Equinor bekrefter det Aftenbladet skrev i desember: Statfjord A legges likevel ikke ned i 2022, men skal nå forlenges til 2027.
For de to andre Statfjord-plattformene Statfjord B og C forlenges levetiden fra opprinnelig 2025 til i hvert fall 2035. Equinor ser her mulighet for å holde på helt til 2040.
100 nye brønner
100 nye brønner skal bores. Dette er betydelig – så langt er det boret 480 brønner på Statfjord-feltet siden oppstarten i 1919. De aller fleste av de nye brønnene skal bores før 2025, opplyser selskapet til Aftenbladet.
Bakgrunnen for at Statfjord-feltet likevel ikke skrotes, er at Equinor og de andre partnerne på feltet ser at det fortsatt er store ressurser igjen i området. Disse ressursene vil de utvinne med å bore 100 nye brønner.
Bakgrunn: Equinors dødsdømte oljegigant Statfjord kan få nytt liv
– Vi har et ansvar ovenfor samfunnet og våre eiere for å realisere hele verdipotensialet fra våre produserende felter på norsk sokkel. Statfjord er et felt i verdensklasse som har levert enorme mengder energi til verden. Feltet har gitt høy verdiskapning og vært en hjørnestein for utviklingen av hele den norske petroleumsnæringen. Det er derfor gledelig at vi nå, sammen med våre partnere, kan forlenge produksjonsperioden og fortsette verdiskapingen, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Equinor, i en melding.
Ikke bare må nye brønner bores. Også de tre plattformene må oppgraderes. Equinor melder at dette totalt vil øke aktivitetsnivået på feltet betydelig.
Bjørn Asle Teige er konserntilllitsvalgt i Equinor. Foto: Jon Ingemundsen
Diskuterer driftsmodell
Bjørn Asle Teige er konserntillitsvalgt for Safe i Equinor. Han er fornøyd med beslutningen om å la Statfjord leve lenger enn planlagt.
– Jeg er veldig glad for at Equnior som en stor operatør velger å gjøre denne jobben selv, istedenfor å selge ut det som er gammelt og vanskelig, sier Teige.
Han peker på at andre store selskaper har valgt å selge seg ut og ned på norsk sokkel. I desember solgte for eksempel ExxonMobil sine siste feltandeler på norsk sokkel til Vår Energi.
Selv om han er glad, understreker Teige at det fortsatt er usikkert nøyaktig hvordan driften på Statfjord skal skjer i framtiden. Equinor har gitt signaler om at selskapet kan klare seg med færre arbeidere ute på feltet framover.
– Forhold rundt bemanning vil bli diskutert framover. Hvilken driftsmodell skal benyttes? Vi kommer til å jobbe for at like mange skal jobbe der ute som i dag, sier Teige.
Partene skal diskutere situasjonen fram mot 1. April, som er satt som første dato for å komme til en konklusjon.
I fjor skrev Aftenbladet at Statfjord A skal hogges opp på Stord. Det ble altså ikke slik.
Da var planen at produksjonen skulle stanse i 2022 fra Statfjord A-plattformen, etter 43 år.
The post Equinor bekrefter: Forlenger levetiden på Statfjord A appeared first on SYSLA.
30. desember 2015 døde en oljearbeider på riggen Cosl Innovator på Troll-feltet da en bølge traff riggen. Etter denne hendelsen avsluttet Statoil (den gang) kontrakten med boreselskapet Cosl Drilling Europe.
Nå melder Dagens Næringsliv at Troll-lisensen hvor Equinor er operatør betaler 188 millioner dollar til Cosl (China Oildfield Services Limited) i et forlik i saken.
Etter ulykken kansellerte den gang Statoil kontrakten med Cosl Drilling Europe – noe som førte til at Cosl gikk til rettssak.
Les også: Har avdekket en rekke avvik på ulykkesriggen Cosl Innovator
Betalte 3,5 milliarder
I 2018 ble Equinor i Oslo tingrett dømt til å betale Cosl fire milliarder kroner etter at retten konkluderte med at Equinors kansellering av kontrakten var urettmessig. Det førte til at Equinor måtte betale den manglende leien på vel 4 milliarder kroner til Cosl, skriver Dagens Næringsliv.
