Reketråleren «Arctic Swan» ligger fortsatt til kai Murmansk i Russland, etter at den i forrige uke ble beordret til kontroll da den seilte ut av russiske sone.
Tråleren hadde da vært i fiske i et par dager, men måtte avbryte på grunn av motorproblemer.
Fiskebåten har nå ligget i den russiske havnebyen i seks dager.
Lenger enn forventet
Bransjeorganisasjonen Fiskebåt bistår rederiet i saken.
Administrerende direktør Audun Måråk sier til Sysla at de håper tråleren får gå fra kai mandag eller tirsdag.
– Ting tar litt lenger tid enn forventet. Det må vi bare forholde oss til, sier han.
Årsaken til at reketråleren ble beordret til kai skal ha vært for å kontrollere fangsten om bord.
I forrige uke sa Måråk at det var snakk om usikkerhet knyttet til korrekt anvendelse av omregningsfaktor, men at rederiet står fast på at de har rapportert korrekt kvantum til myndighetene.
Generalkonsultatet i Murmansk bistår også i saken.
Må til verksted
«Arctic Swan» har et mannskap på 17 personer. Flere av dem skal ha vært i land i perioden båten har blitt holdt igjen i Russland.
– De er utålmodige, og vil gjerne komme i gang med fisket igjen, men er fortsatt ved godt mot, sier Måråk.
Motorproblemene som var årsaken til at tråleren avbrøt fisket, skal undersøkes på verksted når båten får gå fra Murmansk.
– Men vi håper den relativt raskt er på fiskefeltet igjen, sier Måråk.
«Arctic Swan» er en frysetråler som fisker etter reker og hvitfisk i Barentshavet, Nordsjøen og ved Svalbard.
Trålerens driftsselskap, Arctic Swan AS, hadde en omsetning på nesten 168 millioner kroner i 2017, og satt igjen med hele 48 millioner før skatt.
Selskapets daglige leder og styreleder er Jan Einar Remøy. Hovedkontoret er i Alta.
«Arctic Swan» er bygget ved Solstrand Verft i Tomrefjorden i 2002, mens skroget ble bygget ved Celik Tekne Sjipyard i Istanbul, Tyrkia.
Skipet har en lengde på 64 meter og en bruttotonnasje på 2574 tonn.
Det er mer enn 40 år siden Kurt Rune Andreassen satte sine bein på industriområdet på Ågotnes for første gang.
– Det var som å lande på månen. Jeg hadde aldri sett noe lignende og lurte på hvordan jeg skulle få dette til, sier han.
Andreassen begynte i selskapet som økonomimedarbeider, men ble etter hvert svært involvert i driften.
– Vi hadde noe som het lørdagsvakt, hvor man fungerte som operasjonssjef på basen. Når helgen kom kunne man plutselig jobbe med alt mulig, ta imot båter og betale ut lønn i kontanter til mannskap for eksempel.
Oljestril
Fredag har Andreassen sin siste arbeidsdag som øverste sjef på Coast Center Base (CCB).
Men selv om han nå gir stafettpinnen videre til Øyvind Langedal etter 21 år, har han ingen planer om å ligge på sofaen.
– Jeg skal fortsette å jobbe deltid med godshavnen og har syv styreverv som tar litt tid. Ellers har jeg seks barnebarn, et naust jeg skal stelle med, og en hytte i Jølster som jeg gjerne skulle reist til litt oftere, sier Andreassen.
65-åringen blir fortsatt å treffe på basen flere dager i uken.
– Men jeg har ingen planer om å bli en syvende far i huset. Jeg skal helt ut av driften, og føler meg veldig trygg når det er Øyvind som skal overta. Det har vært planen i mange år, sier han.
Langedal kommer fra jobben som sjef for CCB Mongstad, som ble kjøpt av selskapet i 2015.
Kurt Rune Andreassen. Foto: Eirik Brekke
«Sulten og tørst – CCB først»
Fra kontoret på Ågotnes er det utsikt til riggene «COSL Innovator» og «Stena Don» som ligger til kai på Ågotnes.
