Den heftige debatten om EUs energibyrå Acer er den store snakkisen på Energi Norges vinterkonferanse denne uka. Passende nok er årets konferanse også lagt til EU-hovedstaden Brussel.
Da olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) gjestet konferansen torsdag, kom han med en direkte marsjordre til deltakerne. Ifølge ham må bransjen bli mye flinkere til å engasjere seg i politikk.
– Vi har hatt noen uker bak oss med en ganske uvirkelig debatt, sa Søviknes.
Vil du vite hva Acer-striden egentlig handler om? Hør denne podkasten:
Podcast link
Kraftsalve
I konferanseinnlegget gjorde ikke olje- og energiministeren noe forsøk på å legge skjul på sin frustrasjon.
– Det er mange der ute som har kommet med usannheter i denne debatten. Sunn skepsis er bra. Det er helt kurant. Og vi som politikere og næring skal være der for å få fram fakta. Men denne gangen gikk debatten i retning av konspirasjonsteorier. Veldig mye ble sauset sammen i én og samme debatt, sa han.
Deltakelse i Acer betyr ikke at Norge gir fra seg kraftressursene til EU, fastslo Søviknes.
– Vi skal ikke gi fra oss styringen over norsk energipolitikk, forsikret han.
Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen. Foto: Paul Kleiven / Scanpix.
Mener debatten sporet av
Ifølge Søviknes fikk motstanderne altfor stor frihet til å sette dagsorden i debatten om norsk tilslutning til Acer og det som gjerne kalles EUs tredje energimarkedspakke.
Han kaller debatten en vekker.
– Debatten om tredje energimarkedspakke sporet helt av. Det hadde vært godt om flere aktører som kunne bransjen, kom på banen og presenterte fakta, sier Søviknes til NTB.
– Det er kanskje litt uvant for en del av dem å skulle delta i disse diskusjonene. Men de bør gjøre det, sier han.
«Hårreisende»
Motstanderne var neppe i flertall i konferansesalen på Crowne Plaza-hotellet.
Bransjen ble tatt på sengen, fastslo Energi Norges styreleder Eimund Nygaard da han ønsket deltakerne velkommen. Ifølge ham var Acer-debatten preget av «hårreisende» feilinformasjon.
Grønvollfoss kraftverk ved Tinnelva i Notodden. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
Den danske EU-parlamentarikeren Morten Helveg Petersen bemerket at ingen medlemsland i EU har vært i nærheten av å ha en så opphetet debatt om Acer som Norge.
Stortinget endte til slutt opp med å si ja til Acer. Men også Island og Liechtenstein må si ja før vedtaket kan tre i kraft.
Ble overrasket
Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge, sier han tar imot utfordringen om å delta mer aktivt i den politiske debatten.
Han mener bransjen har en jobb å gjøre.
– Vi som har fulgt dette tett, har jo fulgt diskusjonen om tredje energimarkedspakke i ti år. Vi skal innrømme at vi ble overrasket over temperaturen i debatten nå, sier Ulseth til NTB.
Han tror næringen vil måtte bruke mye mer tid på å forklare hvilke fordeler det gir å samarbeide tett med Europa.
En av de ledende utstyrsleverandørene til oppdrettsindustrien, Akva Group, betegner tallene som det beste i gruppens historie.
Driftsresultat før finanskostnader, avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) endte på 240 millioner norske kroner i fjor.
Les også: Akva Group leverer fôrflåte til Island
I årsrapporten peker selskapet i alle retninger for å forklare oppgangen. Både i Norden, Sør- og Nord-Amerika, Europa, Midt-Østen, Middelhavet, Australia og Asia har 2017 vært et godt år for gruppen.
956 personer var ansatt i selskapet ved årsskiftet.
Hallvard Muri får med seg en pen lønn på 2,3 millioner kroner, og de andre i gruppeledelsen sikrer seg millionlønninger alle sammen.
Les også: Akva Group åpner to kontorer i Iran
Akva Groups hovedkontor er på Bryne, og selskapet leverer både enkeltkomponenter og fullstendige innstallasjoner, både for oppdrett i merd og på land.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["iq9MO"]={},window.datawrapper["iq9MO"].embedDeltas={"100":283.011364,"200":234.011364,"300":210.011364,"400":210.011364,"500":210.011364,"700":210.011364,"800":210.011364,"900":210.011364,"1000":210.011364},window.datawrapper["iq9MO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-iq9MO"),window.datawrapper["iq9MO"].iframe.style.height=window.datawrapper["iq9MO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["iq9MO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("iq9MO"==b)window.datawrapper["iq9MO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Dagens nyhetsbrev
– Norsk leverandørindustri har nok en gang demonstrert konkurransekraft i tøff internasjonal konkurranse, sier Statoils pressetalsperson Eskil Eriksen til Sysla.
