Hydro rapporterer om et resultat før finansposter, skatt og nedskrivninger på 3.890 millioner kroner, opp fra 3.766 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.
Resultatet reflekterer økte priser på aluminium og alumina og positive valutaeffekter.
Produksjonsbegrensningen ved aluminaraffineriet Alunorte i Brasil og økte råvarekostnader bidrar negativt til resultatet, melder selskapet onsdag.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nøkkeltall fra Hydros resultat for tredje kvartal 2018. Tall for tredje kvartal 2017 i parentes.
* Driftsinntekter: 39.766 millioner kroner (22.799 millioner kroner)
* Driftsresultat: 2.057 millioner kroner (2.323 millioner kroner)
* Resultat før skatt: 3.890 millioner kroner (3.766 millioner kroner)
– Signeringen av de tekniske og sosiale avtalene i Brasil i september var et skritt i riktig retning mot normalisert produksjon. Vi fortsetter dialogen med myndighetene med sikte på å gjenoppta full produksjon ved Alunorte, men tidspunkt for oppstart er fortsatt ikke klart, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
På grunn av situasjonen ved Alunorte vil Hydro ikke nå målet om 500 millioner kroner i forbedringsprogrammet sitt i løpet av året.
Hydros driftsinntekter i tredje kvartal var 39.766 millioner kroner, en økning fra 22.799 millioner kroner i samme periode i fjor.
Selskapet rapporterer om et underliggende driftsresultat på 2.676 millioner kroner, mot 2.446 millioner i samme kvartal i fjor.
Resultatet etter skatt falt imidlertid til 925 millioner kroner, fra 2,184 milliarder kroner i samme kvartal i fjor.
Omsetningen har økt fra 5,4 milliarder norske kroner i samme kvartal i fjor til 6,5 milliarder sist kvartal. Driftsresultatet (EBITDA) ender på 463 millioner kroner, opp fra 401 millioner i samme kvartal i fjor. Det betyr faktisk en svakere driftsmargin (EBITDA) i tredje kvartal i år mot tredje kvartal i fjor.
– Utsiktene for oljeservice fortsetter å være preget av konkurranse, og det er press på prisene. Likevel er det økende tegn til forbedring ved lavere break-even-konstnader og høyere oljepriser, skriver de i kvartalsrapporten.
Ville ha mer av oljekaken
I forrige kvartal kunne oljeserviceselskapet vise til en doblet ordreinngang, og en sterk økning i omsetning.
Likevel har Aker Solutions og andre oljeserviceselskaper slitt med å få økning i marginene, slik en har sett blant oljeselskaper som Equinor og Aker BP. Sistnevnte kunne i forrige uke vise til en driftsmargin på 54 prosent i tredje kvartal.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aker Solutions
Er en global leverandør av produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien.
Har Kjell Inge Røkkes industrikonsern Aker som største eier.
Selskapets ingeniørkompetanse, design og teknologi tar feltene fra funn til produksjon og bidrar til å optimalisere feltets utvinningsgrad.
Aker Solutions har rundt 14.000 ansatte med operasjoner i 24 land.
Denne gevinsten må deles mer i verdikjeden, sa Linda Litlekalsøy Aase i et intervju med Sysla i september. Hun er styreleder i den norske delen av Aker Solutions og nylig ansatt konserndirektør i selskapet.
– Under oljekrisen gikk vi med så lave kostnader at prosjektene lot seg realisere. Jeg har en drøm og et håp om at gevinsten på operatørsiden vil komme mer ut som verdiskaping i hele verdikjeden. Vi måtte presse prisene og hedge for forbedringer, men forutsette at vi fikk ned kostnadene på sikt. Gullgruven er at gevinsten må deles, noe som ikke er blitt gjort til nå, sier Aase.
Les også: Aker Solutions vil ha mer av oljekaken
Politiet har ventet på rapporten fra Havarikommisjonen, før de selv trakk noen endelig konklusjon på ulykken. Tolv menn og én kvinne omkom da et Super Puma-helikopter styrtet etter at rotoren løsnet ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland 29. april 2016.
Nå har etterforskerne konkludert med å henlegge saken som intet straffbart forhold bevist, melder TV 2.