I løpet av neste uke kommer også den nye superriggen «Deepsea Nordkapp» og muligens enda en rigg som Andreassen fortsatt er litt hemmelighetsfull om.
Med potensielt fire rigger inne blir det full aktivitet på basen gjennom påsken. Men jobbing i høytiden er ikke noe nytt på Ågotnes.
– Et gammelt slagord på kaien er «sulten og tørst – CCB først». Det sier noe om hvordan de ansatte alltid trår til når vi får oppdrag, og gjerne jobber dag og natt, sier Andreassen.
Under hans ledelse har basen utviklet seg fra å være en rein forsyningsbase til å satse tungt på subsea og riggvedlikehold. Nylig signerte de også kontrakt med forsvaret om å bli sivil avlastningshavn, og det første militærfartøyet er allerede på plass.
Den tyngste dagen
Siden starten i 1974 har det vært mange oppturer og nedturer som øverste sjef for selskapet.
Andreassen minnes den tyngste dagen i sjefsstolen, da Equinor (tidligere Statoil) flyttet forsyningsaktiviteten for feltene i Nordsjøen fra Ågotnes til Mongstad.
Equinor utgjorde hele baseaktiviteten på Ågotnes, og 150 av de 250 ansatte mistet jobben.
CCB-sjefen var i et møte med Equinor og en rekke andre selskaper da han fikk den endelige beskjeden om at Ågotnes var ute.
– Det var som om de sa til et meieri at de ikke skulle få melk lenger. Det var ekstremt krevende, sier Andreassen.
Selskapet ble tvunget til å tenke helt nytt.
– Fortsatt er vi ikke helt ferdige med omstillingen, sier Andreassen.
Rigget for fremtiden
I dag er selskapet medeier i baser langs hele norskekysten og Las Palmas på Kanariøyene. Etter gjentatte omstillinger de siste årene har omsetningen stabilisert seg på rundt 800 millioner kroner.
Ettermarkedstjenester til oljebransjen utgjør fortsatt den største aktiviteten på CCB. Men den avtroppende sjefen tror nye trender, som kontinuerlig klassing av rigger, vil føre til at de sjeldnere kommer inn for vedlikehold.
– Det er ikke sikkert at det vil være en industriklynge her i fremtiden, men det vil alltid være aktivitet på området.
Hvordan offshore-klyngen på Sotra vil se ut om 20 år er han usikker på.
– Jeg registrerer jo at dagens unge streiker for klima, og vi skal jo ikke leve evig av oljen, men jeg tror vi kommer til å holde på å mange år til.
At godshavnen skal etableres her, vil også garantere aktivitet på Ågotnes, påpeker han.
– Det er noe jeg har jobbet for i over 20 år. Det var en av de viktigste signaturene å få på plass før jeg ga meg, sier han.
Kurt Rune Andreassen. Foto: Eirik Brekke
Tror på fornybar
Selskapet har også sikret seg et større landområde på Vindeneskvarven, som ligger vest for basen.
– Jeg er veldig glad i Mark Twain-sitatet: «Kjøp land! De har sluttet å lage det.» Det kommer til å skje store ting her i årene fremover. I et evighetsperspektiv vil Ågotnes være attraktivt på grunn av beliggenheten, sier Andreassen og peker på den nyinnkjøpte holmen som han ser fra kontoret.
Gjennom mer enn 20 år som sjef har han også vært med på feilslåtte satsinger, som da flytedokken plutselig sank første gang de skulle ta den i bruk.
Den historiske dokken, som er over 100 år gammel, ligger fortsatt på havbunnen og det er fortsatt uklart om og hvordan den kan heves.
Tidlig på 2000-tallet satset også selskapet friskt på naturgass og investerte i Kollsnes Næringspark, uten at det ble den store suksessen de hadde håpet på.
Men Andreassen tror fortsatt det kan ligge store forretningsmuligheter på Kollsnes, spesielt med tanke på fornybar energi.