I dag som i går startet dagen med annonseringer av Statoils tildelinger av milliardkontrakter.
Kværner og Aker Solutions har nemlig inngått en intensjonsavtale med Statoil om ingeniørarbeid, innkjøp og bygging av en utstyrsmodul for stigerørsplattformen, modikfikasjonsarbeid på feltsenteret og installasjon og interegeringsarbeid i den andre fasen av utbyggingen.
Avtalen er verdt 3,4 milliarder kroner, og arbeidet starter før sommeren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup
Ligger i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger
Blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel, med et ressursanslag på 2,1 – 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter
Produksjonsstart for fase 1 er planlagt sent i 2019
Oljen fra feltet skal føres i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen skal føres til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø i Nord-Rogaland
Partnere i Fase 1 og 2: Statoil: 40,0267 % (operatør), Lundin Norway: 22,6 %, Petoro: 17,36 %, Aker BP: 11,5733 % og Maersk Oil: 8,44
Forbedring i norsk industri
Aibels intensjonsavtale gjelder prosjektering, innkjøp og bygging av dekket til prosessplattformen i andre fase av utbyggingen. Endelig kontrakt er forventet at signeres senere i år, og estimert verdi er på åtte milliarder kroner.
Statoil har ikke mulighet til å gå ut med hvilke andre selskaper som var i anbudsrunden, men bekrefter at store internasjonale selskaper tapte runden.
Dette står i kontrast med situasjonen for noen år tilbake, da det blåste en Asia-vind over vårt land. Byggekontrakter verdt flere tiltalls milliarder kroner forsvant til Asia vinteren 2012-2013.
– Det har vært en forbedring i hele industrien. Siden den gang har industrien jobbet med forenkling og standardisering. Tidligere var industrien i en annen situasjon med et høyt aktivitetsnivå og høye priser, sier Eriksen.
Boligplattformdekket til Johan Sverdrup på Kværner Stord. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Statoil har også tapt penger på svingende valutakurser ved å sette bygging av plattformer ut av landet. Eksempelvis i byggingen av Aasta Hansteen-plattformen sprakk Statoils budsjett med fire milliarder kroner, hovedsakelig på grunn av valutakursendringer. Riktignok var den plattformen for stor til å kunne bygges på noe norsk verft.
Eriksen forteller at det er en helhetsvurdering som ligger bak deres beslutning om å holde disse kontraktene innenfor fedrelandets grenser.
– Helhetsvurderingen består blant annet av kostnaden, HMS, gjennomføring og nærhet til sokkelen, sier Eriksen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Oppretter fellesforetak
Han peker også på gode erfaringer med utbygginger i fase 1. Kværner har nettopp ferdigstilt boligplattformdekket til første fase, og det er av samme selskapsmodell som bygde den, de nå skal gå i gang med andre fase.
Sammen med Aker Solutions oppretter de et 50-50-eid aksjeselskap (joint venture) av samme modell som Kværner og KBRs fellesforetak som stod for byggingen av boligplattformdekket.
Prosjektledelsen vil være omstreifende etter hvilken fase prosjektet er i, og vil dermed være store deler av tiden på Stord, hvor modulen skal bygges.
Få også med deg:
Utbyggingsplanen for Fenja i Norskehavet ble i dag godkjent av Olje- og energidepartementet. Til sammen skal partnerne på feltet investere 10,2 milliarder kroner i utbyggingen.
1500 sikres jobb i Haugesund etter milliardkontrakten mellom Statoil og Aibel.
Statoil benytter seg av en åtte-måneders-opsjon på Eidesvik Offshore sitt skip, Viking Avant.
Mens flere segmenter i oljebransjen begynner å gå bedre, blir det tøft en stund til for rederiene som leverer tjenester til selskapene på norsk sokkel.