Det var ettertid ikke entydig om det var en ekstraordinær bølge som traff riggen, eller om det var at riggen lå nede i en bølgedal da en ny bølge traff riggen, som forårsaket de fatale konsekvensene. En lugarrute til lugaren, hvor en oljearbeider befant seg, ble slått inn.
En oljearbeider, som arbeidet for Aker Solution, omkom i ulykken. I ettertid ble det pekt på at Cosl Innovators såkalte «air gap», avstanden mellom nederste dekk og sjø, var for kort.
Riggen fikk omfattende skader og det ble satt i verk arbeid for å utbedre andre rigger også for å hindre at lignende skulle skje.
Les også: – To brudd på regelverket da 53-åring omkom på COSL Innovator
Partene fornøyde
Dommen i 2018 ble anket av begge parter, og saken skulle tirsdag denne uken behandles på nytt i lagsmannsretten. I stedet ble det altså inngått forlik.
– Vi har inngått et forlik, og forliket innebærer at Troll-lisensen betaler Cosl 188 millioner dollar. I tillegg inngår vi en uforpliktende rammeavtale med Cosl for eventuelt fremtidig samarbeid på norsk sokkel. Vi er fornøyde med å ha fått til en løsning utenfor rettssalen, sier pressekontakt Lise Andreassen Hagir i Equinor til Dagens Næringsliv.
Til samme avis sier også Frank Tollefsen, administrerende direktør i Cosl Drilling Europe, at selskapet er fornøyd.
– Nå får vi endelig lagt denne saken bak oss. Det var ikke erstatningsbeløpet som var det viktigste for oss. For oss var det viktigste å få en anerkjennelse av oss som selskap og av riggene våre, sier han.
The post Equinor betaler én milliard kroner etter dødsulykke appeared first on SYSLA.
– Vi klarer ikke å erstatte den enorme inntekten vi har hatt fra petroleum, sier Elvestuen til NTB.
Selve aktiviteten i petroleumssektoren, den klarer nok Norge å finne erstatninger for, mener han. Men Elvestuen har vanskelig for å se for seg at vi skal kunne få igjen den «superinntekten» vi har hatt fra olje og gass.
Det betyr at Norge må effektivisere offentlig sektor for å klare omstillingen, advarer han.
Mer som Europa
Elvestuens spådom er at norsk økonomi etter hvert vil bli mer som økonomien i andre europeiske land.
– Vi må omstille næringslivet så det blir mer variert og mindre avhengig av olje. Og jeg mener det må skje fort.
Klima- og miljøministeren understreker at kunnskap fra petroleumssektoren nå må brukes aktivt for å fram ny næringsvirksomhet. Han trekker fram havvind, hydrogenproduksjon og fangst og lagring av CO2 som lovende eksempler.
– Vi har hatt en unik situasjon i 50 år med oppbyggingen av oljesektoren og de enorme inntektene som vi har hatt. Nå må vi ta med oss den innovasjonen, nytenkningen og næringsutviklingen som har vært der, inn i det som er den nye framtida, sier Elvestuen.
På vei ned
Bakteppet er en visshet om at olje- og gassproduksjon på norsk sokkel kommer til å falle raskt de neste tiårene, dels fordi sokkelen nå begynner å tømmes for ressurser, men også fordi etterspørselen er nødt til å gå ned hvis verden skal nå klimamålene.
– Globalt må vi kutte 40 til 50 prosent innen 2030, og vi må være i netto null innen 2050. Da må forbruket av olje og gass ned. Og der det kommer til å skje raskest, også på gass, er i Europa fordi man har så ambisiøse mål. Det kommer til å påvirke oss, sier Elvestuen.
Equinor har anslått at produksjonen kommer til å bli mer enn halvert fram mot 2050, selv om letingen etter nye felt fortsetter.
Trenger også alle de andre
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er enig i at det vil bli utfordrende å finne nye næringer der verdiskapningen per sysselsatt kan måle seg med olje og gass.
– Det er ingen andre næringer vi har, som kommer i nærheten av samme verdiskapning per hode, sammenlignet med olje og gass. Ingen, konstaterer Isaksen.
Noe av det nærmeste vi kommer, er ifølge ham sjømat.
– Men vi trenger også alle de andre bransjene som ikke nødvendigvis har så høy verdiskapning per hode, men som ansetter mange folk. For eksempel reiseliv eller handelsnæringen, sier Isaksen.
