Forrige uke gikk Equinor ut med at de likevel ikke vil kutte produksjonen på Statfjord A etter 2022. Nå skal den over 40 år gamle plattformen fortsette produksjonen til 2027. Statfjord B og C skal fortsette mot 2040, etter at de opprinnelig skulle avslutte i 2025. Equinor planlegger omfattende borevirksomhet for å produsere volumene av olje og gass som fortsatt ligger i undergrunnen – og vil også organisere arbeidet på en ny måte. – Statfjord er et fantastisk reservoar. Det er mye igjen i bakken. Da trenger vi installasjonene for å produsere dette. I tillegg må kostnadene ned og vi må bore flere brønner, sier konsernsjef Eldar Sætre i Equinor til Aftenbladet. Les også: Sverre (62) har jobbet 40 år på feltet som nekter å dø 25 prosent ned Han er klar på at nettopp å få ned kostnadene er helt sentralt for at det lar seg gjøre for tiende gang å forlenge livet til Statfjord. – Marginen, altså forskjellen mellom inntekter og utgifter, blir mindre og mindre jo lengre ut i haleproduksjonen (den siste perioden med produksjon, red. anm.) et felt kommer. For Statfjord vil det særlig være borekostnadene som blir store, fordi det er veldig mange brønner som skal bores med 100 til 2030. Skal vi få dette til, må kostnadene for hver brønn reduseres vesentlig. – Hvor mye? – Betydelig, både på boring og brønn, og på vedlikehold og drift. – Og da er det nødvendig å bruke leverandører mer enn før? – Om det blir mer, vet vi jo ikke ennå. Vi åpner for høyttenkning rundt det og ser etter hvordan det kan bli bedre. Kan vi jobbe smartere? Skal vi ha en annen form for arbeidsdeling? Skal leverandørene ha mer? Et tettere samarbeid og måten vi jobber med leverandørene, blir en viktig del av dette, sier Sætre. Les også: OD-sjefen: – Dette vil vi se mer av i årene som kommer Ny organisering Equinor-sjefen viser til at det har vært mange diskusjoner internt om hvordan de best skal drive Statfjord-feltet framover. Svaret ble å opprette en egen enhet som særskilt skal ha ansvaret for å drifte felt som går mot slutten. – Vi ønsker å prøve ut å jobbe på andre måter enn i det større systemet vårt. – Fagforeninger ønsker at Statfjord-satsingen skulle vært organisert sammen med de andre på norsk sokkel? – De vil fortsatt være tett knyttet sammen. Vi vil markere at dette er annerledes jobbing, og da vil vi pakke det inn på en måte som åpner for det. Men Statfjord vil fortsatt være lagt inn under Arne Sigve Nylund, som ansvarlig for norsk sokkel, sier Sætre. Les også: Equinor-tillitsvalgt: – Jeg jubler ikke The post Eldar Sætre om Statfjord: – Kostnadene må reduseres vesentlig appeared first on SYSLA.

Eksporten av råolje gikk kraftig opp i november og desember 2019. Eksportverdien i desember var den høyeste på fem år og endte på 28,2 milliarder kroner, en økning på hele 64,8 prosent sammenlignet med desember året før, melder Statistisk sentralbyrå onsdag. Oppstarten av Johan Sverdrup-feltet bidro betydelig til denne oppgangen. Antall eksporterte fat steg med 35,5 prosent fra desember i 2018 og endte på 48,5 millioner fat. The post Kraftig vekst i norsk oljeeksport appeared first on SYSLA.

Aker Solutions deltar i et samarbeid («joint venture») som har fått en milliardkontrakt av en ikke navngitt kunde, skriver selskapet i en børsmelding onsdag. Kontrakten er tilknyttet arbeid som omfatter vedlikehold og modifikasjon. Selskapet skriver at kontrakten vil gi inntekter på 400 millioner dollar, tilsvarende 3,55 milliarder kroner, over fem år. Aker Solutions venter at en endelig kontrakt vil signeres innen utgangen av årets første kvartal. Inntektene som følge av kontrakten vil bli regnskapsført som ordreinngang. The post Milliardkontrakt til Aker Solutions-samarbeid appeared first on SYSLA.

