Torsdag kveld besluttet styret i Endúr Energy Solutions å begjære selskapet konkurs.
Bedriften har 41 fast ansatte medarbeidere og holder til på Forus.
Selskapet er en del av konsernet Endúr, som inntil i fjor het Fabricom.
Hans Petter Eikeland er konsernsjef i Endúr og styreleder i selskapet som nå slås konkurs.
Underskudd
– Endur Energy Solutions AS kom inn i konsernet for ett år siden, og hadde med seg flere rammeavtaler knyttet til vedlikeholds- og modifikasjonsoppdrag i offshoremarkedet. Dessverre har en ikke lykkes i å materialisere disse rammeavtalene til å gi tilfredsstillende aktivitet og lønnsom drift, uttaler Eikeland i en melding.
Foreløpige regnskapstall viser at virksomheten omsatte for 116 millioner kroner i fjor. På bunnlinjen ble det et underskudd på rundt 20 millioner kroner.
Les også: Aker utbetaler 1,75 milliarder kroner i utbytte
I meldingen fra konsernet står det at verdien på kontraktene anslås å være betydelig lavere enn tidligere antatt. Bedriften skiftet ledelse i november, og det er den nye ledelsen som har stått for den justerte verdivurderingen.
– Selskapet har heller ikke gjennom dette året lykkes med å hente inn nye oppdrag av betydning fra verken on- eller offshoremarkedet. I sum har dette påført selskapet en belastning som ikke lenger forsvarer grunnlaget for fortsatt drift, sier Eikeland.
Datterselskap med i dragsuget
Samtidig slås også Endúr PMAE konkurs. Dette er et datterselskap av Endúr Energy Solutions med rundt 50 ansatte. Driften i denne virksomheten er direkte knyttet til utleie av personell til morselskapet.
Endúr Energy Solutions har også datterselskapet Endúr Industrier i Dusavika i Stavanger. Denne bedriften slås ikke konkurs, og det blir opp til bostyrer hva som skal skje videre.
– Dette selskapet har etter vår mening en attraktiv posisjon som vi tror kan videreutvikles ytterligere med nye eiere, sier Hans Petter Eikeland.
Hør podkast om oljeleverandører som sliter:
?
The post Konkurs i oljeserviceselskap med over 90 ansatte appeared first on SYSLA.
Saken oppdateres…
Kjell Inge Røkkes industrikonglomerat, Aker, utbetaler 1,75 milliarder kroner i utbytte. Dermed kan Røkke se frem til et utbytte på 1,2 milliarder kroner, siden han eier over to tredjedeler av selskapet. ‘
Det kommer frem i Akers rapport for fjerde kvartal som ble sluppet fredag morgen.
Akers verdijusterte egenkapital økte til 50 milliarder kroner i fjerde kvartal 2019, opp fra 43,1 milliarder i kvartalet før.
– Aker leverte en god avkastning til våre aksjonærer i 2019, til tross for store svingninger i løpet av året, heter det i meldingen.
Aker er Kjell Inge Røkkes industrielle investeringsselskap, som er storeier i børsnoterte oljekjemper som Aker BP, Aker Solutions, Ocean Yield, Akastor og Kværner. I tillegg eier konsernet flere unoterte selskaper som Aker Energy, teknologiselskapet Cognite og fiske- og bioteknologiselskapet Aker Biomarine.
Tidligere i år har Røkke-kontrollerte Aker Solutions lagt frem tall. Da førte høy aktivitet for både norske og internasjonale kunder førte til en omsetningsvekst i 2019, men skuffende guiding sendte aksjekursen ned over 20 prosent på Oslo Børs.
Aker Solutions brukte kvartalet på investeringer i digitalisering- og lavkarbonløsninger, i henhold til den nye bærekraftige planen «20/25/30», hvor de sikter mot at nesten halve omsetningen skal være «grønn» innen 2030.
The post Aker utbetaler 1,75 milliarder kroner i utbytte appeared first on SYSLA.
– Vi ser ennå ikke veldig stor produksjons-vekst i andre næringer. Riktignok er det litt økt turisme, litt økt tjeneste-produksjon, men vi har ennå ikke sett at det har vokst frem nye næringer som er i nærheten av å kunne erstatte bortfallet av inntektene fra olje og gass, sier Olsen.
I sjette etasje i Norges Banks hovedbygning i Oslo har sentralbanksjefen forberedt sin viktigste tale – årstalen for representantskapet i Norges Bank – og invitert gjester.
BT møtte sentralbanksjefen noen timer tidligere i hjørnekontoret.