– Det fins ikke én ting som kan bli den nye oljen. Den nye oljen er ti forskjellige ting, sier han.
The post Elvestuen tror ikke vi klarer å erstatte «superinntekten» fra norsk sokkel appeared first on SYSLA.
– De fleste har forstått at dette er en ganske dårlig idé, sa hun under åpningen av NHOs årskonferanse.
Tema for konferansen er hvordan Norge skal bygge opp nye, bærekraftige næringer som gir arbeidsplasser og inntekter til velferdsstaten og samtidig løser klimautfordringen.
Statsministeren åpnet imidlertid konferansen med en støtteerklæring til norsk oljeutvinning og trakk fram både åpningen av det nye, store Johan Sverdrup-feltet og Equinors planer om elektrifisering av sokkelen.
– Slike investeringer forutsetter stabile rammebetingelser, understreket hun.
Les også: Erna «åpnet» Sverdrup-feltet: Gratulerte oljearbeiderne
Solberg skyter også ned SVs idé om å ta initiativ til en avtale mellom produsentland om en styrt avvikling. Hun påpekte at dette vil åpne for nye kamper og forhandlinger, og viser til at det var krevende nok å bli enige om Paris-avtalen.
– Verden har ikke tid til mer forhandlinger. Vi må nå handle, ikke fortsette å forhandle, sa hun og la til at Norges politikk må være å støtte Paris-avtalen slik den er utformet.
– Alt annet ville være uansvarlig, konstaterte hun.
The post Solberg: Styrt avvikling av oljenæringen er en dårlig idé appeared first on SYSLA.
Prisen på amerikansk lettolje (WTI) hoppet så mye som 4,53 prosent til 65,54 dollar fatet, før den flatet seg noe ut.
Prisen på nordsjøolje gikk opp med 2,73 prosent til 70,20 dollar etter angrepet.
Samtidig falt Nikkei-indeksen i Tokyo med nesten 2,5 prosent da nyheten om rakettangrepene kom, mens den bredt sammensatte Topix-indeksen falt mer enn 2 prosent.
– Dette kommer ikke til å bli en fin dag, sier oljetrader Stephen Innes i valutameglerselskapet AxiTrader til AFP.
Les også: Oljeprisen over 70 dollar
Både Iran og Pentagon bekrefter at det natt til onsdag lokal tid ble avfyrt et titalls raketter mot basen Ain al-Assad i Irak, hvor blant annet amerikanske og norske styrker holder til.
En kilde opplyser til CNN at irakiske soldater er drept i angrepet. Så langt meldes det ikke om døde nordmenn eller amerikanere.
Iransk statlig TV kaller det hevn etter at USA likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani i et droneangrep fredag.
Les også: Sju norske skip i Persiabukta – sikkerheten vurderes
The post Oljeprisen opp og aksjene ned etter Iran-angrep i Irak appeared first on SYSLA.
5. oktober 2019 er en merkedag i Equinor og norsk oljebransjes historie. Da startet Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen produksjonen. Feltet er blant de største funnene noensinne på norsk sokkel og vil om noen år stå for rundt 30 prosent av Norges oljeproduksjon, skriver Aftenbladet.
Tirsdag, tre måneder etter oppstarten, ble feltet offisielt åpnet. Statsminister Erna Solberg (H) sto for åpningen. Egentlig skulle kong Harald gjøre det, men han meldte mandag avbud som følge av tøffe påkjenninger den siste tiden.
Til stede var også blant andre olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp), Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) og en rekke Equinor-topper.
– Gratulerer! I dag feirer vi den utrolige innsatsen som er gjort i Norges største industriprosjekt i nyere tid, sa Solberg før hun trykket på knappen som markerer at feltet er åpent.
Solberg trakk fram at feltet skal produsere i mange tiår framover og bidra med enorme inntekter til den norske statskassen.
– Deres innsats er med på å sikre velferden for mange nordmenn, sa Solberg til de frammøte Sverdrup-arbeiderne.
Himmelen over Johan Sverdrup var malerisk tirsdag morgen. Foto: Jon Ingemundsen
Solberg kom imidlertid også inn på klimakrisen. For kan man åpne et stort oljefelt og samtidig møte klimamålene Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen?