– Det kan bli et eldorado for CO2-lagring og produksjon av hydrogen. Hvis vi får dette til vil det ikke bare være de norske oljeselskapene som kaster seg på fornybar energi, det vil komme internasjonale selskaper fra hele verden for å investere, sier han.
CCB-sjefen kjenner de fleste på Ågotnes. Foto: Eirik Brekke
Onsdag ble det klart at oppdrettsselskapet Salmon Evolution kjøper næringseiendommen på Indre-Harøy i Fræna kommune, hvor selskapet lenge har hatt planer om et landbasert anlegg for oppdrett av laks.
Næringseiendommen eies i dag av kommunen, og er allerede regulert til industriformål.
Vil bli størst i Europa
På den gamle pukkverkstomten har selskapet planer om å bygge Europas største landbaserte anlegg.
Styreleder i Salmon Evolution, Kristoffer Reiten, vil ikke gå ut med hva selskapet skal betale for tomten men sier til Sysla at de satser på å komme i gang med grunnarbeidet på tomten i slutten av året.
Selskapet jobber nå med å bygge opp organisasjonen rundt anlegget, detaljprosjektering og ansettelser. Så langt har de ansatt 6 personer, og det er planer om ytterligere ansettelser i tiden fremover.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
I første omgang bygges en tredjedel av matfiskanlegget.
– Grunnen til at vi gjør det på denne måten er å lære av egne erfaringer til vi skal bygge resten av anlegget, sier Reiten.
Skal bygge for 3 milliarder
Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen.
Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene.
Det var i juni i fjor at Salmon Evolution fikk tillatelse til anlegget som skal ligge utenfor Molde.
Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året.
Bygger oppdrettsanlegg på land for milliarder
I januar hentet selskapet 50 millioner til prosjektering av første byggetrinn, organisasjonsutvikling og ansettelser av nøkkelpersoner. Et av verdens største brønnbåtrederier, Rostein AS, var blant dem som sikret seg eierpost i emisjonen.
Prislappen for full utbygging av anlegget er anslått til om lag 3 milliarder kroner.
Fra hoderisting til vekkelsesmøte
Styrelederen sier selskapet har opplevd et stort skifte i interessen for landbasert oppdrett i de to årene de har holdt på med prosjektet.
– Før var det mye hoderisting, nå er det som stemningen på et vekkelsesmøte. Det gjelder både for investorer og nye prosjekter, sier Reiten.
Siden 2012 har pilene pekt oppover for oppdrettsselskapene i Norge. Pengene strømmer inn, og økende etterspørsel av norsk laks gjør at eksporten setter nye rekorder hvert år. Men lønnsomheten til tross, volumet av produsert oppdrettsfisk har stått på stedet hvil siden 2012.
Problemer knyttet til lus og miljø har satt en stopper for videre vekst i næringen.
– I vår region begynner lokaliteter i sjø å bli vanskelig å oppdrive, og det er vanskelig å skaffe seg gode lokaliteter. Det er også mye lokal motstand mot nye lokaliteter, og veksten i de eksisterende er svært begrenset, sier Reiten.
Hva skjer med norsk oppdrett hvis fisken kan ales opp på land hvor som helst i verden? Hør mer i vår podkast Det vi lever av:
Unik beliggenhet
Han mener landanlegget i Fræna ikke utgjør noen trussel for den etablerte oppdrettsnæringen.
– Dette anlegget kunne ikke blitt bygget hvor som helst. Vi er helt avhengige av at beliggenheten gir oss tilgang på friskt sjøvann med riktig temperatur, sier Reiten.
Landanlegget skal bygges med et såkalt gjennomstrømningsanlegg, hvor 30 % av vannet skiftes ut hele tiden.
Reiten mener det er svært få steder i Norge hvor det vil være mulig å bygge et anlegg av denne størrelsen.
– Det er kanskje snakk om bare 4-5 steder hvor det er realistisk. Her har vi en tomt som allerede er regulert for industri, ferdig planert og gir oss umiddelbar nærhet til sjø. Det hadde vært noe helt annet hvis vi skulle begynne å sprenge i en uberørt naturperle langs kysten.
Johannes Østensjø kjøper bemanningsselskapet Norwegian Maritime Services.
Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.
Norwegian Maritime Services leverer bemanning til rederier i Norge, og har hovedkontor på Åkrehamn med avdelingskontorer i Polen, Litauen og på Filippinene.
300 sjøfolk jobber i Norwegian Maritime Services, samt en administrasjon på 20 personer.
Bemanningsselskapet som ble etablert i 2005 vil bli drevet videre som et selvstendig selskap med egen ledelse i Østensjø-gruppen.
Kontrollene ble utført i ukene 10, 11 og 12 av medarbeidere fra Arbeidstilsynet, skatteetaten, Nav og politiet, opplyser A-krimsenteret i Nordland.
– For å kunne fange opp omfanget av denne typen kriminalitet har flere etater gått sammen i et tverretatlig samarbeid, ledet av A-krimsenteret i Nordland. Hovedmålene for kontrollene som har vært gjennomført i fiskeribransjen, har vært å få en oversikt over næringens bruk av utenlandsk arbeidskraft, identifisere og beskrive fremtredende modus knyttet til arbeidslivskriminalitet, samt identifisere og ta ut useriøse aktører i næringen, sier koordinerende leder Per Thomassen.
Timelønn ned i 71 kroner
Kontrollørene fant flere kritikkverdige forhold ved kontroll av forlegninger, blant annet når det gjaldt brannverninstruksen. De avdekket også brudd på antall lovlige timer i løpet av arbeidsdagen, samt brudd på arbeidstidsbestemmelser og hviletid.
Flere steder ble det opplyst at arbeiderne hadde 7–8 euro – eller 71–81 kroner – i timebetaling. Dette er under minstelønn for bransjen. Flere opplyste også at de ikke får overtidsbetaling, ifølge A-krimsenteret.
Kontrollørene opplevde noen steder at arbeidstakere hadde forsvunnet fra virksomheten før kontrollen, og ved ett bruk forsvant tolv utenlandske arbeidere dagen etter at myndighetene hadde pratet med dem og gjennomført kontroll.
Nav vil etter kontrollene utrede mellom fem og ti saker for mulig trygdesvindel.
Fiskeriministeren prioriterer
– Resultatet er skuffende. Dette viser at kampen mot kriminalitet i fiskerinæringen er viktig. Det er et arbeid jeg fortsatt vil prioritere, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
Han peker på at kontrollen blant annet avdekket flere tilfeller av sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven.
– I torskesesongen er det stort behov for arbeidskraft i næringen, og mange kommer fra land som Litauen, Romania og Polen. Jeg forventer at aktørene er seriøse, og at spillereglene for arbeidslivet blir fulgt. Det handler om den enkelte arbeidstaker og om lik konkurranse for alle, sier Nesvik.
De 16 eierkommunene til Lyse-konsernet kan glede seg over et samlet utbytte på 550 millioner og totale utbetalinger på 715 millioner for 2018, skriver Stavanger Aftenblad.
Underliggende driftsresultat i konsernet var 3 milliarder, og resultat før skatt 2,4 milliarder kroner.
Lyse-konsernet fikk et årsresultat på 1,1 milliard , og et underliggende driftsresultat på 3,1 milliarder kroner i 2018. Årsresultatet er 878 millioner kroner lavere enn i 2017, men det underliggende driftsresultatet viser en forbedring fra året før på 1,2 milliarder kroner.
Driftsresultatet er justert for urealisert verdiendringer på finansielle instrumenter og vesentlige engangsposter.
Resultat før skatt på 2,4 millioner kroner er 364 millioner kroner lavere enn året før.
Lyse-konsernet skriver i en melding til media «at resultatet reflekterer en rekordhøy vannkraftproduksjon og god operasjonell drift i alle forretningsområdene. Lyse sitt totale bidrag til det offentlige som eierkommuner, vertskommuner og stat for 2018 er på 2,1 milliarder kroner.»
Inntekter over 10 milliarder
Totale inntekter i det offentlig eide konsernet var på 10,27 milliarder i 2018, mot 8,66 milliarder i 2017. Dette er en økning fra 2017 på 1,6 milliarder som er på 18,6 prosent.
