I mai ble den nye gassmodulen løftet på plass på Troll C-plattformen i NORDSJØEN. Det skjedde etter at partnerne i Fram-lisensen i 2017 besluttet å investere om lag 1 milliard kroner for å øke gassbehandlingskapasiteten på Troll C med 3,5 millioner standard kubikkmeter per dag. Fram-feltet er et olje- og gassfelt  som er knyttet opp til Troll C-plattformen (se faktaboks). Fakta Forlenge Lukke Fram-feltet Fram er et olje- og gassfelt i den nordlige delen av Nordsjøen, om lag 20 kilometer nord for Troll. Feltet omfatter flere forekomster og er delt opp i to utbyggingstrinn Fram Vest og Fram Øst. Begge er bygget ut med to brønnrammer hver og er koblet opp mot Troll C. Brønnstrømmen fra Fram transporteres via rørledning til Troll C for behandling, og oljen transporteres videre til Mongstad. Gassen eksporteres via Troll A til Kollsnes. Rettighetshavere på feltet er Equinor (45%), Vår Energi AS (25%), Neptune Energy Norge AS (15%) og Idemitsu Petroleum Norge AS (15%). Skal videreutvikle feltet – Gassmodulen sikrer akselerert gassproduksjon og kapasitet i Fram-lisenesen for eksisterende og nye brønner i Fram, og for oss derfor god verdiskapning på kort sikt. Samtidig gir gassmodulen potensial for å trekke inn nye fremtidige funn, sier Gunnar Nakken, direktør for Drift Vest i Equinor. Investeringen er ifølge Equinor et viktig ledd i å videreutvikle Troll C som et knutepunkt for området. Modulen på drøyt 400 tonn ble bygget av Aibel i Haugesund, mens prosjekteringen ble gjort av Aibel i Bergen. – Dette er et spennende område. På vegne av Fram-lisensen gjorde vi et av de største funnene på norsk sokkel i 2019 her, Echino Sør. I tillegg har vi flere prospekter som vi vurderer for boring, sier Nakken. Gitt 110 milliarder i inntekter Totalt har 300 personer vært involvert i prosjektet. – Prosjektet var svært viktig for sysselsetning i en tid da få nye kontrakter ble tildelt, og det er levert uten alvorlige hendelser og innenfor kostnadsestimatene, sier Geir Tungesvik, direktør for prosjektutvikling i Equinor. I 2018 opplyste Equinor at feltet har gitt totale inntekter på 110 milliarder kroner siden oppstarten i 2003. Opprinnelig ble det antatt at feltet ville ha en levetid til 2023, men ifølge oljeselskapet vil feltet ha produksjon frem til minst 2030. The post Denne modulen vil øke produksjonen fra Fram-feltet appeared first on SYSLA.

For litt over ett år siden kom DNO for alvor tilbake til norsk sokkel. Oljeselskapet ble etablert allerede i 1971 og satset etter hvert på olje og gass i Midt-Østen. I 2017 kjøpte DNO opp den norske oljemyggen Origo og fikk aktivitet i Norge igjen. Med oppkjøpet av Faroe i 2019 – med et såkalt fiendtlig oppkjøp – var DNO tilbake for fullt. Samtidig har selskapet vært involvert i en klagesak knyttet til tidligere aktivitet i Jemen, skriver Stavanger Aftenblad. – Skal ha lønn Uro i landet ytterst på den arabiske halvøy i 2015 gjorde at DNO i all hast trakk seg ut og gikk til masseoppsigelser av ansatte via SMS og e-post. DNO hadde 242 ansatte i Jemen, nesten alle jemenittiske statsborgere. Siden har de ansatte kjempet mot DNO for å få betalt lønn de mener de har krav på. Så lenge oljeselskapet har lisenser i landet, hevder arbeiderne at de skal ha lønn. Fagforeningen deres har vist til at både Total og OMV har betalt 75 prosent av lønnen til sine ansatte, og har krevd det samme for DNO-ansatte. DNO-aksjen omsettes på Oslo Børs, selskapet har hovedkontor i hovedstaden og Folketrygdfondet er fjerde største eier med en eierandel på 1,63 prosent – nå verdt 153 millioner kroner. Hovedeier i DNO er imidlertid Rak Petroleum – et investeringsselskap også notert på Oslo Børs og med DNOs styreleder Bijan Mossavar-Rahmani som hovedeier. Les også: Flere Jemen-problemer