjen? – Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud. – Vi tror det smeller nå Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med.  Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover. Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen – Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud. – Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018? – Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale. Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET

Sheri (30) valgte bort Petrobras og IBM for å utvikle noe helt nytt

Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder. Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet. Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen – Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen Kunstig intelligens tar kontroll Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig. Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror. For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Kvzop"]={},window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas={"100":323,"200":273,"300":273,"400":248,"500":248,"700":248,"800":248,"900":248,"1000":248},window.datawrapper["Kvzop"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Kvzop"),window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=window.datawrapper["Kvzop"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Kvzop"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Kvzop"==b)window.datawrapper["Kvzop"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); – Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud. Drev med AI før AI var et ord Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år. Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen – Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud. 37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks). Etablert “midt i” oljekrisen Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin. Fakta Forlenge Lukke Center for Integrated Operations in the Petroleum industry Forskningsbasert innovasjonssenter med fokus på hvordan ny teknologi kan effektivisere oljeproduksjon. Senteret er et samarbeid mellom forskningsrådet, flere internasjonale oljselskaper og tre ulike forskningsinstitusjoner. NTNU og institutt for olje- og gassteknologi er vertskap for senteret. BP, ConocoPhillips, DNV GL, Engie, IBM og Kongsberg er blant partnerne i senteret. Kilde: NTNU – Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han. Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud. – Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han. – Verdens første av sitt slag Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor. “World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU. Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang. – Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale. Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen 20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform.  Kunstig intelligens som kan se fremtiden Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på? – I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou. De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre. – En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler  vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud. – Systemet kan se inn i fremtiden? – Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud. – Foreløpig, legger han til. Tror ingen kan ta dem igjen De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på? Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen – Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to. – Ingen kan ta dere igjen? – Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud. – Vi tror det smeller nå Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med.  Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover. Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen – Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud. – Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018? – Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale. Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET

PXO fikk kontrakt på fire oljefelt

Kontrakten gjelder bistand til prosjektledelse for oppgradering av prosessimulatorer på de fire oljefeltene. – PXO er veldig fornøyd med tilliten Aker BP viser oss med dette oppdraget, sier daglig leder, Leif Olav Moe i en pressemelding. Videre sier Moe at kontrakten styrker selskapets posisjon innenfor kontrollrom- og simulatorrådgivning. PXO har kontorer i Stavanger og Kristiansund, og er også registrert i Achilles og Sellihca.