Selskapets aksjonærer er 16 kommuner i Sør-Rogaland. Styret foreslår at det utbetales 550 millioner kroner i utbytte til de 16 eierkommunene, 50 millioner mer enn året før. Se nedenfor.
Lyse-konsernet ble etablert i 1998 etter en fusjon av flere energiselskaper i Sør-Rogaland. Energiselskapene har røtter helt tilbake til 1909.
Energiproduksjon, El-nettvirksomhet og telekommunikasjon er de tre hovedområdene til konsernet.
Energi bidrar mest
Energivirksomheten: Det underliggende driftsresultatet var 2478 millioner kroner, mot 1327 millioner i 2017. Kraftproduksjonen i 2018 nådde rekordhøye 7,5 TWh.
1 TWh, en terawattime, er en milliard kilowattimer.
Konsernet melder allerede nå at betydelig mindre vann i magasinene ved inngangen til 2019 enn på samme tid i fjor, trolig vil føre til lavere produksjon i 2019.
De øvrige virksomhetene innen energiområdet som energisalg, gass- og biogass og fjernvarme og fjernkjøling, leverte alle forbedret underliggende resultat i 2018 sammenlignet med 2017.
Lyse har 11 heleide kraftverk, samt eierandeler i Sira-Kvina, Ulla-Førre og Jørpeland Kraft, og er den 6. største vannkraftprodusenten i Norge når vi måler produksjonsvolum.
El-nettvirksomheten: Underliggende driftsresultat fra virksomheten var på 199 millioner kroner, mot 242 millioner i 2017. En prinsippendring på behandling av anleggsbidrag forklarer reduksjonen i resultat fra 2017 til 2018. Korrigert for prinsippendringen har elnettvirksomheten en forsiktig forbedring i underliggende driftsresultat, melder Lyse.
Lyse har ansvaret for både utbygging, vedlikehold og daglig drift av strømnettet i sitt nedslagsfelt.
Fikk over 42000 nye Altibox-kunder
Televirksomheten: Her fortsetter veksten. Konsernet fikk 42 478 nye Altibox-kunder i 2018.
Lyses egeneide andel av disse er 305.947. Televirksomheten leverer et underliggende driftsresultat før avskrivninger på 1276 millioner kroner, mot 796 millioner i 2017. Underliggende driftsresultat ble 510 millioner kroner, mot 433 millioner i 2017. Hovedforklaringen på forbedringen i resultatet er at Viken Fiber ble konsolidert inn i Lyse-konsernet fra og med desember 2017.
Konsernet har lagt fiber mellom nettstasjoner og har gjennom Altibox-partnerskapet over 536.280 kunder som har tilgang til tv-tjeneste, bredbåndstelefoni og internett.
Innen fornybar og regulerbar vannkraft er Lyse en nasjonal aktør, og konsernet er nasjonalt ledende på fiberbredbånd.
Milliondryss til 16 eierkommuner
Styret foreslår at det utbetales 550 millioner kroner i utbytte til de 16 eierkommunene. I 2018 mottok kommunene i tillegg 100 millioner kroner i avdrag og 65 millioner kroner i renter på ansvarlig lån.
Totale utbetalinger til eierkommunene på 715 millioner kroner fordeles slik:
Stavanger kommune: 312 163 500 kr
Sandnes kommune: 139 593 000 kr
Sola kommune: 62 474 000 kr
Time kommune: 41 683 000 kr
Klepp kommune: 30 226 000 kr
Hå kommune: 27 052 500 kr
Randaberg kommune: 23 436 000 kr
Eigersund kommune: 21 091 500 kr
Strand kommune: 18 097 000 kr
Rennesøy kommune: 8 219 000 kr
Hjelmeland kommune: 7 104 500 kr
Gjesdal kommune: 6 668 500 kr
Finnøy kommune: 6 497 000 kr
Lund kommune: 5 096 000 kr
Bjerkreim kommune: 3 659 500 kr
Kvitsøy kommune: 1 665 500 kr
Betaler 1,4 milliarder i skatt og bidrag
Lyse-konsernet er blant de største skattyterne i Rogaland. Totale skatter og konsesjonsbaserte ordninger utgjør totalt 1,4 milliarder kroner for 2018. Ordinær selskapsskatt er på 528 millioner, grunnrenteskatten på 720 millioner kroner og konsesjonsavgifter og eiendomsskatt på 161 millioner kroner.