for oljeselskapet DNO Ny klage Industri Energi har engasjert seg i saken og sammen med fagforeningen for de jemenittiske DNO-arbeiderne klaget oljeselskapet inn for OECD –organisasjonen for økonomisk samarbeid og sikkerhet – for brudd på retningslinjene. Første gang var i november 2016. Da konkluderte Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, som behandlet klagen, at DNO ikke gjorde alt riktig da de sa opp ansatte etter urolighetene i 2015. Oljeselskapet kunne konsultert med representanter for de ansatte før sikkerhetssituasjonen tilspisset seg, også fordi dette skjedde gradvis. I september 2018 klagde Industri Energi og fagforeningen i Jemen igjen inn DNO for Norges OECD-kontaktpunkt. Nå var påstanden at oljeselskapet ikke har overholdt nasjonalt rett i Jemen og at det hadde mindre gunstige standarder for arbeidsforhold enn tilsvarende arbeidsgivere. Nektet mekling DNO mente at dette i hovedsak var likt det som var behandlet tidligere og ville heller ikke være med på mekling. Fagforeningene hevder at DNO er dømt i Jemen til å betale 175 tidligere ansatte 75 prosent lønn fram til de får nytt arbeid. Her vises det også til at selskap som franske Total og østerriske OMV har hatt tilsvarende ordninger. Selv avviser DNO at rettsavgjørelsen er tatt på riktig grunnlag, med henvisning til eksempel med at det mot slutten av prosessen ble satt inn nye dommere med «tvilsom juridisk kompetanse». Disse avsa dom to uker etter at de var blitt innsatt og uten at nye forhandlinger hadde funnet sted, påpeker DNO. I sitt svar til klagen avviser selskapet at det har vist liten interesse for å forhandle. DNO uttrykte også liten tiltro til klagebehandlingen hos OECD-kontaktpunktet i Norge. DNO ville da også at selskapets korrespondanse i saken ble holdt konfidensielle – også ovenfor klagemotparten Industri Energi og fagforeningen i Jemen. Finner ikke nok informasjon I sin slutterklæring skriver OECD-kontaktpunktet at det ikke bestrides av noen av partene at det foreligger en dom i saken om lønn og at DNO nekter å rette seg etter den. Men selskapet bestrider altså at dette er en dom selskapet skal rette seg etter, fordi det ikke er snakk om en nasjonal domstol og at den tvert imot er kontrollert av Houthi-opprørere. Men kontaktpunkter har funnet det «så godt som umulig» å behandle klagen på objektivt grunnlag på grunn av situasjonen i Jemen. Likevel blir det bemerket at DNO faktisk har deltatt i domsprosessene mot selskapet i landet, og at det dermed kan se ut til å ha akseptert dem. Likevel mener OECD-kontaktpunktet at det ikke er tilstrekkelig grunnlag til å si at manglende etterlevelse av dommen faktisk innebærer et brudd på retningslinjene. Og det samme gjelder om selskapet har hatt mindre gunstige ordninger enn tilsvarende arbeidsgivere. OECD-kontaktpunktet klarer ikke å få avklart påstandene og konkluderer dermed med at det ikke er grunnlag for å si at DNO ikke har etterlevd OECSs retningslinjer. I prosessen ga DNO flere ganger uttrykk for manglende tiltro til klagebehandlingen og den mangler mandat. Selskapet delte noe informasjon, men insisterte samtidig på at det skulle behandles konfidensielt, noe som gjorde det vanskelig for OECD-kontaktpunntet å vurdere selskapets etterlevelse «i sammenheng med den svært komplekse situasjonen i Jemen». DNOs oppførsel i saken – med manglende vilje og uten oppriktig vilje til å finne en løsning – karakteriseres som uheldig og ikke i tråd med forventningene i OECSs retningslinjer. Kontaktpunktet anbefaler derfor at DNO i framtiden deltar i slike prosesser med størst mulig åpenhet for å vise at selskapet respekterer klageordningen som en sentral del av OECDs retningslinjer. The post Skarp kritikk mot oljeselskapet DNO appeared first on SYSLA.

Fredag presenterte regjeringen sitt nye klimamål: Utslippene av klimagasser skal kuttes med 50 til 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Kunngjøringen fikk Fremskrittspartiet til å rase, og partiets energi- og miljøpolitisk talsperson – Jon Georg Dale – beskyldte Høyre for ettergivenhet overfor Venstre i saken. – Det er bare å gratulere Venstre med en ny seier over fornuften, sa han. Statsminister Erna Solberg (H) mener at Dale ikke har noe å bekymre seg for, og hun understreker at klimatiltakene ikke vil skje på bekostning av olje- og gassnæringen. – Vi står fjellstøtt på at vi skal videreføre et høyt og forutsigbart tempo i tildeling av områder for olje- og gassaktivitet på norsk sokkel. Det er fordi vi vet at verdier må skapes før de kan fordeles, sier statsminister Erna Solberg (H) i en uttalelse til NTB. – Inntektene fra oljenæringen er ikke bare tall i statsbudsjettet, det er også hverdagen til hundre tusen norske arbeidsfolk og familier over hele landet, understreker hun. The post Solberg: Regjeringens petroleumspolitikk står fast appeared first on SYSLA.

Depro på Bryne var blant virksomhetene som ble hardt rammet da oljekrisen begynte i 2014. Bedriften tilbyr produkter knyttet til installasjoner på havbunnen. I 2013 hadde selskapet rekordhøye inntekter på 186 millioner kroner, men i bunnåret 2017 var tilsvarende tall knapt 50 millioner. Resultatet før skatt ble minus 10,9 millioner kroner. – Det var veldig tøffe år. I forkant av nedturen gjorde vi noen valg som ble en stor belastning, forteller administrerende direktør Kåre Stokkeland til Aftenbladet. Fakta Forlenge Lukke Depro AS Oljeservicebedrift på Håland på Bryne. Etablert i 2005. Industrimannen Kjell Olav Hauge er største eier. 45 ansatte. Omsatte for mellom 140 og 150 millioner kroner i fjor. Resultatet er ikke klart. Depros nye verkstedhall sto klar i 2015. Den er blant annet utstyrt med testbasseng. Fra venstre administrerende direktør Kåre Stokkeland og forretningsutvikler Kenneth Olsen. Foto: Pål Christensen Hell i uhell Rett før krisen, da alle piler pekte oppover, ble det bestemt at bedriften skulle bygge splitter nytt verksted og kontorbygg på Håland på Bryne. Samtidig skulle hele datasystemet byttes ut. – Vi kunne vel ikke truffet dårligere med timingen, sier Stokkeland, som har jobbet i bedriften i ti år. Det nye bygget kostet 125 millioner kroner. – Hadde vi ikke gjort disse investeringene, ville vi tjent penger gjennom hele den vanskelige perioden, legger han til. I dag konstaterer han imidlertid at det også var et lurt valg. For da pilene begynte å peke i riktig retning igjen, var bedriften klar med moderne verksted, nye maskiner og oppgraderte systemer. – Og nå går det veldig bra. Vi er inne i en positiv trend, fastslår Stokkeland. Inneklimaet skal være det samme i verkstedet som på kontoret. Dermed kan Gøran Gudmestad gå med kortbukse i februar. Foto: Pål Christensen Mål: 500 millioner I 2018 økte inntektene til 100 millioner kroner, og på bunnlinjen ble det to millioner i pluss. Regnskapet for 2019 er ikke klart, men omsetningen endte på mellom 140 og 150 millioner. – Resultatet er det for tidlig å si noe om. Men det ble iallfall positivt, sier Stokkeland. I år ligger det an til at omsetningsrekorden fra 2013 blir slått. – Dette året handler likevel om å ruste oss for stor vekst de neste årene, sier Stokkeland. Les også: Oppturen i oljeservice ble mye kraftigere enn ventet For de kommende fem årene er det nemlig satt et hårete mål: Inntektene skal passere en halv milliard i 2025. – Vi kunne vokst raskere enn vi gjør nå, men holder igjen. Det koster å vokse, og vi må ha kontrollen, sier Stokkeland. Han viser igjen til de tøffe årene bedriften har vært gjennom. Pengene kan ikke sitte for løst. Selskapet må ha rygg til å bære veksten. – Vi vil ikke havne der vi var sist igjen, sier Depro-sjefen. Kåre Stokkeland har jobbet i bedriften i ti år. Her med en nyprodusert titananretning. Foto: Pål Christensen Mest til utlandet Selv om det går langt bedre i oljebransjens leverandørledd, er det fortsatt mange som sliter med lønnsomheten. Prisene er ikke som før krisen, og bedriftene tjener ikke nok til å ha en sunn økonomi i lengden. – Vi skal hente inn tapte marginer ved å jobbe smartere. Vi kan ikke bare øke prisene. Dette er framtiden, og nødvendig for å konkurrere internasjonalt. Vi omsetter vesentlig mer per hode i dag enn før nedturen, sier Stokkeland. Om lag 90 prosent av Depros salg går i dag til utlandet, ofte via norske kunder. Land som Australia, Kina, USA, Malaysia og Brasil, med mange oljeprosjekter på havbunnen, er store markeder. Les også: Tina Bru: – Vi kan ikke fortsette som før Ansetter Etter hvert er det også aktuelt å se mot nye bransjer, som fiskeoppdrett og mineralutvinning under vann. Vekst betyr nyansettelser. I dag har bedriften 45 medarbeidere. Før krisen var antallet 62 og på bunnen for noen år siden var det 28. I forrige uke ble det ansatt fire nye. Slik blir det ikke hver uke, men antallet skal videre opp. – Samtidig er det slik at maskiner og automasjon tar over en del arbeidsoppgaver. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at det blir et voldsomt antall nye medarbeidere, sier Stokkeland. Magne Obrestad gjør klar utstyr som skal til Aker Solutions i Kina. Foto: Pål Christensen Equinor-håp Torsdag presenterer Equinor 2019-resultatet og planene framover på sin årlige kapitalmarkedsdag i London. Det som skjer med oljegiganten, betyr mye for leverandørene. Depro har ikke veldig høy andel av omsetningen derfra i dag, men Stokkeland peker på at Equinor har gått ut med høye mål for mer miljøvennlig produksjon. Trolig blir det lagt fram flere planer i London. Der tror Stokkeland det ligger en mulighet. – Det trengs ny teknologi for å nå målene. Det er midt i blinken for oss. Vi skal være med på dette, sier han. The post – Vi kunne vokst raskere, men nå holder vi igjen appeared first on SYSLA.

Industri Energi er det største forbundet i olje- og gassektoren. Forbundsleder Frode Alfheim er svært oppgitt etter vedtaket i lokallaget lørdag om å fase ut norsk oljenæring innen 2050. – Trondheim Ap er jo ikke et lite lokallag, påpeker han. – Jeg er veldig skuffet over at de til de grader overser både sin egen partiledelse og alt det næringen selv gjør for å møte de krav som regjeringen og Stortinget har gitt oss, sier Alfheim til NTB. Kutter utslipp – Aps ledelse har vedtatt at vår næring skal utvikles, ikke avvikles, og det skuffer meg at de ikke har respekt for det. Særlig når næringen har lyttet såpass til styrtingssignalene som vi har gjort. Næringen har kollektivt forpliktet seg til å kutte klimautslipp med 40 prosent innen 2030 og tilnærmet nullutslipp innen 2050, sier Alfheim. Fakta Forlenge Lukke Lørdag gikk et flertall i Trondheim Ap inn for å fase ut oljenæringen innen 2050. Vedtaket var et kompromiss med opphav i det lokale AUF-lagets forslag om å stanse norsk oljeproduksjon innen 2030, skriver Adressa. 2050-kompromisset fikk til slutt flertall med 39 mot 35 stemmer på partiets årsmøte lørdag. Ap sentralt skyter ned Trondheim Aps sluttdatovedtak for oljenæringen. AUF har tidligere vedtatt nasjonalt at utfasingen bør skje innen 2035. Han frykter flere lignende vedtak i andre lokallag og sier det vil skape usikkerhet og utrygghet om hva som er rammebetingelsene i Norge. – Jeg tror samtidig vi skal klare å komme gjennom landsmøtene i styringspartiene med et flertall som er mer i tråd med tidligere vedtak. Men dette viser at vi må delta i debatten og vise at vi både lytter og faktisk leverer på det som er vår tids store sak, klimaendringene, sier Alfheim. Les også: Bru: Venter at sluttdatovedtak vil sende sjokkbølger i LO The post LO-forbund «svært skuffet» over Trondheims Aps sluttdatovedtak appeared first on SYSLA.

Det opplyser stortingsrepresentant Peter Frølich til NTB. Forslaget var fremmet av blant andre fylkestingsrepresentantene Jana Midelfart Hoff og Henning Warloe, som sitter i bystyret i Bergen. De ønsket at fylkeslaget i Vest skulle følge i Oslo Høyres fotspor og gå inn for at det sårbare havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal vernes mot konsekvensutredning og oljeutvinning. Et tilsvarende forslag ble avvist av fylkesårsmøtet i Viken Høyre lørdag. Symbolsak? De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja – LoVeSe – preget norsk oljedebatt. I april i fjor sa Arbeiderpartiet på sitt landsmøte nei til konsekvensutredning av dette området. Hvorfor er det så viktig for oljebransjen å åpne området? Er dette først og fremst en symbolsak? Og er døren nå lukket for godt? Dette er noen av spørsmålene du får svar på i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: The post Vestland Høyre sa nei til vern av LoVeSe appeared first on SYSLA.

– Det er oppsiktsvekkende at debatten ikke har handlet om det skal settes en sluttdato eller ikke, men hvilket årstall datoen skal settes i. Det syns jeg avslører mangel på forståelse, sier Bru til NTB. Olje- og energiministeren påpeker at vedtaket kommer som et resultat av press fra AUF, og hun stiller videre spørsmål ved om dette er noe som vil spre seg videre i partiet. – Jeg venter at dette sender sjokkbølger internt i LO. – Dette er et vedtak som skaper stor usikkerhet. Ikke minst for folk som har arbeidsplassen sin i næringen, selskapene og for dem som har lyst til å investere i olje og gass i en del av verden hvor det blir tatt klimaansvar, fortsetter Bru. Skytes ned Ap sentralt skyter ned Trondheim Aps sluttdatovedtak for oljenæringen.  – Vi vil utvikle, ikke avvikle næringen, sier energi- og miljøpolitisk talsperson i partiet, Espen Barth Eide. Han sier at dette ikke er noe Arbeiderpartiet sentralt stiller seg bak. Fakta Forlenge Lukke Lørdag gikk et flertall i Trondheim Ap inn for å fase ut oljenæringen innen 2050. Vedtaket var et kompromiss med opphav i det lokale AUF-lagets forslag om å stanse norsk oljeproduksjon innen 2030, skriver Adressa. 2050-kompromisset fikk til slutt flertall med 39 mot 35 stemmer på partiets årsmøte lørdag. AUF har tidligere vedtatt nasjonalt at utfasingen bør skje innen 2035. – Vi mener at sluttdato er en dårlig idé. Vi mener at vi skal utvikle industrien videre på skuldrene til dagens næring, da trenger vi heller en startdato for de nye næringene enn en sluttdato, sier han til NTB og peker på nye næringer som karbonfangst og -lagring, havvind og hydrogenproduksjon. Eide kaller vedtaket i Trondheim Ap, som er det første lokallaget som har vedtatt en sluttdato, en påminnelse om at det er en levende debatt om både klima- og oljepolitikk, men understreker at dette med sluttdato er feil medisin. – Gevepakke til sjeikene Å sette en sluttdato for oljenæringen i Norge i 2050 vil rasere norsk næringsliv og være en gavepakke til sjeiker i Midtøsten, mener Frp. – FNs klimapanel sier at om man legger 1,5-gradersmålet til grunn, må mellom 16 og 26 prosent av verdens energimiks være petroleumsbasert, om man skal nå målet i 2050, sier energi- og miljøpolitisk talsperson Jon Georg Dale i Frp til NTB. – Trondheim Aps forslag er en gedigen gavepakke til land som Venezuela og sjeikene i Midtøsten, legger han til. – Oppgitt Hvis man er opptatt av klima, er ikke den beste løsningen å sette en sluttdato for oljenæringen i Norge, mener bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Kommunikasjonssjef Tommy Hansen i Norsk olje og gass sier at vedtaket i Trondheim Ap om å fase ut oljenæringen innen 2050 ikke gjør ham redd, men ganske oppgitt. – Det vi trenger nå, er tiltak som faktisk kutter utslipp. Da syns jeg det er ganske oppsiktsvekkende at en industri som skal komme nær nullutslipp i 2050, er en industri man vil bli kvitt, sier han til NTB. Hansen legger til at olje- og gassindustrien i Norge nettopp har satt seg et mål om å kutte utslippene med 40 prosent de neste ti årene. Les også: Høyre-forslag: -Tiden er ute for olje i sårbare områder   The post Bru: Venter at sluttdatovedtak vil sende sjokkbølger i LO appeared first on SYSLA.

Fredag morgen publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) labre tall for norsk bruttonasjonalprodukt (bnp) for fjorårets fjerde kvartal, som viste en oppgang på 0,2 prosent for Fastlands-Norge, en stor oppbremsing fra 0,7 prosent kvartalet før. Norsk økonomis store, positive, bidragsyter kom av det man kan kalle en ren oljefest i fjor høst. Etter en nedgang i de fire foregående kvartalene, økte bruttoproduktet i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart med hele 11,2 prosent i fjerde kvartal 2019, skriver SSB. Den sterke veksten kom som følge av igangsettingen av driften på Johan Sverdrup-feltet i oktober i fjor. Dette bidro til at Norges totale bnp, inkludert petroleumsvirksomhet, økte med 1,6 prosent i fjerde kvartal. For hele 2019 økte bnp med 1,2 prosent. Les også: Jubel for Johan Sverdrup-olje – to måneder før planen SSB skriver videre at petroleumsinvesteringene fortsatte å stige i 2019, med en økning med 13 prosent i 2019, og 5,5 prosent i fjerde kvartal. Samtidig falt bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge med 0,4 prosent. Lørdag 5. oktober 2019 startet produksjonen på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen –  det tredje største på norsk sokkel og den første gigantutbyggingen siden 1980-tallet. Hør alt om Norges nye gigantfelt i Sysla-podkasten Det vi lever av: ? The post Kanonvekst for norsk olje i fjerde kvartal appeared first on SYSLA.

Høy aktivitet for både norske og internasjonale kunder førte til en sterk omsetningsvekst i 2019, skriver Aker Solutions i kvartalsrapporten sin fredag morgen. Til sammen omsatte oljeserviceselskapet for 29 milliarder kroner i fjor, det meste siden 2015, og en økning på 30 prosent over de siste to årene. For kvartalet sett under ett endte omsetningen på 7,3 milliarder kroner. Samtidig falt driftsinntektene noe til 2,2 milliarder kroner. Videre har selskapet brukt kvartalet på investeringer i digitalisering- og lavkarbonløsninger, i henhold til den nye bærekraftige planen «20/25/30», hvor de sikter mot at nesten halve omsetningen skal være «grønn» innen 2030. Les også: Offshore-entreprenør får rammeavtale med Aker Solutions Vil redusere utslipp – Leveringen av kostnadseffektive lavkarbonløsninger er i hjertet av våre tilbud ettersom kunder ser etter flere måter å redusere deres karbonavtrykk på, sier toppsjef i Aker Solutions, Luis Araujo, i en pressemelding. Han trekker frem karbonfangst, elektrifisering av produksjonsfasiliteter, havvind, subsea gasskompresjon og ubemannede oljeplattformer som eksempler på arbeid selskapet vil utføre gjennom den nye planen. – Dette har potensiale til å betraktelig redusere og fjerne våre karbonutslipp, sier Araujo. Tidligere har selskapet varslet planer om å utvikle en flytende vindfarm med kapasitet på 500 megawatt, i samarbeid med EDP Renewables, i Sør-Korea. I tillegg vil Aker Solutions jobbe med elektrifiseringen av Troll-feltene og drive karbonfangst i Nederland og Norge. Les også: Aker Solutions tildelt kontrakt for elektrifisering av Troll-feltet Sikter mot langsiktig vekst Aker Solutions skriver i kvartalsrapporten at markedet holder seg aktivt, men også svært konkurransepreget. Per dags dato byr selskapet på kontrakter til en samlet verdi på 60 milliarder kroner, og forventer å lande flere kontrakter over de neste seks til ni månedene. Les også: Subsea 7 og Aker Solutions tildelt kontrakter på Ærfugl-feltet – Over lengre tid forventer vi en økning i global energietterspørsel og at vi vil få godt betalt for våre investeringer i lavkarbonløsninger, skriver selskapet i dagens børsmelding. Ledelsen venter at omsetningen for 2020 vil ligge på rundt 2018-nivåer, altså noe lavere enn fjorårets tall. Aker Solutions vil investere stort i blant annet havvind, i et forsøk på å redusere sine karbonutslipp. Flere land som Tyskland og Storbritannia har allerede satset hardt på havvind. Hva med Norge? Dette er tema i Sysla-podkasten Det vi lever av:  The post Øker inntektene og sikter mot lavere klimautslipp appeared first on SYSLA.