Selskapet planlegger å starte leteboringen årsskiftet 2020/2021. For å gjøre dette må miljøplanen godkjennes av det australske petroleumstilsynet NOPSEMA. Equinor har allerede levert miljøplanen sin til NOPSEMA to ganger uten å få den godkjent. Oljeselskapet vil bore en letebrønn 1.372 kilometer sør for Australia. Equinor har tidligere sagt at de ikke vet om det er olje i området. Årsaken til at det forrige utkastet ikke ble godkjent, var at tilsynet krevde mer informasjon om risikoen for utslipp. Avgjøres før årsskiftet 30. desember skal NOPSEMA etter planen konkludere om hvorvidt Equinor får bore eller ikke. Tilsynet skriver på nettsidene sine at de ikke vil godkjenne leteboring før Equinors miljøplan oppfyller de lovfestede kravene fra australske myndigheter. Forslaget om leteboring har blitt kraftig kritisert av miljøvernere i både Norge og Australia. Ifølge miljøorganisasjonen Wilderness Society demonstrerte 10.000 personer i Australia mot Equinors oljeplaner i Australbukta. The post Equinor har levert ny miljøplan for leteboring i Australia appeared first on SYSLA.

Hele Kårstø-anlegget evakueres etter melding om brann i el-utstyr. Det er ingen indikasjoner på personskader. Det er heller ikke meldt om gasslekkasje, skriver Aftenbladet. Politiet melder 12.53 at brannen skal være slukket. Nødetatene er på stedet og jobber med å få oversikt. – 190 personer er evakuert, opplyser Eskil Eriksen i Equinor. – Klokka 12.30 fikk vi melding om brann og røykutvikling i et elektrisk rom på Kårstø. Brannen er slukket av beredskapsteamet ved anlegget, opplyser Eriksen i Equinor. Trude Viksund i Gassco bekrefter brannhendelsen, men kaller det et tilløp. – Anlegget er evakuert og det er uavklart hva som vil skje med gasstransporten, sier Viksund, kommunikasjonsdirektør i Gassco. Prosessanlegget på Kårstø drives av Gassco og Equinor er teknisk operatør. Anlegget er det største i sitt slag i Europa. Anlegget ble åpnet i 1985 og har både ilandføring av gass og prosessering av våt og tørrgass. Politiet opplyser at ingen utenfor anlegget er berørt. The post Brann på Kårstø – 190 evakuert appeared first on SYSLA.

Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland tilrådde 13. november 2019 å ta Petrobras av fondets observasjonsliste hvor det har stått siden 2016. Tirsdag melder hovedstyret i Norges Bank at de har tatt rådet til følge. Etikkrådet anbefalte i 2015 å sette Petrobras til observasjon etter at det ble avdekket at toppledere i selskapet og dets viktigste leverandører over et tiår hadde organisert et system hvor bestikkelser var en forutsetning for å vinne kontrakter med selskapet. Etterforskningen av noen av disse sakene pågår fortsatt. Petrobras ble satt til observasjon i 2016 på grunn av risiko for at selskapet var ansvarlig for grov korrupsjon. Etikkrådet mener at risikoen for korrupsjon nå er redusert. Denne vurderingen bygger blant annet på rettsforliket med amerikanske myndigheter som bekrefter at Petrobras har gjennomført omfattende utbedringstiltak siden etterforskningen startet i 2014, heter det i en melding fra Etikkrådet. The post Petrobras ikke lenger på Norges Banks’ observasjonsliste appeared first on SYSLA.