Grunnrente, som vi også kan kalle for en naturressursrente, er innført for å «fange opp» avkastning på arbeid og kapital utover hva som er normalt i andre næringer, og er en skatt på utnyttelse av en begrenset naturressurs.
– Adrenalinnivået var høyt. Det var en god porsjon flaks i tillegg til at folk i alle ledd gjorde som de skulle, sier statslos Inge Lockert til Vesterålen Online.
Den finske kapteinens avgjørelse var i tråd med de rådene han fikk av de to norske losene som var om bord. Lockert hadde vært om bord sammen med sin kollega siden cruiseskipet la fra kai i Tromsø da fartøyet sendte ut mayday-signal i 14-tiden lørdag, skriver NRK.
Teknisk systemsvikt
Skipet fikk store problemer på Hustadvika sørvest for Kristiansund. Ifølge losen ville båten klart seg fint forbi det åpne og farlige havstykket dersom den ikke hadde fått motorhavari.
– Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruta. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sier Lockert.
Det skal ha vært en teknisk systemsvikt som førte til overbelastning på skipsmotorene, ifølge kilder NRK har vært i kontakt med.
– I og med at alle dieselmotorene stanset, så er en slik svikt absolutt et mulig scenario, sier avdelingsleder Alexander Granslo ved skipsoffisersutdanningen ved Fagskolen i Troms.
Kjøling
Professor og studieprogramleder Eilif Pedersen for maritim teknikk ved NTNU understreker at det fort blir spekulasjoner om mulige årsakssammenhenger når man ikke har nok kjennskap til skipet og hva som kan ha utløst en slik hendelse.
– Men av de mer plausible mulighetene er motorhavari på grunn av manglende kjøling. Svært mange av systemene som motoren er avhengig av for å kunne drive propellene med tilstrekkelig kraft, krever god kontroll med temperaturene på motoren og i smøroljen, sier han.
Han legger til at det også er en rekke andre muligheter, som problemer med brenseloljesystemene, smøreoljesystemet og de elektriske kraftoverføringssystemene.
– Vi er prinsipielle tilhengere av teknologiutvikling, det er sånn vi beveger oss fremover og øker produktivitet i næringen, sier direktør i Norsk Industri, Knut E. Sunde til Sysla.
15. mars gikk høringsfristen ut for endringen av den såkalte kvalitetsforskriften for fisk, som skal sette en effektiv stopper for den omstridte slaktebåten «Norwegian Gannet», som fortsatt seiler uten departementets velsignelse.
Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri kritiserer forslaget til det nye regelverket, og mener det vil forhindre innovasjon i næringen.
Stanser båten med nytt regelverk
Norsk Industri er NHO sin største landsforening og organiserer om lag 2800 bedrifter med rundt 124.500 ansatte, hvor flere hundre leverandørbedrifter er mot havbruk, ifølge Sande.
Etter det nye regelverket vil det ikke være mulig å benytte slaktebåter som «Norwegian Gannet» med mindre produksjonsfisken blir sortert ut og overført til et innenlands lakseslakteri før båten forlater Norge.
– Innovasjon blir således forhindret på grunn av et regelverk som ble laget for mange år siden, på en tid hvor det aller meste av fisken ble omsatt hel, og ikke som i dag hvor fisken er bearbeidet i en eller annen form før den når kunden i utlandet. Eventuelle lyter vil dermed ikke lenger være synlige og utgjør således ingen risiko med hensyn til norsk laks sitt kvalitetsomdømme, heter det i høringssvaret fra arbeidsgiverorganisasjonen.