I juli kom Havarikommisjonen med sin endelige rapport for ulykken. Her ble det rettet sterk kritikk både mot helikopterprodusenten Airbus og Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA).
Linda Litlekalsøy Aase blir konserndirektør for såkalte brownfield-prosjekter, som betegner utvidelser, ombygginger og satelitter på allerede eksisterende felt. Hun blir nå ansvarlig for vedlikehold og modifikasjoner for Aker Solutions globalt.
Aase kommer fra stillingen som styreleder i Aker Solutions AS.
Fakta
Aker Solutions
Luis Araujo, administrende direktør
Svein Stoknes, finansdirektør
Dean Watson, driftsdirektør og direktør for levetidsforlengende subseaservice
Mark Riding, strategidirektør
Valborg Lundegaard, direktør for kundehåndtering
Knut Nyborg, front-end-direktør
Egil Bøyum, produktdirektør
Knut Sandvik, direktør for grønnfeltprosjekter
Linda Litlekalsøy Aase, direktør for brunfeltprosjekter
– Vår industri er i konstant endring og vi må fortsette å levere prosjekter og tjenester til våre kunder til konkurransedyktige priser. Som selskap har vi regelmessig tilpasset oss i over 175 år, og det vil vi fortsette å gjøre når vi finner det nødvendig. Denne endringer handler om å fokusere innsatsen vår og styrke gjennomføringsevnen ytterligere, sier hun.
52-åringen fra Arna i Bergen har vært ansatt i Aker Solutions siden 2014, og ble styreleder i 2016. Gjennom oljekrisen har hun stått i stormen, og kuttet kostnader sammen med resten av konsernet og kundene deres.
I september sa Aase i et intervju med Sysla at en slags arroganse preget Aker Solutions og oljebransjen før oljekrisen, og kulturen måtte endres.
– Vi var kanskje litt høy på oss selv, litt arrogante. «Vi fikser dette lett, dette er ikke noe problem hvis vi bare gjør det slik vi alltid har gjort det». Det var den holdningen. Men det har endret seg veldig i løpet av disse årene, sa Aase.
Stort intervju med Linda Aase: Aker Solutions vil ha mer av oljekaken
Omorganiserer toppledelsen
Aase vil fortsatt ha base i Bergen. I den nye stillingen sitter hun i konsernets øverste ledelse sammen med åtte andre.
Ut forsvinner David Clark, som har vært konserndirektør for servicedelen til Aker Solutions. På spørsmål om hvorfor han går ut av konsernledelsen sier Aase at det ikke er naturlig for henne å kommentere på vegne av andre i selskapet.
Service-segmentet vil kun fokusere på levetidsforlengende service på subsea, og er lagt i driftsdirektørens hender. Oljeserviceselskapet vil ikke lenger ha en i konsernledelsen med service alene i sin portefølje.
Der Knut Sandvik tidligere har hatt prosjektansvaret i konsernledelsen, blir ansvaret nå delt opp i to. Sandvik fortsetter i ledelsen, nå med ansvar for såkalte grønnfeltprosjekter, altså nye prosjekter. Aase får som nevnt ansvaret for brunfeltprosjekter.
Ingeniør- og konsulentselskapet PDS (Project & Design Service AS) og mekanikerbedriften Mecan har funnet hverandre.
De to selskapene samarbeidet i en rammeavtale med Equinor på Kårstø, noe de i en pressemelding skriver at ga mersmak.
Det nye selskapet får en omsetning på rundt 170 millioner kroner og 150 ansatte. Selskapet vil satse på olje og gass-næringen fremover, men vil også ytterligere styrke satsingen mot subsea, fornybar, industri og akvakultur, heter det i pressemeldingen.
Haugesund-baserte PDS ble startet i 1991 og leverer til blant andre Equinor, Aibel, Aker BP, der de utfører studier, design, analyse og beregninger. I tillegg eier de et arkitektselskap og et 3D-animasjonsselskap. De har cirka 100 ansatte og en forventet omsetning på 100 millioner.
Mecan holder til på Husøy på Karmøy. De har cirka 50 ansatte og forventer en omsetning på 70 millioner kroner. De leverer blant annet til Equinor, TechnipFMC, DeepOcean, der de leverer maskinering, sveising, mekaniske tjenester, sammenstilling og testing.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Hver uke leter Energi og Klima-redaksjonen frem fem nyhetssaker fra internasjonale medier. Her er mine utvalgte:
Blar opp for batteri-bonanza
EU-kommisjonen «milliarder av euro» til batterifabrikker og batteriforskning, melder Financial Times. Dette er ledd i EUs strategi for å kapre en større andel av det globale batterimarkedet i fremtiden. Batteriproduksjonen i Europa er allerede på vei opp, også i våre trakter. For eksempel planlegger Corvus Energy en batterifabrikk i Bergen. Og i Sverige har Northvolt et kjempeanlegg underveis.
Men etterspørselen stiger raskere enn kapasiteten. Og Europa er med bare fire prosent av verdens kapasitet i dag langt bak Kina, som har 69 prosent, ifølge Bloomberg data (via Financial Times). EU-kommisjonen anslår at det trengs minst 20 nye såkalte «gigafabrikker» bare for å dekke behovet i EU i fremtiden.
I tillegg til produksjonskapasiteten er tilgangen til råmaterialer en utfordring. Kommisjonen vil derfor utvinne mer litium fra kilder i EU-området.
I tillegg vil de satse på gjenvinning og tekniske forbedringer. Den kanskje største utfordringen er imidlertid energien det koster å lage batterier. Ifølge Bloomberg er mange nye batterifabrikker planlagt i land med høye utslipp fra strømproduksjon. Som Polen og Tyskland. Noe som kan gi batteriene et dårlig karbonavtrykk. Ideelt sett bygges batterier derfor i land med høy andel fornybar energi. Som for eksempel i Norge.
Grønne partier vokser
I delstatsvalget i Bayern i Tyskland gjorde De grønne et brakvalg denne uken, melder Deutsche Welle. Partiet nær doblet oppslutningen fra forrige valg og fikk 17,5 prosent. Noe som gjør dem til nest største parti i delstatsforsamlingen.
Kristeligdemokratene i CSU, som har dominert Bayern i årtier, endte på 37,2 prosent. Ned drøye 10 prosentpoeng fra sist valg.
– Et historisk tap, fastslår Deutche Welles kommentator Rosalia Romaniec. Men det er ikke bare i Tyskland grønne partier gjør det skarpt om dagen: Også i kommunevalgene i Belgia sist søndag gjorde partiet Ecolo-Groen det skarpt, i Brussel er de nå nest største parti. Og i Luxembourg, som holdt valg samme dag, doblet partiet Déi Gréng stemmetalet sitt, og endte på 14,65 prosent.
Nye klimakrav i britisk finanssektor
Bank of England kunngjorde nye retningslinjer for bank- og forsikringsbransjen mandag. De innebærer blant annet at finansinstitusjonene må lage konkrete, troverdige planer for å håndtere materiell risiko. De må også utpeke én leder på høyeste nivå som har hovedansvar for klimarisiko, melder Reuters.
Kunngjøringen kommer fra Prudential Regulation Authority (PRA), et av flere britiske organ som regulerer bank- og forsikringsbransjen. Det skal være første gang i verden et offentlig tilsynsorgan krever slike tiltak for å håndtere klimarisiko, ifølge Financial Times.
Likevel mener enkelte at PRA ikke går langt nok, melder The Guardian. Blant annet fordi de ikke krever at finansinstitusjonene rapporterer offentlig om klimarisikoen de eksponeres mot.
Taper på kull
40 prosent av Kinas kullkraftverk er ikke lønnsomme, hevder Carbon Tracker Initiative i en ny rapport. De har brukt dataassistert analyse av satellittbilder til å beregne aktiviteten i kullkraftverk. Nyttig når man skal studere kullindustrien i land der offisielle data er utilgjengelige, mangelfulle eller bare tvilsomme.
Carbon Tracker hevder kinesiske energiselskaper kan spare 389 milliarder dollar – 3,2 billioner kroner – på å fase ut kull og satse på fornybart. Uheldigvis har ikke tankesmien fått å dele funnene sine med de aktuelle energiselskapene, selv om de håper å få gjort et fremstøt neste år, melder CleanTechnica.
Resultatet er kanskje ikke helt overraskende for de som har fulgt kullindustrien i Kina. Se for eksempel dette intervjuet i 2°C med Jan Ivar Korsbakken fra CICERO, om hvorfor Kina ser ut til fortsatt å bygge kullkapasitet de ikke trenger.
Trøbbel i gjære
En av ukens mest omtalte forskningsstudier tar for seg hvordan klimaendringene vil påvirke ølprisene. Se for eksempel The Guardian, Deutsche Welle og flere andre.
I studien, publisert i Nature Plants, kombinerer forskere økonomiske modeller med klimamodeller, og finner at ekstremvær vil påvirke byggavlingene negativt i fremtiden. Noe som i neste omgang vil føre til en dobling av ølprisen.
Enkelte land med høyt ølforbruk rammes spesielt hardt: Polen, Estland og Tsjekkia kan i verste fall forvente en fem- til syvdobling av prisen. Bryggerigiganter som Anheuser-Busch og Carlsberg har allerede tatt skritt for å sikre maltforsyningen i fremtiden, men det vil neppe være nok, mener Wall Street Journal.
Synes du dette høres i overkant trivielt ut? Burde ikke forrige ukes spesialrapport fra IPCC være mer enn nok til å vekke folk fra dvalen? Det er har du selvfølgelig helt rett i.
Forskerne bak undersøkelsen mener likevel den kan ha betydning for klimakampen. De tror høyre ølpriser kan gjøre inntrykk på grupper som ligger an til å unngå mer alvorlige konsekvenser av klimaendringene, og dermed føler klimakrisen ikke angår dem. Forutsatt selvsagt at de oppfatter øl som en viktig del av egen livsstil. Noe som utelukker blant annet USAs president, påpeker James Gorman i New York Times. Fordi Donald Trump er avholdsmann.
Nå tas Vard-gruppen av børs, heter det i en melding på den singaporske børsen.
Vard Holdings Limited fjernes fra børslisten 2. november. Handelen med aksjene er stoppet.
Bakgrunn: Fincantieri vil overta hele Vard
Startet oppkjøp i 2016
Det italienske verftskonsernet Fincantieri varslet sine planer om å kjøpe opp Vard-gruppen høsten 2016.
I to år har italienerne forsøkt å sikre seg en større og større del av Vard-kaken, men prosessen har stanget mot småaksjonærer.
I september ga de frist til småaksjonærene om å selge de resterende aksjene innen 15. oktober.
Kvelden 15. oktober kom meldingen om at Fincantieri hadde sikret seg 95,99 prosent av Vard-aksjene. Fra morgenen 16. oktober ble handelen suspendert.
Ifølge Finansavisen ble de siste aksjene kjøpt til kurs 0,25 singapore dollar.
Vard har hovedkontor i Ålesund, og har fem verft i Norge, lokalisert i Aukra, Brattvaag, Brevik, Langsten og Søviknes. Vard har også fem verft i Brasil, Romania og Vietnam, samt flere spesialselskap i Canada, USA, Kroatia, Polen, India og Singapore.
Fincantieri er børsnotert i Milano.
Aker BP omsatte for en milliard dollar i tredje kvartal av 2018, dette tilsvarer omtrent 8,2 milliarder kroner etter dagens vekslingskurs. Dette er også nesten en dobling av omsetningen sammenlignet med samme periode i 2017, da selskapet omsatte for 596 millioner dollar.
Analytikernes forventning var en omsetning på 969 millioner dollar i tredje kvartal 2018, ifølge SME og Infront Data.
Driftsresultat (EBITDA) var ventet å ligge på 704 millioner dollar, mens 475 millioner dollar var spådd som kvartalets resultat før skatt.
Les også: Oljeprisen løfter Equinor mot nye høyder
Det Røkke-dominerte oljeselskapet styrker resultatet kraftig i tredje kvartal.
Solid oljepris
Tredje kvartal åpnet med en oljepris på 77,5 dollar fatet, før den fikk et lite fall til 71,3 dollar fatet i midten av august. Siden har oljeprisen gjort solide byks, og nådde sitt høyeste nivå siden 2014 med over 86 dollar fatet i begynnelsen av oktober.
Snart trer Donalds Trumps sanksjoner mot Irans oljeeksport i kraft. Hva vil det bety for oljeprisen? Hør mer i denne episoden av vår podkast Det vi lever av:
Saken oppdateres.