Rederne ber oljeselskapene betale rater de kan leve av. – Rederiene kan ikke holde kostnadene nede for at oljeselskapene skal utbetale utbytte og bonuser, sier Harald Solberg i Rederiforbundet. (DN)
Spotratene for offshoreskip tar seg kraftig opp i Nordsjøen. – Det var nå vi ventet at det skulle snu, sier skipsmegler Gøran Røstad i Westshore Shipbrokers. (Finansavisen)
Akastor-eide MHWirth har inngått en kontrakt med Keppel Fels for levering av en borepakke til en halvt nedsenkbar rigg.
Kinesisk tollvesen skal ha utført flere samordnede razziaer mot smuglerligaer i Kina. Kineserne mener at smuglere har ført forskjellige matprodukter, deriblant norsk laks, fra Vietnam og inn i Kina på ulovlig vis.
Det var kinesisk statlig fjernsyn, CCTV, som meldte om saken, gjengitt av havbruksnettstedet Undercurrent News.
I forbindelse med razziaen viser bilder flere kasser med Marine Harvest-logo, bekrefter Marine Harvest overfor Sysla.
– Vi vet at det er tatt bilder av kasser med Marine Harvest-logo på, men for oss er det ingen grunn til å tro at det er Marine Harvest-fisk som er smuglet, sier Ola Helge Hjetland, talsmann for selskapet til Sysla.
De avbildede eskene er med et britisk riksvåpen på, som Marine Harvest har på skotske laks som følge av at de leverer til det britiske hoffet.
Sender ikke fisk via Vietnam
Selskapet har unngått å sende laks til Vietnam etter mistanke om at laksen kunne smugles inn i Kina.
Som kjent stoppet Kina import av norske varer som en reaksjon på at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris.
– Helt bevisst valgte vi å ikke sende fisk via Vietnam fra noen av våre produksjonsland, deriblant Norge. Vi har unngått de vietnamesiske rutene for å slippe å havne i akkurat slike situasjoner, sier Hjetland.
– Hva gjør dere videre?
– Nei, vi er ikke involvert i situasjonen, men vi følger med og prøver å hindre at vi blir oppfattet som en del av saken.
Ingen norske selskaper skal være nevnt
Sjømatsrådets utsending til Kina, Sigmund Bjørgo, sier til Sysla at han er kjent med saken gjennom media, og at ingen norske selskaper er nevnt i forbindelse med smuglingen.
– Vi er kun informert gjennom media, og er ingen part i saken.
– Hvordan ser Sjømatrådet på situasjonen?
– Det er en politietterforskning i Kina, og følgelig har vi ingen kommentarer til saken.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Den nordiske engrosprisen på strøm havnet på 43,43 €/MWh for mars. Dette er nesten 50 prosent dyrere enn mars-snittet for de siste fem årene. Årsaken til den høye prisen handler om været, og frykten for å gå tom for vann mens vi venter på snøsmeltingen.
Mens de iskalde vinterdagene har skapt ekstra stor etterspørsel etter strøm, har lange perioder med lite nedbør gitt lite påfyll i magasiner og snøreserver. Resultatet er stedvis svært lave nivåer i vannmagasinene. Ifølge den offentlige statistikken er ikke vannmagasinene for Norden som helhet på noen kritiske nivåer, men ser vi på prisområdene for Oslo, Midt-Norge og Stockholm, er nivåene godt under normalen. Dermed behøver vi en snøsmelting, og det raskt.
Men været gjør som det vil, og meteorologene melder om fortsatt kjølig vær – noe som skaper ekstra spenning i kraftmarkedet: Prognosene tyder på at de mest utsatte områdene faktisk kan gå tomme for vann dersom snøsmeltingen blir vesentlig forsinket.
Ironisk nok er det også prisområdet Oslo (Østlandet – Norge) som nå har størst flomfare på grunn av det nå er blitt uvanlig mye snø flere steder i fjellet, etter en snørik start på vinteren. Hvordan dette scenariet utspiller seg, ser vi først når vårsola kommer for fullt og smeltingen kommer i gang.
Lave magasinfyllinger i disse områdene gjør uansett at spotprisen og de kortsiktige kraftprisene har løftet seg de siste ukene.
Les også priskommentaren for februar: Sjeldent værfenomen presser prisene opp
Europas dyreste bygning hjelper Norden inn i kraftoverskudd
Med kraftoverskudd i Norge og Sverige antar vi at Norden som helhet skal få et overskudd av kraft i løpet av neste år. I Danmark forventes det at massiv utbygning av vind og solkraft kan gi et overskudd av kraft i løpet av noen få år, mens Finland først skal ferdigstille to nye kjernekraftreaktorer før de kommer i en overskuddssituasjon.