Onsdag melder Aker Solutions at de har sikret seg kontrakt for å elektrifisere Equinor-plattformene Troll B og C. Equinor har på vegne av partnerne i Troll-lisensen tildelt Aker Solutions en kontrakt for forprosjektering og design (FEED) for modifisering av plattformdekkene på de to Troll-plattformene for å ta imot strøm fra land. Verdien av kontrakten er så langt ikke kjent. Les også: Batterifabrikk venter økt omsetning og høyere investeringer etter Equinor-mål Når en endelig investeringsbeslutning er tatt, har Equinor mulighet til å utøve en opsjon for prosjektering, anskaffelser, bygging og installasjon (EPCI) som er inkludert i FEED-kontrakten. Troll B og C skal forsynes med strøm fra kraftkabler fra Kollsnes utenfor Bergen. Landstrøm fra Kollsnes – Dette er en viktig tildeling som støtter industriens ambisjon om å redusere sine klimagassutslipp i Norge med 40 prosent innen 2030, og nærmere null innen 2050, sier Peggy Krantz-Underland, direktør for anskaffelser i Equinor. Nyheten kommer uken etter at Equinor offentliggjorde målet om en utslippsfri norsk sokkel innen 2050. – Vil redusere utslippene betydelig Ifølge Aker Solutions kan overgangen til landstrøm redusere CO2-utslippene fra de to plattformene med rundt 450 000 tonn per år. – Vi er glade for å ha sikret oss et stort elektrifiseringsprosjekt for et eksisterende produksjonsanlegg til havs på norsk sokkel, sier Aker Solutions-sjef Luis Araujo i en melding fra selskapet. Selskapet skriver at de har ambisjoner om at 25 prosent av inntektene skal komme fra lavutslippsløsninger som elektrifisering innen 2030. Investeringsbeslutning innen 2021 – Elektrifiseringen av Troll B og C er et flott eksempel på hvordan vi gjennomfører strategien vår og hjelper operatører med å redusere utslippene betydelig, sier Araujo videre. Equinor og partnerne arbeider nå med å videreutvikle prosjektet, og planlegger å ta en investeringsbeslutning ved utgangen av 2020, opplyser Equinor. Troll A var den første plattformen på norsk sokkel som ble elektrifisert i 1996. Troll-feltet er lokalisert om lag 65 kilometer utenfor Bergen og har vært i produksjon siden 1995. Feltet står for rundt 40 prosent av de totale gassreservene på norsk sokkel. The post Aker Solutions skal elektrifisere Troll-plattformer appeared first on SYSLA.