– Jeg mener at det er mulig. Vi må ta i bruk ny teknologi og løsninger, slik det er gjort på Johan Sverdrup, sa Solberg og viste blant annet til at utslippene fra Sverdrup-produksjonen er lave sammenlignet med andre felt.
Digital pioner
Også konsernsjef Eldar Sætre var naturlig nok svært fornøyd.
– Dette er et felt det ikke var gitt at vi skulle finne. Det tok sin tid, sa Sætre, og viste til at den første brønnen i området ble boret allerede i 1967.
Konsernsjefen mener Johan Sverdrup er framtidens oljefelt.
– Jeg er veldig stolt over at dette er et høyteknologisk felt. Vi tar i bruk digitale verktøy få trodde ville være mulig for få år siden, sa Sætre.
Arne Sigve Nylund er konserndirektør for norsk sokkel i Equinor og har ansvaret for Johan Sverdrup. Han var i svært godt humør da han ankom Sverdrup-feltet.
– Jeg er veldig stolt. Stolt over alle som har vært med på å gjøre dette til et fantastisk prosjekt, sier Nylund.
Første fase av Johan Sverdrup-prosjektet ble 40 milliarder kroner rimeligere enn antatt og kostet til slutt 83 milliarder kroner. Produksjonen startet flere måneder tidligere enn planlagt.
Problemfri oppstart
Samtidig erkjenner Nylund at det ikke er alle som mener det er grunn til å feire et oljefeltet som skal produsere i 50 år.
– Jeg har respekt for at det finnes forskjellige syn. Vi mener Johan Sverdrup er viktig i den store sammenhengen. Det er betydningsfullt for sysselsetting, verdiskapning og ringvirkninger. Samtidig produserer feltet med svært lavt klimaavtrykk.
Nylund overtok ansvaret for feltet da det gikk fra prosjekt til drift i oktober. Oppstarten har gått bedre enn Equinor våget håpe på.
– Det har gått veldig, veldig bra. Jeg tror aldri jeg har vært med på en feltoppstart med mindre plunder og heft enn denne, sier konserndirektøren.
Johan Sverdrup-feltet produserer i dag opp mot 350.000 fat olje daglig. Det tilsvarer inntekter på over 200 millioner kroner hver dag. Når feltet kommer i full produksjon i 2021, blir den daglige produksjonen 660.000 fat.
Slik så Sverdrup-feltet ut i august 2018. Foto: Jon Ingemundsen
De siste anslagene viser at Sverdrup-feltet inneholder om lag 2,7 milliarder fat utvinnbare oljeekvivalenter. Johan Castberg i Barentshavet, selskapets andre store utbygging, inneholder til sammenligning drøyt 550 millioner fat.
Ifølge Equinor ventes feltet å gi samlede inntekter på drøyt 1400 milliarder kroner i løpet av levetiden, hvorav mer enn 900 milliarder går til den norske stat.
The post Erna «åpnet» Sverdrup-feltet: Gratulerte oljearbeiderne appeared first on SYSLA.
Totalt stiller 26 prosent av befolkningen seg positive til bruken av olje som energikilde, opp fra 19 prosent i 2016, kom det fram av Klimabarometeret 2019, som ble gjennomført av Kantar.
Størst prosentvis økning har det vært blant dem under 30, og 27 prosent av de spurte i denne aldersgruppen sier de er oljepositive. Gruppen havner dermed over gjennomsnittet.
– Jeg tror dette kan komme av at det har blitt mer fokus på oljefondet og hva olja betyr for norsk økonomi, samt et ønske om å sikre framtidige generasjoner, sier avdelingsleder Eva Fosby Livgard i Kantar til Klassekampen.
Forsker Bård Lahn fra Cicero senter for klimaforskning synes den økende oljeoppslutningen er svært overraskende, spesielt sett i lyset av den offentlige debatten de siste årene, der utfasing av oljen har vært et sentralt tema.
Leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom tror utviklingen skyldes vellykket reklame fra oljebransjen.
– Jeg tror oljenæringen kan si å ha lykkes med kampanjene sine der de fronter norsk olje og gass som en løsning på klimaproblemet. Forskerne, på sin side, mener jo ikke det. Vi har allerede funnet mer olje og gass enn det vi kan bruke dersom vi skal klare å nå 1,5-graders-målet. Likevel kunne jeg ikke gå forbi et eneste busstopp hjemme i Stavanger uten reklame for olje og gass, sier Eiterjord.