Så galt kan det gå
Da en av hans forgjengere, Erik Brofoss, holdt sin tale ved inngangen til oljealderen for 50 år siden, var han mest opptatt av at Norge ikke lenger kunne leve av råvarer og energi. Veksten måtte komme med produksjon av ferdigvarer, der vi ikke hadde naturgitte fordeler.
Han så ikke at Norge sto foran det første oljefunnet på Ekofisk, og nå et oljefond på utrolige 10.000 milliarder kroner.
Men går det mot slutten på oljealderen? Sentralbanksjefen er bekymret for et økende handelsunderskudd utenfor olje.
Det kan ikke fortsette, er budskapet fra Olsen.
– Oljefondet vil ikke vokse noe særlig i tiden som kommer. Vi må tvert imot ta høyde for at det kan falle som følge av investeringer i aksjer, verdipapirer og eiendom, sier sentralbanksjefen.
Laksen er neppe redningen
– Mange snakker om sjømat som den nye store næringen. Men tall viser at statens løpende inntekter fra petroleumsvirksomheten i 2019 var på 286 milliarder kroner. Samlet skatt fra hele sjømatnæringen i 2018 var på mer beskjedne 20 milliarder, ifølge Aftenposten. Det er et stort gap?
– Ja, det er et stort gap. Jeg tror ikke noen enkeltnæring kan erstatte olje og gass. Det som må komme i stedet er mange nye næringer med produksjon flere steder, sier Olsen.
Han peker på at nettopp fordi oljefondet hele tiden har økt i verdi, har Norge lenge sluppet unna krevende innstramminger. Nå blir det annerledes.
– Hvor tøft blir det?
– Det er det finansminister Jan Tore Sanner som må svare på. Oljepengebruken har kommet opp på et veldig høyt nivå. Vi ser at offentlig konsum og investeringer har vokst voldsomt, men ikke investeringer i annen konkurranseutsatt virksomhet. Målt som andel av verdiskapningen i fastlandsøkonomien er handelsunderskuddet større enn forventet avkastning fra oljefondet. Det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode der både etterspørsel fra norsk sokkel har falt, og kronekursen er svekket, sier Olsen.
Frykter lavere oljepris
– I fjor advarte du mot å la klimahensyn dempe oljeletingen, og fikk kritikk for det. Angrer du på å ha sendt ut et slikt signal?
– Nei, de vurderingene står jeg ved. Jeg er fremdeles opptatt av klimautfordringene, men snakker i år mer om utfordringene når økonomien skal bli mindre oljeavhengig. Jeg er tross alt rimelig optimist. Norsk økonomi er ganske robust til å håndtere omstilling, så lenge omstillingen kan skje gradvis og naturlig, sier Olsen.
Kommer det derimot brå omstillinger i rammebetingelser, får vi større utfordringer, tror han.
– Det jeg først og fremst tenker på, er at det kan komme store endringer i internasjonal klimapolitikk, og nye rammebetingelser for oljenæringen som fører til en lavere oljepris, sier Olsen.
The post Sentralbanksjefen: – Ingen næringer klare til å erstatte olje og gass appeared first on SYSLA.
I sommer kom det frem at boligriggselskapene Prosafe og Floatel signerte en avtale om å fusjonere, noe som ville skapte verdens største boligriggselskap.
Men i oktober varslet Konkurransetilsynet at de ville stanse sammenslåingen mellom de to selskapene, og sa at den ville skade konkurransen på norsk sokkel. Prosafe varslet senere en anke av beslutningen.
Nå skriver Prosafe at de har valgt å avslutte prosessen med å slå sammen selskapet med Floatel, grunnet finansiell usikkerhet og risiko, ifølge en børsmelding torsdag.
Les også: Forbyr Prosafes oppkjøp av Floatel
Begge parter enige om å droppe fusjon
Både Prosafe og Floatel har blitt enige om å droppe sammenslåingen, skriver Prosafe i en melding.
– Den beklagelige konklusjonen er at en nærliggende sammenslåing er svært usannsynlig, heter det.
Prosafe og Floatel er de eneste tilbydere av moderne halvt nedsenkbare boligplattformer på norsk sokkel. Andre leverandører på norsk sokkel tilbyr ikke enheter som er fullt sammenlignbare med partenes, og som derfor ikke kan konkurrere om alle oppdrag.
Les også: Sjeføkonom tror på flere oppkjøp i norsk oljebransje
Hevdet fusjon var nødvendig
Etterspørselen etter offshore innkvarteringstjenester har falt etter oljeprisfallet i 2014. Partene har tidligere hevdet at uten fusjonen vil dagens tilbudssituasjon i det norske markedet for offshore innkvarteringstjenester ikke opprettholdes.