Mandag skrev Sysla at de to helikopterselskapene på norsk sokkel sliter med økonomien i kjølvannet av oljekrisen. Spesielt Bristow har store problemer. Selskapet har hatt røde tall på bunnlinjen fem av de seks siste årene, og det samlede tapet har vært 470 millioner kroner før skatt. CHC Helikopter Service hadde framgang i forrige regnskapsår, da resultatet økte fra 6,6 til 77,4 millioner kroner. Store deler av veksten skyldtes imidlertid en ekstraordinær betaling, og norgessjef Per André Rykhus er ikke fornøyd med driftsmargingen på 1,33 prosent. Fakta Forlenge Lukke Markedet er del mellom Bristow (60 %) og CHC Helikopter Service (40 %). Begge selskapene har hovedkontor på Sola og flere baser langs kysten. Selskapene flyr oljearbeidere til installasjonene offshore. Bristow opererer 24 helikoptre på norsk sokkel, mens CHC har 23. Diskuteres ofte I Industri Energi, den største fagforeningen for oljearbeidere, frykter man at den svake økonomien kan gå ut over sikkerheten i lufta. – Det er en problemstilling vi diskuterer titt og ofte, sier forbundssekretær Henrik Fjeldsbø, som også leder LOs helikopterutvalg. Han peker på at utfordringen er internasjonal, og viser til at både CHC og Bristow har vært under konkursbeskyttelse i USA i løpet av de siste årene. Norgessjef Heidi W. Heimark i Bristow avviser imidlertid at røde tall i regnskapet svekker sikkerheten. – Absolutt ikke. Vi har hele tiden opprettholdt de samme krav til trening og vedlikehold, sier Heimark, som viser til at selskapet i forrige regnskapsår gjennomførte 30.000 flytimer uten alvorlige hendelser. Stort press Henrik Fjeldsbø understreker at han ikke ser noen akutt fare for at sikkerheten trues av de økonomiske problemene nå. Bekymringen er at stadige krav til kostnadskutt over tid kan gi slike konsekvenser. – Det legges stort press på de ansatte. Alle ønsker å gjøre en god jobb og være så effektive som mulig, sier forbundssekretæren. Han mener at det i helikopterselskapene er bygget opp en kultur som gjør det utenkelig at medarbeidere vil si seg fornøyd med en jobb uten å være helt sikker på at alt er i orden. – Men vi frykter at denne gode kulturen på sikt kan ødelegges dersom det hele tiden legges press på alt, sier Fjeldsbø. Da oljekrisen startet, førte høye kostnader og lavere oljepris til at alle aktører på norsk sokkel skulle spare penger. Så steg oljeprisen, og oljeselskapene begynte å håve inn penger igjen. Fjeldsbø er imidlertid skuffet over at oljeprodusentene ikke har dratt med seg leverandørene opp – noe han mener helikopterselskapene er et godt eksempel på. – Dette er nytt fra tidligere nedturer. Tidligere har også leverandører blitt med på oppturer. Noe har skjedd i oljebransjen, mener Fjeldsbø. Unikt i Norge Også i bransjeforeningen Norsk olje og gass følger man helikoptertrafikken på sokkelen tett. – Bedriftenes økonomiske situasjon skal ikke påvirke sikkerheten knyttet til helikoptertjenestene. Det ligger i bunn av alt vi gjør at vi aldri går på akkord med sikkerheten, understreker informasjonssjef Kolbjørn Andreassen. Han peker på at det kontinuerlig jobbes for å bedre sikkerheten. Blant annet er det etablert et eget forum for helikoptersikkerhet, der myndigheter, oljeselskaper, helikopterselskaper og fagforeninger er representert. – Dette forumet er unikt i verden og framheves av mange som en nøkkelfaktor for det gode sikkerhetsarbeidet i Norge, mener Andreassen. The post Frykter at dårlig økonomi svekker helikoptersikkerheten appeared first on SYSLA.

Det kommer frem i en pressemelding mandag. I juni inngikk de to selskapene en intensjonsavtale om å samarbeide om Wisting-utbyggingen i Barentshavet. Nå har partene blitt enige om den endelige samarbeidsavtalen. Avtalen sier at operatørskapet for Wisting i utbyggingsfasen overføres til Equinor. Det østerrikske olje- og gasselskapet OMV vil så overta operatørrollen i driftsfasen. Equinor skal lede utbyggingsprosjektet med OMV-personell innplassert i prosjektorganisasjonen, opplyses det i meldingen. – Vi er glade for å fortsette utbyggingen av Wisting-feltet og vil framover jobbe for å finne den beste utbyggingsløsning for feltet, sier Geir Tungesvik, direktør for prosjektutvikling i Equinor. The post Equinor overtar som operatør på Wisting appeared first on SYSLA.