The post Flere unge er positive til olje appeared first on SYSLA.
– På grunn av påkjenningene den siste tiden, vil Hans Majestet Kongen ikke delta ved åpningen av Johan Sverdrup-feltet som planlagt, skriver Kongehuset i en kort melding på sine egne nettsider mandag ettermiddag.
Kong Harald skulle egentlig ha deltatt i åpningen av det nye oljefeltet tirsdag sammen med statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp).
Kongens tidligere svigersønn Ari Behn tok sitt eget liv i romjulen. Før jul var også kongen sykmeldt med en virusinfeksjon, som gjorde at han ikke kunne delta i statsråd 20. desember.
Fikk kritikk
Equinor fikk søndag kritikk av MDGs Une Bastholm for å involvere kongen til åpningen av det nye feltet.
– Equinor og regjeringen burde latt være å sette kongen i en situasjon der han må kaste glans over et oljeprosjekt som vil bidra massivt til klimakrisen, sier hun.
Tidligere mandag gikk Solberg ut og forsvarte kongens deltakelse på den offisielle åpningen av oljefeltet Johan Sverdrup.
Nå blir altså ikke kongens deltakelse noe av.
The post Kong Harald deltar likevel ikke under åpningen av Johan Sverdrup-feltet appeared first on SYSLA.
Equinor vil investere “titalls millioner dollar”, tilsvarende hundrevis av millioner kroner, i det amerikanske selskapet Kobold Metals for en eierandel på rundt ti prosent. Det skriver Financial Times mandag, og viser til kilder med kjennskap til saken.
Kobold Metals ble grunnlagt i 2018 og er basert i Berkeley i California. Fra før er blant andre Bill Gates og Jeff Bezos på eiersiden gjennom fondet Breakthrough Energy Ventures, samt Silicon Valley-fondet Andreessen Horowitz.
Kobold Metals fokuserer på leting etter nye ressurser av kobolt, som er en viktig innsatsfaktor i lithium-ion-batterier som brukes blant annet i el-biler. I dag står Den demokratiske republikken Kongo for rundt 60 prosent av den globale produksjonen av kobolt, og har vært anklaget for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon.
Det er imidlertid ikke kobolt-leting Equinor er interessert i. Kobold Metals utvikler en ny metode for å øke effektiviteten i letevirksomheten, kalt maskinprospektering, som benytter store mengder data og maskinlæring til å analysere dataene. Det er denne teknologien Equinor er interessert i.
– Hovedårsaken bak denne investeringen er måten de jobber med dataanalyse og maskinlæring. Dette er teknologi vi kan se på som aktuell innen leting etter olje og gass, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor til Sysla.
Eriksen sier kjøpsavtalen ble gjort sent i 2019. Selskapet ønsker ikke å kommentere størrelsen på kjøpet, verken i form av kjøpesum eller eierandel.
Investert gjennom Equniors fornybar-fond
Investeringen er gjort gjennom Equinor-fondet Equinor Energy Ventures, som har som ambisjon å investere i vekstselskaper innen fornybar energi, sier Eriksen.
– Hvordan harmonerer denne investeringen med målet om investeringer i fornybar energi?
– Dette kan være teknologi som kan gjøre det mulig å lete og utvinne olje og gass mer bærekraftig. Vi ønsker å utvikle olje og gass med så lave utslipp som mulig. Hvis vi kan lete mer effektivt, så ønsker vi å utforske det, sier han.
Et potensielt resultat kan for eksempel være at selskapet kan redusere antallet letebrønner. Eriksen understreker imidlertid at de akkurat har startet samarbeidet med Kobold, og at det er for tidlig å konkludere om bruksområdene og mulige effekter.
Lisa Rebora, konserndirektør for leting i Eqionor, sier at analyse av store datasett bli viktigere å senke kostnadene og utslippene fra olje- og gassfunn fremover, ifølge FT.
– Partnerskap med selskap som Kobold Metals vil gi oss verdifull innsikt og anvendelse av nye teknikker i den samlede leteprosessen, sier Lisa Rebora ifølge FT.
Google Maps for jordskorpen
Kurt House, som er sjef for Kobold og har en doktorgrad i geofag fra Harvard, har ifølge Quartz startet flere selskaper som bruker teknologi til å effektivisere utvinningen av olje og gass. Blant grunnleggerne er også tidligere sjefingeniør for reservoirer ConocoPhillips, Jeff Jurinak. Blant selskapets 22 ansatte har 18 tatt en doktorgrad.