I et intervju med Aftenbladet i forrige uke gjorde Sylvi Listhaug (Frp) det klart at oljenæringen vil få gode vilkår med henne som olje- og energiminister. – Jeg kommer til å være veldig oljevennlig, var hennes tydelige beskjed. Tirsdag fikk Listhaug sin første mulighet til å gjøre ord til handling. På en konferanse i Sandefjord offentliggjorde hun den årlige tildelingen av leteareal i de best kjente områdene på norsk sokkel – tildeling i forhåndsdefinerte områder, TFO (se faktaboks under). Fakta Forlenge Lukke TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) er tildeling av letelisenser i de modne og best kjente områdene av norsk sokkel. TFO 2019 ble utlyst 29. mai i fjor. Da søknadsfristen gikk ut tidlig i fjor høst, hadde 33 selskaper søkt om lisenser. Slik har TFO-tildelingene vært de siste årene (årets tildeling heter TFO 2019): 2013: 65 2014: 54 2015: 56 2016: 56 2017: 75 2018: 83 28 selskaper får tilbud Der avslørte hun at det deles ut 69 nye letelisenser: 33 i Nordsjøen 23 i Norskehavet 13 i Barentshavet – Det er den tredje største tildelingen gjennom tidene – og det på tross av de store tildelingene vi har gjort de foregående årene, sa Listhaug fra podiet i Sandefjord. 28 ulike oljeselskaper får nå tilbud om andeler i en eller flere av disse tillatelsene. 19 selskaper blir tilbudt operatørskap. De siste to årene ble det tildelt rekordmange lisenser i TFO-rundene. Antallet var henholdsvis 75 og 83 i 2018 og 2019. Olje- og energiminister Sylvi Listhaug avbildet på Oljeindustripolitisk seminar i Sandefjord med Arne Sigve Nylund, konserndirektør i Equinor. Foto: Geir Søndeland Kina-bekymring I sin tale til forsamlingen slo hun fast at hun vil ha opp hver eneste lønnsomme oljedråpe. – Alle lønnsomme ressurser skal hentes ut fra våre felt, sa Listhaug. Olje- og energiministeren mener det ikke er en motsetning eller konflikt mellom det å produsere olje og gass og være verdensledende på klima- og miljøsiden. – Bare siden 1990 har verdens energiforbruk økt med 70 prosent, og den øker fortsatt, år for år. Kull, olje og gass dekker i dag over 80 prosent av verdens energibehov. Sol og vind vokser kraftig, men dekker i dag bare 4 prosent, sier Listhaug. Oljetopper samles hvert år i Sandefjord for å drøfte muligheter og utfordringer. Arrangør er Norsk petroleumsforening (NPF). Foto: Geir Søndeland Hun forklarer at økt energibruk globalt har gitt økte klimagassutslipp. Og de øker fortsatt i mange land. Hun er bekymret over Nettavisen-artikkelen – for øvrig skrevet av eks-Listhaug-rådgiver Espen Teigen – om at Kina er i gang med å bygge 121 nye kullkraftverk. – Økt kullbruk har stått for majoriteten av økningen i utslippene i energisektoren. Samtidig som Europa jobber iherdig med å redusere bruken av kullkraft, blant annet hjelp av norsk gass, kan vi lese om at Kina jobber på spreng med å bygge ut 121 nye kullkraftanlegg, sier hun. – Det vil ta mange tiår før andre energikilder kan erstatte olje og gass, sier Listhaug, som viser til kullforbruket og et kompleks energisystem globalt. Og forresten: – Norge står for vel 1 promille av verdens totale klimautslipp. Om vi stenger hele landet, vil det ikke utgjøre stor forskjell for verden, sier Listhaug. The post Listhaug deler ut 69 letelisenser på norsk sokkel appeared first on SYSLA.

Det var lørdag formiddag at boreriggen «West Mira» ble truffet av en bølge og mistet en livbåt. Det melder Finansavisen. Riggen, som eies av Northern Drilling og driftes av Seadrill, var på oppdrag for Wintershall Dea på Haltenbanken i Norskehavet da hendelsen inntraff, melder avisen. – Det er vanskelig å si akkurat hva som har skjedd, men det er det vi prøver å finne ut av nå, sier kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea  til Sysla. Det skal ha vært kraftig uvær i området. – Det var en signifikant bølgehøyde på 8 meter da det skjedde, noe som innebærer at det kan komme dobbelt så høye bølger. All aktivitet var derfor innstilt, og det var ikke personell ute på jobb, forteller Hjertvik. Det var 120 personer om bord, ifølge Hjertvik. Bølgen skal ha truffet livbåtstasjonen forut på riggen. Hjertvik forsikrer om at det likevel er god livbåtkapasitet til personalet om bord, til tross for den manglende livbåten. Været i området er fremdeles dårlig og all aktivitet på leteriggen er fremdeles innstilt, opplyser Wintershall Dea. The post «West Mira» truffet av bølge. Mistet livbåt. appeared first on SYSLA.