Det var Konkurransetilsynet ikke enig i.
– Vår vurdering er at det vil være etterspørsel etter offshore innkvarteringstjenester de neste fem årene og videre etter dette. Den informasjonen vi har gjennomgått gir ingen holdepunkter for at Prosafe og Floatel vil trekke seg ut av det norske markedet dersom fusjonen ikke gjennomføres, har nestleder Marita Skjæveland i Konkurransetilsynet sagt ved en tidligere anledning.
– Vår vurdering er at partene uten fusjonen vil konkurrere hardt med hverandre om fremtidige oppdrag på norsk sokkel.
The post Prosafe dropper sammenslåingen med Floatel appeared first on SYSLA.
Det skriver det relativt nye oljeselskapet, dannet av Erik Haugane, i torsdagens kvartalsrapport for fjerde kvartal 2019.
Oljeselskapet fikk et resultat før skatt på minus 35 millioner kroner, langt bedre enn minus 190 millioner kroner i samme periode året før.
Inntektene fra olje og gass økte til 534 millioner kroner, opp fra 97 millioner året før.
Gjennom kvartalet produserte selskapet daglig 17.020 oljeekvivalenter, hvorav 8.835 kom fra Draugen, mens 7.842 kom fra Gjøa.
Les også: Okea i full gang på norsk sokkel: – De første månedene av 2019 var kjempeviktige
Investerte 840 millioner i Yme
– I vårt første år som feltoperatør har vi bevist Okeas solide operative kapasitet som operatør, sier gründer og toppsjef Erik Haugane i en kommentar.
Selskapet genererte en operativ kontantstrøm på 2,1 milliarder, og investerte 840 millioner kroner i blant annet utviklingen av Ymefeltet.
Les også: Grieg Seafood økte resultat og slaktevolum
– Våre erfaringer fra Draugen er veldig overførbare til andre operasjonelle utviklinger når tiden er inne for det, sier gründeren.
Okea tok en nedskrivning av teknisk goodwill på ni millioner kroner på feltet Gøa på grunn av lave gasspriser.
Vil importere gass til Draugen
Tidligere i år skrev Sysla at Okea må importere gass til oljefeltet Draugen for å holde turbinene i gang.
Oljedirektoratet skrev på sine nettsider at med en synkende oljeproduksjon på Draugen vil det ikke være tilstrekkelig mengde gass til å drive turbinene på plattformen, og derfor vurderer Okea å importere gass til plattformen i løpet av året.
Dermed kan produksjonen utvides fra 2027 til 2035. I tillegg har selskapet diskutert mulighetene rundt en elektrifisering av feltet, noe som har en beregnet prislapp på over to milliarder kroner.
De siste årene har det kommet flere signaler som tyder på at olje- og gassbransjen ikke lenger er like attraktiv for unge arbeidssøkere og studenter. Oljekrise og klimakrise har skapt skepsis blant de unge. Hvordan skal oljebransjen rekruttere unge?
Hør om dette og mer i Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post Okea krympet underskuddet appeared first on SYSLA.
Prosjektene er ført opp på en liste over tiltak som skal styrke energinettet i Europa på tvers av landegrensene. Ifølge EU-kommisjonen skal prosjektene bidra til å oppfylle klimamålene, men likevel er fossilgass inkludert.
– Gass blir ofte omtalt som en overgangsløsning, men det er en forurensningskilde som undergraver EUs klimaforpliktelser. Derfor burde ingen fossilgassprosjekter gis prioritert status, sier Esther Bollendorff i organisasjonen Climate Action Network.
Om gass er redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller bare en del av problemet, har vørt tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Listen omfatter også flere norske prosjekter, blant annet Northern Lights som Equinor står bak. Tanken er å lage et reservoar på havbunnen på norsk sokkel, der CO2 fra industri kan lagres.
Les også: – Her får vi eit globalt miljøfyrtårn
Dessuten står den omstridte kraftkabelen NorthConnect på listen, som ble utarbeidet før Storbritannia gikk ut av EU. Kabelen skal sørge for kraftutveksling mellom Norge og Skottland, men har ikke fått norsk godkjenning ennå.
Les også: Derfor har prisen på Norges nest viktigste vare falt som en stein
The post EU-parlamentet sier ja til mer gass – miljøbevegelsen raser appeared first on SYSLA.
Hitecvision går helt nye veier. Siden oppstarten i 2002 har strategien vært å enten kjøpe opp eller starte selskaper, utvikle dem og så selge dem etter noen år.