– Ubehagelig på kort sikt
Siden januar har «Norwegian Gannet» gått et titalls turer frem og tilbake mellom vestlandske oppdrettsmerder og lakseterminalen i Hirtshals.
Slaktebåten henter fisk direkte fra merdene, slakter den om bord og frakter den til Danmark. Departementet holder på sin side imidlertid fast ved at den såkalte produksjonsfisken, som utgjør et par prosent av et slakt, må leveres og bearbeides i Norge.
Under det nye regelverket vil slaktebåten måtte drive mindre effektivt enn den er bygget for, da sorteringen av fisken må foregå innenlands.
Årsaken til dette er ifølge departementet at man må ivareta omdømmet til norsk laks, og hindre at det blir skadet ved at stygg fisk havner i utlandet. Samtidig har flere utrykt bekymring for at fremveksten av slaktebåter kan føre til færre arbeidsplasser langs kysten.
– Innovasjon vil alltid være ubehagelig for noen. Det er sjelden vi har en teknologiutvikling hvor man får både i pose og sekk. På kort sikt vil dette kjennes ubehagelig for noen, men for at næringen skal kunne utvikle seg videre er innovasjon nødvendig, sier Sande.
Ville fjerne paragraf
Norwegian Gannet fikk først grønt lys fra Mattilsynet til å levere fisken i Danmark, før departementet satte foten ned og senere tok initiativ til å endre regelverket slik at all produksjonsfisk må bearbeides i Norge.
Tidligere har Mattilsynet tatt til orde for at paragraf 17 i regelverket, som omhandler produksjonsfisk, burde fjernes i sin helhet fra regelverket.
Norsk Industri påpeker at forslaget som nå kommer etter tydelige politiske signaler fra departementet, står i klar motstrid til Mattilsynets faglige anbefalinger som ble sendt til departementet i mai 2018.
Arbeidsgiverorganisasjonen mener at næringen selv må ta ansvar for at fisk med lavere kvalitet ikke havner i markedet.
– Med den antatte veksten som kommer i næringen vil det også være et stort behov for å overføre en større andel av laksetransporten fra vei til sjø og bane, både for å redusere belastningene på veiene og få ned CO2-utslippene, skriver arbeidsgiverorganisasjonen.
Forvirret? I vår podkast får du en oppsummering av hele saken på 16 minutter:
Da den første meldingen om at det enorme cruiseskipet «Viking Sky» hadde fått total blackout i et av landets mest værharde områder, var beredskapsskipet «Ocean Respons» på vei inn til Florø.
Om bord i cruiseskipet var alle systemer døde. Fremdriften hadde forsvunnet og strømmen var gått.
Fartøyet med 1372 mennesker om bord drev ukontrollert mot land i full storm.
Stor slepekraft
– «Ocean Respons» var for langt unna til å bli kalt inn som en del av HRS sin beredskap, men så snart vi fikk forespørsel om å bistå gikk den for full steam mot Hustadvika, sier Atlantic Offshore-sjef Roy Wareberg til Sysla.
«Ocean Respons» er en av de kraftigste beredskapsbåtene i Nordsjøen, og kan ta om bord 370 personer ved evakuering av en plattform.
Fartøyet har stor slepekraft og såkalte spesial-slepetrosser, som er lette å skyte om bord, selv i dårlig vær, forteller Wareberg.
«Ocean Respons» er for tiden på 10-årskontrakt med Equinor, men ble formelt frigjort fra kontrakten for å kunne bistå cruiseskipet.
Forespørselen om å bistå kom fra rederiet Viking Cruises, som ville ha assistanse til land fra en havgående beredskapsbåt på vei inn til land.
Her hjelper «Ocean Respons» cruiseskipet til land:
Dro forsiktig
Ved 05-tiden søndag morgen var beredskapsskipet fremme ved cruiseskipet og fikk slepet om bord i 08-tiden, forteller Wareberg.
Oppdraget var alt annet enn en vanlig slepeoperasjon.
Det 228 meter lange skipet gled sakte fremover for egen maskin etter at mannskapet hadde fått start på tre av fire motorer lørdag kveld.