ConocoPhillips har boret ferdig letebrønnen 25/7–8 S i Nordsjøen. Brønnen ligger om lag ti kilometer nordvest for Balder-feltet – Norges første oljefunn. Det ble funnet både olje og gass. Funnet er anslått til mellom 1 og 5 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, noe som tilsvarer mellom 6 og 31 millioner fat. Til sammenligning inneholder giganten Johan Sverdrup 2,7 milliarder fat. Det var riggen Leiv Eiriksson som boret brønnen. Riggen skal nå bore en ny brønn i samme område for ConocoPhillips. ConocoPhillips er operatør på Ekofisk-feltet. I denne Sysla-podkasten kan du høre hele historien om feltet: The post ConocoPhillips gjorde lite funn nær Balder-feltet appeared first on SYSLA.

– Nei. Vi lever godt med dagens retningslinjer. Vi har konkurransedyktige, men ikke ledende lønninger, og det vil vi fortsette med, sier Reinhardsen til Dagens Næringsliv. Næringsdepartementet og andre departementet som forvalter statens direkte eierskap, ba i sommer om innspill fra selskapene til en gjennomgåelse av retningslinjene. I et brev til Olje- og energidepartementet skriver Equinor-styrelederen at et alternativ som bør vurderes, er å avvikle systemet. Reinhardsen sier til DN at han ikke tror det kommer til å skje, men sier at det var et innspill. Les også: Enighet om utslippsfri norsk sokkel i 2050 Retningslinjer om lederlønn kom i 2011 for å sikre moderasjon hos selskaper der staten har eierinteresser. Systemet ble sist revidert i 2015. Reinhardsen sier at Equinor lever i en «verden preget av usikre markedsforhold og politisk ustabilitet». Forenkling av retningslinjer om lederlønn ville gjort jobben litt lettere, ifølge styrelederen. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier til avisen at de ikke har tenkt å avvikle retningslinjene, men revidere dem. The post Equinor-styreleder vil fjerne retningslinjer for lederlønn appeared first on SYSLA.

Bak henne vokser lunsjkøen. De er sultne. Første del av Solamøtet er ferdig. Nå venter deltagerne på mat. Statsråder, ordførere, stortingspolitikere, bedriftseiere og andre – alle samles de i en lang, lang rekke gjennom rommet. Agnete Johnsgaard-Lewis klarer å vente på mat. I august tok hun over som sjef for Norske Shell. Da hadde hun blant annet jobbet med utvikling av teknologi for oljegiganten i Houston. Nå har hun akkurat snakket til den fullsatte salen på flyplasshotellet. Etter snart et halvt år i Stavanger tror hun at også Norge har mye å bidra med innen teknologi. Shell kom til Norge for over 100 år siden for å selge lampeolje. Nå vil selskapet ta med seg noe ny teknologi ut av landet også. – Norge har utrolig gode rammer for utvikling og testing av teknologi. Her samarbeider selskapene seg i mellom, og med myndighetene. Så Norge er og blir et satsingsområde for Shell, sier Johnsgaard-Lewis til Aftenbladet. Hun påpeker at det ikke er tilfeldig at Norge har fått en slik rolle som et sted for utprøving av teknologi i Shell. – Norge er et foregangsland innen olje og gass. Vi har et godt omdømme. Det som kommer fra oss, tas på alvor, sier Johnsgaard-Lewis. Ikke skille Hun vet noe må skje. Hun mener at Shell må endre seg ganske radikalt. Utslippene fra produksjonen av olje og gass må ned. Og så vil selskapet bidra til utviklingen av fornybar energi. – Aldri har det vært en bedre tid for å jobbe i energi. Nå jobber vi for en bærekraftig framtid, sier Johnsgaard-Lewis. Havvind ser hun på som en stor mulighet. Men for at en slik satsing skal lykkes, kreves det samarbeid mellom industrien og myndigheter. Shell har selv testet ny havvindsteknologi i havet utenfor Karmøy. I fjor var det dragesatsingen Makani – en såkalt luftbåren vindturbin – hvor Shell er inne sammen med Google. I år skal den mer tradisjonelle flytende havvindturbinen Tetraspar testes ut. – Hvor vil Norge bidra mest for teknologiutviklingen – innen olje og gass, eller fornybar? – Hovedkompetansen vår er jo innen olje og gass. Men jeg er opptatt av at vi ikke skal skille. Satsing på fornybar energi skal bygges videre på den kompetansen vi har innen olje og gass. Et eksempel er turbiner, som vi kan mye om fra olje og gass, og som er like aktuelt når det kommer til vindproduksjon, sier Johnsgaard-Lewis. Hvor stort kan havvind bli? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Episoden kan du høre her: ? Teknologiagnostiker Nå tror hun mye handler om at noen tar det første steget. Shell-sjefen betegner seg som en agnostiker når det kommer til havvindteknologi – hun sverger ikke troskap til noen retning, men er kun opptatt av at kostnadene blir lave nok til at utbygginger kan begynne. – Hva skal til for å si at Shell har lykkes med teknologiutvikling i Norge? – Den beste måten å vise det på, er at man faktisk etablerer en industri, en bedrift som kan stå på egne ben og levere til andre land. Vi må faktisk se en verdiskapning. Men først er det lunsj. Køen har krympet. Noen ganger hjelper det å vente. The post – Aldri har det vært en bedre tid å jobbe med energi enn nå appeared first on SYSLA.