Men etter 2014 var det tvert stopp. Ingen ville kjøpe noen av de 20 bedriftene som Hitecvision hadde til salgs.
Investor-stopp
– Etter oljeprisfallet og det sterke fokuset på grønne investeringer, har det vært svært vanskelig å få en god nok pris for selskapene våre, sier seniorpartner Atle Eide i Hitecvision til Aftenbladet.
– Investorene har beslutningsvegring, de er generelt i tvil om de skal satse på oljesektoren. Derfor har vi bestemt oss for å droppe alle salg og heller utvikle en helt nytt industrikonsern her i Stavanger.
Eide sier at Moreld etter hvert kommer til å kjøpe opp andre selskaper som passer inn i strategien til konsernet. Det er den nye ledelsen, og styreleder Ola Sætre i Hitecvision, som kommer til å ta slike beslutninger.
Nynorsk navn
Det nye selskapet skal hete Moreld, og det får ca 3.600 ansatte ved oppstarten. Samlet omsetning er 8,8 milliarder kroner i 2019, og samlet driftsresultat (ebitda) var 490 millioner kroner.
– Vi håper og tror at selskapets omsetning skal øke de neste årene, sier Eide.
– Budsjettet vårt tilsier et driftsresultat på 870 millioner kroner i 2020.
Det nye selskapet vil bli det største industrikonsernet i regionen. Målt i antall ansatte er det bare de store oljeselskapene og de største offentlige institusjonene som er større.
Fortsetter
– Hva skjer med de ansatte i de ulike selskapene?
– Alle fortsetter som før, og de ulike datterselskapene skal drives med samme navn. Det gir ingen mening å endre godt innarbeide merkevarer som for eksempel Aarbakke AS, sier Eide.
– Men dere gjør vel dette for å spare kostnader?
– Nei, egentlig ikke, sier Eide. – Alle disse selskapene har gjennomført kostnadsreduksjoner de siste årene, så det er lite å hente der. Vi tror at Moreld som ett selskap vil ha et stort konkurransefortrinn. Moreld vil kunne tilby mer omfattende kontrakter til store kunder. Selskapet vil nå kunne utføre tjenester både innen pumpevedlikehold, elektromotorer, rør, brønntjenester, bygging av boligkvarter og mye annet.
Bærekraft
Det er partner André Ølberg i Hitecvision som sammen med Atle Eide har arbeidet mest med etableringen av Moreld siden like før jul, da beslutningen om ny strategi ble tatt i et partnermøte. Endre Folge i Hitecvision blir ny finansdirektør i Moreld.
– Vi søker nå etter en ekstern administrerende direktør til Moreld, sier Eide.
Les også: Ertvaag: – Hvis jeg skal få Hitecvision til å vokse, må jeg også satse på fornybarsektoren
– Tanken er å finne en person utenfor oljesektoren, for Moreld skal utvikles til et industriselskap med bærekraftig virksomhet på land og til havs. Både offshore vind og offshore havbruk er områder der våre selskaper har unik kjernekompetanse og erfaring.
Fakta
Forlenge
Lukke
Store investeringer
Den totale investeringen i de 20 selskapene i Moreld er på 3,2 milliarder kroner for Hitecvision. Hitecvision har mye større investeringer i andre selskaper som for eksempel Vår Energi, Sval, Neo Energy og Asset Buyout Partner. De samlede investeringene til Hitecvision er på ca 30 milliarder kroner, inkludert Moreld.
Han understreker likevel at oljesektoren vil bli det viktigste for selskapet i mange år framover.
– Men ledelsen i alle de 20 selskapene er utfordret til å finne nye og framtidsrettede satsningsområder. Vi tror Moreld kan bli en viktig aktør i den helt nødvendige, grønne omstillingen de neste årene, sier Eide.
– Handler den nye strategien egentlig om å samle selskapene for så å selge dem under ett?
– Nei, nå skal vi utvikle Moreld til et sunt og framtidsrettet konsern. Så får vi sette oss ned seinere, kanskje om fire-fem år, og vurdere hva vi skal gjøre. Men dette er i utgangspunktet en langsiktig investering.
20 ulike blir én
Hitecvision slår altså sammen 20 ulike selskaper. De fleste er i dag heleid av Hitecvision. Minst er eDrilling i Sandnes med ni ansatte, mens det desidert største er Apply som har nesten 1000 ansatte og en omsetning på over 2 milliarder kroner i 2019.
Det er likevel Aarbakke på Bryne som kan vise til det beste driftsresultatet av samtlige selskaper, nemlig pluss 172 millioner kroner i fjor. Det er det beste resultatet for Aarbakke noen sinne.