Foran lå «Ocean Respons» med slakt slep og dro forsiktig.
– Som du ser på videoen er ikke slepet stramt, men det er heller ikke helt slakt. Den måtte dra litt forsiktig for å bistå motorene på skipet, sier Wareberg.
Atlantic Offshore-sjefen roser mannskapet for håndteringen av det krevende oppdraget.
Ocean Respons kan ta om bord 370 ved evakuering. Foto: Heggstad/Atlantic Offshore
– Krevende
– Det var helt klart krevende med en sånn værsituasjon og høye bølger. Samtidig er dette noe de har gjort mange ganger før, og er trent for, sier han.
Ved 16-tiden søndag ettermiddag nådde «Viking Sky» endelig Molde Havn etter et svært dramatisk døgn.
«Ocean Respons» er allerede på vei ut igjen til jobben på Oseberg-feltet, om lag 130 kilometer nordvest for Bergen.
I Nordsjøen går den fra felt til felt for å avløse beredskapsbåter som skal ha mannskapsskifte, inn til vedlikehold eller hente forsyninger.
Søndag har redningsmannskapene fått mye ros for innsatsen. Statsminister Erna Solberg (H) er blant dem som har takket for innsatsen redningsmannskaper, frivillige og andre har bidratt med.
– Det er kjekt for oss å kunne bidra og vise hva vi kan i praksis. Det er viktig at folk får forståelse av den kostnaden det er å ha beredskap. Når det først gjelder er det livsviktig at vi har rett utstyr og trening, sier Wareberg.
Allerede klokken 10 lørdag morgen skulle MS «Polarlys» ha forlatt Trondheim og seilt sørover til Bergen.
Men vel ett døgn seinere ligger fremdeles hurtigruteskipet ved kai i Trondheim.
Selskapet har i stedet leid inn to fly som skal frakte de 400–500 passasjerene til Bergen. Flyene skal også plukke opp passasjerer fra Bergen og fly dem til Trondheim.
Været roet seg
Hurtigruteskipet MS «Nordkapp» som skulle ha seilt nordover fra Bergen fredag kveld, ble i stedet liggende i Bergen til lørdag formiddag fordi værmeldingene for Stad og Hustadvika var så dårlige.
Skipet passerte Hustadvika først søndag morgen. Da hadde været roet seg atskillig i forhold til dagen før.
MS «Nordkapp» ble liggende ved kai i Bergen til lørdag formiddag på grunn av uværet. Foto: Christian Erik Bergheim
– Få ganger i året
– Det er kapteinen om bord som bestemmer om vi legger ut på havet, eller prøver å legge til kai i såpass dårlig vær som det har vært langs kysten det siste døgnet. Det hender noen få ganger i året at vi velger å bli liggende til været løyer, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten til BT.
MS «Lofoten» ventet ved kai i Rørvik et halvt døgn til været roet seg. Bildet er fra Bergen. Foto: Rune Sævig
Han forteller at skipet MS «Lofoten» skulle ha seilt sørover over Folda natt til søndag og videre over Hustadvika søndag kveld. Hurtigruten valgte å la dette skipet vente ved kai i Rørvik et halvt døgn til været hadde bedret seg.
Skipet dropper også Trondheim, Kristiansund og Molde og seiler i stedet rett til Ålesund.
Lenger nordpå har de flere kanselleringer og forsinkelser på grunn av været.
– Vi har valgt å gjøre dette på grunn av en risikovurdering, sier Ege.
De største skipene til Hurtigruten er knapt 140 meter lange, og har plass til 500 passasjerer.
Til sammenlikning har «Viking Sky» en lengde på 230 meter og kan ta imot om lag 950 gjester.
To utfordringer
Det er først og fremst to ulike utfordringer for skip i dårlig vær.
Det ene er å krysse de åpne, tøffe havstykkene som Stad, Hustadvika og Folla.
Da spiller mange faktorer inn, slik som sikt, vindstyrke, vindretning, bølgehøyde, strøm og flo og fjære.
Den andre utfordringen er å legge til kai, det kan faktisk være enda vanskeligere i uvær.