Mandag la oljeselskapet frem sin reserveoppdatering. Her fremkommer det at Lundin nedjusterer ambisjonene om et nytt felt i Barentshavet. – En selvstendig utbygging av Alta og det nærliggende Gotha-funnet er ikke lenger kommersielt, skriver Lundin i reserveoppdateringen. Avhengig av andre felt Alta-funnet er beregnet å inneholde 151 millioner fat olje, mens Gotha-feltet er beregnet til 41 millioner fat, ifølge tall fra Oljedirektoratet. Dette betyr at Lundin er avhengig av et nytt og større funn i nærheten eller å koble seg opp mot andre felt. Et av håpene er å få på plass en teknologisk løsning som kan koble Alta- og Gotha-funnene opp mot Equinor-feltet Johan Castberg som ligger om lag 100 kilometer lenger nord. Samtidig påpeker selskapet at det skal bores flere store prospekter i Lopphøgda i 2020 som kan endre de kommersielle mulighetene i området. Lopphøgda er navnet på området i det sørlige Barentshavet, hvor Alta- og Gotha-funnet er gjort. Les også: Lundin får grønt lys til å produsere olje på en helt ny måte Gir ikke opp Oppdateringen kommer kun få dager etter at Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik uttalte at det er «verd å satse på dette området» etter Oljedirektoratets fremleggelse av sokkelåret 2019. Les også: Er oljeoppturen over før den kom skikkelig i gang? Til E24 sier kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik i Lundin Norway at oljeselskapet likevel ikke gir opp håpet om et nytt oljefelt i Barentshavet. – Det er olje i bakken og vi jobber for å realisere dette, sier hun til E24. Oppjusterer reservene Til tross for skuffende resultater i Barentshavet, oppjusterer Lundin reservene sine for sjette år på rad. Ved utgangen av 2019 oppgir Lundin å ha 693,3 millioner fat oljeekvivalenter, noe som er en oppjustering fra 675,9 millioner fat ved utgangen av 2018. Opprinnelig oppga Lundin å ha reserver tilsvarende 745,4 millioner fat ved utgangen av 2018, men etter at selskapet solgte seg ned i Johan Sverdrup-feltet endte de justerte reservene på 675,9 millioner kroner. Lundin skriver videre at oppjusteringen er særlig tilknyttet Edvard Grieg-feltet, inkludert Rolvsnes-funnet som skal knyttes opp mot Edvard Grieg-feltet, samt Solveig-feltet. Hovedfeltet Edvard Grieg har gitt positive resultater, og Lundin regner nå med at feltet inneholder 300 millioner fat oljeekvivalenter, noe som utgjør en økning på 60 prosent fra de opprinnelige estimatene. The post Lundin senker forventningene til nytt felt i Barentshavet appeared first on SYSLA.