Aarbakke er forøvrig et selskap som ikke er heleid av Hitecvision. 50 prosent eies av Inge Brigt Aarbakke.
Blant selskapene som ikke har hatt tilfredstillende drift de siste årene er Teknisk Bureau (TB) og Flux Group (se tabell). Hitecvision har to ganger det siste året tilført ny egenkapital på til sammen 70 millioner kroner i Teknisk Bureau, sist i november i fjor. Også Flux Group har fått 60 millioner kroner i friske penger av Hitecvision.
– Det er likevel slik at de fleste av disse selskapene går godt, og noen av de største hadde sitt aller beste resultat i 2018 eller 2019, sier Eide.
Foreløpig skal alle bedriftene være lokalisert på samme sted som i dag.
The post Hitecvision avlyser alle salg – starter milliardkonsern som får 3600 ansatte appeared first on SYSLA.
Oljeservicekonsernet Kværner fikk et driftsresultat før av- og nedskrivninger (ebitda) på 105 millioner kroner i fjerde kvartal 2019. Til sammenligning er dette en økning på 40 prosent fra samme periode året før.
Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport som ble lagt frem onsdag morgen.
– Høyt aktivitetsnivå
Driftsinntektene i kvartalet endte på 2,8 milliarder kroner, opp fra 1,7 milliarder kroner året før.
«Vi er glade for at resultatene er i henhold til planen for 2019. Vi leverte flere viktige prosjekter i fjor, som muliggjorde at kundene våre kunne ta anleggene i bruk i henhold til sine planer eller til og med i forkant av planene. Vi begynner 2020 med et høyt aktivitetsnivå på verftene våre, og ordreboken inkluderer også viktige nye kontrakter vunnet i 2019», skriver selskapet.
I høst opprettet det Kjell Inge Røkke-kontrollerte industrikonsernet to nye satsingsområder innen fornybar energi og flytende produksjonsenheter.
Kort tid etter annonserte selskapet den første kontrakten innenfor fornybarområdet, da Kværner ble tildelt milliardkontrakt for å produsere 11 flytende betongskrog for vindturbinene i Hywind Tampen-prosjektet.
Kværner skriver at de forventer at viktige kontrakter vil bli tildelt i løpet av 2020, 2021 og utover.
Venter lavere inntekter i 2020
Selskapet har tidligere uttalt at de har mål om å nå en omsetning på 10 milliarder kroner årlig innen 2023.
I kvartalsrapporten skriver imidlertid selskapet at årlige inntekter og brutto driftsresultat (ebitda) forventes å bli lavere i 2020. Selskapet forklarer dette med at markedssituasjonen ga få nye ordrer i 2018 og 2019.
Ordrereserven ved utgangen av 2019 var 8,2 milliarder kroner, en nedgang fra 2018 da ordrereserven var på 10,6 milliarder, opplyser selskapet.
Les også: Kværner får milliardkontrakt for Hywind Tampen
Endrer utbyttepraksis
Styret foreslår å betale et utbytte på 0,5 kroner per aksje i utbytte etter fjerde kvartal, noe som tilsvarer en total utbyttebetaling på 134,5 millioner kroner.
Samtidig har styret besluttet å endre utbytteprosedyren.
Tidligere har utbetaling av utbytte vært vurdert to ganger i året, men dette vil nå endres til en gang i året, skriver selskapet.
The post Kværner økte inntektene appeared first on SYSLA.
Selskapets toppsjef Igor Setsjin beskrev de omfattende planene under et møte med presidenten Vladimir Putin i Moskva tirsdag.
Prosjektet har fått navnet Vostok Oil og omfatter utvinning fra flere felt i området ved Tajmyr-halvøya nord i Sibir. Til sammen skal det være snakk om oljereserver tilsvarende 5 milliarder tonn råolje.
For å utvinne dette, må det bygges 8.000 kilometer med rørledninger. Prosjektet antas å få en samlet prislapp på 10.000 milliarder rubler – eller 1.470 milliarder kroner.
– Fullføring av dette prosjektet vil øke landets bruttonasjonalprodukt med 2 prosent per år, hevder Setsjin.
Bygging av to nye flyplasser, 15 småbyer eller befolkningssentre og én havn er under planlegging. Rosneft tror det til sammen kan bli skapt 100.000 nye arbeidsplasser.
Miljøvernere har protestert mot planene om mer oljeutvinning i den russiske delen av Arktis. Rosneft fikk i fjor likevel tillatelse til å utnytte ressursene i ett av de store feltene i Nord-Sibir.
The post Håper russisk oljefelt skal skape 100.000 arbeidsplasser appeared first on SYSLA.