Ifølge Bloomberg bygger selskapet en database av geogoliske data, som de mater inn i en algoritme som leter etter tegn på høyere konsentrasjon av kobolt.
– Det vi bygger en egentlig et Google Maps for jordskorpen og nedover, sier Connie Chan, partner i Andreessen Horowitz, ifølge Bloomberg.
Digitalisering av oljebransjen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Equinor vil investere hundrevis av millioner i Bill Gates-selskap appeared first on SYSLA.
Equinor vil investere “titalls millioner dollar”, tilsvarende hundrevis av millioner kroner, i det amerikanske selskapet Kobold Metals for en eierandel på rundt ti prosent. Det skriver Financial Times mandag, og viser til kilder med kjennskap til saken.
Kobold Metals ble grunnlagt i 2018 og er basert i Berkeley i California. Fra før er blant andre Bill Gates og Jeff Bezos på eiersiden gjennom fondet Breakthrough Energy Ventures, samt Silicon Valley-fondet Andreessen Horowitz.
Kobold Metals fokuserer på leting etter nye ressurser av kobolt, som er en viktig innsatsfaktor i lithium-ion-batterier som brukes blant annet i el-biler. I dag står Den demokratiske republikken Kongo for rundt 60 prosent av den globale produksjonen av kobolt, og har vært anklaget for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon.
Det er imidlertid ikke kobolt-leting Equinor er interessert i. Kobold Metals utvikler en ny metode for å øke effektiviteten i letevirksomheten, kalt maskinprospektering, som benytter store mengder data og maskinlæring til å analysere dataene. Det er denne teknologien Equinor er interessert i.
– Hovedårsaken bak denne investeringen er måten de jobber med dataanalyse og maskinlæring. Dette er teknologi vi kan se på som aktuell innen leting etter olje og gass, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor til Sysla.
Eriksen sier kjøpsavtalen ble gjort sent i 2019. Selskapet ønsker ikke å kommentere størrelsen på kjøpet, verken i form av kjøpesum eller eierandel.
Investert gjennom Equniors fornybar-fond
Investeringen er gjort gjennom Equinor-fondet Equinor Energy Ventures, som har som ambisjon å investere i vekstselskaper innen fornybar energi, sier Eriksen.
– Hvordan harmonerer denne investeringen med målet om investeringer i fornybar energi?
– Dette kan være teknologi som kan gjøre det mulig å lete og utvinne olje og gass mer bærekraftig. Vi ønsker å utvikle olje og gass med så lave utslipp som mulig. Hvis vi kan lete mer effektivt, så ønsker vi å utforske det, sier han.
Et potensielt resultat kan for eksempel være at selskapet kan redusere antallet letebrønner. Eriksen understreker imidlertid at de akkurat har startet samarbeidet med Kobold, og at det er for tidlig å konkludere om bruksområdene og mulige effekter.
Lisa Rebora, konserndirektør for leting i Eqionor, sier at analyse av store datasett bli viktigere å senke kostnadene og utslippene fra olje- og gassfunn fremover, ifølge FT.
– Partnerskap med selskap som Kobold Metals vil gi oss verdifull innsikt og anvendelse av nye teknikker i den samlede leteprosessen, sier Lisa Rebora ifølge FT.
Google Maps for jordskorpen
Kurt House, som er sjef for Kobold og har en doktorgrad i geofag fra Harvard, har ifølge Quartz startet flere selskaper som bruker teknologi til å effektivisere utvinningen av olje og gass. Blant grunnleggerne er også tidligere sjefingeniør for reservoirer ConocoPhillips, Jeff Jurinak. Blant selskapets 22 ansatte har 18 tatt en doktorgrad.
Ifølge Bloomberg bygger selskapet en database av geogoliske data, som de mater inn i en algoritme som leter etter tegn på høyere konsentrasjon av kobolt.
– Det vi bygger en egentlig et Google Maps for jordskorpen og nedover, sier Connie Chan, partner i Andreessen Horowitz, ifølge Bloomberg.
Digitalisering av oljebransjen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Equinor vil investere hundrevis av millioner i Bill Gates-selskap appeared first on SYSLA.