Siden oppstarten i 1979 har Norges største oljefunn Statfjord vært en gedigen, økonomisk suksess. Inntjeningen er på over svimlende 1500 milliarder kroner. Det tilsvarer 4,5 millioner kroner hver time i 40 år – og hvert år kan 4–5000 årsverk knyttes til Statfjord-feltet. Opprinnelig skulle den første plattformen på feltet – Statfjord A, som markerte 40-årsjubileum nylig – stenges ned i 1999, men siden har den blitt oppgradert og fått forlenget levetid ni ganger. Utsatt stenging for tiende gang Nå kan det bli ti – og nye milliarder i inntekter – selv om det egentlig var bestemt at Statfjord A skal stenges i løpet av 2022, og Statfjord B og C skulle følge etter innen 2025. For Aftenbladet er kjent med at operatør Equinor ser på muligheten av å forlenge levetiden til Statfjord A og resten av feltet. Den endelige beslutningen er ennå ikke tatt, men de neste ukene blir avgjørende for om Statfjord-plattformene likevel ikke skrotes med det første. Les også: Feltet har vært en gullgruve. Men historien handler også om maktkamp og dødsulykker. Talsperson Morten Eek i Equinor. Foto: Fredrik Refvem Selv vil ikke talsperson Morten Eek i Equinor si noe annet enn at Statfjord-eierne – foruten operatør Equinor så er det Spirit Energy og Exxon Mobil (andel kjøpt av Vår Energi i september, skal endelig fullføres før nyttår) – i fjor tok beslutning om Statfjord A som omhandler nedstengningsplaner og konsekvensutredning for det. – Utover det vil jeg ikke kommentere spekulasjoner om levetid for A-plattformen, eller andre felt det ikke er tatt beslutninger om, sier Eek. Opp mot 3,5 milliarder er det beregnet at det vil koste å fjerne Statfjord A-plattformen. Foto: Jon Ingemundsen Milliardopprydding Å fjerne en plattform er dyrt. Da Equinor vurderte ulike alternativer for Statfjord A, falt valget på løsningen med å la hele betongunderstellet bli stående og fjerne plattformdekket. Fjerningen er blitt beregnet å koste mellom 3 og 3,5 milliarder kroner. Totalkostnaden med å stenge ned hele Statfjord-feltet og fjerne de øvrige plattformene er langt høyere. Spørsmålet nå er om Equinor og de andre eierne heller skal bruke penger på å investere i feltet for å produsere mer olje og gass. Så vil det en dag være slutt, også for Statfjord, og kostnadene ved fjerning forsvinner ikke. Men i en tid hvor Equinor mangler nye, store prosjekt på norsk sokkel når Johan Castberg-feltet i Barentshavet er klar for produksjon i 2022. Det er lenge siden et stort funn, og Equinor har satset mye på å forlenge levetiden til en rekke plattformer. Les også: Møt menneskene som holder Statfjord i gang Statfjord A-plattformen slepes fra Leirvik på Stord i 1977. Foto: Egil Eriksson Over 20 felt I mars meldte selskapet at det de siste tre årene har fått godkjennelse av myndighetene til å forlenge levetiden til åtte installasjoner på sokkelen – og at planen er å forlenge levetiden til over 20. – Levetidsforlengelser er svært god ressursforvaltning. Det gir høy verdiskapning fra etablerte felt, hvor vi og leverandørene våre jobber med sikker drift og lavere utslipp hver eneste dag. Og ikke minst betyr det mer aktivitet i havet, i tråd med ambisjonen vår om at vi fortsatt skal utvikle sokkelen lønnsomt og bærekraftig de neste tiårene, sa Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge. Les også: Statfjord-feltet lærte Olje-Norge å stå på egne bein Equinor kommer også til å ha rekordhøy produksjon i 2025, og viser til at å forlenge levetiden til plattformene er en grunn til det. På listen over plattformer med som nå skal produsere lenger enn tidligere planlagt, er Gullfaks A, B og C, Oseberg Øst, Snorre A og B, Norne og Åsgard A. Også for Heimdal-feltet, hvor to personer torsdag ble skadet da en propanflaske eksploderte, jobber Equinor med planer for å forlenge levetiden. Talsperson Morten Eek opplyser at levetidsforlengelser er god ressursutnyttelse. – Det bidrar til å sikre tusenvis av arbeidsplasser i havet og på land, og gi store inntekter til samfunnet, eiere og leverandører, sier Eek. Signert kontrakt for opphogging Statfjord A var ikke bare planlagt nedstengt, her er beslutningen tatt og oppdraget gitt til Excalibur Marine Contractors, med Kværner på Stord som underleverandør. Etter 43 år i produksjon var planen at det 48.000 tonn tunge plattformdekket skulle fjernes fra betongbeina i ett løft av Pioneering Spirit, for så å fraktes til verftet på Stord for opphogging – samme sted som plattformdekket ble bygget på 70-tallet. Arbeidet med nedstengningen skulle begynt allerede i høst, med avslutning og plugging av brønner boret i havbunnen. Dette arbeidet har ikke startet – Equinors søknad ligger ennå inne hos Miljødirektoratet til behandling i påvente av mer informasjon fra selskapet. Nå kan det altså være at Equinor istedenfor å stenge ned feltet og hogge plattformene opp, vil bore nye brønner og hente opp enda mer olje fra feltet mange trodde hadde gjort sitt. The post Equinors dødsdømte oljegigant Statfjord kan få nytt liv appeared first on SYSLA.

Oljekrisen som begynte i 2014, førte til lavere aktivitet på norsk sokkel. Dermed ble det også redusert behov for transport til installasjonene ute i havet. Helikopterselskapene ble hardt rammet. Sola-selskapet Bristow har hatt røde tall på bunnlinjen fem av de siste seks årene. Bare i 2017 ble det positivt resultat. Det samlede underskuddet har vært på om lag 470 millioner kroner for selskapet, som i dag har om lag 60 prosent av markedet på norsk sokkel. I fjor ble det et underskudd før skatt på 89,6 millioner kroner. Det var en forverring fra minus 48,9 millioner året før, til tross for at omsetningen økte fra 2,1 til 2,26 milliarder kroner. – Vi kjenner fortsatt på etterdønningene av oljeprisfallet for noen år siden, men ser tegn til bedring. Det tar tid å snu utviklingen for selskapet etter tøffe år, skriver Bristow-sjef Heidi W. Heimark i en e-post til Sysla. Fakta Forlenge Lukke Leverer helikoptertjenester på norsk sokkel Etablert i 1993 Het tidligere Norsk Helikopter, men ble kjøpt opp av Bristow i 2009 Hovedkontor på Sola 421 ansatte Morselskapet Bristow Group har hovedkontor i Houston i USA Ingen snarlig bedring Selskapet har såkalt avvikende regnskapsår, og tallene gjelder derfor perioden fra 1. april 2018 til 31. mars 2019. Heimark peker på at de finansielle resultatene fortsatt preges av lavere etterspørsel og overkapasitet, altså at selskapet har flere helikoptre enn det trenger for å dekke etterspørselen. – Misforholdet mellom inntekter og kostnader er en bransjeutfordring. Marginene i industrien har lenge vært små, både i Norge og internasjonalt. Vi har en høy kostnadsbase, og det er noe vi må vurdere opp mot kontrakter som kommer ut på anbud, forklarer hun. Norgessjefen legger ikke skjul på at situasjonen ikke kan forbli slik altfor lenge, men erkjenner at det trolig vil være vanskelig en stund til. – Dagens situasjon er ikke bærekraftig på sikt. Vi har langsiktige kontrakter med reforhandlede rater, så jeg kan ikke love knalltall i 2020 heller. Men etter hvert vil og må vi se resultater av kostnadsreduksjonene, mener Heimark. Konkursbeskyttelse – Har kundene forståelse for at inntjeningen deres må bli bedre? – Det varierer litt, men prispresset er lavere enn for noen år siden. Vi må jobbe sammen for å få nivået opp, men til syvende og sist er jo ansvaret vårt, sier Heimark. Bristow Norway er del av det amerikanske Bristow-konsernet med hovedkontor i Houston. De økonomiske problemene har vært enda større for morselskapet enn her til lands. I mai søkte Bristow Group såkalt konkursbeskyttelse (Chapter 11) i USA. Siden da er det gjennomført en betydelig restrukturering av virksomheten, der gjeld og kostnader er redusert. I tillegg er selskapet tilført 535 millioner dollar, om lag 4,9 milliarder kroner med dagens kurs, i frisk egenkapital. Perioden med konkursbesyttelse ble avsluttet i november. – Det er naturligvis veldig bra at konsernet vi tilhører, er ute av en krevende konkursbeskyttelse, men samtidig har vi i Norge vært skjermet. For vår virksomhet har det vært “business as usual”, forklarer Heimark. Må kutte mer Bristow Group har nylig overført 107 millioner kroner i ny egenkapital til det norske datterselskapet. – Det var nødvendig for å sikre langsiktighet og konkurranseevne. Samtidig er det viktig at kapitaltilførselen ikke blir en sovepute. Vi må forbedre de økonomiske resultatene og sørge for at driften kommer i balanse igjen. Vi er ikke i mål enda, mener Heimark. – Hva gjør dere konkret for å bedre lønnsomheten? – Vi fortsetter å redusere kostnadene knyttet til personell og materiell. Det handler blant annet om leasingavtaler for helikoptre og måtehold i lønnsoppgjør, sier Heimark, som avviser at det blir nedbemanninger. The post Bristow har tapt nesten en halv milliard de siste seks årene appeared first on SYSLA.

Like etter klokken 18.00 torsdag kveld kom meldingen fra Heimdal-plattformen nord i Nordsjøen om at en gassflaske hadde eksplodert. To personer, en 22 år gammel mann og en 19 år gammel kvinne, ble tatt hånd om av helsepersonell om bord, før de ble flydd til land med Equinors eget redningshelikopter og med helikopter fra Hovedredningssentralen. Mannen ble fraktet til Haukeland Universitetsjukehus med alvorlige, men ikke livstruende skader. Kvinnen ligger på Stavanger Universitetssjukehus og er ikke alvorlig skadet. Equinor har besluttet å stenge ned produksjonen på Heimdal-feltet etter ulykken. – Vi ønsker å følge opp de som jobber på plattformen. De er naturlig nok preget av det som har skjedd, sier pressekontakt Morten Eek til Sysla. – For å ta best mulig vare på dem har vi funnet ut at det er riktig å stenge produksjonen, legger han til. Ifølge Eek er ikke produksjonen på Heimdal-feltet spesielt stor. Gasstransporten som går via feltet påvirkes ikke av nedstengingen. The post Equinor stopper produksjonen på Heimdal etter gassulykke appeared first on SYSLA.