Den første av disse reaktorene har forøvrig stått for en budsjettsprekk av episke proporsjoner: Reaktoren skulle egentlig koste 3,2 milliarder euro og stå ferdig i 2009. Nå ser den ut til å kunne åpne for kommersiell drift i 2019, ti år forsinket – og med en sluttpris på 8,5 milliarder euro.
Prisen ble først kjent i mars, da den franske leverandøren Areva og kjernekrafteieren TVO inngikk et forlik om prosjektet. Nå vil reaktoren bli Europas dyreste bygning, og faktisk også verdens nest dyreste bygning.
Men finnene lar seg ikke skremme av dette prosjektet, og er allerede i gang med å bygge ytterligere en ny reaktor ved tettstedet Pyhäjoki, 40 mil lengre nordover langs kysten. Denne er planlagt med driftsstart i 2025, og leveres av det russiske selskapet Rusatom Energy International.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Dagens nyhetsbrev
Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på stillingsforholdene til dem som sluttet i oljebransjen mellom november 2015 og juni 2016, og om disse hadde fått jobb i november 2016.
Tallene viser at 56,9 prosent av de gjeldende var tilbake i jobb etter et halvt år. 19,1 prosent var registrerte ledige, 12 prosent gikk av med avtalefestet pensjon eller alderspensjon, 4 prosent var på helserelaterte ytelser og 2,2 prosent hadde andre statuser (herunder under utdanning). I tillegg er det 5,7 prosent som har ukjent status, som for eksempel at de har utvandret fra Norge uten å melde fra.
Funnene overrasket seinorrådgiver Helge Næsheim i Statistisk sentralbyrå, som har utarbeidet rapporten.
– Jeg hadde ventet at flere var kommet i jobb. Mange i næringene har høy utdanning, som jeg ville trodd var attraktivt i andre næringer, sier Næsheim.
Utlendinger ekskludert fra statistikken
Analysen til Statistisk sentralbyrå (SSB) har tatt for seg de 73 000 ansatte i olje- og gassnæringene som var ansatt i november 2015. Om lag 8 300 av disse var ikke i jobb i juni 2016 etter nedskjæring og oljeprisfall.
Siden har SSB sett på skjebnen til de 8 300 et halvt år senere.
Næsheim har ikke inkludert de ansatte som utvandret til Norge og meldte fra om det. 70 prosent av pendlerne som sluttet i petroleumsnæringen i første halvår 2016, hadde ikke lenger noen tilknytning til det norske arbeidsmarkedet et halvt år senere.
Forskeren peker på følgende to årsaker til dette fenomenet:
Petroleumsnæringene har turnusordninger spesielt godt tilpasset langpendling.
Mange utenlandske pendlere til Norge var ansatt i utenlandske firmaer, og færre firmaer fikk kontrakter på norsk kontinentalsokkel.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Færrest kom tilbake i jobb i Rogaland
Hvis man ser på fordelingen av ledige opp mot fylker, er det Agder-fylkene og Rogaland som topper statistikken. 29 prosent av dem som sluttet i Agder i første halvår 2016 var ledige et halvt år senere, mens det for Rogalands del var 23,4 prosent. «Best ut» kom Trøndelag med 12,5 prosent ledige.
Ser man derimot på hvor mange som var kommet i arbeid, er det verst for rogalendingene.
Der var under halvparten kommet tilbake i arbeid et halvt år senere. Dette forklares med at flest pensjonerte seg i Rogaland.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["zrLCO"]={},window.datawrapper["zrLCO"].embedDeltas={"100":402,"200":352,"300":327,"400":327,"500":302,"700":302,"800":302,"900":302,"1000":302},window.datawrapper["zrLCO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-zrLCO"),window.datawrapper["zrLCO"].iframe.style.height=window.datawrapper["zrLCO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["zrLCO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("zrLCO"==b)window.datawrapper["zrLCO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Som forventet var det fylkene som i utgangspunktet hadde flest ansatte i næringene også var hardest rammet, sier Næsheim.
Han er overrasket over at så få som fire prosent av dem som sluttet i petroleumsnæringene i første halvår 2016 hadde flyttet til et annet fylke.
– Jeg ville trodd at flere flyttet til andre steder, men det var veldig få. Men for folk som har etablert seg med hus og familie, vil andre også bære ulemper. I tillegg var prisene på boligene synkende eksempelvis i Stavanger-området, og man fikk mindre igjen for boligen enn man hadde håpet, sier Næsheim.
Rederiet i Bergen ble brutalt rammet av offshorekrisen. Nærmest over natten ble topplinjen til GC Rieber Shipping redusert med over 80 prosent.
Markedssvikten presset rederiet til å kutte kostnader og høsten 2016 la de ned sitt interne crewselskap. Dette førte til at 66 faste ansatte ble sagt opp.
Frifunnet av retten
Masseoppsigelsene ble starten på en langvarig konflikt.
17 sjøfolk gikk til søksmål.
Fakta
Forlenge
Lukke
GC RIEBER SHIPPING
Rederi med hovedkontor og driftsselskap i Bergen.
Selskapet er notert på Oslo Børs og en av de største eierne er GC Rieber.
Rederiet eier tre subseaskip, et forskningsfartøy, en isgående taubåt og to crew-båter. I tillegg har de fire seismikkskip gjennom Shearwater, som de eier sammen med Rasmussen-familien.
Før GC Rieber Shipping avviklet bemanningsselskapet GC Rieber Crewing med 66 faste ansatte, sysselsatte de 280 sjøfolk.
Selskapet har slitt siden oljeprisfallet i 2014.
Første halvår i år endte driftsinntektene på 132,8 millioner kroner, mot 117 millioner kroner i samme periode i fjor.
På bunnlinjen ga det et underskudd før skatt på 84,5 millioner kroner, mot et underskudd på 157,7 millioner kroner første halvår i 2016.
GC Rieber-konsernet hadde i fjor et driftsunderskudd på 811 millioner kroner.
De tidligere ansatte mente oppsigelsene var ugyldige og krevde erstatning.
– For meg som har jobbet siden jeg var 15 år, opplevdes det brutalt plutselig å bli kastet ut av arbeidslivet. Du føler deg hjelpeløs, sa den erfarne forpleiningssjefen Vidar Hansen til BT i fjor høst.
Nå er GC Rieber Shipping frifunnet av Bergen tingrett.
Hadde rett til å si opp
Retten finner det sannsynliggjort at rederiets situasjon endret seg dramatisk i perioden fra mai til august 2016.
Beslutningen om å legge ned sitt eget crewselskap og å gjennomføre oppsigelsene, regnes som saklig begrunnet. Prosessen har også vært forsvarlig, slår tingretten fast.
«Retten finner det klart at oppsigelsene rammet saksøkerne hardt, ikke bare gjennom inntektsbortfall. Flere av de sjøansatte var over 60 år og jobbmarkedet var svært vanskelig. Basert på ovennevnte finner retten imidlertid ikke at interesseavveiningen har vært skjev eller ubalansert».
Administrerende direktør Christian W. Berg i GC Rieber Shipping sitter tirsdag i møte og har ikke anledning til å besvare BTs henvendelser.
– Kan gå helt til Høyesterett
Advokat Ingvild Andrea Tellmann uttaler seg på vegne av de tre sjømannsforbundene som representerte sjøfolkene i retten.
De utelukker ikke å anke dommen.
«Som det fremgår av dommen, så har dommeren vurdert at dette er en sak av prinsipiell betydning og som reiser spørsmål som det er lite eller ingen rettspraksis på fra før, og som saksøkerne etter rettens vurdering hadde god grunn til å få prøvd. Det ble derfor ikke i lagt saksomkostninger. Vi vil nå gå gjennom dommen grundig og ta stilling til om den bør ankes», skriver hun i en e-post til BT.
Roald Engeness, mangeårig advokat og ekspert på skipsrett, påpekte at saken var svært interessant da den gikk for retten.
– Saken kan gå helt til Høyesterett og få store konsekvenser., sier han til BT.
Det er Sandnes Sparebank som melder om oppbudet i en børsmelding. De har lånt penger til selskapet siden 2012, noe som banken beskriver som krevende og tapsutsatt.
Banken beregner at selskapet vil tape mellom 50 og 90 millioner kroner i år.
I 2015 skrev Sysla at Halvorsen Group hadde hentet tilbake alle permitterte medarbeidere, da selskapet hadde skaffet seg flere viktige kontrakter til om lag 200 millioner kroner totalt.
Sandnes Sparebank skriver at det er årene etter dette, de siste to, som har vært særdeles utfordrende.