Dette betyr det nye direktivet som bankene frykter

Sysla Podsnap Har du bare fem minutter? Prøv vårt nye podkast-konsept: Podsnap. En rett-på-sak podkast som gir deg akkurat det du trenger å vite. Ikke noe tull. Lytt i boksen under, i Acast eller i iTunes.  Under Sysla Live i begynnelsen av oktober gikk styreleder Jan Erik Kjerpeseth og resten av Finance Innovation høyt på banen, og delte ambisjonene om formell klyngestatus. Kort tid senere kom nyheten om at de er tildelt såkalt Arena-status av Innovasjon Norge. Finance Innovation-miljøet i Bergen blir dermed landest første formelle klyngeprosjekt med finansteknologi som satsingsområde. Helt sentralt i finansteknologiens inntog de kommende årene, står det nye EU-direktivet PSD2. I denne artikkelen forklarer vi hva direktivet går ut på. Fakta Forlenge Lukke PSD2  Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018. Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet. Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007. Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.     Podcast link Hva er det? PSD2 er Revised Service Payment Directive. To-tallet henviser på at dette er den reviderte, revised, utgaven. PSD2 er etterfølgeren til PSD, ser mer info om dette under “Hvorfor nå”, under. Direktivet regulerer betalingsformidlingen i det europeiske markedet, og ble i Norge vedtatt 16. november 2015 og trådte i kraft 13. januar 2018. Hva vil det bety? Meningene om dette er delte. I en omfattende rapport om PSD2 som Evry har laget, omtales direktivet som et som vil “endre bankvirksomheten slik vi kjenner den”. Det er rimelig bombastisk, men de skriver altså det i denne gjennomgangen. Kort forklart vil PSD2 gjøre bankenes infrastruktur enda mer tilgjengelig for selskaper som vil tilby betalingsrelaterte tjenester og produkter. Disse selskapene får tilgang til data de ikke før har hatt tilgang til. Da vi i Sysla arrangerte Sysla Live om finansteknologi i begynnelsen av oktober, diskuterte paneldeltakerne våre ulike måter PSD2 vil endre måten banksystemet vårt fungerer på. I paneldebatten snakket flere om et begrep som man ofte bruker i Silicon Valley, som bygger på hvordan mange av selskapene som lykkes der, endrer eksisterende bransjer: “Death by a thousand cuts”. Altså at endringene skjer gradvis. Henrik Lie-Nielsen, en av deltakerne under Sysla Live, brukte begrepet, og fortsatte med å si dette under Sysla Live: – Jeg tror man skal være varsom med å tro at PSD2 vil snu bankenes virksomhet opp-ned over natten. Det kommer til å bli mange drakamper om sikkerhetsstandarder, og om bankene skal få betalt for å gi opp dataene sine, eller ikke. Det vil bli en kamp mot tyngdekraften som vil vare en stund, men til slutt vinner tyngdekraften. Da tror jeg det vil dukke mange nye, flotte løsninger som ikke finnes i dag. Se hele Sysla Live om Fintech her: Betyr det noe for meg? Det kan i stor grad velge selv. For det at det vil oppstå mange nye tjenester laget av aktører som ikke finnes i dag, betyr jo ikke nødvendigvis at du må begynne å bruke disse. Men potensielt kan det bety store endringer i hvordan du forholder deg til banken din. Kanskje noen av de finansielle operasjonene du i dag ikke kan se for deg å gjøre uten banken din, i fremtiden vil være unødig å blande banken inn i. Mange peker også på at to nye type aktører vil oppstå i kjølvannet av dette direktivet. For å holde tråden med de forvirrende firetegns-forkortelsene, kalles disse PISP og AISP. PISP står for “Payment Initiation Service Provider”. Dette er en beskrivelse av en aktør, altså for eksempel et selskap, som kan gjennomføre en betaling fra din bankkonto, uten at selskapet har en avtale med banken. Du kan altså gi en tredjepart muligheten til å betale en regning for deg, uten at tredjeparten har noen som helst avtale med banken din. Det kan for eksempel tenkes at du om kort tid får tilsendt en mail med en faktura, hvor en “PISP” har laget tjenesten for fakturaen. Det kan eksempelvis da bli slik at du bare trykker “betal” inne i tredjepartsløsningen, så betales regningen. Du trenger ikke lenger å gå veien innom nettbanken din. AISP, derimot, står for “Account Information Service Provider”. En AISP er en aktør som du som kunde kan gi full tilgang til all din kontoinformasjon, hvis du vil. AISP-en har ingen avtale med banken din, men gjennom at du godkjenner det, kan den få tilgang til all din kontoinformasjon, uavhengig av hvor mange banker du har. Denne informasjonen kan man se for seg at AISP-selskapet kan bruke til mye forskjellig. Er du en relativt bemidlet person, og i dag har midlene dine plassert i flere forskjellige banker, kan en slik aktør for eksempel tenkes å tilby deg en løsning som samler alle dine midler i en enkelt tjeneste. Dette gir naturlig nok oversikt, som du trolig ikke kan få andre steder i dag. Et annet eksempel kan være at man gjennom avanserte analyser av ditt forbruk, basert på teknologiske løsninger, kan foreslå endringer i måten du disponerer midlene dine på, som du i tur kan spare penger på. Hvorfor nå? Hovedsaklig fordi direktivet er klart nå. Arbeidet med PSD2 startet allerede i 2013. Direktivet utvider rammene for det eksisterende PSD (Service Payment Directive), som ble implementert i Norge 2009. Formålet med det opprinnelige PSD var å legge til rette for et felles system for betalingstjenester i det europeiske markedet. Gjennom PSD2 skal altså dette styrkes ytterligere. Alt dette handler egentlig om styrkingen av EUs indre marked, som er mye av det EU som sådan er tuftet på. Hva er haken? Det kan virke som de største utfordringene ved direktivet handler om de konsekvensene dette vil føre til for de eksisterende bankinstitusjonene. Kort forklart vil de trolig få en helt ny verden av konkurrenter på tjenester som frem til nå de i stor grad har hatt monopol på å kunne tilby. Dette kan umiddelbart høres ut som noe som er positivt for deg og meg, som bankkunde. Samtidig har mange pekt på de potensielle sikkerhets- og personvernutfordringene direktivet kanskje vil føre til. Bankene, som i dag er de eneste som i dag har tilgang på mye av den informasjonen som PSD2 vil at flere skal kunne tilgang til, må forholde seg til en rekke strenge regulatoriske krav som skal ivareta dine data. Noen mener at det kan tenkes at dette vil settes under press, når et hav av nye aktører kan få tilgang til den samme, til dels sensitive informasjonen om deg. Så er det selvsagt slik at du alltid selv må godkjenne bruken av dine data, men vi vet alle hvor lett det kan være å la være å lese personvernerklæringen som følger med nye teknologiske tjenester, spesielt hvis tjenesten i utgangspunktet er god og gjør en del av livet ditt enklere. Det kan tenkes at det vil dukke opp en del nye sikkerhets- og svindelutfordringer i kjølvannet av dirketivet, og flere ledende eksperter har tatt til orde for at det vil bety at tradisjonelle banker kommer til å måtte prioritere sikkerhetsproblematikk enda sterkere enn før, i tiden fremover. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET

Går sammen i jakten på fintech-idéer

Forsikringsselskapet Tryg er på jakt etter idéer som kan kommersialiseres snarlig, melder selskapet i en pressemelding. Selskapet vil ha tak i gründere og oppstartere innenfor finansteknologi, og utlyser en konkurranse der vinnerne får være med i et intensivt tre månders treningsprogram. – Vi vil ha tak i de gode ideene som kan gjøre kundeopplevelsen vår enda bedre, sier Jannicke Schumann-Olsen, direktør for Trygs nordiske innovasjonsprogram. Skal trenes i Bergen Treningsprogrammet, kalt Tryg Xplore, er beregnet på oppstartsbedrifter som har utviklet tanker og ideer til noe som snart kan lanseres. Fakta Forlenge Lukke Finance Innovation  Finansklyngeinitiativ med hovedsete Bergen. Formelt etablert like før sommeren 2017. DNB, Sparebanken Vest, Tryg, Nordea, Fana Sparebank, Bergen Næringsråd, Evry, NHH og UiB er noen av medlemmene i klyngen. Totalt er om lag 30 medlemmer innen bank, forsikring og IT representert. Hovedmålet er å gjøre Norge ledende på eksport av produkter innenfor finansteknologi. Tar sikte på å utvikle selskaper og tjenester som kan eksportere finansteknologiske løsninger til resten av verden. Medlemmene betaler en kontigent på mellom 10 000 og 200 000 kroner for å være medlem. Innholdet i programmet er tilpasset oppstartsbedrifter innenfor finans- og forsikringsteknologi som trenger bistand til å komme ytterligere ett skritt nærmere kommersialisering. Podcast link – Nå går vi bredt ut, og regner med at vi skal finne mellom fem og ti oppstartsbedrifter som vil være med oss videre, sier Schumann-Olsen. Selve programmet består av ni workshops med ulikt innhold, og alt skal skje ved Trygs norske hovedkontor. Finansklynge med på laget – Dette er inspirert både av Trygs suksess i Danmark med The Camp, som er en samlokalisering mellom Tryg og gründerbedrifter, og selvsagt av Finance Innovation-klyngen, som Tryg er en aktiv del av. Klyngen er landets første finansteknologi-klynge. Vi håper at akseleratorprogrammet som Finance Innovation skal sette i gang, kan hente med seg noen av deltakerne i Tryg Xplore, sier Schumann-Olsen. Tryg Xplore ble lansert ved Trygs nordiske hovedkvarter i Danmark fredag, i lokalene til The Camp. Les også: Dette er PSD2 Samtidig ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom The Camp og Finance Innovation. – Vi ønsker å være en aktiv medspiller i Tryg Xplore, og ser frem til å arbeide enda tettere sammen med innovasjonsmiljøene i Tryg, sier Atle Sivertsen i Finance Innovation, som nylig tiltrådte i jobben.  .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET

– Har du hatt orden i sysakene, er ikke GDPR noe å frykte

25. mai må alle norske selskaper som behandler persondata ha orden i sysakene. Da trer nemlig EUs nye personvernforordning, General Data Protection Regulation (GPDR) i kraft. Det merkes godt for teknologiadvokat, Jan Sandtrø i DLA Piper. Fakta Forlenge Lukke GDPR Forkortelsen er den vanligste betegnelsen på General Data Protection Regulation, EUs personvernforordning. Trer i kraft i alle EU og EØS-tilknyttede land 25. mai i år. Innebærer nye og strengere krav til alle som behandler persondata. Ifølge eksperter omfattes stort sett alle norske bedrifter av forordningen. Datatilsynet har i Norge ansvar for at forordningen etterleves, og kan ilegge bøter til bedrifter som ikke er i henhold til lovverket. Kilde: Datatilsynet, DLA Piper – I hele november og desember holdt jeg mellom tre og fem foredrag hver uke om GDPR. Veldig mye av hverdagen min går til dette nå. Jeg har begynt å si at etter oljen er slutt, så skal vi leve av GDPR, sier en lattermild Sandtrø. Fordel for de som har kontroll EUs nye personvernforordning betyr i mange land en betydelig styrking av kravene som stilles til den som behandler alle typer personopplysninger. I Norge har bedrifter imidlertid i mange år hatt relativt strenge krav, som fremgår i den gjeldende personopplysningsloven. Jan Sandtrø får mange forespørsler om GPDR for tiden. Foto: Chris Ronald Hermansen – Reglene i GPDR er ganske like de som vi har hatt siden 1995, da personverndirektivet trådte i kraft. Det er dette som vi baserer dagens personopplysningslov på, forteller Sandtrø. Dette kan vise seg å være en fordel for norske bedrifter. – Det vil si – de norske bedriftene som per i dag allerede driver innenfor lovverkets rammer. De som har tatt snarveier, vil imidlertid potensielt måtte gjøre en betydelig jobb, forklarer han. – På tide å komme i gang GDPR får betydning for alle norske bedrifter som behandler personopplysninger. Dette innebærer alt fra kundeopplysninger til opplysninger om ansatte. I siste utgave av podkasten Sysla Teknologi forklarer Jan Sandtrø hva du bør gjøre om din bedrift er usikker på GDPR-arbeidet som gjenstår. PODKAST INN HER – I praksis får dette betydning for så godt som alle norske bedrifter. Om man ikke har begynt å se på dette ennå, er det på tide å komme i gang, sier Sandtrø. Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din! .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET  

Vipps-sjefen bekrefter: Lanseres internasjonalt i løpet av 2018

13. januar 2018 skjedde det noe som de tradisjonelle bankinstitusjonene i Europa har sett frem til med en blanding av skrekk og spenning. EUs nye bankdirektiv, PSD2, trådte i kraft (se faktaboks). Direktivet får også betydning for norske banker. Dette var en av mange bekymringer som ble diskutert i under finansklyngen Finance Innovations frokostmøte i Bergen denne uken. Fakta Forlenge Lukke PSD2  Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018. Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet. Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007. Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner. – Hvis jeg skulle oppsummere hva PSD2 betyr for oss veldig kort, ville jeg si: Vesentlig tøffere konkurranse, sa Vipps-sjef Rune Garborg i sitt innlegg under møtet. Litt usikker på hva PSD2 egentlig er? Sjekk ut vår nye podkastkanal: Sysla Podsnap! Podcast link Går internasjonalt i år Garborgs forståelse av bankdirektivets konsekvenser er ikke unike. Faktisk er problemstillingen så aktuell at den er tema for en fersk masteroppgave på Norges Handelshøyskole. Men kan Vipps stå imot den kommende konkurranse fra de amerikanske teknoloig-gigantene? Tallene er overbevisende. På litt over to og et halvt år har Vipps fått 2,75 millioner brukere. Hver dag foretas det 400 000 transaksjoner gjennom Vipps. “Å vippse” har blitt et verb i dagligtalen. Under frokostmøte var Garborg tydelig på planene som har blitt spekulert i av flere i lang tid. – Vi har brukt 2017 på å trekke ut teknologien vår, slik at den står på egne ben uten DNB. Det innebærer at vi kan presentere den andre steder, og vi kommer til å gå internasjonalt i løpet av 2018, sier Garborg. Betal netthandel med Vipps? I denne første fasen har Vipps blitt brukt desidert mest til såkalt P2P-transaksjoner (person to person), men fremover vil Vipps søke å tilby det de kaller 360-graders betaling. Du skal altså ikke bare kunne betale vennene dine, men regninger, sjekke saldo, varer på nett og mye mer. – Regninger og netthandel er allerede eksisterende funksjonalitet, og vi lanserer saldo og mye mer om kort tid.  I kjernen har vi alltid bevissthet rundt at tjenesten vår skal være enkel. Om det ikke er enkelt, skal ikke vi lansere det, sier Vipps-sjefen. Rune Garborg, sjef i Vipps. Foto: Chris Ronald Hermansen Se Sysla Live: Fintech + Bergen = sant i videovinduet under: .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET