Det kommer frem i en melding fra selskapet mandag. Her kunngjør selskapet at de vil bli karbonnøytrale innen 2030. «I den forbindelse, og for å reflektere dagens virksomhet og de klare målene mot en lavere karbon-fremtid, foreslår selskapet å endre navn til Lundin Energy AB», heter det i meldingen. Elektrifiserer oljefelt I presentasjonen av den nye strategien kommer det blant annet frem at Lundin ønsker å begrense den gjennomsnittlige karbondioksid-intensiteten i porteføljen til under 4 kilo CO? per fat fra 2020, og til under 2 kilo CO? per fat fra 2023. Selskapet kunngjør også at de vil elektrifisere Edvard Grieg-feltet og Johan Sverdrup fase 2 i 2022, for å oppnå en karbondioksid-intensitet på under 1 kilo per fat på feltene. Administrerende direktør Alex Schneiter sier han er stolt av selskapets strategi for å redusere sitt karbonavtrykk. Kunngjøringen kommer kort tid etter at Equinor kunngjorde at de vil kutte utslippene på norsk sokkel med 40 prosent innen 2030, og bli utslippsfri innen 2050.  – Navnebyttet representerer vår ambisjon om å bli karbonnøytral, vår posisjon som en ledende leverandør av olje og gass i fremtiden, og anerkjenner vår rolle i en energimiks i endring, sier Lundin-sjefen videre i meldingen.  Styret vil legge frem navneforslaget i forbindelse med Lundins generalforsamling 31. mars. The post Vil bli klimanøytral innen 2030 – og samtidig bytte navn appeared first on SYSLA.

– Først og fremst er det gledelige her viljen til nye undersøkelser. De tre markante sivilingeniørene fortjener ros for at de ser nødvendigheten av dette, sier Odd Kristian Reme til Stavanger Aftenblad. Fredag skrev Aftenbladet om tidligere Phillips-direktør Knut Åm som mener en ulykkessimulering av ”Kielland»-ulykken kan være nyttig. Dette mener også Torvald Sande, med lang erfaring fra Oljedirektoratet og Shell, og Bjørn Lian, granskingskommisjonens materialekspert som fant den offisielle ulykkesforklaringen til «Kielland»-ulykken. Leverer i mars 2021 – Det er sært positivt at de tre støtter nye undersøkelser gjennom datasimulering. Allerede på «Kielland»-fondets tid ba vi om slike undersøkelser uten å få gehør. Med Riksrevisjonen på banen og med denne viljen fra tre sentrale aktører til nye undersøkelser, må vi kunne slå fast at det endelig er bevegelse i «Kielland»-saken, slår Reme fast. Forrige uke var nemlig Riksrevisjonens undersøkelseskomité for «Kielland»-saken på plass i Stavanger for å foreta intervjuer av nøkkelpersoner, blant de var «Kielland»-nettverket. – Vi hadde konstruktive møter med kommisjonen, og vårt inntrykk er at de jobber seriøst og grundig. Framtidig offentliggjøring av det hemmelige forliket med franskmennene ble tatt opp av oss, men vi fikk ikke opplyst noe konkret om dette. Riksrevisjonen selv kommenterer ikke pågående prosesser mer enn det som legges ut av opplysninger på hjemmesidene. I desember 2019 begynte undersøkerne å gå gjennom arkiver, og ut fra henvendelsene Riksrevisjonen har gjort til ulike departement, kan se ut til at Riksrevisjonen går bredt ut. Les også: «Kielland-ulykken»: – Uhyre sjelden at en rigg ble hevet for inngående inspeksjon Opprinnelig har Aftenbladet skrevet at arbeidet skulle ta omtrent et år og trolig legges fram for Stortinget høsten 2020. På Riksrevisjonens nettsider er det nå offentliggjort at «Kielland»-undersøkelsen legges fram for Stortinget 15. mars 2021. Det er dette trekøveret av svært erfarne sivilingeniører som har spilt inn at det er mulig å bruke et datasimuleringsverktøy for å vurdere de ulike kreftenes påvirkning på «Alexander L. Kielland». Fra venstre: Torvald Sande, Knut Åm og Bjørn Lian. Foto: Jon Ingemundsen Fem krav fra «Kielland»-nettverket Reme oppsummerer «Kielland»-nettverkets forventninger slik: Vi forventer en klar anbefaling til Stortinget om en ny offisiell granskning. Vi anbefaler at en ny granskning foretas av den faste havari-kommisjonen, supplert med internasjonale granskere. Vi forventer at Riksrevisjonen sikrer full tilgang til alle relevante arkiver, også private arkiver (Phillips, Oljeforsikringspoolen og Storebrand, Veritas, Shell med flere. Vi forventer et seminar i Riksrevisjonens regi der de ulike årsaksteoriene belyses og drøftes. Vi forventer en kritisk gjennomgang av norske myndigheters håndtering av etterlatte og overlevende, herunder regjering og storting, politi – og påtalemyndigheter og andre. Når det gjelder datasimuleringen som kan bringe nærmere klarhet i årsaken til ulykken, forklarte sivilingeniør Torvald Sande i Aftenbladet fredag i forrige uke at han har fått et prisoverslag på rundt 1 million kroner fra DNV GL for at «Kielland»-ulykken simuleres via dataprogrammet Usfos. Her skal det være mulig å fastslå hvordan de ulike kreftene påvirket plattformstrukturen, og hvilken betydning bølge- og ankerkrefter hadde på svakheten i D-6-staget, hvor den innsveisede hydrofonen var festet. Selv om Odd Kristian Reme støtter en slik datasimulering, påpeker han at det i denne saken blir det feil om DNV GL utfører jobben. Les også: Riksrevisjonen skal se på Alexander L. Kielland-ulykken I Norsk Oljemuseums magasin ligger det fremdeles noen avkappede biter av stag fra «Alexander L. Kielland». Foto: Jarle Aasland DNV hadde en rolle i forkant av ulykken og sitter i denne sammenheng på forsvarsbenken. De er blant partene i «Kielland»-saken som det stilles en rekke spørsmål til. DNV er åpenbart inhabile til å gjennomføre en slik undersøkelse, men det finnes heldigvis en rekke andre kompetente aktører, også utenfor landet, som har de nødvendige verktøyene for å gjøre en slik simulering, sier Reme. Les også: – Overbelastning under den siste tauingen var årsaken til Kielland-ulykken Åpen tilnærming Han synes også at en undersøkelse må han en åpnere tilnærming enn å avkrefte andre mulige ulykkesårsaken slik Knut Åm, Bjørn Lian og Torvald Sande uttrykte det. – De fastholder på at den norsk granskingskommisjonen fant «årsaken» til ulykken. De ser på en ny undersøkelse som nyttig for å avkrefte andre teorier. Det blir feil – og partisk – med en slik tilnærming og legge inn en bestilling på resultatet av undersøkelsene. Vi må legge til grunn en åpen og vitenskapelig tilnærming dersom en slik undersøkelse blir gjort, sier Reme. The post Riksrevisjonen har satt dato for «Kielland»-rapport appeared first on SYSLA.

Vedtaket ble fattet enstemmig på Oslo Høyres årsmøte lørdag. – Vi håper nå at de andre Høyre-fylkene i landet vil være med oss på dette standpunktet når vi kommer til Høyres landsmøte i mars, sier Saida Begum, leder i resolusjonskomiteen. Les også: TinaBru om olje og klima: Ja til Lofoten og nei til kirka Vedtaket er del av en større miljøresolusjon. Her er partiet også positive til utbygging av vindkraft til havs og på land. De ønsker også miljøregnskap for cruiseskip og vil elektrifisere alle oljefelt innen 2030. Symbolsak? De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja – LoVeSe – preget norsk oljedebatt. I  april i fjor sa Arbeiderpartiet på sitt landsmøte  nei til konsekvensutredning av dette området. Hvorfor er det så viktig for oljebransjen å åpne området? Er dette først og fremst en symbolsak? Og er døren nå lukket for godt? Dette er noen av sppørsmålene du får svar på i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:     The post Oslo Høyre har vedtatt vern av Lofoten, Vesterålen og Senja appeared first on SYSLA.

Torsdag kom de første meldingene om at Tina Bru – Rogalandsrepresentant for Høyre på Stortinget og nestleder i energi- og miljøkomiteen – blir olje- og energiminister etter Sylvi Listhaug (Frp). Bru var et navn som gikk igjen i mange forhåndsspekulasjoner, og reaksjonene torsdag var positive både innen fornybarlobbyen og oljebransjen – med forbehold at Bru blir bekreftet. – Slik vi kjenner Bru er hun en hyggelig dame, som er veldig oppegående på energipolitikken. Så vidt oss bekjent, er hun tydelig på at vi fortsatt er avhengig av olje- og energiproduksjon og forutsigbare rammevilkår for bransjen, sier leder Hilde-Marit Rysst i fagforeningen Safe til E24. Les også: Eidesvik får verdens første utslippsfrie offshorefartøy – Hun er en erfaren politiker som har vist engasjement for både fornybar energi og klimaet, sier informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge, og vil heise flagget til topps hvis lekkasjene stemmer. Tina Bru har i en rekke år markert seg i debatten om oljeutvinning, energiproduksjon og klima. I oktober støttet hun at regjeringen likevel droppet den hardt kritiserte rammeplanen for vindkraft: – Vi er nødt til å fortsette å bygge ut mer fornybar energi, også vindkraft, i Norge. Det er avgjørende for å nå våre klimamål. Så vi må fortsatt se på hvordan vi kan få til det og samtidig redusere konfliktene. Vi må balansere hensynet mellom natur og klima. Regjeringen varsler nå at de vil se på konsesjonssystemet og vurdere innstramminger, og det tror jeg er både nødvendig og bra, sa Bru. Tidligere har Bru også gått ut mot for dårlig kvinneandel i konsernledelsen i Equinor – daværende Statoil – med tre kvinner i en toppledelse på elleve. – Å tilstrebe å få et mangfold i ledelsen for det som er Norges største selskap, og som på mange måter er denne bransjen i Norge, er viktig om man mener alvor med de ordene man alltid kaster rundt seg om at man trenger flere kvinner, flere unge og mangfold og bla bla bla. Da må man vise det i praksis. – Dette er et vennligsinnet råd, men jeg reagerer på en manglende evne til å gjøre det de sier de vil og vil være, sa Bru i mai 2018. Lønnsomhet vil avgjøre Den nye olje- og energiministeren har også uttalt seg positiv til mer olje- og gassaktivitet i nord, både i Barentshavet og utenfor Lofoten. Bru kom inn på dette i forbindelse med at sammenslåingen av Eni Norge og Point Resources fikk navnet Vår Energi, et navnevalg hun støttet entusiastisk. Les også: Equinor skal satse hardt på elektrifisering – Eni har holdt på og skal holde på i Barentshavet lenge, og da tenker jeg gjerne at Barentshavet blir sett på som The New Frontier, en ny vår, for industrien i nord. Vår kommuniserer optimisme og framtidstro og er et positivt ladet ord, sa Bru i juni 2018. Hun har uttalt at en konsekvensutredning av leting etter olje og gass utenfor Lofoten uansett vil presse seg fram etter hvert som produksjonen på norsk sokkel faller og inntektene fra industrien svikter, som Aftenbladet skrev i september 2017. Les også: De største skipsverftene i Norge har tapt 7,6 milliarder på oljekrisen – Det som en dag kommer til å sette en stopper for denne industrien er lønnsomheten i prosjektene. Det kan hende at norsk olje og gass blir liggende, men da på grunn av at det ikke er lønnsomt. Vi har funnet nye løsninger, det er derfor for tidlig å avskrive mulighetene i nord. Ja til Eldar, nei til kirken Hun har også vektlagt at olje og klima kan gå hånd i hånd – og skrytt av konsernsjef Eldar Sætre i Equinor. – Ingen andre oljenæringer i verden snakker så mye om klima som vår. Du finner ingen Eldar Sætre i USA eller andre steder i verden. Vi må slutte med selvpiskingen og heller være litt stolte av hva vi får til! Da biskoper i Den norske kirke gikk ut og mente at mye olje måtte bli liggende i bakken, svarte Bru med at dette var dårlig klimapolitikk – og meldte seg ut av kirken. – Å fase ut oljeproduksjonen er dårlig klimapolitikk, og ikke en klimapolitikk som jeg som medlem av kirken kan stille meg bak. Da mener jeg det er riktig å melde meg ut. Verden trenger mer energi i framtiden, og det vil være rom for olje og gass innenfor FNs togradersmål, sa hun i februar 2015. The post Tina Bru om olje og klima: Ja til Lofoten og nei til kirka appeared first on SYSLA.

For to uker siden ble det kjent at Equinor dropper planene om å stenge ned Statfjord-feltet. Statfjord A skulle egentlig ut av drift i 2022, men får nå forlenget livet med fem år. Plattformene B og C skal være i produksjon forbi 2035, minst ti år lenger enn opprinnelig planlagt. Mottakelsen fra fagforeningene er blandet: De er glade for at levetiden forlenges, men også skeptiske fordi det ligger an til at det vil skje med lavere bemanning. Equinor-ledelsen har vært tydelig på at kostnadene må ned for å skape lønnsomhet. Grundig gjennomgang Petroleumstilsynet (Ptil) kommer til å følge prosjektet svært tett. – Statfjord A er en gammel dame med mange utfordringer. Det vet også Equinor. Vi kommer til å gå grundig gjennom analysene som ligger til grunn for dette prosjektet, sier tilsynsdirektør Ingvill Hagesæther Foss. Ptil ble informert om Statfjord-planene i forkant av offentliggjøringen tidlig i januar. Fredag skal tilsynet i møte med Equinor for å få mer informasjon, blant annet om den nye organiseringen selskapet ser for seg på feltet. – Det er spennende at man tenker nytt, og at det er store Equinor som gjør det. Samtidig er det avgjørende at regelverk og sikkerhet følges innenfor de rammene som settes. Det har selskapet sagt at skal skje. Ingvill Hagesæther Foss, i midten, på en Ptil-presentasjon i 2016. Til høyre Irja Viste-Ollestad. Foto: Jonas Haarr Friestad Gamle løsninger Equinor må også vente seg at Ptil kommer til å gjennomføre tilsyn med Statfjord-prosjektet. – Et tilsyn her vil ikke være noen overraskelse, sier Foss. Såkalte senfaseprosjekter står høyt på Ptils agenda. Norsk sokkel blir eldre, og dermed går mange felt inn i siste fase av livssyklusen. På flere store felt pågår det prosjekter for å forlenge levetiden. – Da går lønnsomheten ned og kostnadene opp, blant annet fordi vedlikeholdet blir tyngre. Men økonomi skal ikke gå på bekostning av sikkerhet. Regelverket er ikke mildere i senfase, men skal følges helt til lyset slukkes. – En annen utfordring er at mange av disse feltene har gamle løsninger. Når folk går av med pensjon, kan kunnskap om disse løsningene forsvinne. Derfor er det viktig at denne kompetansen erstattes, sier Foss. Pressekontakt Morten Eek på Johan Sverdrup-feltet. Foto: Jon Ingemundsen 300 nye fagarbeidere Det er en problemstilling Equinor er klar over. Mange medarbeidere med spesifikk anleggskompetanse er på vei inn i pensjonistenes rekker. – Vi er opptatt av å erstatte dem tidlig. I fjor rekrutterte vi 300 fagarbeidere, flere enn vi egentlig trengte. Det må være nok tid til at de erfarne kan overføre kunnskapen til de som skal drive videre, sier pressekontakt Morten Eek. Les også: Miljøvernere tapte klimasøksmålet mot staten Equinor er i ferd med å etablere en ny enhet med ansvar for felt i senfase og såkalt haleproduksjon. Trolig vil det gjelde 10–12 installasjoner, deriblant på Statfjord-feltet. – Det er bra at tilsynsmyndighetene er godt informert om hva som er vår filosofi her, sier Eek. Han sier at kostnadene må ned for at slike prosjekter skal bli realisert. – Samtidig er vi helt tydelige på at sikkerheten skal ivaretas. Tiltak som ikke gjør det, har ingen plass her. Vi mener også sikkerheten kan bli bedre ved at den nye enheten får ekspertise på denne typen prosjekter, sier Eek. Per Steinar Stamnes er tillitsvalgt i Industri Energi. Foto: Jon Ingemundsen Kutter vedlikehold Per Steinar Stamnes er sokkelleder i fagforbundet Industri Energi. Han er fornøyd med at Ptil følger nøye med på det som skjer på Statfjord. – Det er veldig positivt, og som forventet. Dette er en helt ny måte å drifte og vedlikeholde innretninger på. Vi kommer til å følge utviklingen tett selv, men hjelp fra Ptil kommer godt med, sier Stamnes. Han viser blant annet til at Equinor har signalisert at vedlikeholdet kan kuttes med 50 prosent i den nye organiseringen, ved at periodene mellom vedlikehold forlenges. – Det er usikkerhet knyttet til intervallene på vedlikeholdet. Jo lenger man utsetter vedlikehold, jo større er sjansen for at det skjer feil, sier Stamnes. The post Ptil vil følge forlenget Statfjord-liv med argusøyne appeared first on SYSLA.

Høsten 2016 saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom den norske stat. Søksmålet var en protest mot tildelingen av letelisenser i nye områder nord og øst i Barentshavet. Organisasjonene mener ti oljelisenser i disse områdene bryter med Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen. Saksøkerne fikk ikke medhold for påstanden i Oslo tingrett, men anket avgjørelsen. Nå er det klart at heller ikke Borgarting lagmannsrett ga medhold. «Terskelen for brudd på bestemmelsen ligger høyt, og domstolene bør utvise tilbakeholdenhet ved overprøving av vedtak som er truffet gjennom grundige politiske prosesser i regjeringen og Stortinget,» skriver lagmannsretten i en pressemelding. Det vises blant annet til at det ikke er sikkert det vil bli gjort drivverdige funn i området, og at det er usikkert om vedtaket vil gi høyere utslipp. Det pekes også på at det kan gjøres nye vurderinger hvis det i framtiden leveres inn utbyggingsplaner for prosjekter i området. Saken oppdateres. The post Miljøvernere tapte klimasøksmålet mot staten appeared first on SYSLA.

På grunn av oppstarten av Johan Sverdrup-feltet nådde Aker BP en ny produksjonstopp i fjerde kvartal i fjor. Den nye rekorden var 191.100 fat om dagen, opp fra 146.100 fat per dag i tredje kvartal. For 2019 totalt sett hadde det Kjell Inge Røkke-kontrollerte oljeselskapet en produksjon på 155,9 tusen fat oljeekvivalenter. Saken oppdateres! The post Aker BP satte produksjonsrekord i fjerde kvartal appeared first on SYSLA.

The Wilderness Society tar rettslige skritt mot Australias oljemyndighet NOPSEMA, etter at Equinor fikk godkjenning til å bore etter olje i Australbukta i desember, skriver australske ABC News. Godkjenningen var ifølge The Guardian den andre av fire nødvendige godkjenninger, og også den vanskeligste å oppnå. Equinors planer i Australbukta har utløst flere protester, blant annet i Oslo. Les også: Equinor har levert ny miljøplan for leteboring i Australia The Wilderness Society mener oljeselskapet ikke involverte “viktige og relevante parter”, slik reguleringen på området krever. Equinor skal ifølge gruppen ikke ha involvert verken de eller andre miljøorgansisasjoner i planene. Gruppen anklager videre selskapet for å ikke ville konsultere urfolksgrupper eller lokale myndigheter. Les også: Slik skal Equinor overbevise australske myndigheter om kontroversiell oljeboring “Presedensen som har blitt satt av NOPSEMAs godkjenning av Equinors plan betyr at miljøgrupper, tradisjonelle eiergrupper, og lokale myndigheter ikke er relevante folk å konsultere med”, sier Peter Owen, leder for The Wilderness Society. Les også: Equinor tildelt nye letelisenser på australsk sokkel En talskvinne for Equinor sier til The Guardian at det ikke er passende for Equinor å kommentere på et spørsmål som skal opp for domstolene”. Nicholas Page, talsperson for NOPSEMA, sier de ikke kunne kommentere ytterligere på dette tidspunktet.     The post Equinor-godkjenning utfordres i Australia appeared first on SYSLA.

Den ferske undersøkelsen er gjort av DNV GL. Mer enn 1000 ledere i olje- og gassektoren internasjonalt har svart på undersøkelsen, 129 av dem i Norge. To tredjedeler eller 66 prosent av topplederne i olje- og gassektoren har tro på at næringen vil vokse i 2020. Dette er 10 prosent færre enn 2019, skriver Stavanger Aftenblad. – Flater ut Usikkerhet rundt oljeprisen og de globale økonomiske forholdene er noe næringen anser som de viktigste hindringene for vekst. – Først og fremst skyldes nok dette en relativt høy optimisme i næringen i 2019. I 2017 var det 32 prosent av lederne i olje- og gassnæringen som trodde på vekst. Tallet for 2020 er nok en justering av dette. I 2019/2020 flater veksten ut, men fortsatt vil det være høye investeringer i olje- og gassektoren. Vi er ikke overrasket over at dette flater ut, forklarer Arve Johan Kalleklev regionaldirektør i DNV GL, til Aftenbladet. Undersøkelsen er global, og det er gjort dybdeintervjuer med bedriftsledere i næringen. Undersøkelsen måler næringens synspunkter, forventninger og prioriteringer og gir faglig baserte analyser av de viktigste utfordringene og muligheter for det kommende året. Men rene olje- og gasselskaper totalt sett ser for seg en nedgang i veksten i 2019, ser det ut til at selskaper som ser nye muligheter og flere bein å stå på, forventer å øke investeringene i året som kommer. Det er en økning av selskaper som melder om at de er i ferd med å tilpasse seg sen mindre karbonintensiv energiprofil. Flere olje- og gasselskaper enn noensinne tar mål av seg for å redusere karbonutslipp, og det er en økning fra 54 prosent til 71 prosent av selskaper som forventer å øke eller opprettholde sine investeringer i karbonfjerning. Les også: Aibel har gjort havvind til milliardbutikk Ser mot fornybar Men selv om olje- og gasselskapene har mindre framtidstro på vekst innenfor olje og gass, er det stadig vekk flere som ser muligheter innenfor fornybare energikilder. Framtidsoptimismen innenfor dette feltet har økt fra 34 prosent i 2019 til 44 prosent i 2020. Særlig ser olje- og gasselskaper muligheter innenfor havvind. Innenfor havvind forventer 63 prosent av organisasjonene at de vil investere mer. Det er en økning fra 40 prosent i 2019. Les også: – Nå går toget for flytende havvind Spesielt i Norge er vi mer positive og ser lysere på mulighetene innenfor dette området. – Mange ser nok muligheter innenfor havvind og ønsker å gå inn i den næringen. I Norge har vi en tradisjon for å jobbe tett på havet og vi har vært flinke til å utvikle teknologi innenfor områder som shipping og petroleumsnæringen som vi har eksportert globalt. I havvind ser det ut til at mange tror at Norge kan ta en lignende rolle som vi har gjort innenfor undervannsteknologi i olje- og gassbransjen, sier Arve Johan Kalleklev. Også innenfor hydrogenbasert aktivitet ser bransjen for seg økt aktivitet og nye muligheter. 42 prosent av de spurte sier at de vil øke satsingen innenfor dette området i 2020, noe som er en dobling fra 2019. Hva havvind kan bety fremover for norske oljeleverandører har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:   – Prioriterer utslippskutt Til tross for at næringen står overfor utfordringer og usikkerhet, mener Liv A. Hovem, administrerende direktør innenfor DNV GLs olje og gassdivisjon at bransjen setter karbonreduksjon høyt og at dette prioriteres selv om olje- og gassmarkedet viser tegn til usikkerhet. – Vi ser en næring som tar modige beslutninger, bygger opp produktiviteten og møter langsiktige utfordringer mens verden staker ut en kurs mot en mindre karbonintensiv framtid, sier Hovem i en melding i forbindelse med lanseringen av undersøkelsen. Les også: Enighet om utslippsfri norsk sokkel i 2050 The post Færre oljeledere tror på vekst i oljen appeared first on SYSLA.

I uværet som herjet Norskehavet for halvannen uke siden, løsnet en av livbåtene fra den nye boreriggen West Mira etter å ha blitt truffet av en bølge. Det ble satt inn store ressurser for å finne livbåten. Solstad-fartøyet «Normand Prosper» ble satt inn i søket og Hovedredningssentralen laget drivbaneanalyser for å finne ut hvor den kunne befinne seg. Fraktet til Svalbard Én uke etter den forsvant ble den lørdag funnet av et russisk tankskip, 60 nautiske mil utenfor Røst, opplyser Wintershall Dea til Sysla. I luftlinje er dette om lag 319 kilometer fra stedet den forsvant. Der ble den plukket opp av Kystvakten og tauet til Svolvær for videre undersøkelser. Bakgrunn: «West Mira» truffet av bølge. Mistet livbåt. Skal undersøkes grundig Ifølge kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea skal livbåten tilsynelatende ikke ha store materielle skader. – Den ser rimelig grei ut, men dette må selvsagt undersøkes grundig. Produsenten er på plass i Svolvær for å ta en vurdering om den er i stand til å brukes igjen. Man må selvsagt være hundre prosent sikker på at alt er i orden for at det skal være aktuelt, sier Hjertvik. Livbåten er 14,9 meter lang, veier 19,5 tonn og har en kapasitet på 60 personer. Den skal være av en ny og moderne type, opplyser Hjertvik. – Folk har fulgt med Boreriggen West Mira, som eies av Northern Drilling og driftes av Seadrill, var på oppdrag for Wintershall Dea da hendelsen skjedde. Wintershall er naturlig nok glade for at livbåten er kommet til rette. – Det er veldig gode nyheter. Kystverket har bistått med å sende ut meldinger jevnlig, og dette har tydeligvis hjulpet. Folk har åpenbart fulgt med, sier Hjertvik. Uklart hva som har skjedd Ifølge Wintershall Dea er årsaken til at livbåten løsnet fremdeles ikke klar. I forrige uke sa Petroleumstilsynet til Sysla at de ser alvorlig på saken. – Det skal ikke være slik at livbåter løsner og forsvinner på havet. Det er viktig å komme til bunns i hvordan dette kunne skje, også for å kunne forhindre liknende hendelser i fremtiden, sa pressekontakt Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet. Rapporten fra undersøkelsene på West Mira er ifølge Wintershall Dea ventet å foreligge om noen uker. The post Savnet West Mira-livbåt funnet appeared first on SYSLA.